Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Norsk konkurranserett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del I Innledning
1 Konkurranse som prosess
2 Konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler – felles utgangspunkt og samtidig anvendelse
2.1 Innledning – ny norsk lov
2.2 Endringer i fellesskapsretten
2.3 Samordning og tillempning
2.4 Jurisdiksjonsspørsmål
2.5 Historisk fellesskapsrettslig utgangspunkt
2.6 Forordning 1/03
2.7 Andre harmoniseringskrefter enn rettslig plikt
3 Konkurranserettslige reguleringsprinsipper
3.1 Atferd og struktur
3.2 Rettslig kontroll med atferd og struktur
Del II Konkurransereglenes formål – den teoretiske referanseramme
4 Effektivitetshensynets tre dimensjoner
5 Effektivitet i et statisk perspektiv – allokeringseffektivitet
5.1 Innledning
5.2 Idealet: Pareto-optimum
5.2.1 Pareto-kriteriet
5.2.2 Konsumoptimum (bytteoptimum)
5.2.3 Optimal allokering av ressursene i produksjonen
5.2.4 Optimal sammensetning av forbruk og produksjon
5.3 Konkurranse som virkemiddel for allokeringseffektivitet – det idelle marked og den «virksomme» konkurranse
5.3.1 Er det en markedsmodell eller en markedsprosess som bør være normerende for konkurranselovens formål?
5.3.2 Kortsiktig eller langsiktig perspektiv?
5.3.2.1 Allokeringseffektiviteten på kort og lang sikt
5.3.2.2 Markedsfaser i de konkurranserettslige analysene
6 Konkurranseloven og hensynet til dynamisk effektivitet
6.1 Innledning
6.2 Statiske vs. dynamiske modeller
6.3 Konkurransens dynamiske funksjoner
6.4 Innovasjoner – den samfunnsøkonomiske analyse
6.4.1 Innledning
6.4.2 Incentivene for innovasjon
6.4.2.1 Innledning
6.4.2.2 Markedsform og profitt ved innovasjoner
6.4.2.3 Konkurransepress som motivasjonsfaktor
6.4.3 Mulighetene for innovasjon
6.4.3.1 Innledning
6.4.3.2 Markedsstrukturen og de finansielle forutsetningene for økt innovasjon
6.4.3.3 Større foretak og mulige kostnadsbesparelser
6.4.3.4 Empiri
6.4.4 Rivaliseringen om ny kunnskap
6.4.4.1 Tidspunktet for innovasjon under konkurranse og monopol
6.4.4.2 Velferdsøkonomiske virkninger
6.5 Innovasjoner og dynamisk effektivitet i den konkurranserettslige analyse
7 Bedriftsøkonomiske kostnadsbesparelser og samfunnsøkonomisk effektivitet
7.1 Innledning
7.2 Når representerer en bedriftsøkonomisk gevinst en samfunnsøkonomisk kostnadsbesparelse?
8 Forbrukerhensyn
8.1 Innledning
8.2 Konkurranselovens formål; lønnsomhetsbetraktninger og forbrukerhensyn
8.2.1 Innledning
8.2.2 Effektiv ressursbruk og forbrukerhensyn – valget mellom lønnsomhets- og fordelingsmålsetninger
8.2.3 Pålegget om å ta særlig hensyn til «forbrukernes interesser» i § 1, 2. ledd – innføringen av en konsumentvelferdsstandard?
8.2.4 Konkurranselovens forbrukerbegrep
9 Forholdet mellom formålsbestemmelsens 1. og 2. ledd
9.1 Innledning
9.2 Lovens effektivitetskriterium og hensynet til forbrukerne
9.3 Hvordan påvirker konkurransen fordelingen av det samfunnsøkonomiske overskudd?
9.4 Den samlede formålsanalyse etter § 1, 1. og 2. ledd
10 Er andre hensyn enn samfunnsøkonomisk effektivitet relevante ved tolkningen av konkurranseloven?
Del III Analysen av konkurranseskadelig atferd – operasjonaliseringen av den teoretiske referanseramme
11 Identifiseringen av konkurransebegrensende tiltak med utgangspunkt i markedsaktørenes frihet
12 Markedsaktørenes frihet – «teknisk» forutsetning eller egen verdi?
12.1 Innledning
12.2 Beskyttelse av markedsaktørenes frihet: et middel eller en egen målsetning? – Diskusjonen i økonomisk teori
12.2.1 Nyklassisk økonomisk teori
12.2.2 Den østerrikske skole
12.2.3 Konflikten mellom de to teoriretningene
12.3 Markedsaktørenes frihet i den konkurranserettslige analyse
12.3.1 Analysen etter konkurranseloven
12.3.2 EØS-avtalens konkurranseregler
13 Markedsaktørenes frihet og konkurranseutøvelsen
13.1 Innledning
13.2 Bindinger inter partes
13.2.1 Horisontale bindinger
13.2.2 Vertikale bindinger i forbindelse med videresalg
13.3 Begrensninger i handlings- og valgfriheten til konkurrenter og etterspørrere
13.3.1 Begrensninger i faktiske og potensielle konkurrenters handlefrihet
13.3.2 Vertikale bindingers virkninger på den bundnes konkurrenter
13.3.3 Virkninger av horisontale og vertikale bindinger på etterspørrernes valgfrihet
13.4 Den økonomiske analysen av begrensninger i konkurransefriheten
14 «State compulsion»
14.1 Innledning
14.2 «State compulsion» i EF-retten
14.3 State compulsion under konkurranseloven
Del IV Konkurransereglenes virkeområde
15 Foretakskriteriet – konkurransereglenes materielle virkeområde
15.1 Innledning
15.2 Definisjonen av «foretak» – utgangspunktet
15.3 Uavhengig av rettslig status
15.4 Uavhengig av finansieringsmåte
15.5 Økonomisk virksomhet
15.5.1 Funksjonell tolkning
15.5.2 Formål med virksomheten uten betydning
15.5.3 Salg av varer og tjenester
15.5.4 Innkjøp av varer og tjenester
15.5.5 Er sluttbrukere å anse som «foretak»?
15.5.6 Utøvelse av offentlig myndighet
15.5.7 Virksomhet som ivaretar sosiale hensyn og andre sentrale samfunnshensyn
15.5.8 Artikkel 59(2) og tjenester av «almen økonomisk betydning»
16 Generelle unntak fra konkurranseloven
16.1 Unntaket for «arbeids- og ansettelsesvilkår»
16.2 Det generelle unntaket for særlige sektorhensyn
16.3 Unntak som er nødvendige for å gjennomføre landbruks- og fiskeripolitikken
17 Geografisk virkeområde
18 Forholdet mellom konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler
19 Samhandelskriteriet i EØS-avtalen art. 53 og 54
19.1 Innledning
19.2 Samhandelskriteriets funksjon
19.3 Samhandelskriteriet og EØS-avtalens overordnede målsetninger
19.4 Handel
19.4.1 Handel med varer
19.4.2 Prestasjon av tjenester
19.4.3 Etablering
19.4.4 Kapitalbevegelser
19.5 Handelen «mellom avtalepartene» må berøres
19.5.1 Tiltak som involverer foretak hjemmehørende i flere EØS-land
19.5.2 Tiltak som berører eksporten eller importen mellom EØS-Iand
19.5.3 Tiltak som omfatter en hel avtalestats territorium
19.5.4 Tiltak begrenset til en del av en avtalestats område
19.5.5 Det konkurransebegrensende tiltak omfatter hele EØS
19.5.6 Handel med tredjeland
19.5.6.1 Import til EØS
19.5.6.2 Eksport fra EØS
19.6 «Kan påvirke» – samhandelskriteriets materielle innhold
19.6.1 Et krav om negativ påvirkning?
19.6.2 Påvirkning av varestrømmene
19.6.2.1 Direkte/indirekte
19.6.2.2 Faktisk/potensiell
19.6.3 Endringer i markedsstrukturen som påvirkning av samhandelen
19.6.4 Samhandelspåvirkningen må ses i forhold til den sammenheng et konkurransebegrensende tiltak inngår i
19.6.5 En tredje tolkning?
19.6.6 Krav om merkbar påvirkning av samhandelen?
19.6.6.1 Kravet til merkbar påvirkning i art. 53(1)
19.6.6.2 Gjelder det et krav om merkbar påvirkning i art. 54?
19.7 Kravet til bevis for at samhandelen kan påvirkes
Del V Forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid
20 Presentasjon av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid
21 Samarbeidskriteriet
21.1 «Avtaler», «samordnet opptreden» og «beslutninger innenfor sammenslutninger» som virkemiddel for konkurransebegrensende samarbeid
21.2 Samarbeidskriteriet – summen av «avtale» og «samordnet opptreden»
21.3 Avtalebegrepet
21.3.1 Skillet horisontale og vertikale avtaler
21.3.2 Formen uten betydning
21.4 «Samordnet opptreden»
21.4.1 Analysen av om det foreligger «samordnet opptreden» – en oversikt
21.4.2 Når foreligger en «samordnet» praksis?
21.4.2.1 Kravet til kontakt mellom partene
21.4.2.2 Kontaken må lede til en felles konsensus om å erstatte konkurranse med samordning
21.4.3 Når foreligger det en samordnet «opptreden»?
21.4.4 Kan en medhjelper gjøres direkte ansvarlig for brudd på § 10, 1. ledd som fasilitator av en «samordnet opptreden»?
21.4.5 Når foreligger en samordnet opptreden?
21.4.6 Parallell markedsatferd og «samordnet opptreden»
21.5 Komplekse samarbeid
21.5.1 Innledning
21.5.2 Avtale og/eller samordnet praksis
21.5.3 Etableringen av en overgripende avtale
21.6 Samarbeidskriteriet og grensen mot individuell markedstilpasning
21.7 Beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak
21.8 Foretak innenfor samme økonomiske enhet
21.9 Agentavtaler – identifikajon mellom agent og prinsipal
22 Konkurransebegrensningskriteriet
22.1 Innledning
22.2 Den delte vurdering – forholdet mellom første og tredje ledd
22.3 Det relevante marked – rammene for den økonomiske analyse av begrensninger i konkurransen
22.4 Til «formål eller virkning» å begrense konkurransen
22.5 Når har et samarbeid til «formål» å begrense konkurransen?
22.6 Virkningsvurderingen
22.6.1 Grundig virkningsanalyse nødvendig
22.6.2 Kontraktuelle begrensninger og begrensinger av konkurransen i markedet
22.6.3 Kontraktuelle begrensninger av markedsatferden som ikke begrenser konkurransen – tilknyttede, nødvendige begrensninger
22.6.4 Tilknyttede begrensninger og EF-domstolens avgjørelse i Wouters
22.6.5 Har EF-domstolen og Førsteinstansretten åpnet for en bredere helhetsvurdering under art. 81(1), jf. § 10, 1. ledd og art. 53(1)?
23 Merkbarhetskravet
23.1 EF-domstolens krav til «merkbar» påvirkning
23.2 EFTAs Overvåkningorgans bagatellkunngjøring
24 Unntaket i § 10, 3. ledd og art. 53(3)
24.1 Innledning
24.2 Avveiningen mellom første og tredje ledd
24.3 Gruppefritak
24.4 Effektivitetsgevinster som kan påberopes
24.4.1 Relevante effektivitetsgevinster og krav for at disse skal kunne påberopes
24.4.2 Indre effektivitet
24.4.2.1 Innledning
24.4.2.2 Stordriftsfordeler
24.4.2.3 Spesialiseringsgevinster
24.4.2.4 Samproduksjonsfordeler
24.4.2.5 Overføring av kunnskap
24.4.2.6 Stordriftsfordeler i administrasjonen
24.4.2.7 Bedre innkjøpsbetingelser
24.4.2.8 Reduserte transportkostnader som stordriftsfordel
24.4.2.9 Reduserte markedsføringsutgifter
24.4.2.10 Reduserte transaksjonskostnader som kostnadsbesparelser
24.4.3 Dynamisk effektivitet
24.4.4 Er kun økonomiske hensyn relevante i forhold til § 10, 3. ledd og art. 53(3)?
24.5 Effektivitetsgevinstene må komme forbrukerne til gode
24.5.1 Forbrukerhensyn og vurderingen av effektivitetsgevinster etter § 10, 3. ledd
24.5.2 «Rimelig andel» – full kompensasjon eller rimelig kompensasjon?
24.5.3 Prisen som referanse
24.5.4 Nærmere om prisstandarden
24.5.4.1 Betydningen av effektivitetsgevinstenes art
24.5.4.2 Vurderingen av konkurransen på markedet med det aktuelle samarbeid
24.5.5 Vurderingen av effektivitetsgevinster som er et resultat av at samarbeidet fremmer den «tekniske eller økonomiske» utvikling
24.5.5.1 Innledning
24.5.5.2 Vurderingen av dynamiske effektivitetsgevinster
24.5.5.3 Samarbeid som fremmer den økonomiske utvikling
24.5.6 Sannsynliggjøring av gevinsten på forbrukernes hånd
24.6 Nødvendighetskriteriet
24.7 Det må være en viss grad av «restkonkurranse»
25 Prøving i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning
26 Konkurransefremmende tiltak
Del VI Forbudet mot utilbørlig utnyttelse av ett eller flere foretaks dominerende stilling
27 Innledning
28 Dominerende stilling
28.1 EF-domstolens definisjon
28.2 En dominerende stilling kan innehas av ett eller flere foretak
28.3 Relevante momenter i vurderingen av om det foreligger en dominerende stilling
28.3.1 Innledning
28.3.2 Markedsandel
28.3.3 Etableringshindringer
28.3.4 Teknologiske forsprang
28.3.5 Vertikalt integrerte foretak
28.3.6 Varemerker
28.3.7 Relativ størrelse
28.3.8 Tidligere markedsatferd
28.3.9 Høy profitt
29 Den dominerende stillingen må referere seg til EØS eller en vesentlig del av EØS
30 «Utilbørlig utnyttelse» av markedsmakt
30.1 Innledning
30.2 Utnyttende misbruk
30.3 Konkurransebegrensende misbruk
30.4 Må det påvises at et ensidig tiltak har konkurransebegrensende virkninger for at § 11 og art. 54 skal komme til anvendelse?
30.5 Misbruk av en dominerende stilling i marked A i det tilliggende marked B
30.6 Unntaket for objektivt nødvendig atferd
30.6.1 Legitime hensyn kan begrunne ensidig atferd som begrenser konkurransen
30.6.2 Effektivitetsgevinster som «objektiv begrunnelse» og forbrukerhensyn
Del VII Horisontale samarbeidsavtaler
31 Samarbeid om priser og rabatter
32 Avtaler om prisdiskriminering
33 Markedsdeling
34 Anbudssamarbeid
35 Produksjonssamarbeid
35.1 Innledning
35.2 Produksjonsbegrensninger
35.2.1 Avtaler som begrenser produsert kvantum
35.2.2 Krisekarteller
35.3 Samarbeid om felles produksjon
35.3.1 Innledning
35.3.2 Konkurransebegrensende virkninger av avtaler om felles produksjon
35.3.3 Gruppefritaket for spesialiseringsavtaler og avtaler om felles produksjon
35.3.4 Individuell vurdering av avtaler om felles produksjon etter § 10, 3. ledd og art. 53(3)
35.3.5 Leveranseavtaler mellom konkurrenter
36 Forsknings- og utviklingssamarbeid
36.1 Konkurransen på produktmarkedene og konkurransen om ny viten
36.1.1 Innovasjonskonkurransen
36.1.2 En enkel økonomisk modell for innovasjonskonkurransen
36.2 Gruppefritaket for felles forskning og utvikling
36.3 Individuell vurdering av felles forskning og utvikling
36.3.1 Innledning
36.3.2 Markedsavgrensningen – rammene for den konkurranserettslige vurdering
36.3.3 Virkninger på innovasjonskonkurransen – vurderingen av FoU-samarbeid under § 10, 1. ledd og art. 53(1)
36.3.3.1 Innledning
36.3.3.2 Samarbeid mellom foretak som ikke er konkurrenter
36.3.3.3 Begrensninger i konkurransen mellom deltagerne i FoU-samarbeidet
36.3.3.4 Konkurransen med tredjemenn – strukturelle forhold
36.3.3.5 Potensiell konkurranse
36.3.3.6 Etableringsmulighetene
36.3.3.7 Virkningene på konkurransen i de ulike fasene av FoU-samarbeidet
36.3.4 Supplerende begrensninger for å sikre gjennomførelsen av FoU-samarbeidet
36.3.4.1 Innledning
36.3.4.2 Forbud mot å konkurrere med FoU-samarbeidet
36.3.4.3 Gjensidig informasjonsplikt om eksisterende teknologi
36.3.4.4 Forpliktelse til hemmelighold
36.3.5 Begrensninger som skal sikre utnyttelsen av en innovasjon
36.3.5.1 Felles produksjon
36.3.5.2 Felles distribusjon
36.3.5.3 Samordning av salget til sluttbruker
36.3.6 FoU og vilkårene i § 10, 3. ledd og art. 53(3)
36.3.6.1 Innledning
36.3.6.2 Kostnadsgevinster og -ulemper
36.3.6.3 Samarbeidets omfang – nødvendighetskriteriet
37 Informasjonsutveksling
37.1 Innledning
37.2 Utveksling av informasjon om fremtidige strategier og pris
37.3 Utveksling av historiske data
37.4 Oppsummering
38 Innkjøpssamarbeid
Del VIII Distribusjonsavtaler
39 Distribusjonsavtaler og forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid
40 Gruppefritaket for vertikale avtaler
40.1 Gruppefritakets anvendelsesområde
40.1.1 Definisjonen av vertikale avtaler
40.1.2 Vertikale avtaler mellom sammenslutninger av foretak og dens medlemmer eller leverandører
40.2 Gruppefritakets markedsandelsterskel
40.2.1 Leverandørens markedsandel må ikke overstige 30 %
40.2.2 Beregningen av markedsandel
40.3 Konkurransebegrensende avtaler som ikke omfattes av gruppefritaket
40.3.1 Innledning
40.3.2 Bindende videresalgspriser
40.3.3 Forbud mot passivt salg
40.3.4 Begrensninger på salg av komponenter som reservedeler
40.3.5 Særlige klausuler som er svartelistet i avtaler om selektiv distribusjon
40.4 Avtaleklausuler som undergis særskilt regulering
40.4.1 Innledning
40.4.2 Konkurranseklausuler
40.4.3 Karanteneklausuler
41 Avtaler om eksklusiv kjøpsplikt og mengdeforpliktelser
41.1 Innledning
41.2 Anvendelsen av gruppefritaket for vertikale avtaler på avtaler om eksklusiv kjøpsplikt
41.3 Avtaler om eksklusiv kjøpsplikt og forbudet mot konkurransebegrensende avtaler i § 10, 1. ledd og art. 53(1)
41.3.1 Innledning
41.3.2 En «fleksibel tolkning» av konkurransebegrensnings-kriteriet i forhold til avtaler om eksklusivt kjøp?
41.3.3 Virkningsvurderingen etter § 10, 1. ledd og art. 53(1)
41.4 Avtaler om eksklusiv kjøpsplikt og nettverkseffekt
41.4.1 Innledning
41.4.2 EF-domstolens analyse av avtaler om eksklusiv kjøpsplikt og nettverkseffekt
41.4.3 Saksforholdet i sak E-07/01, Hegelstad mot Hydro Texaco
41.4.4 Hvilke avtaler skal vurderes som «lignende avtaler»?
41.4.5 Den kumulative virkningsanalyse
41.4.6 Den enkelte leverandørs bidrag til avskjermingen av markedet
41.4.7 Den konkrete avtales bidrag til avskjermingen av markedet
41.4.8 Samhandelskriteriet
41.5 Avtaler som innebærer kvantumforpliktelser uten å føre til eksklusivitet
41.6 Særskilt om «konkurransedyktighetsklausuler» (english clauses)
41.7 Avtaler om eksklusiv kjøpsplikt og vilkårene i § 10, 3. ledd og art. 53(3)
Del IX Utilbørlig utnyttelse – sentrale misbrukstyper
42 Overpriser
43 Rovprising
43.1 Innledning
43.2 Skillet ytelsesbetinget og restriktiv priskonkurranse
43.3 Priser under GVK representerer misbruk
43.4 Priser over GVK, men under GTK
43.5 Kan priser over GTK utgjøre misbruk?
43.6 Kan det oppstilles alterantive kostnadstester for misbruksvurderingen?
43.7 Misbruk gjennom priser under kost på tilgrensende markeder
43.8 Nærmere om kategoriseringen av kostnader og inntekter
43.8.1 Defineringen av faste og variable kostnader
43.8.2 Vurderingen av det dominerende foretaks inntekter
43.9 Krav om konkurransebegrensende virkning eller utnyttelse av forbrukerne («recoupment»)?
43.10 Objektiv begrunnelse
43.10.1 Innledning
43.10.2 Betydningen av at det dominerende foretaket kan ikke klandres for prisatferden
43.10.3 Lave priser i forbindelse med nyetablering
43.10.4 Lave priser for å redusere tap
43.10.5 Priskampanjer
43.10.6 Nettoinntektsbetraktninger som objektiv begrunnelse
43.10.6.1 Innledning
43.10.6.2 «Lokkevarer» som objektiv begrunnelse
43.10.6.3 Kan en nettoinntektstest generelt oppstilles som en objektiv begrunnelse?
43.10.7 «Meeting competition defence»
44 Utnyttelse gjennom å begrense produksjon, avsetning og teknisk utvikling
45 Avtaler om eksklusiv kjøpsplikt og forbudet mot misbruk av dominerende stilling i § 11
46 Lojalitetsrabatter
46.1 Rabatter og rabattkonkurranse
46.2 Rabatter gitt på vilkår som gir incentiver til lojalitet
46.3 EF-domstolens vurdering av lojalitetsrabatter
46.4 EF-domstolens vurdering av kvantumsrabatter
46.4.1 «Rene» kvantumsrabatter som ytelsesbasert konkurranse
46.4.2 EF-domstolens vurdering av kvantumsrabatter
46.4.3 Førsteinstansrettens vurdering av kvantumsrabatter
46.4.4 Sammenligning av EF-domstolens og Førsteinstansrettens vurderinger av kvantumsrabatter
46.5 Må en lojalitetsrabatt begrense konkurransen?
46.5.1 Innledning
46.5.2 Michelin mot Kommisjonen II
46.5.3 British Airways
46.5.4 Kravet til konkurransebegrensende virkning i EF-domstolens praksis
46.6 Rabatter som motytelse
46.7 Aggregerte rabatter – kobling av rabatter
46.7.1 Problemstilling
46.7.2 Lojalitetsvirkninger av aggregering av rabattgrunnlaget
46.7.3 Påvirker aggregerte rabatter konkurransen?
47 Leverings- og lisensnektelser
47.1 Innledning
47.2 Ulike former en leveringsnektelse kan ha
47.3 Leveringsnektelser av vertikalt integrerte foretak rettet mot konkurrenter
47.3.1 Utgangspunktet – Commercial Solvents
47.3.2 Oppfølgeren – Telemarketing (CBEM) mot CLT og IPB
47.3.3 Gjelder vilkårene i Commercial Solvents der kunden ikke tidligere har etablert et kundeforhold?
47.3.4 Nødvendighetskriteriet
47.3.5 Vurderingen av virkningene av en leveringsnektelse på konkurransen
47.3.6 Objektiv begrunnelse
47.4 Lisensnektelser
47.4.1 Innledning
47.4.2 EØS-avtalen art. 54 og forholdet til nasjonal immaterialrettslovgivning
47.4.3 En immaterialrettighets «eksistens» er ikke i strid med § 11 eller art. 54
47.4.4 EF-domstolens avgjørelse i Magill
47.4.4.1 EF-domstolen oppstiller tre vilkår for at en lisensnektelse skal representere et misbruk
47.4.4.2 Kravet om at en lisensnektelse må hindre fremveksten av et nytt «produkt»
47.4.4.3 En lisensnektelse må representere både et utnyttende og et ekskluderende misbruk for å rammes av § 11 og art. 54
47.4.5 EF-domstolens avgjørelse i IMS Health
47.4.6 Bakgrunnen for saken
47.4.6.1 EF-domstolens drøftelse av nødvendighetskravet
47.4.6.2 Tre kumulative vilkår for misbruk
47.4.6.3 Kravet om at en lisensnektelse må forhindre fremveksten av et nytt marked
47.4.6.4 Kravet om at en lisensnektelse må utelukke enhver konkurranse på et avledet marked
47.4.7 Lisensnektelser og læren om objektiv begrunnelse
47.4.7.1 Innledning
47.4.7.2 Rettighetshaver kommer selv til å tilby det aktuelle produkt på et avledet marked
47.4.7.3 Kan det tillegges vekt at det ligger særlig store investeringer bak en immaterialrettighet?
47.5 Leverings- og lisensnektelser – samlet vurdering
47.6 Leveringsnektelser rettet mot kunder som ikke er konkurrenter
48 Diskriminering
48.1 Innledning
48.2 Kravet til sammenlignbar ytelse
48.3 Når innebærer ulike rabattvilkår diskriminering?
48.4 Objektiv begrunnelse for forskjellsbehandling
48.5 En diskriminering må påvirke konkurransen på neste omsetningstrinn negativt
48.6 Forbudet mot diskriminering i bokstav c og nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling
Del X Strukturkontroll
49 Fusjonskontrollen
49.1 Innledning
49.2 Konkurranseloven og fusjonskontrollforordningen
49.3 EU- og EØS-reglenes virkning og gjennomføring
49.4 Viktige endringer i 2004
49.5 Begrepsbruk
49.6 Felleseuropeisk og norsk rett – prinsippet om jurisdiksjonsdeling
49.7 Harmonisering
49.7.1 Inngrepsgjenstand
49.7.2 Inngrepskriterium
49.7.3 Saksbehandlingsregler
49.7.4 Andre regler
49.8 Konklusjon
50 Inngrepsgjenstand
50.1 Innledning
50.2 Oversikt over FKF art. 3 og konkurranseloven § 17
50.3 Fusjoner og sammenslåinger
50.4 Erverv av (ene)kontroll
50.5 Fellesforetak (joint ventures)
50.5.1 Innledning
50.5.2 Felles kontroll
50.5.3 Begrepet fullfunksjon
50.5.4 Særlig om oppstart av ny virksomhet
50.5.5 Oppsummering
50.6 Delvis erverv av foretak
50.7 Spesielt om erverv av minoritetsposter
50.7.1 Innledning
50.7.2 Fellesskapsretten
50.7.3 Norsk rett
51 Meldeplikt og konkurransemyndighetenes behandling
51.1 Felles utgangspunkt – «One Stop Shop»-prinsippet
51.2 Terskelverdier = jurisdiksjonsdeling
51.3 Forrang og harmonisering
51.4 Andre regelsett
52 Meldeplikt og behandling etter fusjonskontrollforordningen
52.1 Henvisninger
52.1.1 Innledning
52.1.2 Partshenvisning – henvisning forut for notifikasjon
52.1.3 Henvisning til medlemsstatene etter notifikasjon
52.1.4 Medlemsstatenes henvisning til Kommisjonen etter notifikasjon
52.2 Notifikasjonsplikt
52.2.1 Innledning
52.2.2 Når plikten inntrer
52.2.3 Hva som skal notifiseres
52.2.4 Hvem som plikter å notifisere
52.3 Gjennomføringsforbud
52.4 Saksbehandling
52.4.1 Innledende undersøkelse – fase 1
52.4.2 Dyptgående vurdering – fase 2
52.4.3 Fellesregler
52.4.4 Forenklet behandling
52.5 Utfall og avhjelpende tiltak
52.6 Regler om saksopplysning
52.7 Overprøving
52.8 Sanksjoner
53 Meldeplikt og behandling etter konkurranselovens kap. 4
53.1 Innledning
53.2 Kort om saksbehandlingsreglene
53.3 Når foreligger alminnelig meldeplikt
53.3.1 Omsetningstersklene
53.3.2 Beregning av omsetning
53.3.3 Særlig om foreign to foreign-transaksjoner
53.3.4 Frivillig melding
53.3.5 Meldefrist
53.3.6 Hvem som plikter å notifisere
53.4 Innholdskravene til alminnelig og fullstendig melding
53.4.1 Innledning
53.4.2 Alminnelig melding
53.4.3 Fullstendig melding
53.4.3.1 I hvilke tilfeller må fullstendig melding inngis?
53.4.3.2 Frivillig fullstendig melding
53.4.3.3 Innholdskravene til fullstendig melding
53.4.3.4 Ingen frist for å inngi fullstendig melding
53.4.4 Lempning av innholdskravene
53.5 Gjennomføringsforbud
53.5.1 Når inntrer gjennomføringsforbudet
53.5.2 Hva innebærer gjennomføringsforbudet
53.6 Saksbehandling
53.6.1 Innledende undersøkelse
53.6.2 Dyptgående vurdering – fase 1 og fase 2
53.7 Utfall og avhjelpende tiltak
53.8 Regler om saksopplysning
53.8.1 Opplysningsplikt, granskning og bevissikring
53.8.2 Behandling av overskuddsinformasjon
53.9 Overprøving av inngrepsvedtak
53.10 Sanksjoner
53.10.1 Innledning
53.10.2 Overtredelsesgebyr
53.10.3 Straff
53.10.4 Lempning
53.10.5 Tvangsmulkt
54 Inngrepskriterier
54.1 Innledning
54.2 Inngrepskriteriet i FKF
54.2.1 Art. 2 nr. 2 og 3
54.2.2 Virkeområde
54.3 Inngrepskriteriet i konkurranseloven
54.3.1 Konkurranseloven § 16 første ledd
54.3.2 Virkeområde
54.4 Det relevante marked
54.4.1 Innledning
54.4.2 Det relevante produktmarked
54.4.3 Det relevante geografiske marked
54.5 Historikk, debatt og rettspraksis om inngrepskriterier i FKF
54.5.1 Dominansbegrepet og SIEC-testen
54.5.2 Sideblikk mot amerikansk rett og praksis
54.5.3 Økonomisk teori, bevisbyrde og domstolenes prøvelsesrett – praksis fra CFI og EF-domstolen
54.6 Norsk rett
54.7 Kravet om årsakssammenheng
54.8 Vesentlige konkurransebegrensninger
54.8.1 Innledning
54.8.2 Enedominans og kollektiv dominans
54.8.3 Nærmere om oligopol og beslektede markedsresultater
54.8.4 Effektivitet og dynamikk
54.9 Kommisjonens og Konkurransetilsynets tilnærming i praksis
54.10 Samfunnsøkonomiske effektivitetsgevinster
54.11 Særlig om inngrepskriteriet og minoritetsposter
55 Aksessoriske begrensninger og spillover-virkninger
55.1 Innledning
55.2 Fellesskapsretten
55.2.1 FKF om aksessoriske begrensninger
55.2.2 FKF om spillover-virkninger for joint ventures
55.2.3 Oppkjøp/fusjoner vs. joint ventures
55.2.4 Kunngjøringen fra 2005 – Kommisjonens retningslinjer for aksessorisk begrensning
55.3 Konkurranseloven § 16 siste ledd
55.4 Harmonisering og forrang
55.5 «Spillover»-effekter for fullfunksjons joint ventures
55.5.1 Fellesskapsretten
55.5.2 Norsk rett
56 Fallittbedriftforsvaret
56.1 Innledning
56.2 Fallittbedrift
56.3 Alternative overtakere
56.4 Konkurs som alternativ
Litteraturliste
Norske lover, forskrifter, forarbeider, retningslinjer
Lover
Forskrifter
Forarbeider
Konkurransetilsynets retningslinjer
Dommer, kunngjøringer m.m.
Norsk Høyesterett
EF-domstolen
Førsteinstansretten
EFTA-domstolen
Amerikansk høyesterett
Departementsvedtak
Konkurransetilsynets avgjørelser og vedtak
Kommisjonsavgjørleser
Rådsforordninger
Kommisjonsforordninger
Kommisjonens kunngjøringer
Retningslinjer fra EFTAs overvåkningsorgan
Diverse
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang