Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Plan- og bygningsrett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Kapitteloversikt
Forord
Forkortelser
Kapittel 1 Innledning
1 Emnet for bygningsretten
2 Formålet med byggesaksbehandlingen
2.1 Sikre en bærekraftig utvikling
2.2 Påse at plan- og bygningslovgivningen håndheves
2.3 Universell utforming
2.4 Barns og unges oppvekstvilkår
2.5 Estetisk utforming av omgivelsene
2.6 Sørge for rettssikkerhet for den enkelte
3 Lovens saklige anvendelsesområde
3.1 Innledning
3.2 Bygningsmessige tiltak og vesentlige terrenginngrep
3.2.1 Byggearbeider – bygning, konstruksjoner og anlegg
3.2.2 Endring av bygninger, konstruksjoner og anlegg
3.2.3 Andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg
3.2.4 Tiltak unntatt fra byggesaksbehandling
3.2.5 Bruksendring, riving av byggverk og deling av eiendom
3.2.6 Vesentlige terrenginngrep
3.3 Andre, ikke bygningsmessige tiltak
3.4 Midlertidige innretninger
3.5 Tiltak som er unntatt fra loven
4 Lovens stedlige virkeområder
4.1 Fastlandet og sjøterritoriet
4.2 Svalbard
Kapittel 2 Oppgaver, ansvar og kompetanse i byggesaksbehandlingen
1 Innledning
2 Bygningsmyndighetene på statlig nivå
2.1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
2.1.1 Departementets håndhevingsmyndighet
2.1.2 Departementets kompetanse i klagesakene
2.1.3 Departementets instruksjonsmyndighet
3 Bygningsmyndighetene på fylkesnivå
3.1 Fylkesmannen
3.2 Fylkesmannen er klageinstans
3.3 Fylkesmannens håndhevingsmyndighet
4 Bygningsmyndighet på kommunenivå
4.1 Kommunestyret
4.1.1 Kommunestyrets lovbestemte kompetanse
4.1.2 Kommunestyrets instruksjonsmyndighet
4.1.3 Omgjøringskompetansen ved klage
4.2 Folkevalgt utvalg
4.3 Bygningsadministrasjonen
4.4 Delegasjon
4.4.1 Delegasjon av kommunestyrets myndighet
4.4.2 Videredelegasjon av kompetanse delegert til folkevalgt organ
4.4.3 Intern delegasjon
Kapittel 3 Saksbehandlingssystemene
1 Innledning
2 Søknadsplikt og igangsettelsesforbud
2.1 Igangsettelsesforbudet
2.2 En saksbehandlingsregel
2.3 Tidligere særordninger
3 Igangsettelsestillatelse
3.1 Krav om uttrykkelig tillatelse
3.2 Tillatelse som følge av passivitet
4 Typebestemt saksbehandling
4.1 Saksbehandlingssystemet etter lovendringen i 1995
4.2 Byggesakssystemet i loven av 2008
4.2.1 Tiltak som krever søknad og tillatelse og må forestås av fagkyndige
4.2.2 Tiltak som krever søknad og tillatelse, men kan forestås av tiltakshaver selv
4.2.3 Tiltak som krever søknad, men ikke uttrykkelig tillatelse
4.2.4 Tiltak som ikke er søknadspliktige dersom de er i samsvar med plan
4.2.4.1 Kan oppføres uten søknad og tillatelse
4.2.4.2 Særlig om forholdet til plan og planbestemmelser
4.2.5 Ikke bygningsmessige tiltak
4.2.6 Tiltak underlagt annen lovgivning
5 Trinnvis byggesaksbehandling
5.1 Første trinn – rammetillatelse
5.1.1 Hva som hører til rammetillatelsen
5.1.2 Tiltakshavers adgang til oppdeling
5.1.3 Oppdeling av søknad om rammetillatelse
5.1.4 Bygningsmyndighetenes adgang til å dele opp saksbehandlingen
5.1.5 Rammetillatelsens rettsvirkninger
5.2 Andre trinn – igangsettelsestillatelse
5.2.1 Hva som hører under andre trinn
5.2.2 Ytterligere oppdeling av søknad om igangsettelsestillatelse
5.2.3 Igangsettelsestillatelsen
6 Bortfall av gitt tillatelse
6.1 Fristen på tre år
6.2 Fristavbrytelse
6.3 Virkningen av fristoversittelse
6.4 Innstilling av arbeidene
Kapittel 4 Søknadspliktige tiltak
1 Innledning
2 Oppføring av bygning
2.1 Bygning
2.1.1 Boliger, fritidsbebyggelse og næringsbygg
2.1.2 Driftsbygninger i landbruket
2.2 Bygninger som faller utenfor søknadsplikten
2.2.1 Frittliggende bygninger som ikke benyttes til beboelse
2.2.2 Mindre bygninger knyttet til landbruksnæringen
3 Oppføring av varige konstruksjoner og anlegg
3.1 Søknadsplikten
3.2 Veianlegg
3.2.1 Søknadsplikten
3.2.2 Unntak for offentlig veianlegg som anlegges etter veiloven
3.2.3 Landbruksveier
3.2.4 Intern vei
3.3 Parkeringsanlegg og landingsplass
3.3.1 Søknadsplikten
3.3.2 Unntak for intern biloppstillingsplass
3.4 Forstøtningsmur
3.4.1 Søknadsplikten
3.4.2 Unntak for mindre forstøtningsmurer
3.5 Innhegning mot vei
3.5.1 Søknadsplikten
3.5.2 Unntak for mindre innhegninger
3.6 Unntak for mindre tiltak utendørs
3.6.1 Innledning
3.6.2 Mindre le- og skjermvegg
3.6.3 Mindre antennesystemer
3.6.4 Mindre skilt og reklameinnretninger
3.6.5 Basseng, brønn og dam
3.6.6 Andre mindre tiltak utendørs
3.7 Unntak for konstruksjoner og anlegg som behandles etter annet regelverk
3.7.1 Innledning
3.7.2 Offentlige veianlegg
3.7.3 Vannkraftanlegg og andre anlegg i vassdrag
3.7.4 Anlegg for elektrisk kraft og fjernvarme
3.7.5 Landbruksveier
3.7.6 Flytende akvakulturanlegg i sjø
3.7.7 Steinbrudd, gruver og massetak
3.7.8 Jernbaneanlegg, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane
3.7.9 Navigasjonsinnretninger
3.7.10 Moloer og annet dekningsverk i sjø
3.7.11 Anlegg underlagt brann- og eksplosjonsvernloven
3.8 Skjermverdige bygg
3.8.1 Forsvaret
3.8.2 Skjermverdige objekter
4 Plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg
4.1 Søknadsplikten
4.2 Plassering av midlertidige innretninger for kortere tidsrom enn to måneder
4.3 Byggverk på bygge- og anleggstomt
4.4 Campingvogn og vinteropplag av fritidsbåt
5 Fysiske utvidelser av bygning, konstruksjon og anlegg
5.1 Søknadsplikten
5.2 Mindre tilbygg
6 Fasadeendringer
6.1 Søknadsplikten
6.2 Mindre fasadeendringer
7 Vesentlig endring og vesentlig reparasjon av byggverk
7.1 Søknadsplikten
7.2 Unntak fra søknadsplikten for mindre tiltak i eksisterende byggverk
8 Byggetekniske installasjoner
8.1 Søknadsplikten
8.2 Unntak fra søknadsplikten: enkle installasjoner i eksisterende bygg
9 Vann- og avløpsanlegg
10 Vesentlig terrenginngrep
10.1 Søknadsplikten
10.2 Unntak for mindre grave- og fyllingsarbeider
10.3 Kulturminner
11 Bruksendringer og vesentlig utvidelse eller endring av tidligere drift
12 Riving av byggverk
12.1 Søknadsplikten
12.3 Riving som ikke er søknadspliktig
13 Deling
Kapittel 5 Midlertidig forbud mot å gjennomføre tiltak
1 Innledning
2 Hvem som har kompetansen til å treffe vedtak om midlertidig forbud
2.1 Den kommunale planmyndighet
2.2 Regional planmyndighet
2.3 Statlig planmyndighet
3 Vilkårene for å nedlegge midlertidig forbud
3.1 Krav om vurdering av ny planlegging
3.2 Hva slags planlegging som må vurderes
3.3 Ikke krav om aktuelle byggeplaner
4 Plikt til å bruke kompetansen etter pbl. § 13-1
5 Det geografiske område for forbudet
6 Hvilke tiltak som kan møtes med midlertidig forbud
6.1 Bygge- og anleggstiltak
6.2 Ikke bygningsmessige tiltak
6.3 Deleforbud
6.4 Riveforbud
6.5 Rettslige disposisjoner i påtenkte fornyelsesområder
7 Vern mot å få et tiltak stanset med hjemmel i pbl. § 13-1
8 Saksbehandling, vedtak og klage
8.1 Enkeltvedtak etter forvaltningsloven
8.2 Varsling
8.3 Vedtaket
8.3.1 Krav til saksbehandling og vedtaket
8.3.2 Vedtakets innhold
8.4 Begrunnelse og underretning
8.5 Klage
9 Varighet og forlengelse av nedlagt forbud
9.1 Varighet
9.2 Forlengelse
10 Rettsvirkningene av forbudet mens det gjelder
10.1 Reguleringsmyndighetenes plikt til å vurdere ny plan
10.2 Plikten til å realitetsbehandle søknader suspenderes
10.3 Søknad om unntak
11 Rettsstillingen når forbudet opphører
11.1 Plikt til å realitetsbehandle
11.2 Søknaden skal behandles ut fra den da gjeldende regulering
12 Erstatning
Kapittel 6 Byggesaksbehandlingen i kommunen
1 Innledning
2 Kommunens oppgaver i saksbehandlingen
3 Forholdet til forvaltningsloven
3.1 Forvaltningslovens anvendelse
3.2 Hvem som er part i en byggesak
4 Forhåndskonferanse
4.1 Formålet
4.2 I hvilke saker forhåndskonferanse kan holdes
4.3 Plikt til å holde forhåndskonferanse
4.4 Når forhåndskonferansen skal holdes
4.4.1 Før innsendelse av byggesøknaden
4.4.2 Bygningsmyndighetenes frist
4.5 Deltakere under forhåndskonferansen
4.6 Tiltakshavers forhåndsorientering og kommunens forberedelse
4.7 Gjennomføringen av forhåndskonferansen
4.7.1 Innledning
4.7.2 Aktuelle temaer
4.8 Bygningsmyndighetenes orientering
4.9 Referat
5 Byggesøknaden
5.1 Tiltakshavers dokumentasjonsplikt
5.2 Forholdet til søknad om dispensasjon
5.3 Felles behandling av reguleringsforslag og byggesøknad
5.4 Generelle krav til søknad om byggetillatelse
5.5 Byggesaksgebyr
6 Gjennomføringsplan
6.1 Formål
6.2 Utarbeidelse, oppdatering og utkvittering av gjennomføringsplanen
6.3 Hva gjennomføringsplanen skal inneholde
7 Nærmere om hvilke opplysninger tiltakshaver må gi i søknaden
7.1 Opplysninger som er nødvendige for å gi tillatelse
7.2 Erklæring om ansvarsrett
7.3 De enkelte opplysninger
7.3.1 Hvem som er tiltakshaver
7.3.2 Eiendom og eksisterende bebyggelse som berøres av tiltaket
7.3.3 Beskrivelse av tiltakets art
7.3.4 Størrelse og grad av utnytting
7.3.5 Forhold til plangrunnlaget
7.3.6 Visuelle kvaliteter, arkitektonisk utforming og universell utforming
7.3.7 Tiltakets sikkerhet – grunnforurensning
7.3.8 Konsekvensanalyse etter teknisk forskrift § 9-4
7.3.9 Minsteavstander til annen bebyggelse og ledninger
7.3.10 Atkomst, vannforsyning, avløp og fjernvarmetilknytning
7.3.11 Dispensasjon
7.3.12 Forhåndskonferanse
7.3.13 Tegninger og situasjonsplan
7.3.14 Redegjørelse for nabovarsling og nabomerknader
7.3.15 Forholdet til andre myndigheter
7.3.16 Gjennomføringsplan
7.3.17 Erklæring om ansvarsrett
8 Dokumentasjon som skal ligge i tiltaket
8.1 Innledning
8.2 Tillatelsen og søknaden
8.3 Tegningsmateriale og annet produksjonsgrunnlag
8.4 Samsvarserklæringer og kontrollerklæringer
8.5 Dokumentasjon av driftsfasen
8.6 Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav, ytelser, løsninger og produkter
8.7 Dokumentasjon for oppfyllelse av foretakenes system
8.8 Avfallshåndtering
9 Privatrettslige forhold
10 Tiltakshavers plikt til å varsle naboer og gjenboere
10.1 Forholdet til forvaltningslov og nabolov
10.2 I hvilke saker varslingsplikten gjelder
10.3 Hvem som skal besørge varslingen
10.4 Hva varselet skal inneholde
10.5 Hvem som skal varsles etter hovedregelen i pbl. § 21-3
10.5.1 Naboer, gjenboere og festere
10.5.2 Rettighetshavere i samme eiendom skal ikke varsles etter pbl. § 21-3
10.5.3 Foreninger og organisasjoner
10.5.4 Utvidet varslingsplikt
10.5.5 Fritak for varsling
10.5.5.1 Naboer hvis interesser ikke blir berørt
10.5.5.2 Naboer som har erklært ikke å ha bemerkninger
10.5.5.3 Naboer med ukjent adresse
10.5.5.4 Tiltak detaljavklart i plan
10.5.6 Plikt til å varsle på nytt
10.6 Forholdet til saksbehandlingsfrister
11 Retten til å protestere på eget initiativ
12 Bygningsmyndighetenes plikter i byggesaksbehandlingen
12.1 Bygningsmyndighetens undersøkelsesplikt
12.2 Bygningsmyndighetenes plikt til å sørge for fremdrift
12.2.1 Underrette søker om mangelfull søknad
12.2.2 Stansing av saksbehandlingen ved nedlagt midlertidig forbud
12.2.3 Suspendert avgjørelsesplikt ved foreleggelse for sektormyndighet
12.3 Bygningsmyndighetenes plikt til å besørge varsling
12.3.1 Ny varsling av naboer og gjenboere
12.3.2 Varsling av andre enn naboer og gjenboere
12.3.3 Varsling av offentlige organer
12.4 Plikt til å forelegge saken for andre myndigheter
12.5 Partsoffentlighet og formidling av nye opplysninger
12.6 Avklaring av ansvarsretter og omfanget av uavhengig kontroll
12.7 Tiltakets tekniske sider
Kapittel 7 Bygningsmyndighetenes vedtak i byggesaken
1 Innledning
2 Plikten til avgjørelse snarest mulig
3 Tolvukersfristen etter pbl. § 21-7 første ledd
3.1 For hvilke tiltak fristen gjelder
3.2 Fra når fristen løper
3.3 Forlengelse av fristen
3.4 Virkningene av fristoverskridelse
4 Innvilgelse av søknad etter tre uker
4.1 Innledning
4.2 Hvilke tiltak som ikke krever uttrykkelig tillatelse
4.2.1 Tiltakets art
4.2.2 Det omsøkte må være i samsvar med plan- og bygningslovgivningen
4.2.3 Forholdet til naboer og gjenboere
4.2.4 Forholdet til andre myndigheter
4.3 Fristen
4.4 Innvilgelse
5 Avvisning av byggesøknaden
5.1 Innledning
5.2 Bygningsmyndighetenes kompetanse til å avvise byggesøknaden
5.3 Bygningsmyndighetenes plikt til å avvise byggesøknaden
5.4 Saksbehandling og klage
6 Bygningsmyndighetenes vedtak
6.1 Begrunnelse
6.2 Underretning
6.3 Varsling og underretning til myndigheter
7 Igangsettelsen på grunnlag av gitt tillatelse
7.1 Krav om ubetinget tillatelse
7.2 Nærmere om igangsettelsestidspunktet
7.2.1 Når tillatelsen er meddelt
7.2.2 Utsatt iverksettelse
7.2.2.1 Innledning
7.2.2.2 Når det kan besluttes utsatt iverksettelse
7.2.2.3 Saksbehandlingen
7.2.2.4 Avgjørelsesgrunnlaget
7.2.2.5 Klage
8 Vedtaket i byggesaken er ikke bindende for andre myndigheter
9 Tiltaket må utføres etter reglene på utførelsestidspunktet
10 Byggetillatelsens rettskraftvirkninger
11 Byggetillatelse og rivetillatelse
12 Deletillatelse og byggetillatelse
Kapittel 8 Det materielle avgjørelsesgrunnlaget
1 Legalitetsprinsippet i byggesaksbehandlingen (byggeretten)
2 Avslagsgrunnlagene
2.1 Innledning
2.2 Plan- og bygningslovgivningens materielle bestemmelser
2.2.1 Plan- og bygningsloven
2.2.1.1 Driftsbygninger i landbruket
2.2.1.2 Fritidsbebyggelse
2.2.1.3 Varige konstruksjoner og anlegg
2.2.1.4 Midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg
2.2.1.5 Byggverk og virksomhet som kan medføre fare eller særlig ulempe
2.2.1.6 Skilt og reklameinnretninger
2.2.2 Forskrift
2.2.3 Kommunal vedtekt
2.2.4 Planvedtak som avslagshjemmel
2.2.5 Manglende plan som avslagsgrunnlag
2.2.5.1 Større bygge- og anleggsarbeider
2.2.5.2 Bestemmelser i kommuneplanen
2.2.6 Forhold i strid med gitte byggetillatelser på annen eiendom som avslagsgrunn
3 Adgangen til å stille vilkår i tillatelsen
Kapittel 9 Dispensasjon fra plan- og bygningslovgivningen
1 Innledning
2 Særskilte begrensninger i dispensasjonsadgangen
3 Andre former for unntak fra plan- og bygningsloven
4 Hvem som kan treffe vedtak om dispensasjon
4.1 Kommunene
4.2 Overføring av kompetansen til statlig myndighet
5 Hvilke bestemmelser det kan dispenseres fra
5.1 Fra plan- og bygningslovgivningens bestemmelser
5.2 Fra annen lovgivning
6 De materielle krav til dispensasjon
6.1 Innledning
6.2 Dispensasjonsbestemmelsen i pbl. § 19-2
6.3 Ingen har krav på dispensasjon
6.4 Nærmere om de alminnelige dispensasjonsvilkårene
6.4.1 Ekstraordinære forhold – kravene til interesseovervekt
6.4.2 Likebehandlingshensyn
6.4.3 Konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet og tilgjengelighet
6.5 Tilleggsvilkår for dispensasjon i plansaker
6.5.1 Betydningen av statlige og regionale rammer og mål
6.5.2 Betydningen av negativ uttalelse fra statlig sektororgan og fylkeskommunen
7 Særlig om dispensasjon fra planer og byggeforbudet i strandsonen
7.1 Dispensasjon fra reguleringsplan
7.2 Dispensasjon fra arealdelen til kommuneplanen
7.3 Dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet mot sjø og vassdrag
8 Noen hovedtyper av hensyn ved dispensasjonsavveiningen
8.1 Generelt
8.2 Individuelle forhold knyttet til søkerens person
8.3 Betydningen av tidligere uheldig saksbehandling
8.4 Gjenoppføring etter riving
8.5 Alternative ordninger
9 Domstolskontrollen. Hensynet til det kommunale selvstyret
9.1 Rettsanvendelsesskjønnet
10 Saksbehandlingen
10.1 Egen dispensasjonssak
10.2 Varsling
10.2.1 Nabovarsling
10.2.2 Varsling av berørte myndigheter
10.3 Dispensasjonsvedtaket
10.4 Klage
11 Adgangen til å sette vilkår i forbindelse med dispensasjon
12 Særlig om midlertidige dispensasjoner
12.1 Innledning
12.2 Nærmere om varigheten
12.3 Rettsvirkningene av at dispensasjonen opphører
12.3.1 Plikten til å etablere lovlig tilstand
12.3.2 Hvem plikten hviler på
12.3.3 Forholdet til senere eiere og rettighetshavere i eiendommen
12.4 Kravene til tilbaketrekkingsvedtaket
12.5 Praktisk bruk av midlertidige dispensasjoner
12.5.1 Generelt
12.5.2 Nærmere om ekspropriasjon
12.5.3 Refusjon
Kapittel 10 Bygningsmyndighetenes samordningsplikt med sektormyndighetene
1 Innledning
2 Vilkår for at bygningsmyndighetenes koordineringsplikt skal aktualiseres
2.1 Tiltaket må være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven
2.2 Sektormyndigheten må ha en lovbestemt befatning med tiltaket
3 Overfor hvilke myndigheter bygningsmyndighetene har koordineringsplikt
4 Bygningsmyndighetenes oversendelse av saken
5 Sektororganets behandling
5.1 Etter eget lovverk
5.2 Frist for sektororganet
5.3 Fristforlengelse
5.4 Virkningene av fristoversittelse
6 Virkningene for byggesaken av at saken sendes sektororganet
6.1 Saksbehandlingen etter plan- og bygningsloven skal fortsette
6.2 Avgjørelsesplikten suspenderes
6.3 Bygningsmyndighetenes kompetanse
7 Bygningsmyndighetenes kompetanse når sektororganets avgjørelse foreligger
7.1 Plikt til å realitetsbehandle saken
7.2 Bygningsmyndighetenes kompetanse dersom sektormyndigheten har gitt tillatelse
7.3 Bygningsmyndighetenes kompetanse dersom sektormyndigheten har avslått
8 Klage der sektormyndigheten har gitt avslag eller negativ uttalelse
9 Tillatelse gitt i strid med pbl. § 21-5
10 Tiltak som bare behandles etter sektorlovgivningen
10.1 Innledning
10.2 Sektororganets underretningsplikt
Kapittel 11 Klage og omgjøring av bygningsmyndighetenes vedtak
1 Innledning
2 Hvilke vedtak under byggesaksbehandlingen som kan påklages
2.1 Vedtak om byggetillatelse og dispensasjon
2.2 Passivitetstillatelse etter pbl. § 21-7 annet ledd annet punktum
2.3 Avvisningsvedtak
2.4 Prosessledende beslutninger
2.5 Avskåret klagerett på forhold som er avgjort i reguleringsvedtaket
3 Hvem som har klagerett
3.1 Parter og andre som ivaretar egne private interesser
3.2 Organisasjoner og andre sammenslutninger
3.3 Offentlige organer
3.4 Offentligrettslig klagerett
3.5 Klagerett for kommunens egne organer
3.6 Mindretallsklage etter kommuneloven § 59
4 Klageinstansen
4.1 Statlig kontroll
4.2 Fylkesmannens dobbeltstilling som klager og klageinstans
5 Klagen
5.1 Klagefrist og oppreisning
5.2 Klagens innhold
5.3 Kommunens klagebehandling
5.3.1 Avvisning
5.3.2 Omgjøring
5.3.2.1 Omgjøringskompetansen
5.3.2.2 Hvem som har omgjøringskompetansen
5.3.3 Tilrettelegge avgjørelsesgrunnlaget for klageinstansen
6 Klageinstansens behandling av klagesaken
6.1 Avvisning
6.2 Klageorganets utredningsplikt
6.3 Klageinstansens overprøving av saken
6.4 Klageinstansens vedtak
6.5 Klageadgangen over klageinstansens vedtak
6.5.1 Klageinstansen har truffet realitetsvedtak
6.5.2 Klageinstansen har avvist klagen
7 Bygningsmyndighetenes adgang til å omgjøre eget vedtak uten klage
7.1 Omgjøring med hjemmel i forvaltningsloven § 35
7.2 Omgjøring ut fra alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper
7.3 Bygningsmyndighetene står fritt i ny sak
8 Overordnet organs omgjøringsrett
8.1 Omgjøringsretten
8.2 Omgjøringsvedtaket
9 Ny søknad i samme sak
Kapittel 12 Byggetillatelse og søksmål fra nabo
1 Innledning
2 Naboens adgang til å angripe en byggetillatelse
2.1 Tilknytning til søkmålsgjenstanden (aktiv søksmålsinteresse)
2.2 Hvem søksmålet må rettes mot (passiv søksmålsinteresse)
2.3 Naboenes adgang til å forfølge ulovlige byggearbeider
3 Hvem som må saksøkes
4 Naboens adgang til å saksøke tiltakshaveren etter naboloven
4.1 Nabolov og bygningslov
4.2 Søksmål med påstandsgrunnlag i naboloven § 2
4.3 Søksmål med påstandsgrunnlag i naboloven §§ 3 og 4
Kapittel 13 Byggetillatelse og privatrettslige forhold
1 Innledning
2 Privatrettslige forhold som grunnlag for å avslå byggesøknad
2.1 Det rettslige utgangspunkt
2.2 Lovbestemmelser som gir avslagsgrunnlag
2.3 Privatrettslige hensyn som relevante skjønnsmoment
3 Bygningsmyndighetenes undersøkelsesplikt
3.1 Det rettslige grunnlag for plikten
3.2 Nærmere om undersøkelsesplikten
4 Private rettigheters betydning for bygningsmyndighetenes vedtak
5 Bygningsmyndighetene skal ikke håndheve nabolovgivningen
Kapittel 14 Ansvar og kontroll i byggesaker
1 Innledning
2 Legaldefinisjoner og oversikt over terminologi
3 Fastsettelse av tiltaksklasse
3.1 Kriteriene for inndelingen i tiltaksklasser
3.2 Tiltaksklasse 1
3.3 Tiltaksklasse 2
3.4 Tiltaksklasse 3
4 Bygningsmyndighetenes oppgaver
4.1 Fastsette omfanget av uavhengig kontroll
4.2 Godkjenne bygningers plassering
4.3 Utstedelse av ferdigattest
4.4 Føre tilsyn
5 Bygningsmyndighetenes ansvar
6 Tiltakshavers ansvar
7 Hvilke tiltak som skal belegges med ansvar
7.1 De søknadspliktige tiltak
7.2 Unntak for tiltak som ikke er søknadspliktige
7.2.1 Tiltak som utføres etter annet regelverk
7.2.2 Hemmelig militært byggverk
7.2.3 Skjermverdige objekter
7.2.4 Unntak for mindre tiltak
7.2.4.1 Tiltakene
7.2.4.2 Forutsetningen om at tiltaket må være i samsvar med plan
7.3 Unntak for tiltak som er søknadspliktige
7.3.1 Mindre (enkle) tiltak på bebygd eiendom
7.3.1.1 Tilbygg
7.3.1.2 Bygning som ikke skal brukes til beboelse
7.3.1.3 Skilt og reklameinnretninger o.l.
7.3.1.4 Antennesystemer
7.3.1.5 Alminnelige driftsbygninger i landbruket
7.3.1.6 Midlertidige innretninger
7.3.1.7 Riving
7.4 Unntak ut fra en konkret vurdering
7.5 Selvbygger
7.6 Krav om ansvarlig foretak når tiltakshaver kan forestå tiltaket selv
7.6.1 Etter krav fra tiltakshaver
7.6.2 Etter krav fra bygningsmyndighetene
8 De ansvarshavendes ansvar
8.1 Ansvaret ligger i foretak
8.2 Etableringen av ansvaret
8.3 Omfanget av og innholdet i ansvarsretten
8.4 Ansvarets varighet
8.5 Opphør av ansvar før oppgaven er utført
8.5.1 Tilbaketrekking av ansvarsretten
8.5.2 Bortfall av oppdraget overfor tiltakshaveren
9 Funksjonen som ansvarlig søker
9.1 Ansvarsfunksjoner
9.2 Ansvarlig søker
9.2.1 Bindeledd mellom tiltakshaver og bygningsmyndighetene
9.2.2 Ansvar for at søknaden er fullstendig
9.2.3 Identifisere og avklare ansvarsområdene
9.2.4 Samordning
9.2.5 Ansvaret i ferdigstillingsfasen
9.2.6 Avfallshåndtering
9.2.7 Sikringstiltak på byggeplassen
9.2.8 Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold
10 Funksjonen som ansvarlig prosjekterende
10.1 Prosjekteringen
10.2 Kvalitetssikring og dokumentasjon (egenkontroll)
10.3 Samsvarserklæring
10.4 Formidling av produksjonsunderlaget til utførende
10.5 Situasjonsplan
10.6 Avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse og særskilte sikringstiltak
10.7 Forvaltning, drift og vedlikehold
11 Funksjonen som ansvarlig utførende
11.1 Utførelsen av tiltaket
11.2 Kvalitetssikring og dokumentasjon (egenkontroll)
11.3 Forholdet til ansvarlig prosjekterende
11.4 Forsikre seg om at nødvendige tillatelser foreligger
11.5 Avfallsplan, miljøsaneringsbeskrivelse og særskilte sikringstiltak
11.6 Endringer i forhold til gitte rammer
11.7 Samsvarserklæring
11.8 Forvaltning, drift og vedlikehold
12 Funksjonen som ansvarlig kontrollerende
12.1 Innledning
12.2 Sentral godkjennelse og uavhengighet
12.3 Hvilke tiltak som kan pålegges uavhengig kontroll
12.4 Oppgaver som skal belegges med uavhengig kontroll
12.4.1 Innledning
12.4.2 Fuktsikring og lufttetthet i boliger og fritidsboliger
12.4.3 Obligatorisk uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2 og 3
12.4.4 Forenklet uavhengig kontroll
12.4.5 Unntak fra krav om uavhengig kontroll
12.4.6 Uavhengig kontroll etter krav fra bygningsmyndighetene
12.5 Ansvarlig kontrollerendes ansvar
12.5.1 Innledning
12.5.2 Innholdet i kontrollen
12.5.3 Gjennomføring av kontroll i tiltaksklasse 1
12.5.4 Gjennomføring av kontroll i tiltaksklasse 2 og 3
12.5.4.1 Kontroll av prosjektering
12.5.4.2 Kontroll av utførelsen
12.6 Avslutning av kontroll
12.6.1 Ansvarlig kontrollerendes oppgaver
12.6.2 Ansvarlig søkers oppgaver
13 Det privatrettslige ansvar
Kapittel 15 Foretakenes erklæring om ansvarsrett
1 Innledning
2 Godkjennelsesområde og tiltaksklasse
3 Hvem som kan ha ansvarsrett
4 Godkjennelseskravene
4.1 Innledning
4.2 Krav til foretakets rutiner
4.2.1 Generelle krav
4.2.2 Spesielle krav om rutiner knyttet til funksjonene
4.3 Kvalifikasjonskrav
4.3.1 Kravene stilles til foretakets faglige ledere
4.3.2 Utdannelse
4.3.3 Praksis
5 Sentral godkjennelse for ansvarsrett
5.1 Frivillig godkjennelsesordning
5.2 Søknad om sentral godkjennelse for ansvarsrett
5.2.1 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav
5.3 Nærmere om godkjennelsen
5.4 Tilbaketrekking av sentral godkjennelse
5.4.1 Innledning
5.4.2 Tilbaketrekkingsgrunnlagene
5.4.2.1 Alvorlige eller gjentatte overtredelser
5.4.2.2 Tilbaketrekking som følge av manglende kvalifikasjoner
5.4.3 Nærmere om vurderingen – sikkerhetsventilen
5.4.4 Foretakets opplysningsplikt
5.4.5 Saksbehandlingen og klage
5.4.6 Rettsvirkningene av tilbaketrekkingen
5.4.7 Varigheten av tilbaketrekkingen
5.5 Advarsel
6 Erklæring om ansvarsrett
6.1 Innledning
6.2 Vilkårene for å få ansvarsrett
6.3 Bygningsmyndighetenes behandling av erklæring om ansvarsrett
6.4 Tilbaketrekking av ansvarsrett
6.4.1 Tilbaketrekkingsgrunnlaget
6.4.1.1 Alvorlige overtredelser
6.4.1.2 Manglende pålitelighet
6.4.1.3 Manglende kvalifikasjoner for oppgaven
6.4.2 Sikkerhetsventil
6.4.3 Advarsel
6.4.4 Saksbehandlingen og klage
6.4.5 Rapportering til tilbaketrekking
Kapittel 16 Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse
1 Innledning
2 Tiltak som krever ferdigattest
2.1 Søknadspliktige tiltak
2.2 Søknadspliktige tiltak som ikke krever ferdigattest
2.2.1 Opprettelse og endring av eiendom
2.2.2 Midlertidige tiltak og skilt
2.2.3 Gamle byggesaker
3 Vilkårene for å utstede ferdigattest
4 Søknad om ferdigattest
5 Bygningsmyndighetenes saksbehandling
6 Vedtak, klage og tilbaketrekking
7 Midlertidig brukstillatelse
Kapittel 17 Kommunens tilsyn med byggesak
1 Innledning
2 En kommunal oppgave
3 Når tilsyn etter pbl. § 25-1 kan iverksettes
4 Hva som kan kontrolleres
5 Tilsynsformer
5.1 Revisjonstilsyn
5.2 Dokumentasjonstilsyn
5.3 Inspeksjonstilsyn
5.4 Produkttilsyn
6 Hvilke bestemmelser som skal påses overholdt
7 Kommunens plikt til å føre tilsyn
7.1 Ved allerede gitte pålegg og ved ulovlige forhold
7.2 Tilsyn med foretakenes kvalifikasjoner
7.3 Gjenstand for tilsyn
7.3.1 Innholdet
7.3.2 De prioriterte områder
7.3.3 Rapport til departementet
8 Kommunens rett til å føre tilsyn
9 Strategi for tilsyn og rapport over gjennomførte tilsyn
9.1 Tilsynsstrategi
9.2 Rapport om gjennomførte tilsyn
10 Gjennomføringen av det enkelte tilsyn
10.1 Tilsyn og saksbehandling
10.2 Tilsynsmetoder
10.2.1 Dokumentasjonstilsyn
10.2.2 Inspeksjonstilsyn (byggplasskontroll)
10.3 Bygningsmyndighetenes adgang til den private sfære
10.4 Opplysningsplikt
10.5 Kommunens virkemidler under tilsynet
10.5.1 Stoppordre
10.5.2 Tilleggskontroll
10.5.3 Gjenopptakelse av byggesaken
10.6 Hjelp av politiet
11 Saksbehandlingen
11.1 Varsel
11.2 Tilsynsrapport
Kapittel 18 Opprettelse av ny eiendom og festegrunn (deling)
1 Saksgangen – forholdet mellom plan- og bygningsloven og matrikkelloven
2 Krav om tillatelse
2.1 Tillatelse etter plan- og bygningsloven
2.2 Tillatelse etter jordloven
2.3 Tillatelse etter annet regelverk
2.4 Søknadsplikt ved innløsning av festetomt
3 Materielle bestemmelser som får anvendelse ved deling av eiendom
3.1 Innledning
3.2 Forholdet til arealplan
3.2.1 Planens bindende virkning for deling
3.2.2 Deling i strid med planens arealformål
3.2.3 Fradeling av bebygd eiendom til uendret bruk
3.2.4 Deling i strid med planbestemmelser
3.2.5 Midlertidig dele- og byggeforbud
3.3 Fradelingsforbud i strandsonen
3.4 Avstandskrav
3.5 Deling gjennom eksisterende bebyggelse
3.6 Krav til tomtas skikkethet
4 Særlige forbud mot deling
4.1 Kravet om atkomst
4.2 Kravet om vann og avløpsordning
4.3 Felles avkjørsel og felles areal
4.4 Kravet til byggegrunn og miljøforhold
5 Privatrettslige forhold – delingshindrende servitutter
6 Ulike former for oppretting og endring av fast eiendom
6.1 Innledning
6.2 Deling i flere plan – etablering av anleggseiendom
6.3 Arealdeling og grensejustering
6.4 Jordsameie
6.5 Eierseksjonering
Kapittel 19 Krav til byggetomta – natur og miljøforhold
1 Innledning
2 Krav til planlegging
3 Krav ved behandling av enkeltsaker
3.1 Natur- og miljøforhold
3.2 Hvilke tiltak som omfattes
3.3 Tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe
3.3.1 Terskelen
3.3.2 Risikovurderingen
3.3.3 Tilstrekkelig sikkerhet mot fare
3.3.4 Vesentlig ulempe
3.3.5 Grunnforurensning
4 Bygningsmyndighetenes plikt til å håndheve – erstatningsansvar
5 Adgangen til å nedlegge forbud
6 Dispensasjon
Kapittel 20 Krav til den ubebygde del av tomta (uteoppholdsareal)
1 Den ubebygde del av tomta
2 Forholdet til arealplaner, bestemmelser og forskrifter
3 Uteoppholdsareal
3.1 Innledning
3.2 Planbestemmelser om uteoppholdsareal
3.3 Andre bestemmelser som påvirker uteoppholdsarealet
3.4 Nærmere krav til uteoppholdsarealet
3.5 Særlig om hensynet til barns og unges oppvekstmiljø
4 Interne veier
5 Parkeringsareal
5.1 Innledning
5.2 Planbestemmelser
5.3 Fellesareal
5.4 Frikjøpsordninger
6 Hvilke tiltak som utløser krav til den ubebygde del av tomta
Kapittel 21 Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense
1 Innledning
2 Plassering av andre tiltak enn bygninger
3 Forholdet til lov, planer og planbestemmelser
4 Byggverkets plassering i horisontalplanet
4.1 Avstandskrav
4.2 Avstandskrav til nabogrense
4.3 Unntak og dispensasjon fra firemetersregelen
4.3.1 Unntak på grunnlag av nabosamtykke
4.3.2 Unntak uten nabosamtykke for garasje, uthus og lignende
4.3.3 Dispensasjon fra avstandskravet
4.3.4 Adgangen til å stille vilkår
4.4 Avstand mellom byggverk på samme eiendom
4.5 Avstand til vei
4.6 Avstand til elektriske anlegg
4.7 Avstand til ledninger i grunn
5 Byggverkets høydeplassering (sokkelhøyden)
6 Byggverkets høyde
6.1 Møne- og gesimshøyde
6.2 Bygningsmyndighetenes godkjennelse
7 Plassering av byggverket i marka (utstikkingen)
7.1 Innledning
7.2 Kommunens oppgaver
7.2.1 Fremskaffe oppmålingsgrunnlaget
7.2.2 Måleregler
7.2.3 Toleransegrenser
7.3 Ansvarlig prosjekterendes ansvar
8 Form og høyde på terreng
9 Bygningsmyndighetenes kompetanse
9.1 Godkjennelseskompetanse
9.2 Hvilke hensyn som kan vektlegges
9.3 Interesseavveiningen
9.4 Særlig om nabointeressene
10 Den privatrettslige konflikten – naboloven § 2
11 Plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg
11.1 Innledning
11.2 Ulempevurderingen
11.3 Kommuneplanbestemmelse etter pbl. § 11-9 nr. 6
Kapittel 22 Krav til tiltaket
1 God arkitektonisk utforming
2 Kravet til estetikk
2.1 Historikk
2.2 Tiltak som omfattes av kravene til estetikk
2.3 Særlig om vedlikeholdsarbeider – material- og fargevalg
2.4 Verneregelen i pbl. § 31-1
2.5 Skilt- og reklameinnretninger
2.6 Arealplanlegging og estetikk
2.7 Overordnede retningslinjer om estetikk
2.8 Pbl. § 29-2 som avslagsgrunnlag
2.8.1 Gode visuelle kvaliteter
2.8.1.1 Fra negativ til positiv norm
2.8.1.2 En rettslig standard
2.8.1.3 Faglige kvalitetsnormer
2.8.1.4 Tiltaket vurdert isolert
2.8.1.5 Tiltaket vurdert i forhold til omgivelsene
2.8.2 Overprøving av forvaltningsskjønnet
3 Universell utforming etter plan- og bygningslovgivningen
3.1 Innledning
3.2 Begrepet universell utforming
3.3 Universell utforming etter plan- og bygningsloven
3.3.1 Forskriftshjemmelen
3.3.2 Krav til planløsning og bygningsdeler i byggverk
3.3.3 Kravene om universell utforming av uteareal
3.3.4 Unntak fra kravene for studentboliger
3.4 Krav om universell utforming av eksisterende byggverk
3.5 Krav til universell utforming i arealplan
3.6 Byggesaksbehandlingen og dispensasjon
3.6.1 Plikt til å dokumentere visuelt uttrykk og universell utforming
3.6.2 Dispensasjon
3.7 Likestillings- og diskrimineringsloven
3.7.1 Plikten til å gjennomføre tiltak
3.7.2 Forholdsmessighetsvurderingen
3.7.3 Sanksjonene
3.7.4 Forholdet til plan- og bygningslovgivningen
4 Tekniske krav – TEK17
5 Krav til byggeprodukter
Kapittel 23 Krav om opparbeidelse av vei-, vann- og avløpsanlegg
1 Innledning
2 Hvilke arealer som kan få opparbeidelsesplikt
2.1 Tomt og bebygd eiendom
2.2 Areal i planvurdert strøk
3 Reguleringsmessige krav til anlegget
3.1 Vei
3.2 Ledningsanlegg
4 Opparbeidelse av vei
4.1 Reguleringen som begrensning
4.2 Hva som er vei
4.3 Opparbeidelsesstrekningen
4.4 Veibredden
4.5 Tekniske krav til veien
5 Opparbeidelse av ledninger
5.1 Hovedledninger
5.2 Ledningsstrekning og dimensjon
5.3 Tekniske krav til ledningen
6 Opparbeidelse av felles areal og parkbelte langs industristrøk
7 Hvilke tiltak som utløser plikt til opparbeidelse
7.1 Deling av eiendom
7.2 Ved oppføring av ny bygning
7.3 Oppføring av konstruksjoner og anlegg
7.3.1 Faste tiltak
7.3.2 Midlertidige og transportable innretninger
7.4 Tiltak på allerede bebygd tomt
7.4.1 Påbygging og arbeider på eksisterende bygning
7.4.2 Bruksendring og utvidelse av bruken
7.5 Nybygg etter riving
8 Nærmere om opparbeidelsesplikten
8.1 Lovbestemt plikt eller pålegg
8.2 Når opparbeidelsen må være foretatt
8.3 Unntak fra opparbeidelsesplikten
8.3.1 Dispensasjon – veierklæring
8.3.2 Tilknytning til annen ledning
9 Kommunal overtakelse av anleggene mot vedlikehold
9.1 Kommunens plikt til å overta anlegget
9.2 Kommunens rett og plikt til å overta anlegget
9.3 Overtakelsesforretning
9.4 Kommunens rådighet over anlegget
9.5 Opparbeiderens rådighet
Kapittel 24 Krav om tilknytning til teknisk infrastruktur
1 Atkomst
1.1 Innledning
1.2 Atkomst til vei som er åpen for alminnelig ferdsel
1.3 Atkomsten
1.3.1 Tomt med fasade til veien
1.3.2 Tomt i avstand til veien
1.3.2.1 Veiforbindelse
1.3.2.2 Tilfredsstillende veiforbindelse
1.3.2.3 Privatrettslig sikret veirett
1.3.2.4 Tinglyst veirett
1.3.3 Annen ordning enn veiforbindelse
1.4 Når veiforbindelsen må være opparbeidet
1.5 Godkjent avkjørsel
1.5.1 Avkjørsel
1.5.2 Godkjennes av veimyndighetene
1.5.3 Avgjørelsesgrunnlaget
1.6 Hvilke tiltak som utløser krav om atkomst
1.6.1 Ved deling av eiendom
1.6.2 Ved oppføring av byggverk
1.6.3 Ved tiltak på eksisterende bygning
1.7 Bygningsmyndighetenes oppgave
1.7.1 Atkomst
1.7.2 Avkjørselen
2 Avløpsordning
2.1 Innledning
2.2 Avløpsvann
2.3 Hva som utløser kravene
2.4 Privatrettslig sikret ordning
2.4.1 Avløpsordning (stikkledning)
2.4.2 Resipienten
2.4.3 Det økonomiske oppgjør
2.4.4 Hvorledes rettigheten må være sikret
2.5 Avledning av overvann
2.6 Forholdet til forurensningslovgivningen
2.6.1 Forurensningstillatelse
2.6.2 Krav til anlegget
2.6.2.1 Tilknytning til kommunalt anlegg
2.6.2.2 Tilknytning til private anlegg
2.6.3 Bygningsmyndighetenes oppgaver
2.7 Tilknytningsplikt til avløpsanlegg
2.7.1 Innledning
2.7.2 Hvilke bygninger tilknytningsplikten gjelder for
2.7.3 Plikten følger direkte av loven
2.7.4 Vilkårene for tilknytningsplikt
2.7.4.1 Avstanden fra bygning til ledning er avgjørende
2.7.4.2 Tilknytningsutgiftene må ikke være uforholdsmessige
2.7.5 Unntak fra tilknytningsplikten
2.7.6 Utvidet tilknytningsplikt
3 Vannforsyning
3.1 Vannkilden
3.2 Betryggende og tilstrekkelig drikkevann
3.3 Slokkevann
3.4 Når krav kan stilles
3.5 Drikkevannsforskriften
3.6 Tilknytningsplikt
4 Tilknytning til fjernvarmeanlegg
4.1 Unntak
Kapittel 25 Refusjon av utgifter til tiltak som kommer andre eiendommer til gode
1 Innledning
1.1 Fra kompensasjonsprinsipp til refusjonsprinsipp
1.2 Endringene i refusjonsreglene 1986
1.3 Hovedpunkter i loven av 2008
2 Refusjonsplikt på annet grunnlag enn lov
2.1 Refusjon som del av salgsvederlaget
2.2 Avtale med privat tomteeier
3 Lovbestemt refusjon
3.1 De refusjonsberettigede tiltak
3.1.1 Offentlige tiltak – pbl. § 18-3 første ledd
3.1.1.1 Offentlige veier og plasser
3.1.1.2 Veiloven § 54
3.1.1.3 Vann- og avløpsanlegg
3.1.2 Private tiltak – pbl. § 18-3 annet ledd
3.2 Refusjonsenheten
3.3 De refusjonsberettigede utgifter
3.4 De refusjonspliktige arealer
3.5 Fordelingsfaktorene
3.6 Verdistigningsbegrensningen
4 Saksbehandlingen
4.1 Innledning
4.2 Tiltakshavers dokumentasjonsplikt
4.2.1 Refusjonskart
4.2.2 Tekniske planer
4.2.3 Kostnadsoverslag
4.3 Forslag til foreløpig refusjonsberegning
4.4 Varsel til økonomisk berørte
4.5 Kommunens godkjennelse
4.6 Når tiltaket kan påbegynnes
4.7 Rettsvirkningene av kommunens foreløpige vedtak
4.8 Fastsettelsen av det endelige refusjonsvedtak
4.9 Søksmålsadgangen
5 Nærmere om refusjonskravet
5.1 Refusjonskreditor
5.2 Refusjonsdebitor og panterett
5.3 Renter
5.4 Forfall
5.5 Foreldelse
Kapittel 26 Utbyggingsavtaler
1 Hensyn og lovregulering
2 Avtaler som er omfattet av reglene i pbl. kap. 17
3 Forholdet til arealplaner og rekkefølgebestemmelser
3.1 Utbyggingsavtalen kan ikke foregripe eller tilsidesette et reguleringsvedtak
3.2 En arealplan kan ikke kreve inngåelse av utbyggingsavtale
3.3 Rekkefølgekrav kan fremtvinge utbyggingsavtale
4 Hva som kan bestemmes i en utbyggingsavtale
4.1 Rammene i pbl. § 17-3
4.2 Opparbeidelse av eller økonomisk bidrag til kommunal infrastruktur
4.3 Andre krav til gjennomføringen av utbyggingsprosjektet
5 Forbudet mot avtalevilkår om sosial infrastruktur
6 Forskuttering – forholdet til regelverket om offentlige anskaffelser
7 Hensynet til avgiftsreglene
8 Saksbehandlingsreglene
8.1 Krav om forhåndsvedtak
8.2 Krav til kunngjøring og offentlig ettersyn
8.3 Samtykke til unntak
9 Konsekvenser ved brudd på reglene
Kapittel 27 Eksisterende byggverk
1 Innledning
2 Krav som gjelder for tiltak på eksisterende byggverk
2.1 Innledning
2.2 Hvilke tiltak som utløser kravene
2.2.1 Bygningsmessige arbeider
2.2.2 Bruksendring
2.2.3 Tilbygging, påbygging og underbygging
2.2.4 Oppføring, endring og reparasjon av byggetekniske installasjoner
2.3 Hvilke bestemmelser som får anvendelse ved tiltak på eksisterende byggverk
2.4 Ivaretakelse av kulturelle verdier
2.5 Tiltak på byggverk som er i strid med gjeldende arealplan
3 Utbedring av eksisterende byggverk
4 Utbedringsprogram
5 Sikring og istandsetting av byggverk og installasjoner
5.1 Innledning
5.2 Hvilke byggverk som kan få pålegg
5.3 Hvem bygningsmyndighetene kan gi pålegg
5.4 Hvem som kan gi pålegg
5.5 De beskyttede interesser
5.5.1 Person, eiendom eller miljø
5.5.2 Skjemmende forhold
5.5.3 Frakobling av vann- og avløpsanlegg
5.6 Eiers istandsettingsplikt
5.7 Kommunens oppgaver
6 Annet lovverk som kan få betydning for eksisterende byggverk
6.1 Brann- og eksplosjonsvernloven
6.2 Kulturminneloven
6.3 Arbeidsmiljøloven og opplæringsloven
6.4 Lov om tilsyn med elektriske ledninger
6.5 Helse- og omsorgstjenesteloven
6.6 Forurensningsloven
Kapittel 28 Endret og utvidet bruk av byggverk
1 Innledning
2 Søknadsplikten
2.1 Utgangsbruken
2.2 Byggverket må rent faktisk skulle brukes til noe annet
2.2.1 Rettslige disposisjoner
2.3 Hvor forskjellig den nye bruken må være
2.4 Kasuistikk
2.4.1 Bruksendring i strid med gjeldende plan
2.4.2 Omlegging av forretningsdrift
2.4.3 Endret boform
2.4.3.1 Helårsbolig og fritidsbolig
2.4.3.2 Forholdet til konsesjonsmyndighetene
2.4.3.3 Fra bolig til hybel
2.4.3.4 Fra bolig eller hotell til institusjon
2.4.3.5 Bruksendring til klubblokale
2.4.4 Bruksendring av bygninger i landbruket
2.5 Gjenstand for søknadsplikt
2.5.1 Byggverk
2.5.2 Uthus, naust, garasjer og sjøboder
2.5.3 Areal
2.6 Utvidelse og endring av tidligere drift
2.7 Bruksendring, sammenføyning, oppdeling og ombygging av bolig
2.7.1 Innledning
2.7.2 Hva som utløser søknadsplikt
2.8 Midlertidige og tidsbestemte bruksendringer
3 Materielle bestemmelser som får anvendelse ved bruksendring
3.1 Innledning
3.2 Krav til bygningen ved bruksendring
3.3 Hensynet til boligmarkedet som avslagsgrunnlag
3.4 Bruksendring av bygningen beliggende i strid med plan
3.5 Bruksendring og plan
Kapittel 29 Riving av byggverk
1 Innledning
2 Materielle bestemmelser om riving
2.1 Regulering som avslagsgrunnlag
2.2 Bygning som omfattes av utbedringsprogram
2.3 Særlig om bygning som inneholder bolig
2.4 Kulturminneloven
3 Pålegg om riving
3.1 Innledning
3.2 Riving av byggverk som krever hovedombygging
3.3 Byggverk som er til ulempe eller sjenanse
3.4 Forholdet mellom pålegg om riving og rivingstillatelse
4 Forholdet mellom søknad om byggetillatelse og rivetillatelse
4.1 Byggetillatelse gir ikke rivetillatelse
4.2 Rivetillatelse gir ikke byggetillatelse
4.3 Midlertidig forbud mot riving
4.4 Midlertidig avslag på søknad om riving
4.4.1 Innledning
4.4.2 Inntil igangsettelsestillatelse er gitt
4.4.3 Unntak når reguleringen forutsetter riving
Kapittel 30 Erstatningsansvar i byggesaker
1 Innledning
2 Ansvar for myndighetsutøvelse
2.1 Objektivt ansvar
2.2 Uforsvarlighetsansvar
2.2.1 Feilaktig lovanvendelse
2.2.2 Feilaktig saksbehandling
2.2.3 Ansvar ved innvilget søknad
2.3 Årsakssammenheng
2.4 Økonomisk tap
2.5 Skadelidtes medvirkning
2.6 Kommune eller stat som den ansvarlige part
3 Ansvar for svikt i tilsyns- og kontrolloppgaver
3.1 Ansvarsgrunnlaget
3.2 Funksjonsfordelingen mellom bygningsmyndighetene og tiltakshaver
3.3 Nærmere om aktsomhetsnormen
3.4 Ansvar ved aktiv medvirkning
3.4.1 Rådgivning
3.4.2 Informasjonsvirksomhet
3.4.3 Påvisninger på byggetomta
3.5 Ansvar ved passiv godkjennelse av byggesøknaden
3.5.1 Bestemmelsen i tidligere lovs § 116
3.5.2 Usikker byggetomt
3.5.2.1 Ved innvilgelse av byggesøknad
3.5.2.2 Ved avslag på byggetillatelse
3.5.2.3 Ansvar for privat aktør
3.6 Ansvar for feil under kontroll med byggearbeidet
3.6.1 I utførelsesfasen
3.6.2 Ansvar for ferdigattest
3.6.3 Ansvar for feil og mangler med bestående bygninger
3.7 Feil ved vann- og avløpsanlegg
Kapittel 31 Ulovlighetsoppfølging
1 Innledning
2 Kontroll med eksisterende forhold
2.1 Retten til å føre kontroll
2.2 Adgang til den private sfære
2.3 Gjennomføringen av kontrollen
3 Oppfølging av ulovlige forhold
3.1 Innledning
3.2 Plikten til å forfølge ulovlige forhold
3.2.1 Hovedregelen
3.2.2 Unntak for overtredelser av mindre betydning
3.2.2.1 Påtaleunnlatelse
3.2.2.2 Vilkårene for å unnlate forfølgelse
3.3 Saksbehandling og klage
3.4 Rettsvirkningene
Kapittel 32 Etterhåndsgodkjennelse
1 Innledning
2 Plikt til etterhåndsvurdering
3 Saksbehandlingen
4 Forholdet til overtredelsesgebyr
Kapittel 33 Pålegg om retting og om stans
1 Innledning
2 Hvilke bestemmelser som kan håndheves
2.1 Plan- og bygningslovgivningen
2.2 Annen lovgivning kan ikke håndheves
3 Objektiv overtredelse er tilstrekkelig
4 Hvem som er ansvarlig for å etterkomme pålegget
5 Hva pålegget kan gå ut på
5.1 Innledning
5.2 Retting
5.2.1 I søknadsfasen
5.2.2 I oppføringsfasen
5.2.3 I ferdigfasen
5.3 Opphør av bruk
5.4 Opphør av virksomhet
5.5 Stans av arbeider
6 Hvem som kan gi pålegg
7 Saksbehandlingen
7.1 Pålegget er enkeltvedtak etter forvaltningsloven
7.2 Forhåndsvarsel
7.3 Pålegget må formuleres slik at det kan fullbyrdes
7.4 Adressaten skal ha frist for oppfyllelse
7.5 Pålegget stifter en personlig forpliktelse
7.6 Klage og oppsettende virkning
8 Stansing av arbeider og opphør av bruk med øyeblikkelig virkning
8.1 Innledning
8.2 Hva pålegget kan gå ut på
8.3 Vilkårene for å gi pålegg med øyeblikkelig virkning
8.4 Varsel og klage
8.5 Gjennomføringen
8.5.1 Bygningsmyndighetenes egen gjennomføring
8.5.2 Hjelp av politiet
Kapittel 34 Sanksjoner og menneskerettighetene (EMK)
1 Innledning
2 Straffebegrepene
2.1 I intern norsk rett
2.2 Straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen
2.2.1 Criminal charge
2.2.2 Overtredelsesgebyr
2.2.3 Tvangsmulkt
3 Kravet om avgjørelse av domstol
3.1 Forholdet til Grunnloven § 96
3.2 Forholdet til EMK art. 6
4 Selvinkrimineringsvernet
4.1 Vernet
4.2 Når vernet inntrer
4.3 Bruken av opplysningene
5 Forbudet mot dobbeltforfølgelse
5.1 Tilleggsprotokoll 7 artikkel 4
5.2 Gjentatt forfølgning
5.3 Samme forhold
5.3.1 Et fortsatt straffbart forhold
5.3.2 Idealkonkurrens
Kapittel 35 Tvangsfullbyrdelse
1 Innledning
2 Tvangsfullbyrdelse ved forelegg
2.1 Innledning
2.2 Krav om forutgående pålegg
2.3 Saksbehandlingen ved utferdigelsen av forelegget
2.3.1 Foreleggsmyndigheten
2.3.2 Adressaten
2.3.3 Varsel om forelegg
2.3.4 Begrunnelse, underretting og klage
2.3.5 Ny frist og oppsettende virkning
2.4 Foreleggets rettskraft
2.5 Søksmål og domstolskontroll
2.5.1 Hvem søksmålet skal anlegges mot
2.5.2 Domstolsprøvelse
2.5.2.1 Legalitetskontroll med forelegget
2.5.2.2 Legalitetskontroll med pålegget
2.5.2.3 Rimelighetskontroll med forelegget
2.6 Tvangsfullbyrdelsen
2.6.1 Foreleggets rettskraft og tvangskraft
2.6.2 Begjæringen til tingretten
2.6.3 Innvendinger under tvangsfullbyrdelsen
2.6.4 Tvangsfullbyrdelse ved løpende mulkt
2.6.4.1 Bare handleplikter
2.6.4.2 Fastsettelsen av mulkten
2.6.4.3 Når mulkten skal begynne å løpe
2.6.4.4 Opphør av mulkten
2.6.4.5 Forfall og inndrivelse
2.6.5 Gjennomføring på eierens bekostning
3 Tvangsfullbyrdelse direkte med grunnlag i pålegget
3.1 Pålegget som særskilt tvangsgrunnlag
3.2 Varsling
3.3 Saksbehandlingen
4 Tvangsfullbyrdelse ved tvangsmulkt fastsatt av bygningsmyndighetene
4.1 Innledning
4.2 Pålegget
4.2.1 Pålegget som tvangsgrunnlag
4.3 Saksbehandlingen
4.3.1 Enkeltvedtak
4.3.2 Varsel og frist
4.3.3 Begrunnelse og underretning
4.4 Mulkten
4.4.1 Engangs- og løpende mulkt
4.4.2 Størrelsen
4.5 Klage og oppsettende virkning
4.6 Forfall og inndrivelse av mulkten
4.7 Mulkten tilfaller kommunen
4.8 Opphør av mulkten
4.9 Domstolskontroll
4.10 Ettergivelse av påløpt mulkt
5 Sedvanerettslig hjemmel til umiddelbar inngripen
5.1 Bygningsmyndighetene
5.2 Politiet
Kapittel 36 Overtredelsesgebyr
1 Innledning
2 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt
3 Handlingsnormer og utmålingsrammer
4 De objektive betingelser for å ilegge overtredelsesgebyr – pbl. § 32-8 første ledd bokstav a) til l)
4.1 Prosjektering og utføring i strid med lov og forskrift
4.2 Utføring og bruk av tiltak uten nødvendig tillatelse
4.3 Unnlatelse av å gjennomføre uavhengig kontroll
4.4 Ulovlig bruk av byggverk og areal
4.5 Prosjektering, utføring og kontroll av foretak uten ansvarsrett
4.6 Uriktige eller villedende opplysninger
4.7 Oversittelse av pålegg (overhørighet)
4.8 Andre plikter
5 Nærmere om det subjektive kravet
5.1 Forsett og uaktsomhet
5.2 Rettsvillfarelse
6 Beviskrav
7 Utmåling av overtredelsesgebyr
7.1 Fastsettelse av utmålingsrammen
7.2 Maksimalrammen for særlig alvorlige overtredelser
7.3 Utmåling innenfor rammen
7.3.1 Handlingens objektive grovhet
7.3.2 Gjerningsmannens subjektive skyld
7.3.3 Momenter utenfor handlingen
7.3.3.1 Gjenopprettelse av det ulovlige forhold
7.3.3.2 Lang saksbehandlingstid
7.3.3.3 Vinnings hensikt og tilført vinning
7.3.3.4 Gjerningsmannens økonomiske forhold
7.3.3.5 Ilagt tvangsgebyr
7.3.3.6 Særlig om foretaksstraff
7.3.4 Samordning og konkurrens
7.4 Rettspraksis
8 Hvem som kan ilegges overtredelsesgebyr – ansvarssubjektet
8.1 Personer
8.2 Foretak
9 Saksbehandlingen og vedtaket om overtredelsesgebyr
9.1 Innledning
9.2 Opportunitetsprinsipp
9.3 Forholdet mellom plan- og bygningsmyndighetene og påtalemyndigheten
9.3.1 Kompetanseområdene
9.3.2 Valg av spor
9.3.3 Varsling av påtalemyndigheten
9.3.3.1 I hvilke saker det skal varsles
9.3.3.2 Varselet
9.3.3.3 Påtalemyndighetens avgjørelse
9.4 Hvem som kan ilegge overtredelsesgebyr
9.5 Forhåndsvarsel
9.6 Forholdet til dobbeltstraff
9.7 Vedtaket, underretning, klage og inndrivelse
9.8 Gebyret tilfaller kommunen
10 Søksmål og domstolenes prøvelsesrett
11 Inndragning av vinning
Kapittel 37 Straff og inndragning
1 Innledning
2 De objektive straffbarhetsvilkår
2.1 Gjerningsbeskrivelsene
2.2 Krav om vesentlig overtredelse
3 Skyldkravet
4 Straffen
4.1 Strafferammen
4.2 Rettspraksis
4.2.1 Miljøkriminalitet
4.2.2 Brudd på bestemmelser som skal sikre kvaliteten i byggverket
5 Sivilrettslige krav i straffesak
6 Forholdet mellom påtalemyndigheten og plan- og bygningsmyndighetene
7 Tvangsmidler
Regelverk
Litteratur
Rettspraksis
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang