Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Statsforfatningen i Norge
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del 1 Innledning. faget og rettskildene
Kapittel 1 Statsforfatningsrett, statsrett, konstitusjonell rett
1.1 Området for statsforfatningsretten
1.2 Folkerett og nasjonal rett
1.3 Internasjonal privatrett og interlegal rett
1.4 Statsforfatningsrett og statsvitenskap
1.5 Statsforfatningsrett og forfatningshistorie
1.6 Sammenliknende (komparativ) statsforfatningsrett
1.7 Stat, land og folk
1.8 Stat, forfatning og rett
Kapittel 2 Rettskildene i statsretten. En statsrettslig rettskildelære?
2.1 Forskjellige slags rettskilder
2.2 Grunnloven, konstitusjonen. Positiv rett
2.3 Lover og andre skrevne rettskilder
2.4 Konstitusjonell sedvanerett
2.5 Hvem skaper konstitusjonell sedvanerett?
2.6 Vilkårene for sedvanerett
2.7 Rettens trinnvise oppbygning
2.8 Sedvanerettens trinnhøyde
Kapittel 3 Grunnlovstolkning
3.1 Utgangspunkter
3.2 Noen tolkningsmomenter
3.3 Grunnloven og menneskerettighetene
3.4 Juss og politikk
3.5 Adgangen til å utfylle Grunnloven med lov eller stortingsreglement
Kapittel 4 Endringer i konstitusjonen og Grunnloven
4.1 Fra grunnlovskonservatisme til pragmatisk endringsvilje
4.2 Fremgangsmåten ved grunnlovsendringer
4.3 Grunnlovsvedtak trer i kraft straks
4.4 Relevansen og vekten av uttalelser om grunnlovs-forslagene i forbindelse med Stortingets behandling
4.5 Hva må vedtas i grunnlovs form?
4.6 Grunnlovsrevisjonene i 1814 og 1905
4.7 Grunnlovens «ånd og prinsipper»
4.8 Egne domstoler til å avgjøre konstitusjonelle spørsmål – konstitusjonsdomstoler
4.9 Grunnloven § 83 og Høyesteretts betenkninger
4.10 Hvordan grunnlover endres i andre stater
Del 2 Trekk av forfatningsutviklingen
Kapittel 5 Kontinuitet og endring gjennom 1000 år
5.1 Tiden før 1814 – Unionen og eneveldet
5.2 Kielfreden og reisningen i Norge
5.3 Grunnlovsarbeid og kongevalg
5.4 Krig og grunnlovsrevisjon
Kapittel 6 Grunnloven – forutsetninger og idégrunnlag
6.1 Idéhistorisk bakgrunn
6.2 Folkesuverenitetsideen
6.3 Maktfordelingsprinsippet
6.4 Læren om menneskerettighetene
Kapittel 7 1814–1905
7.1 Maktkampen mellom konge og storting
7.2 Utviklingen av forholdet konge–storting
7.3 Forholdet mellom kongen og statsrådet (regjeringen)
7.4 Stemmeretten
7.5 Domstolenes prøvelsesrett
7.6 Unionsstrid og unionsoppløsning
7.7 Grunnlovsrevisjon og kongevalg
Kapittel 8 1905 – vår tid
8.1 Utviklingen 1905–1940
8.2 Okkupasjonstiden 1940–1945
8.3 Den første etterkrigstid
8.4 Utviklingstendenser fra 1945 til i dag – endringer i Grunnloven
8.5 Andre endringer i statsstyret i etterkrigstiden
Kapittel 9 Vår egen tid. Folkestyret og dets begrensninger. Maktutredningene
9.1 Fra «konstitusjonelt monarki» til «konstitusjonelt demokrati»
9.2 Direkte og representativt demokrati
9.3 Rettslige begrensninger for folkestyret
9.4 Politikere, folkevalgte og embetsverk
9.5 Kontrollen med forvaltningen
9.6 Staten og organisasjonene
9.7 Hvor mye bestemmer statsmyndighetene?
9.8 Maktutredningen av 1972/1982
9.9 En ny maktutredning. Maktutredningen av 1997/2003
9.10 Debatten om rapporten fra Makt- og demokratiutredningen
9.11 Debatten om den økende rettsliggjøringen
Del 3 Statsterritoriet
Kapittel 10 Territoriet
10.1 Hva territoriet omfatter
10.2 Betydningen av statsterritoriet
10.3 Utvidelser av statsterritoriet etter 1814
10.4 Svalbard-områdets og Jan Mayens rettslige stilling
10.5 De norske områdene i Antarktis’ rettslige stilling
Kapittel 11 Sjøterritorium, økonomiske soner og kontinentalsokkel. Luftterritoriet
11.1 Det åpne hav
11.2 Sjøterritoriet
11.3 Utstrekningen av sjøterritoriet – folkerettslig og statsrettslig
11.4 Utvidelse av sjøterritoriet
11.5 Grunnlinjer (basislinjer)
11.6 Farvannene utenfor Svalbard, Jan Mayen og de norske biland
11.7 De tilstøtende soner
11.8 Økonomiske soner
11.9 Kontinentalsokkelen
11.10 Naturressursene under det frie hav
11.11 Luftterritoriet
11.12 Norsk skip og luftfartøy
Del 4 Statsborgerne
Kapittel 12 Folket
12.1 Folket
12.2 Statsborgerne
12.3 Statsborgerloven av 2005
12.4 Retten til å oppholde seg i riket
12.5 Stemmerett og valgbarhet
12.6 Retten til norsk pass, verneplikt, økonomiske rettigheter mv.
12.7 Forvaltningsordningen for statsborgersakene
Kapittel 13 Erverv av statsborgerskap
13.1 Erverv ved fødsel og adopsjon
13.2 Erverv etter søknad
13.3 Erverv ved melding
Kapittel 14 Tap av statsborgerskap
14.1 Tap som følge av annet statsborgerskap
14.2 Tap på grunn av svak tilknytning til Norge
14.3 Tap etter søknad
14.4 Tilbakekall av statsborgerskap
Del 5 Statsmaktene
Kapittel 15 Staten og statsorganene
15.1 Staten som en organisme
15.2 Maktfordelingen. De øverste statsorganer har ulike oppgaver og funksjoner
Kapittel 16 Stortinget
16.1 Stortingets funksjoner og oppgaver
16.2 Stortingets funksjonstid
16.3 Stortinget som uttrykk for folkeviljen
16.4 Folkeavstemninger
16.5 Folkeavstemninger i de nordiske land
Kapittel 17 Stemmeretten
17.1 Den historiske utvikling
17.2 De någjeldende stemmerettsregler
17.3 Tap av stemmerett
17.4 Stemmerettsvilkårene i Grunnloven er uttømmende
Kapittel 18 Valgbarhet – vilkårene for å kunne bli valgt
Kapittel 19 Valgsystemet
19.1 Antallet representanter på Stortinget
19.2 Historien om «bondeparagrafen»
19.3 Fordelingen på valgdistrikter
19.4 Antall stemmeberettigede bak hver representant
19.5 Flertallsvalg og forholdsvalg
19.6 Listeforbund
19.7 Utjevningsmandater og sperregrense
19.8 Direkte og indirekte valg
19.9 Valget og de politiske partier. Lister og nominasjon
Kapittel 20 Manntallsførselen og valget
20.1 Manntallet
20.2 Valget
20.3 Valgoppgjør og prøvingen av representantenes fullmakter
Kapittel 21 Stortingsvervet
21.1 Retten og plikten til å utøve vervet
21.2 Representantenes spesielle rettsstilling: Arrestfriheten
21.3 Representantenes spesielle rettsstilling: Ytringsfriheten
21.4 Representantens forhold til velgere og parti
21.5 Sammensetningen av Stortinget
Kapittel 22 Stortingets organisasjon og arbeidsordning
22.1 Stortinget – ettkammersystem
22.2 Odelsting og Lagting – en norsk tokammerordning som varte inntil 2009
22.3 Stortingets presidentskap
22.4 Samlingstid, møtetider og konstituering
22.5 Beslutningsdyktighet
22.6 Møteplikt, forslagsrett og inhabilitet
22.7 Stortingets forretningsorden
22.8 Stortingets komitéer
22.9 Interpellasjoner og spørsmål
22.10 Offentliggjøringen av Stortingets forhandlinger
Kapittel 23 Kongen
23.1 Kongens myndighetsområde etter Grunnloven – reglene og praksis
23.2 Kongens valg av statsråd (regjering)
23.3 Hvem bestemmer hva kongens beslutninger skal gå ut på?
23.4 Kongen og regjeringen
23.5 Kongens rett til å abdisere
23.6 Monarki eller republikk
23.7 Kongens personlige rettsstilling
23.8 Kongen og religionen
23.9 Kongens plikt til å oppholde seg i riket og forbudet mot å motta annen krone uten regjeringens samtykke
23.10 Formynderstyre og regentskap
23.11 Suksesjonen – arvefølgen
Kapittel 24 Statsrådet (regjeringen)
24.1 Statsrådets organisasjon
24.2 Statsrådet kan opptre på kongens vegne i spesielle tilfeller
24.3 Departementene
24.4 Departementenes politiske ledelse
Kapittel 25 Formene for kongens beslutninger
25.1 Statsrådsbehandling av viktige saker
25.2 Mindre viktige saker
25.3 Militære kommandosaker
25.4 Virkningen av formfeil
25.5 Kongens personlige myndighet
Kapittel 26 Konge og regjering – kontrasignaturen
26.1 Kontrasignaturregelens betydning for forholdet mellom konge og statsråd
26.2 Treffer kongen sine beslutninger etter eget omdømme?
26.3 Ansvaret for å kontrasignere, en formalitet eller en realitet?
26.4 Regjeringsskifte
Kapittel 27 Stortinget, kongen og regjeringen – parlamentarismen
27.1 Parlamentarisme og demokrati
27.2 Utviklingen av parlamentarismen
27.3 Flertallsparlamentarisme og mindretallsparlamentarisme
27.4 Storting og regjering fra demokratisk synspunkt
27.5 Maktforholdet mellom storting og regjering
27.6 Oppløsningsrett og utskriving av nyvalg
27.7 Politisk kutyme eller konstitusjonell sedvanerett?
27.8 Nye styringsformer mellom Stortinget og regjeringen?
27.9 Avtaler mellom partiene og andre ordninger
27.10 Endringer i statens organisasjon – departementene blir sekretariater for politisk ledelse
Kapittel 28 Den tredje statsmakt – Riksretten, Høyesterett og domstolene
28.1 Prinsippet om domstolene som selvstendige og uavhengige statsorganer
28.2 Riksretten og Høyesterett
28.3 Høyesteretts forfatningsrettslige stilling og konstitusjonelle oppgaver
28.4 Domstoladministrasjonen
28.5 Domstolenes oppgaver
28.6 Dømmende virksomhet. Domstoler og politikk
28.7 Dommerutnevnelser
28.8 Høyesteretts organisasjon
Kapittel 29 Riksretten
29.1 Riksrettens konstitusjonelle stilling og funksjoner
29.2 Bør riksrettsordningen avskaffes?
Del 6 Statens gjøremål
Kapittel 30 Lovgivning
30.1 Kravet til lovgrunnlag i norsk konstitusjonell rett – legalitetsprinsippet
30.2 Lov kan brukes når Grunnloven ikke forbyr det
30.3 Grunnloven påbyr lov
30.4 Rekkevidden av prinsippet om at lov bare kan endres ved lov
30.5 Hensynene bak legalitetsprinsippet
30.6 Legalitetsprinsipp og «rule of law»
30.7 Nyere juridisk teori og rettspraksis har ulike måter å forstå legalitetsprinsippet på
30.8 Nærmere om legalitetsprinsippets rekkevidde
30.9 Legalitetsprinsippet som grense for fullmaktens omfang
30.10 Lovskravet etter EMK og EØS
30.11 Et materielt lovsbegrep i Grunnloven
30.12 Lovhjemmel er vanligvis ikke nødvendig hvis det bare er tale om å gi fordeler
30.13 Andre betydninger av uttrykket lov
30.14 Grunnlovens påbud om en ny alminnelig lovbok
30.15 Rettsliggjøringen
30.16 Retten til å delta i demokratiske beslutningsprosesser
30.17 Delegasjon av lovgivningsmyndighet
30.18 Behovet for delegasjon
30.19 Delegasjonspraksis – Grunnloven tillater delegasjon som praktiske hensyn tilsier
30.20 Kongen og departementene er de som oftest får lovgivningsmyndighet overdradd
30.21 Omfanget av delegasjonen kan være meget forskjellig
30.22 Grensene for delegasjonsadgangen
30.23 Fullmakt til å fravike lov – derogasjon
30.24 Delegasjon og særlige grunnlovsbestemmelser
30.25 Setter Grunnloven §§ 96, 113, EMK artikkel 7 og SP artikkel 15 grenser for delegasjonsadgangen?
30.26 Kan myndigheten overdras videre? Subdelegasjon
30.27 Overskridelse av fullmakten
30.28 Kunngjøring av forskrifter
30.29 Delegasjon i dansk og svensk statsrett
Kapittel 31 Stortingets lovbehandling
31.1 Forslagsretten og den forberedende behandling
31.2 Første gangs behandling i Stortinget (1. lesning)
31.3 Annen gangs behandling i Stortinget (2. lesning)
31.4 Hvis Kongen (Regjeringen) nekter en lovbeslutning sanksjon
31.5 Sanksjon og sanksjonsnektelse
31.6 Kongens suspensive veto
31.7 Virkningen av feil ved lovbehandlingen
31.8 Konstitusjonelle skranker og andre bånd på lovgivningsmyndigheten
31.9 Kunngjøringen av lover
Kapittel 32 Provisoriske anordninger
32.1 Behovet for en midlertidig lovgivningsmyndighet, en provisorisk anordningsmyndighet
32.2 Området for anordningsmyndigheten
32.2.1 Toll
32.2.2 Andre skatter og avgifter
32.2.3 Straffebestemmelser
32.3 Provisoriske anordninger må ikke stride mot formelle lover
32.4 Den provisoriske anordningsmyndigheten gjelder under normale samfunnsforhold og er ikke begrenset til ekstraordinære forhold
32.5 Varigheten av provisoriske anordninger
32.6 Delegasjon av anordningsmyndighet
32.7 Provisoriske anordninger og konstitusjonell nødrett
Kapittel 33 Stortingets herredømme over statens finanser – beskatningsmyndigheten og bevilgningsmyndigheten – statsbudsjettet
33.1 Stortingets herredømme over finansene. Formene for Stortingets finansvedtak – historiske forklaringer
33.2 Arbeidsdeling og samvirke med regjeringens myndighet
33.3 Konstitusjonelt er det forskjell på statsbudsjettets inntekts- og utgiftsside
33.4 Statskassen, statsbudsjettet, statlige fond og andre budsjetter
33.5 Grunnloven, Stortingets forretningsorden og bevilgningsreglementet
33.6 Budsjettbehandlingen i Stortinget
33.7 Budsjettet som maktmiddel for Stortinget
33.8 Overskridelse og overføring av bevilgninger. Bruk av stikkord
33.9 Pålegg om bruk av statsmidler
33.10 Bundne statsutgifter
33.11 Særlig om økonomiske avtaler på statens vegne
33.12 Nasjonalbudsjettet
Kapittel 34 Skattebeslutninger
34.1 Beskatningsretten tilkommer Stortinget
34.2 Skattevedtak treffes etter én gangs behandling
34.3 Skattevedtak har tidsbegrenset gyldighet
34.4 Skatter og avgifter som hører under Grl. § 75 bokstav a
34.5 Skattefritak
34.6 Delegasjon av beskatningsmyndighet
Kapittel 35 Forvaltningen
35.1 Hva er forvaltning?
35.2 De enkelte forvaltningsområder
35.3 Sentralforvaltning og lokalforvaltning
35.4 Statsforvaltning og kommunalforvaltning
35.5 Kommunereform – endring i kommunestruktur og antall kommuner
Kapittel 36 Kongen (Regjeringen) som leder av statsforvaltningen
36.1 Prinsippet
36.2 I hvilken utstrekning kan forvaltningsmyndighet fratas Kongen?
Kapittel 37 Stortinget og forvaltningen – en oversikt
37.1 Generelt om forfatningsutviklingen
37.2 Grunnlaget for Stortingets maktstilling
37.3 Arbeidsdelingen i praksis
Kapittel 38 Forvaltningen av statens eiendommer og bedrifter
38.1 Kongens og Stortingets myndighet over statseiendom
38.2 Ledelsen av statens bedrifter
38.3 Ny lære om § 19
38.4 Opplysningsvesenets fond – Grunnloven § 116
Kapittel 39 Forvaltningen av kulturelle og religiøse forhold
39.1 Tankefrihet, trosfrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet
39.2 Statskirkeordningen
Kapittel 40 Forholdet til andre stater – utenriksstyret
40.1 Kongen (Regjeringen) har ledelsen og det øverste admi-nistrative ansvaret for Norges forhold til andre stater
40.2 Selv om kongen har enerett til å representere Norge utad, er myndigheten begrenset
40.3 Stortingets rolle i utenriksstyret
40.4 Regjeringens konsultasjoner med Stortinget. Den utvidede utenriks- og forsvarskomité og Stortingets europautvalg
40.5 Kravet om Stortingets samtykke ved avslutning av traktater
40.6 Hva er en «traktat» i Grunnlovens forstand?
40.7 Tvil om det er inngått en juridisk bindende avtale
40.8 Spesielt om internasjonale organisasjoners vedtak
40.9 Fremgangsmåten ved traktatavslutning – undertegning og ratifikasjon. Forholdet til Stortingets samtykke
40.10 Formene for Stortingets samtykke
40.11 Forhåndssamtykke til traktatinngåelse i lov
40.12 Kongens (Regjeringens) «legitimasjon»
40.13 Gjennomføring av traktater i norsk rett
40.14 Grunnlovbestemte grenser for traktatmyndigheten
40.15 Tilslutning til internasjonale organisasjoner med overnasjonal myndighet
40.16 Anvendelsesområdet for § 115 – formålsvilkåret, «saklig begrenset», internasjonal sammenslutning og tilsluningsvikåret
40.17 Schengen-avtalen
40.18 Bare for avtaler med organisasjoner med overnasjonal myndighet
40.19 Læren om «lite inngripende» myndighetsoverføring
40.20 Grenser for myndighetsoverdragelsen
40.21 Betydningen av Grl. § 1
40.22 Grl. § 115 og spørsmålet om medlemskap i EU
40.23 Danmarks og Sveriges konstitusjonelle regulering av utenriksstyret
40.24 Domstolskontroll av internasjonale avtaler
40.25 Tilbakekall av myndighetsoverdragelse
Kapittel 41 Forholdet til andre stater – forsvarsmakten
41.1 Forholdet til andre stater – forsvarsmakten
41.2 Grenser for kommandomyndigheten
41.3 Forutsetningene for norsk deltakelse i militære aksjoner i utlandet. Spørsmålet om domstolskontroll med Norges deltakelse i krig og væpnede aksjoner i utlandet
Kapittel 42 Andre forvaltningsområder som Grunnloven legger til Kongen
42.1 Innkreving av skatter
42.2 Kongens benådningsmyndighet
Kapittel 43 Generelle synspunkter på prerogativene
43.1 Er prerogativene konstitusjonelle anakronismer eller bestemmelser om en hensiktsmessig og naturlig myndighets- og ansvarsfordeling?
43.2 Kan Stortinget gripe inn i Regjeringens myndighet på prerogativenes område?
43.3 Spørsmålet om Stortingets instruksjonsrett når Kongens myndighet følger av lov
Kapittel 44 Statens ansatte
44.1 Embetsmenn og andre offentlige tjenestemenn
44.2 Utnevning av embetsmenn
44.3 Avsettelige og uavsettelige embetsmenn
44.4 Uavsettelige embetsmenn – suspensjon, og avskjed ved dom
44.5 Avsettelige embetsmenn – avskjed og pensjon
Kapittel 45 Domstolene og rettspleien
45.1 Maktfordelingen. Skillet mellom lovgivning, dømmende og forvaltningsmessig virksomhet
45.2 Uavhengige domstoler er et sentralt element i rettsstaten
45.3 Rettspleie og dømmende virksomhet
45.4 De alminnelige domstoler og konstitusjonsdomstoler
45.5 Internasjonale domstoler
45.6 Lovgivning og dømmende avgjørelser
45.7 Forvaltningsavgjørelser og dømmende avgjørelser
45.8 Forvaltningsgjøremål kan legges til domstolene
45.9 Kan domsmyndighet legges til forvaltningsorganer?
45.10 Tvister om stemmerett og valg
45.11 Særlige klageorganer
45.12 Internasjonale konvensjoners krav til domstolenes uavhengighet
Kapittel 46 Domstolenes overprøving av lover og andre stortingsbeslutninger
46.1 Prinsippet om domstolenes prøvelsesrett – et konstitusjonelt prinsipp – Grunnloven § 89
46.2 Konstitusjonsdomstoler
46.3 Innholdet av prøvelsesretten – både innhold og form overprøves
46.4 Hvor dypt går prøvelsen?
46.5 Grunnleggende rettsprinsipper
46.6 Grunnloven som tolkningsmiddel
46.7 Prøvelse av delegasjonslover
46.8 Virkningen av at en lov finnes grunnlovsstridig
46.9 Prøvelsesretten i USA
46.10 Forholdene i Norge
46.11 Prøvelsesretten i dag. Forholdet til menneskerettigheter og andre internasjonale rettsregler
46.12 Prøvelsesretten overfor annet enn formelle lover
46.13 Prøvelsesretten av grunnlovsvedtak
46.14 Tre saker samme år der Høyesterett «overprøvde» Stortinget – jus og politikk
Kapittel 47 Domstolenes prøvelsesrett av forvaltningsavgjørelser
47.1 Generelt om prøvelsesretten
47.2 Unntak for prøvelse av vedtak truffet av de øverste statsorganer?
47.3 Hvor langt går prøvelsesretten?
47.4 Når er en forvaltningsavgjørelse ulovlig?
47.5 Prøvingen av forvaltningens skjønn – er skjønnet fritt?
47.6 Alle sider av vedtaket kan prøves i visse tilfeller
47.7 Lovbestemte begrensninger i prøvelsesretten. Forholdet til Grunnloven
47.8 Forholdet til folkeretten og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner
Kapittel 48 Riksrevisjonen
48.1 Riksrevisjonens konstitusjonelle stilling
48.2 Stortingets kontrollorgan
48.3 Riksrevisjonens oppgaver: revisjon, kontroll og veiledning
48.4 Riksrevisjonen skal forebygge og avdekke misligheter og feil
48.5 Riksrevisjonens uavhengige stilling
48.6 Riksrevisjonens rapporter
48.7 Riksrevisjonens organisasjon
48.8 Revisjon av offentlig virksomhet i andre forfatningssystemer
Kapittel 49 Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannen)
49.1 Ombudsmannsinstitusjonen og bakgrunnen for den
49.2 Behovet for en ombudsmannsordning
49.3 Lovgrunnlaget for ombudsmannsordningen
49.4 Hva kan Ombudsmannen gjøre?
49.5 Området for Ombudsmannens virksomhet
49.6 Ombudsmannens virkemidler
49.7 Ombudsmannens vurderinger av lovgivningen og forvaltningspraksis
49.8 Orientering til offentligheten om Ombudsmannens behandling av sakene
Del 7 Konstitusjonelle og andre rettslige skranker for statens myndighet – menneskerettighetene
Kapittel 50 Statens plikter, borgerrettighetene og menneskerettighetene
50.1 Konstitusjonelle begrensninger i statens myndighet
50.1.1 Plikten til å sikre borgernes frihet og likhet – grunnlaget for demokratiet
50.2 Grunnloven og frihets- og likhetsideene
50.3 Menneskerettighetene i et myndighetsperspektiv
50.4 Uttrykket «menneskerettigheter»
50.5 Gamle og nye menneskerettigheter
50.6 Det internasjonale vern om menneskerettighetene
50.7 Menneskerettighetene i Grunnloven
50.8 Grunnloven av 1814 – perspektivene
50.9 Nærmere om betydningen av § 92
50.10 Domstolenes prøvingsrett og menneskerettighetene
50.11 Overprøver Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) Norges Høyesterett?
50.12 Hva må lovgiver (Stortinget) gjøre for å respektere og sikre menneskerettighetene?
50.13 Hva må forvaltningen gjøre?
50.14 Hvordan prøver domstolene om lovgiveren har respektert og sikret menneskerettighetene?
50.15 Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
50.16 Grunnlovsvernet for menneskerettighetene
50.17 Den praktiske betydning av grunnlovsvernet i dag
50.18 Menneskerettighetsvernet i andre forfatninger
50.19 Adelens privilegier ble opphevet ved grunnlov og lov
Kapittel 51 Hensynet til grunnleggende prinsipper og verdier
51.1 Grunnlovens verdiparagraf (formålsparagraf)
51.2 Grunnlovens beskyttelse av enkeltindividenes fri- og rettigheter
Kapittel 52 Begrensninger i menneskerettighetene
52.1 Adgangen til å begrense menneskerettighetene. EMK og Grunnloven har løst spørsmålet om begrensning på ulik måte
52.2 Nærmere om begrensningsadgangen i EMK
52.3 Om betydningen av EMKs bestemmelser og EMDs praksis for Høyesteretts forståelse av EMK og Grunnloven
Kapittel 53 Liv og integritet, personlig frihet – Grunnloven § 93
53.1 Ordlyden i § 93 og EMK art. 2 og spørsmålet om bestemmelsene reiser tvil om livets begynnelse
53.2 Dødsstraff
53.3 Tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling
53.4 Statens plikt til å beskytte retten til liv og bekjempe tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling
53.5 Lov og straff. Uskyldspresumsjon
Kapittel 54 Rettssikkerhet. Privatliv, familieliv, hjem og kommunikasjon. Husransakelse. Personlig integritet
Kapittel 55 Ytrings- og trykkefrihet
55.1 Den historiske bakgrunn
55.2 En ny grunnlovsbestemmelse om ytringsfriheten
55.3 Hvilke friheter omfattes av Grl. § 100?
55.4 Grunnloven og menneskerettighetskonvensjonene
55.5 Formålene og hensynene bak ytrings- og trykkefriheten
55.6 Formell, materiell og reell ytringsfrihet
55.7 Ulike aspekter ved ytringsfriheten som er omtalt i Grunnloven § 100
55.8 Ytringsfriheten i praksis – kan lovgiver begrense adgangen til å spre politiske budskap? Betydningen av politiske partier som meningsbærere
55.9 Betydningen av ytringsfriheten i politikk og samfunnsliv. Ytringsfriheten og spredningen av politiske budskap mot betaling
55.10 Er ansatte som varsler om kritikkverdige forhold vernet av § 100?
55.11 Nærmere om kravene i § 100 – hensynet til andre interesser, lovhjemmelskravet, nødvendighetskravet, infrastrukturkravet
55.12 Rettspraksis om straffbare og andre rettsstridige ytringer
55.13 Sensurforbudet og forbudet mot andre forhåndshindringer
55.14 Den materielle ytringsfriheten – forbudet mot å straffe og bruke andre sanksjoner mot ytringer
55.15 Infrastrukturkravet
55.16 Ytringsfriheten i andre lands konstitusjonelle rett
Kapittel 56 Forsamlings-, forenings- og demonstrasjonsfriheten
56.1 Grunnlovens bestemmelser om forsamlings- og foreningsfriheten
56.2 Forsamlings- og demonstrasjonsfriheten
56.3 Forenings- og sammenslutningsfriheten
56.4 De politiske partiene og forenings- og sammenslutningsfriheten
Kapittel 57 Retten til utdanning og opplæring
Kapittel 58 Retten til å bli behandlet likt og uten usaklig, urimelig og uforholdsmessig forskjellsbehandling
Kapittel 59 Grunnloven og vernet om økonomiske rettigheter – eiendomsretten
59.1 Grl. § 105 og vernet for eiendomsretten
59.2 Rådighetsbegrensninger og ekspropriasjon
59.3 Forslag om å oppheve § 105
59.4 Eiendomsretten i andre lands grunnlover og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner
59.5 Et pålegg om avståelse, ekspropriasjon, kan bare skje med hjemmel i lov
59.6 Grunnloven setter ingen grenser for adgangen til ekspropriasjon
59.7 Erstatningspåbudet gjelder alle former for ekspropriasjon
59.8 Ekspropriasjon og beskatning
59.9 Tomtefeste, retten til å forlenge festeavtaler, retten til innløsning og ekspropriasjon
59.10 Begrensninger i eiendomsrådigheten
59.11 Rådighetsbegrensninger omfattes ikke av ordlyden i Grl. § 105
59.12 Når en lov forbyr en næringsvirksomhet
59.13 Eiendomsrett og ansattes medbestemmelsesrett
59.14 Påbud om å tilintetgjøre eller ødelegge ting
59.15 Lovgivning om ekspropriasjonserstatning. Striden om ekspropriasjonserstatningsloven på 1970-tallet
59.16 Ekspropriasjonserstatningen og EMK artikkel 1 i TP 1
59.17 Det er bare den økonomiske verdi som det kan kreves erstatning for
59.18 Hovedregelen er at erstatningen blir fastsatt til et engangsbeløp
59.19 Det som skal erstattes, er det individuelle tap for den som blir fratatt sin eiendom
59.20 Kan den samfunnsskapte verdistigning kreves erstattet?
59.21 Ekspropriasjon og skattemessige konsekvenser
59.22 Ekspropriasjon av beheftede ting
59.23 Odelsrett som hviler på eiendommen, faller bort uten erstatning
59.24 Gjennomføring og saksomkostninger
Kapittel 60 Forbudet mot tilbakevirkende lover
60.1 Området og begrunnelsen for forbudet mot tilbakevirkende lover
60.2 Sammenhengen mellom legalitetsprinsippet og forbudet mot tilbakevirkende lover
60.3 Sammenhengen mellom Grl. § 97, Grl. § 105 og EMK Tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 om eiendomsretten
60.4 Egentlig (direkte) og uegentlig (indirekte) tilbakevirkning
60.5 Et rettferdighetskrav
60.6 Prinsippene for tolkningen. Rettsregelteori og standardteori
60.7 På strafferettens område – et absolutt forbud?
60.8 Nyere og mildere straffelover rammes ikke av tilbakevirkningsforbudet
60.9 Tilbakevirkningsforbudet og andre strafferettslige reaksjoner
60.10 Nye regler om behandlingen av straffesaker
60.11 Nye regler om straffegjennomføringen
60.12 Nye regler om foreldelsesfrister
60.13 Nye lover om erstatningsansvar
60.14 Kontraktsretten
60.14.1 Nye regler om inngåelse av kontrakter
60.14.2 Nye regler om innholdet
60.14.3 Sakene om tomtefeste
60.14.4 Opphør av kontraktsmessige rettigheter
60.14.5 Særlig om statens egne kontrakter
60.15 Pensjons- og trygdelovgivningen
60.16 Næringslovgivningen
60.17 Skatte- og avgiftslovgivningen
60.17.1 De indirekte skattene, skattene som knytter seg til handlinger og begivenheter
60.17.2 De direkte skattene, inntekts- og formuesskattene
60.18 Pengelovgivningen og gullklausulsaken
60.19 Det avgjørende tidspunkt – vedtakelsen eller kunngjøringen?
60.20 Særspørsmål ved delegasjon av lovgivningsmyndighet
Kapittel 61 Retten til arbeid, næring og offentlig støtte
61.1 Retten til arbeid eller næring
61.2 Retten til offentlig støtte
61.3 Retten til sosial trygghet, levestandard og helse
61.4 Retten til medbestemmelse på arbeidsplassen
61.5 Forbudet mot å oppheve odels- og åsetesretten
Kapittel 62 Barnets rettigheter
Kapittel 63 Tro og livssyn
Kapittel 64 Den samiske folkegruppen
Kapittel 65 Retten til miljø og natur
Del 8 Konstitusjonelle garantier mot misbruk av statsmakten
De konstitusjonelle garantiene – en oversikt
Kapittel 66 Det konstitusjonelle ansvar
66.1 Reglene i Grunnloven om Riksretten
66.2 Riksretten er en ansvarsdomstol
66.3 Brudd på de konstitusjonelle plikter
66.4 Om Grunnlovens og lovgivningens regler
66.5 Reglene om det subjektive ansvaret
66.6 Reglene om ansvar for statsrådene for som departementssjefer
66.7 Det politiske ansvaret
66.8 Høyesterettsdommernes konstitusjonelle ansvar
66.9 Stortingsrepresentantenes konstitusjonelle ansvar
Kapittel 67 Stortingets undersøkende og kontrollerende myndighet
67.1 Stortingets konstitusjonelle og parlamentariske kontroll med forvaltningen. Grunnlovens regler om undersøkelses- og kontrollvirksomheten
67.2 Gjennomgåelsen av statsrådsprotokollene og offentlige dokumenter, Grl. § 75 bokstav f
67.3 Kontrollen med statens regnskaper – Riksrevisjonen
67.4 Myndigheten til å innhente forklaringer – Stortingets innkallingsrett
67.5 Interpellasjoner og spørsmål fra representantene
Del 9 Konstitusjonell nødrett og revolusjon
Kapittel 68 Konstitusjonell nødrett
68.1 Begrepet konstitusjonell nødrett
68.2 Forutsetningene for nødretten
68.3 Nødrett og beredskapslov
68.4 Adgangen til å fravike menneskerettigheter – derogasjon
Kapittel 69 Revolusjon
Del 10 Sluttord
Kapittel 70 Veien fremover – tilliten til faget – hvor går statsretten?
Forkortelser
Bruken av store og små bokstaver
Litteratur
Grunnlovsregister
Høyesterettsavgjørelser
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang