Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Ugyldighet i forvaltningsretten
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Redaktørens forord
Innholdsoversikt
Del I Introduksjon
Alminnelige oppfatninger om ugyldighetskonseptet i norsk forvaltningsrett
Del II Overordnet om ugyldighetsvurderingen
Forvaltningsrettens ugyldighetsbegrep Spenninger i eksisterende ugyldighetsterminologi
1 Innledning
2 Angripelighet og nullitet: to sideordnede kategorier av ugyldighet?
2.1 Innledende om sondringen mellom angripelighet og nullitet
2.2 Særlig om den uklare kategorien nulliteter
2.3 Nullitetsgrunner og angripelighetsgrunner
2.4 Et enkeltvedtak er per definisjon et angripelig vedtak
2.5 Sammenfatning
3 Enkeltvedtakets (u)gyldighet: et skille mellom ugyldighet i betingelsesbestemt og virkningsbestemt forstand
3.1 Innledende om et betingelsesbestemt og virkningsbestemt ugyldighetsbegrep
3.2 Nærmere om kompetansekonflikten mellom domstolene og forvaltningen
3.3 Ugyldighetskonseptets fastleggelsesproblem
4 Avslutning
Berettigede forventninger som grunnlag og skranke for omgjøring av forvaltningsvedtak og avtaler med det offentlige
1 Innledning
2 De ulike kriteriene for forvaltningsrettslig omgjøring og avtalerevisjon ved sviktende forutsetninger
3 Er offentligrettslige og privatrettslige regler om revisjon og omgjøring gjensidig utelukkende?
4 Betydningen av berettigede forventninger for omgjøringsadgangen
5 Offentlig erstatningsansvar ved gyldig omgjøring
6 Betydningen av at det foreligger tungtveiende allmenne hensyn for rettighetshaverens berettigede forventninger
7 Avslutning
Beviskrav og bevisbyrde for feil i forvaltningens saksbehandling
1 Tema og opplegg
2 Betydning
3 Beviskrav
3.1 Overvektprinsippet som normalkrav
3.2 Skjerpet krav
3.3 Kritikk
3.3.1 Innledning
3.3.2 Tradisjonell begrunnelse – hensynet til materielt riktige avgjørelser
3.3.3 Særskilt begrunnelse – hensynet til å begrense ressursbruken
3.3.4 Et lavt og relativt beviskrav
4 Bevisbyrde
4.1 Generelt
4.2 Snudd bevisbyrde
5 Avslutning
Et rids over ugyldighedslæren i dansk forvaltningsret
1 Indledning
2 Overordnet om ugyldighed
2.1 Begrebet ugyldighed
2.2 Anfægtelighed og nullitet
2.3 Hvem fastslår ugyldighed
2.4 Tidspunktet for ugyldighedsvirkningen
3 Ugyldighedsbetingelserne
3.1 Innledning
3.2 Ugyldighedslærens første led: de retlige mangler
3.2.1 Forskellige typer mangler
3.2.2 Manglende hjemmel
3.2.3 Mangler ved skønsudøvelsen
3.2.4 Formelle mangler
3.2.5 Efterfølgende mangler
3.3 Ugyldighedslærens andet led: væsentlighed
3.3.1 Væsentlighedskravets hovedfunktion
3.3.2 Forskellige væsentlighedsvurderinger
3.3.3 De enkelte mangelstypers væsentlighed
3.3.3.1 Manglende hjemmel
3.3.3.2 Mangler ved skønsudøvelsen
3.4 Ugyldighedslærens tredje led: de tertiære momenter
3.4.1 Begrebet tertiære momenter
3.4.2 Typetilfælde
4 Afslutning
Olagligt, olämpligt, ogiltigt Förutsättningar för prövning av nulliteter i svensk förvaltningsrätt
1 Inledning
2 Tidigare diskussioner om ogiltighet och nullitet
3 Prövning av nullitet vid besluts tillämpning
4 Nullitet vid förvaltningsrättsligt överklagande
5 Nullitet vid laglighetsprövning enligt kommunallagen
6 Nullitet vid resning
7 Avslutning
Del III Kritiske perspektiver
Forvaltningsrettslig ‘ugyldighet’ som koblingsbegrep
1 Introduksjon av koblingssentralmetaforen
2 Forholdet til alminnelig språkteori
3 Problemene knyttet til faktisk bruk og manglende bruk av koblingsordstrukturen i lovspråket
4 Sirkularitetsproblemet
5 Enhetsproblemet
6 Avslutning
Sondringen mellom nulliteter og angripelige vedtak
1 Innledning
2 Tradisjonelle utgangspunkter – nulliteter og angripeligheter
2.1 Sondringens betydning
2.2 Kriteriene for sondringen
2.2.1 Hovedregelen
2.2.2 En første presisering: grovere feil
2.2.3 En andre presisering: former for lydighetsplikt
2.2.4 En tredje presisering: komplekse og sammensatte rettsforhold, herunder trepartsforhold
2.2.5 En fjerde presisering: vedtak som er gitt rettskraftvirkninger (herunder søksmålsfrister mv.)
2.3 Rettsvirkninger av sondringen nullitet/angripelighet
3 En nærmere vurdering av sondringen
3.1 Innledning – hva er alternativet?
3.2 Kasuistikk
3.2.1 Straffesaker
3.2.2 Erstatningssaker
3.2.3 Gyldigheten av andre forvaltningsvedtak
3.2.4 Tilbakebetalingskrav
3.3 Har sondringen betydning i andre sammenhenger?
4 Avsluttende betraktninger
Nullitetsargumentet Kan det framgångsrikt åberopas i den svenska förvaltningsprocessrätten?
1 Inledning
2 Nullitet och ogiltighet
2.1 Allmänt
2.2 Grov oriktighet som förutsättning för nullitet
2.3 Närmare om kravet på uppenbarhet
3 Något om förhållandet till rättskraft, berättigade förväntningar och resning
3.1 Den negativa rättskraften och betydelsen av eventuella förväntningar
3.2 Resning som substitut för ett särskilt nullitetsinstitut?
4 Exempel från rättspraxis om nullitetsargumentet
5 Avslutning
Del IV Forvaltningsautonomi og domstolskontroll
Læren om begrenset domstolskontroll
1 Innledning
2 Er forvaltningsskjønnet en del av rettsanvendelsen?
2.1 Innledning
2.2 Det tradisjonelle skillet mellom lovmessighet og skjønnsmessighet
2.3 Når er skjønnsutøvelsen «rettslig styrt»?
3 En terminologisk diskurs: ulike ord og uttrykk som brukes om forvaltningens skjønnsutøvelse
3.1 Innledning
3.2 «Det frie skjønn»
3.3 «Hensiktsmessighetsskjønn» og «kan-skjønn»
3.4 «Rettsanvendelsesskjønn», «tolkningsskjønn» og «subsumsjonskjønn»
3.5 En alternativ modell: betingelsesskjønn, følgeskjønn og modalitetsskjønn
4 Mulige modeller for domstolenes prøvningsintensitet
4.1 Innledning
4.2 Skillet mellom verdi- og erfaringsbegreper
4.3 Fjordlaksformelen
4.4 En hensynsoversikt: hensyn som tilsier en begrenset eller intensivert prøvning
4.4.1 Innledning
4.4.2 Begrenset og intensivert prøvning: særlig om såkalte endelighetsbestemmelser
4.4.3 Intensivert og begrenset prøvning: statsrettslige forpliktelser
4.4.4 Intensivert prøvning: hensynet til den private
4.4.5 Begrenset prøvning: faglig ekspertise
5 Avslutning
Utvidet domstolskontroll med forvaltningsvedtak – et spørsmål om ugyldighet?
1 Innledning
2 Kort om juridisk teori
3 Nærmere om aktuelle lovbestemmelser
3.1 Innledning
3.2 Tvisteloven kapittel 36
3.3 Hundeloven (LOV-2003-07-04-74)
3.4 Helsepersonelloven (LOV-1999-07-02-64)
3.5 Vergemålsloven (LOV-2010-03-26-9)
3.6 Domstolloven (LOV-1915-08-13-5)
3.7 Diskrimineringsombudsloven (LOV-2017-06-16-50)
3.8 Universitets- og høyskoleloven (LOV-2005-04-01-15)
3.9 Jernbaneloven (LOV-1993-06-11-100)
3.10 Stiftelsesloven (LOV-2001-06-15-59)
3.11 Patentloven (LOV-1967-12-15-9)
3.12 Overprøving av forvaltningssanksjoner
3.12.1 Forvaltningslovens regler
3.12.2 Bestemmelser i særlovgivningen
4 Diskusjon
Utvidet adgang til domstolskontroll i tvister mellom stat og kommune
1 Innledning
2 Folkerettslige og konstitusjonelle rammer
3 Den nye grensen for kommunens søksmålsadgang
3.1 Tidligere rettstilstand
3.2 Lovendringen – innhold og bakgrunn
3.3 Valg av lovteknisk løsning
3.4 Valg av tvisteløsningsorgan
4 Særregler om innsigelser
4.1 Innledning
4.2 Prosessuelle regler for prøving av innsigelser
4.3 Hva kan prøves i innsigelsessaker?
4.4 Skjerpet begrunnelsesplikt i innsigelsessaker
5 Særregler for å ivareta private parter
5.1 Innledning
5.2 Søksmålsfrist
5.3 Den private partens stilling i saken
5.4 Plikt til å oppfylle vedtak som er kjent ugyldig
5.5 Erstatning for ugyldige vedtak
6 Avslutning
Del V Praktiske ugyldighetsspørsmål
Virkningen av saksbehandlingsfeil på plan- og bygningsrettens område
1 Innledning
2 Plan- og bygningsloven er en prosesslov
3 Høyesteretts tolkning og anvendelse av § 41 i plansaker
3.1 Ambassade-dommen inntatt i Rt-2009-661
3.2 Reinøy-dommen HR-2017-2247-A
3.3 Salamander-saken fra Oslo tingrett, sak 12-002217TVI-OTIR/01
4 Er forvaltningsloven § 41 en egnet norm i plansaker?
5 Er det behov for en særskilt u/gyldighetsnorm i plan- og bygningsloven?
5.1 Innledning
5.2 Feil som etter en konkret vurdering kan lede til ugyldighet
5.3 Feil som alltid bør føre til ugyldighet?
Handlerommet for skjønn i plan- og byggjesaker
1 Innleiing
2 Nærare om problemstillinga
3 Planvedtak
3.1 Innleiing
3.2 Forvaltninga sitt handlerom ved innhaldet i planar og føresegner
3.3 Forvaltninga sitt handlerom ved saksutgreiingar og KU-prosess
4 Dispensasjon
4.1 Innleiing
4.2 Forvaltningsskjønn under realitetsavgjerda
4.3 Sakshandsaming og grunngiving
5 Visuelle kvalitetar ved tiltak
5.1 Innleiing
5.2 Nærare om karakteren på skjønnet
5.3 Sakshandsaming og grunngiving
6 Oreigning
6.1 Innleiing
6.2 Skjønnsvurderingar under realitetsavgjerda
6.3 Forvaltninga sitt handlerom i prosessen og grunngiving
7 Vegen vidare
Beviskravet for «uriktige eller ufullstendige opplysninger» ved tilbakekall av statsborgerskap
1 Innledning
2 Beviskravet for mangelfulle opplysninger
2.1 Utgangspunkt
2.2 Unntak: belastende faktum og asymmetriske konsekvenser
2.3 Nærmere om hvilket beviskrav som gjelder for mangelfulle opplysninger
3 Sammenfatning og konklusjon
Tilbakekall av statsborgerskap og permanente oppholdstillatelser etter «alminnelige forvaltningsrettslige regler»
1 Innledning
2 Innføring i problemområdet
3 I hvilken grad gir «alminnelige forvaltningsrettslige regler» adgang til tilbakekall utenfor tilfellet av eget svik?
4 Begrensninger på forvaltningsskjønnet
5 Konklusjon
Tilbakekall eller revisjon av akvakulturtillatelse som følge av nye, strengere miljøkrav
1 Innledning
2 Når kan en akvakulturtillatelse endres eller tilbakekalles ut fra hensynet til miljøet?
2.1 Innledning
2.2 Særlig om det lovfastsatte nødvendighetskriteriet
2.3 Særlig om forvaltningens kan-kompetanse
2.3.1 Innledning
2.3.2 Proporsjonalitetsprinsippet
2.3.3 Særlig om sterk urimelighet og vilkårlig saksbehandling
3 Domstolskontroll av forvaltningens vurdering av akvkul. § 9
4 Avslutning
Tilbakekall av helsepersonells autorisasjon begrunnet med atferd på fritiden
1 Introduksjon
2 Tolkning av vilkårene for tilbakekall
2.1 Kort om reaksjonene som griper inn i tildelt autorisasjon
2.2 Overordet om vilkårene for tilbakekall
2.3 Nærmere om grunnvilkåret
2.4 Nærmere om tapsgrunnen
2.5 Nærmere om «kan»-skjønnet
3 Vurdering av praksis fra Helsepersonellnemnda
3.1 Gjennomgang av praksis
3.2 Vurdering av praksis
4 Sammenfatning og avslutning
Tilbakekall av helsepersonells autorisasjon begrunnet med seksuelt forhold til pasient
1 Innledning
2 Tilbakekall av autorisasjon som helsepersonell
2.1 Rettslig grunnlag for tilbakekall grunnet seksuelle forhold
2.2 Momenter i vurderingen av om det seksuelle forholdet gjør helsepersonellet uegnet
2.3 Momenter i vurderingen av om uegnetheten skal medføre tilbakekall
2.4 Utøvelsen av «kan»-skjønnet
3 Oppsummering og refleksjoner
Presentasjon av forfatterne
Program «Ugyldighet og nullitet i forvaltningsretten»
Kilderegister
Litteratur
Lovgivning og forskrifter
Register over lovarbeider og andre forberedelsesdokumenter til stortingsvedtak
Register over domstolsavgjørelser
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang