Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Alminnelig forvaltningsrett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Forkortelser
Del 1 Innledning
Kapittel 1 Innledning
1.1 Forvaltningsrettens utfordringer
1.2 Den moderne forvaltningsrett og det klassiske byråkrati
1.3 Svar på utfordringene
1.4 Oversikt over fremstillingen
Kapittel 2 Etikk
2.1 Forvaltningens plass i rettsstaten
2.2 Etiske dilemmaer i vår tid
2.3 Ensretting og dens farer
2.4 Den etiske forvaltningsjurist
2.5 Forvaltningens etos
Kapittel 3 Forvaltningens oppgaver
3.1 Innledning
3.2 Forvaltningen som øvrighet
3.2.1 Typiske aktiviteter
3.2.2 Forholdet mellom forvaltning og borger
3.3 Forvaltningen som produsent av fellestjenester
3.3.1 Typiske aktiviteter
3.3.2 Forholdet mellom forvaltning og borger
3.4 Forvaltningen som varetaker av grunnleggende velferd
3.4.1 Typiske aktiviteter
3.4.2 Forholdet mellom forvaltning og borger
3.5 Omstilling og markedstilpasning
3.5.1 Omstillingsbølgene
3.5.2 Markedsstaten
Del 2 Grunnprinsippene
Kapittel 4 Grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper
Kapittel 5 Legalitet
5.1 Innledning
5.2 Lovkravets begrunnelse og innhold
5.2.1 Inngrep må ha hjemmel – Grl. § 113
5.2.2 Kravet til hjemmelens innhold
5.2.3 Lovkravet og fullmaktslover
5.2.4 Lovkrav i EØS-avtalen
5.2.5 Lovkravet i EMK
5.3 Lovkravet som tolkningsprinsipp
Kapittel 6 Domstolsprøving av forvaltningens avgjørelser
6.1 Innledning
6.2 EMK og EØS-rettslige utgangspunkter
6.3 Prøvelsesrettens konstitusjonelle kjerne
6.4 Lovregulering av prøvelsesretten og tolkning av disse
6.5 Hvor langt bør prøvingsretten begrenses?
6.6 Kommunenes rett til domstolsprøving av tvister med staten
Kapittel 7 Kontradiksjon og forsvarlig saksbehandling
7.1 Innledning
7.2 De bærende hensyn
7.2.1 Styring og demokrati
7.2.2 Forvaltning av fellesverdier
7.2.3 Hensynet til individene
7.2.4 Sammenheng og konflikt mellom de forskjellige grupper av hensyn
7.2.5 Effektivitet og rettssikkerhet
7.3 Forskjellige sider av forsvarlighetskravet
7.3.1 Kontradiksjon
7.3.2 Forsvarlig utredning
Kapittel 8 Nøytralitet og saklighet (myndighetsmisbruk)
8.1 Innledning og begrepsbruk
8.2 Fremveksten av nøytralitets- og saklighetsprinsipper
8.3 Rekkevidden av domstolenes saklighetsprøving i rettspraksis
8.4 Nøytralitet og saklighetsprøving av det offentliges forretningsvirksomhet
Kapittel 9 Forholdsmessighet
9.1 Innledning
9.2 Rekkevidden av kravet til forholdsmessighet
9.3 Forholdsmessighet ved domstolsprøvingen
Kapittel 10 Innholdsmessige prinsipper
10.1 Innledning
10.2 Velferdsmessig minstemål
10.2.1 Innledning
10.2.2 Grunnlaget for et rettslig krav til velferdsmessig minstemål
10.2.3 Rekkevidden av kravet til velferdsmessig minstemål
Del 3 Oppbygging og rettslig grunnlag
Kapittel 11 Organisering av forvaltningen
11.1 Innledning – fra klassisk byråkrati til markedsstat
11.2 Statsforvaltningen
11.3 Kommunalforvaltningen
11.4 Tilknytningsformer for offentlig virksomhet
11.5 Nettverksorganisering
10.6 Europeisering av forvaltningen
Kapittel 12 Instruksjonsmyndighet
12.1 Innledning
12.2 Stortingets instruksjonsmyndighet
12.3 Regjeringens og andre forvaltningsorganers instruksjonsmyndighet
12.3.1 Innledning
12.3.2 Instruksjonsmyndighetens innhold
12.3.3 Utvikling i synet på instruksjonsmyndigheten
12.3.4 Organer med større grad av uavhengighet
12.3.5 Institusjonell og faglig uavhengighet
12.4 Styring av forretningsdrivende enheter
12.5 Adgangen for utenforstående til å påberope instrukser
Kapittel 13 Delegasjon av myndighet
13.1 Innledning
13.2 Delegering fra Stortinget
13.3 Delegering av forvaltningsmyndighet
13.3.1 Hensyn
13.3.2 Hovedreglene
Kapittel 14 Forvaltningens virkemidler
14.1 Innledning
14.2 Fysiske, normative, økonomiske og pedagogiske midler
14.3 Normeringer og faktiske handlinger
14.3.1 Grensetrekningen
14.3.2 Grensetrekningens betydning
Kapittel 15 Virkemidlenes rettsgrunnlag
15.1 Kravet til hjemmel for forvaltningens virksomhet
15.2 Hjemmelskravet ved faktiske handlinger
15.3 Generelt om kravet til kompetanse ved normeringer
15.4 Grunnloven som kompetansegrunnlag
15.5 Organisasjons- og instruksjonsmyndigheten
15.6 Eierrådighet og avtalekompetanse
15.6.1 Spørsmålet om kompetansegrunnlaget er offentligrettslig eller privatrettslig
15.6.2 Spørsmålet om det gjelder særregler når det offentlige disponerer på privatrettslig grunnlag
15.7 Avtalekompetanse og offentlig myndighetsutøvelse
15.7.1 Generell oversikt
15.7.2 Avtaler for å effektivisere myndighetsutøvelsen
15.7.3 Blandingsformer av avtaler og vedtak
15.7.4 Avtaler om forhåndsbinding av forvaltningsmyndighet
15.7.5 Enkelte fellesspørsmål vedrørende avtaler
15.8 Sedvanerett
15.9 Lovhjemlet kompetanse
Kapittel 16 Forvaltningsskjønnet
16.1 Innledning
16.2 Forholdet mellom regler og skjønn
16.3 Bruken av ordene «skjønn» og «fritt skjønn» i forvaltningsrettslig litteratur
16.4 Vurderingsfrihet og lovgivningen
16.5 Vurderingsfrihet og domstolsprøving og forskjellige typer av skjønn
16.5.1 Innledning
16.5.2 Vurdering av hvem som skal ha kompetanse
16.5.3 Vurdering av om vilkårene for å bruke kompetansen er oppfylt
16.5.4 Vurdering av om, og på hvilken måte, kompetansen skal brukes
16.6 Vurderingsfrihet og forvaltningshierarkiet
16.6.1 Instrukser om skjønnet
16.6.2 Overprøving av skjønnet
16.7 Føringer på skjønnsutøvelsen
Kapittel 17 Vilkår
17.1 Styring ved forskjellige former for vilkår
17.2 Adgangen til å sette vilkår
17.3 Lovbestemmelser om vilkår
17.4 Vilkår på ulovfestet grunnlag
17.5 Situasjonen etter at vilkår er stilt
17.6 Virkningen av at det er stilt uhjemlede vilkår
Del 4 Forvaltningsprosessen
Kapittel 18 Uskrevne krav til saksbehandlingen
18.1 God forvaltningsskikk
18.2 Forsvarlig saksbehandling
Kapittel 19 Forvaltningsloven og offentleglova
19.1 Bakgrunn og formål
19.2 Viktige forarbeider
19.3 Andre viktige lover
Kapittel 20 Forvaltningslovens virkeområde
20.1 Innledning
20.2 Det generelle virkeområde, forvaltningsloven § 1
20.3 Hva er «organ for stat eller kommune»?
Kapittel 21 Habilitet
21.1 Generelt om habilitet
21.2 Reglenes anvendelsesområde: «tilrettelegge grunnlaget for eller treffe en avgjørelse»
21.3 De absolutte inhabilitetsgrunner, forvaltningsloven § 6-1
21.4 Inhabilitetsstandarden i forvaltningsloven § 6-2, inhabilitet hvis andre «særegne forhold»
21.4.1 Generelt: «egnet til å svekke tilliten»
21.4.2 Situasjoner nær første ledd
21.4.3 Interesser i saken
21.4.4 Oppdrag for parten
21.4.5 Vervkombinasjoner
21.4.6 Anskaffelsessituasjoner
21.5 Overordnedes inhabilitet, forvaltningsloven § 6 tredje ledd (avledet inhabilitet)
21.6 Avgjørelse av habiliteten
Kapittel 22 Generelle regler om forholdet mellom forvaltningen og borgerne
22.1 Forvaltningens generelle informasjonsvirksomhet
22.2 Veiledning i enkeltsaker
22.2.1 Innledning
22.2.2 Forvaltningens alminnelige veiledningsplikt
22.2.3 Særlig om veiledning i tilsynssaker
22.2.4 Særlig om forhåndsuttalelser og subsumsjonsspørsmål
22.3 Informasjonsvirksomhet og mediehåndtering
22.3.1 Generelt
22.3.2 Rettslige føringer på forvaltningens mediehåndtering
22.3.3 Krav til saksbehandlingen ved omtale som rammer bestemte personer
22.3.4 Omtale av forvaltningens vedtak
22.4 Kommunikasjon med forvaltningen
22.5 Retten til å la seg bistå av advokat
22.6 Digital saksbehandling og kommunikasjon
Kapittel 23 Innsynsrett og taushetsplikt
23.1 Begrepene taushetsplikt og innsynsrett
23.2 Offentlighet
23.3 Offentleglovas virkeområde
23.3.1 Lovens virkeområde
23.3.2 Hovedregelen om offentlighet for forvaltningens saksdokumenter
23.3.3 Utsatt offentlighet
23.4 Reglene om unntak fra offentlighet
23.5 Meroffentlighet
23.6 Taushetsplikt
23.6.1 Innledning
23.6.2 Taushetsplikt og personopplysninger
23.6.3 Taushetsplikt og forretningshemmeligheter
23.6.4 Innskrenket beskyttelse av opplysninger hvor offentlige hensyn taler for det
23.6.5 Bruken av taushetsbelagte opplysninger i og av forvaltningsorganet
23.6.6 Når er forvaltningens vedtak underlagt taushetsplikt?
Kapittel 24 Virkeområdet til forvaltningslovens regler om enkeltvedtak
24.1 Definisjonen av enkeltvedtak
24.1.1 Avgrensning mot råd, veiledning, uttalelse, innstillinger og forslag
24.1.2 Avgrensning mot andre faktiske handlinger
24.1.3 «bestemmende for rettigheter og plikter»
24.1.4 «til private personer»
24.1.5 Utøving av offentlig myndighet
24.2 Avgrensning mot forskrifter
Kapittel 25 Partsbegrepet
25.1 «retter seg mot» – formell avgrensning
25.2 «direkte gjelder» – materiell avgrensning
25.3 Organisasjoners partsstilling
25.4 Partsstilling inntrer før avgjørelsen foreligger
Kapittel 26 Saksbehandling enkeltvedtak – generelle synspunkter
26.1 Innledning
26.2 Kravet til rask avgjørelse
26.3 Grunnkravene: offentlighet, kontradiksjon, grunngiving og klageadgang, dvs. krav til en rettferdig og riktig saksbehandling
26.4 Måter en sak kommer i gang på
26.5 Oversikt over følgende kapitler
Kapittel 27 Kontradiksjon, varsel, innsyn og uttalerett
27.1 Forhåndsvarsel (§ 16)
27.1.1 Generelt
27.1.2 Bakgrunnen for regelen om forhåndsvarsel
27.1.3 Formelle sider
27.1.4 Krav til varselets innhold
27.1.5 Krav til varselets innhold ved ileggelse av sanksjoner
27.1.6 Unntak fra varslingsplikten
27.2 Foreleggelse av nye opplysninger
27.3 Innsynsrett (partsoffentlighet)
27.3.1 Hovedregel: innsynsrett i sakens dokumenter for sakens parter
27.3.2 Unntak for interne dokumenter
27.3.3 Opplysninger som er skjermet fra innsyn
27.3.4 Gjennomføring av innsynsretten
27.4 Uttalerett
27.4.1 Generelt
27.4.2 Uttalerett, ingen uttaleplikt
27.4.3 Gjennomføring av uttaleretten
27.5 Ansvaret for sakens opplysning (§ 17)
27.5.1 Reelle hensyn
27.5.2 Utredningen må være nøytral og omfatte faktiske forhold, vurderinger og rettslige forhold
27.5.3 Utredningspliktens omfang
27.5.4 Gjennomføring av utredningsplikten
27.5.5 Bruk av sakkyndige for å bistå med opplysning av saken
27.6 Bruk av utlysning og konkurranse som grunnlag for tildeling av tillatelser og offentlig støtte
Kapittel 28 Bevis og vurdering av faktum
28.1 Innledning
28.2 Terminologi og problemstilling
28.3 Forvaltningsrettslige utgangspunkter
28.4 Krav til bevisbyrde (fremskaffelse av faktum og tvilsrisiko)
28.4.1 Plikt til å skaffe og legge frem opplysninger
28.4.2 Tvilsrisiko
28.5 Krav til overbevisningens styrke
Kapittel 29 Krav til avgjørelsen
29.1 Krav til skriftlighet
29.2 Underretning om vedtaket til partene
29.3 Hovedregelen om samtidig begrunnelse
29.4 Begrunnelsens innhold
29.4.1 Hensyn og praksis
29.4.2 Krav til innholdet av begrunnelsen
29.4.3 Begrunnelsen må avpasses etter vedtakets art
Kapittel 30 Administrativ overprøving
30.1 Klage til overordnet organ
30.1.1 Innledning
30.1.2 Hva kan påklages?
30.1.3 Hvem kan klage?
30.1.4 Organisasjoners klageadgang
30.1.5 Offentlige organers klageadgang
30.1.6 Formelle sider
30.1.7 Behandling av klagen
30.1.8 Saksbehandlingen for klagenemnder
30.2 Utfallet av klagebehandlingen i underinstansen
30.2.1 Oversikt
30.2.2 Endringskompetansen etter fvl. § 35-1 og siste ledd
30.2.3 Oversendelse til klageinstansen
30.2.4 Særregler der Regjeringen er klageinstans
30.3 Utfallet av klagebehandlingen i klageinstansen
30.3.1 Innledning
30.3.2 Stadfesting, klageinstansens vedtak erstatter det opprinnelige vedtaket
30.3.3 Opphevelse, ny behandling i førsteinstans
30.3.4 Endring av innholdet, klageinstansens vedtak erstatter det opprinnelige vedtak
30.3.5 Klageinstansens prøving av vedtaket
30.3.6 Kompetansebegrensning ved endring til klagerens ugunst
30.3.7 Klageinstansens prøvingsplikt
30.3.8 Særlig om overprøving av underinstansens skjønn
Kapittel 31 Omgjøring
31.1 Generelt om omgjøring etter § 35
31.1.1 Innledning
31.1.2 Reelle hensyn
31.1.3 Rekkevidden til § 35
31.2 Vedtaksorganets omgjøringskompetanse
31.2.1 Bokstav a: omgjøring som ikke er til skade
31.2.2 Bokstav b: omgjøring til skade hvis ingen posisjon eller forventning er skapt
31.2.3 Bokstav c: ugyldige vedtak. Loven regulerer ikke plikt til å rette feil
31.3 Overordnet organs omgjøringskompetanse
31.3.1 Utgangspunktet: samme kompetanse som førsteinstans
31.3.2 Utvidet adgang til å omgjøre til skade
31.4 Omgjøring på grunnlag av vedtaket selv, annen lovgivning eller ulovfestede regler
31.4.1 Vedtaket selv
31.4.2 Annen lov
31.4.3 Ulovfestet omgjøring (alminnelige forvaltningsrettslige regler)
31.5 Spørsmål om omgjøring er en egen sak
Kapittel 32 Partens krav på dekning av sakskostnader
32.1 Utgangspunkt – parten må bære sine egne kostnader
32.2 Spesialregler om sakskostnader
32.3 Den generelle regelen i forvaltningsloven § 36
32.4 I hvilke situasjoner sakskostnader kan kreves
32.5 Tilkjenning av sakskostnader fra en privat part
32.6 Avgjørelse av kravet om sakskostnader
Kapittel 33 Saksbehandling ved forskrifter
33.1 Oversikt
33.2 Utredning, forhåndsvarsling, høring
33.3 Formkrav og kunngjøring
33.4 Forsømt kunngjøring
33.5 Fravikelse fra forskrifter
Del 5 Ugyldighet, erstatning og kontroll
Kapittel 34 Ugyldighet
34.1 Plassering av ugyldighetsproblemene
34.2 Begrepet ugyldighet
34.3 Gyldighets- og ugyldighetsregler i tilknytning til forvaltningsvedtak
34.3.1 Oversikt
34.3.2 Hjemmelsnormer
34.3.3 Utøvelsesnormer
34.3.4 Utviklingsnormer
34.4 Virkningene av at det foreligger en ugyldighetsgrunn
Kapittel 35 Det offentliges erstatningsansvar
35.1 Oversikt
35.2 Myndighetsutøvelse
35.2.1 Rettsstridskravet
35.2.2 Årsakssammenheng og økonomisk tap
35.2.3 Ansvarsgrunnlag
35.3 Offentlig service etc.
Kapittel 36 Systemer for tilsyn og kontroll med forvaltningen
36.1 Innledning
36.2 Forvaltningens egen kontroll
36.3 Stortingets ombudsmann for forvaltningen
36.4 EFTAs overvåkningsorgan
Litteratur
Domsregister
Høyesterett
Rettens Gang
EU-domstolen
EFTA-domstolen
Den europeiske menneskerettsdomstol
Dansk Højesteret
House of Lords
Regeringsrätten
Högsta domstolen
Sivilombudsmannens årsmelding
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang