Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Grunnleggende Sivilprosess
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Forkortelser
Kapittel 1 Introduksjon
1.1 Emnet for sivilprosessen
1.2 Domstolenes oppgaver i den sivile rettspleie
1.3 Forholdet mellom domstoler og forvaltning
1.4 Alternativer til domstolsbehandling
1.5 Rettskildesituasjonen i sivilprosessen
1.6 Opplegget av boken
Kapittel 2 Konstitusjonelle og folkerettslige krav til behandlingen av sivile tvister. Sivilprosessuelle grunnprinsipper
2.1 Innledning
2.2 Grunnlovens regulering av sivilprosessen
2.2.1 Institusjonelle krav
2.2.2 Saksbehandlingskrav
2.3 Konvensjonsrettslige krav til behandling av sivile rettstvister – særlig om EMK artikkel 6 nr. 1
2.3.1 Innledning – folkerettens betydning i sivilprosessen
2.3.2 EMK artikkel 6 nr. 1 – innledning
2.3.3 Anvendelsesområdet for artikkel 6 nr. 1 i sivile saker – «civil rights and obligations»
2.3.4 Institusjonelle krav – «access to court»
2.3.5 Saksbehandlingskrav – oversikt
2.4 Sivilprosessuelle grunnprinsipper med forfatningsrettslig eller folkerettslig forankring
2.4.1 Innledning
2.4.2 Prinsippet om forsvarlig saksbehandling
2.4.3 Prinsippet om offentlighet ved saksbehandlingen
2.4.4 Prinsippet om muntlighet ved saksbehandlingen
2.4.5 Kontradiksjonsprinsippet
2.4.6 Likebehandlingsprinsippet
2.4.7 Bevisumiddelbarhetsprinsippet
2.4.8 Overprøvingsprinsippet
Kapittel 3 Avgjørelsesorganene i sivile saker
3.1 Noen utgangspunkter
3.2 Domstolshierarkiet
3.2.1 Innledning
3.2.2 Forliksrådets plass i domstolshierarkiet
3.2.3 Tingrettens rolle
3.2.4 Lagmannsrettens rolle
3.2.5 Høyesteretts oppgaver
3.3 Domstolenes sammensetning
3.3.1 Innledning
3.3.2 Sammensetningen av forliksrådet
3.3.3 Sammensetningen av tingretten
3.3.4 Sammensetningen av lagmannsretten
3.3.5 Sammensetningen av Høyesterett
3.4 Vilkår for å være dommer
3.4.1 Innledning
3.4.2 Alminnelige vilkår for å være dommer
3.4.3 Habilitetskrav
Kapittel 4 Gjenstanden for søksmålet må være et «rettskrav»
4.1 Noen utgangspunkter
4.2 Kravet må ha grunnlag i rettsregler, og søksmålet må håndheve beskyttede interesser
4.3 Saken må knytte seg til et konkret faktum og gjelde spesifiserte omtvistede rettsspørsmål
4.4 Det er adgang til å få dom for at noe er «ulovlig» eller i strid med en inkorporert internasjonal konvensjon
4.5 Søksmålsgjenstanden må utgjøre et selvstendig rettsforhold
4.6 Prosessuelle rettsspørsmål kan ikke være gjenstand for selvstendige søksmål
4.7 Hvordan skal det krav som er brakt inn for retten, avgrenses mot andre krav?
Kapittel 5 Sivilprosessens subjekter
5.1 Innledning
5.2 Partsevne
5.2.1 Utgangspunkter
5.2.2 Fysiske personer
5.2.3 Privatrettslige organisasjoner og sammenslutninger
5.2.4 Offentlige virksomheter
5.2.5 Partsevne for andre sammenslutninger etter tvl. § 2-1 andre ledd. Begrenset partsevne
5.3 Prosessdyktighet og partsrepresentasjon
5.3.1 Innledning
5.3.2 Prosessdyktighet for personer
5.3.3 Stedfortreder – partsrepresentasjon
5.4 Tilknytning til tvistekravet
5.4.1 Innledning
5.4.2 Privatrettslige forhold – utgangspunkter
5.4.3 Privatrettslige forhold – sammenslutninger, rettsfellesskap og kollektive rettigheter
5.4.4 Offentligrettslige forhold
5.5 Gruppesøksmål
5.6 Partshjelp. Skriftlige innlegg til belysning av allmenne interesser
5.6.1 Innledning og utgangspunkter
5.6.2 Partshjelp
5.6.3 Skriftlige innlegg til å belyse allmenne interesser
5.7 Prosessfullmektiger
5.7.1 Innledning
5.7.2 Hvem som kan være prosessfullmektig
5.7.3 Prosessfullmektigenes kompetanse
Kapittel 6 Vilkårene for domstolsbehandling (prosessforutsetninger)
6.1 Generelt om prosessforutsetninger
6.1.1 Noen utgangspunkter
6.1.2 Generelle og spesielle prosessforutsetninger
6.1.3 Absolutte og relative prosessforutsetninger
6.1.4 Når må prosessforutsetningene være oppfylt?
6.2 Domstolen må være kompetent
6.2.1 Innledning
6.2.2 Saken må høre under norsk domsmyndighet
6.2.3 Domstolen må være saklig kompetent
6.2.4 Alminnelig verneting
6.2.5 Tvungne verneting
6.2.6 Valgfrie særlige verneting
6.2.7 Avtalt verneting
6.3 Det må være et aktuelt behov for en avgjørelse
6.3.1 Innledning
6.3.2 Fastsettelsessøksmål
6.3.3 Fullbyrdelsessøksmål
6.4 Søksmålsfrister som prosessforutsetning
6.5 Utenlandske saksøkeres plikt til å stille sikkerhet for saksomkostningsansvar
6.6 Ved avgjørelsen av om saken skal fremmes, skal retten som hovedregel ikke ta stilling til realitetsspørsmål
6.7 Hvordan avvisningsspørsmål skal behandles
6.8 Virkningen av en avgjørelse om søksmålsvilkår
Kapittel 7 Saksforberedelse og hovedforhandling
7.1 Innledning
7.2 Saksforberedelse for tingretten
7.2.1 Stevning og tilsvar
7.2.2 Videre saksforberedelse. Dommerens saksstyring
7.3 Hovedforhandlingen
Kapittel 8 Hva retten har kompetanse til å avgjøre, og grunnprinsipper for saksbehandlingen
8.1 Ved saksanlegget blir retten enekompetent
8.2 Skillet mellom dispositive og indispositive saker
8.3 Grunnprinsipper for behandlingen av sivile rettstvister
8.3.1 Noen utgangspunkter
8.3.2 Bevisfrihetsprinsippet
8.3.3 Prinsippet om det beste bevis
8.3.4 Disposisjonsprinsippet
8.3.5 Forhandlingsprinsippet
8.3.6 Prinsippet om aktiv saksstyring og konsentrasjon av prosessen
8.3.7 Proporsjonalitetsprinsippet
8.3.8 Prinsippet om legfolks deltakelse
8.3.9 Den vinnende part har som hovedregel krav på å få erstattet saksomkostningene fra motparten
8.3.10 Rettens plikt til å veilede om prosessuelle forhold, klargjøre partenes prosesshandlinger og tillate at feil blir rettet
8.3.11 De EØS-rettslige prinsippene om ekvivalens og effektivitet
8.4 Retten kan som hovedregel bare avgjøre krav som er gjort til søksmålsgjenstand
8.5 Retten skal av eget tiltak anvende de aktuelle rettsreglene
8.5.1 Innledning
8.5.2 Rettsanvendelsen er rettens ansvar
8.5.3 Retten kan ikke pålegge partene å undersøke gjeldende rett
8.5.4 Bevisførsel om rettsregler kan bare skje så langt retten tillater
8.6 Retten kan bare bygge på faktiske opplysninger som er fremkommet under forhandlingen, og hovedansvaret for bevisføringen påhviler partene
8.6.1 Innledning
8.6.2 Retten kan bare bygge på faktiske opplysninger som er fremkommet under forhandlingen
8.6.3 Hovedansvaret for bevisføringen påhviler partene
8.7 I dispositive saker kan retten ikke gå utenfor partenes påstander og påberopte påstandsgrunnlag
8.7.1 Innledning
8.7.2 Retten kan ikke gå utenfor partenes påstander
8.7.3 Retten kan bare bygge på de påstandsgrunnlagene som er påberopt
8.8 Retten kan drive materiell prosessledelse
Kapittel 9 Det faktiske grunnlaget for rettsavgjørelser
9.1 Innledning
9.2 Bevismidlene
9.2.1 Innledning
9.2.2 Partsforklaringer
9.2.3 Vitneforklaringer
9.2.4 Sakkyndigbevis
9.2.5 Realbevis
9.2.6 Utenrettslige forklaringer
9.3 Retten kan som hovedregel bare bygge på opplysninger som er fremkommet under forhandlingen
9.4 Bevisforbud
9.4.1 Innledning
9.4.2 Forbud mot bevisførsel om forhold som er betrodd særlige yrkesutøvere («kallsmessig taushetsplikt»)
9.4.3 Forbud mot bevisførsel om forhold som er undergitt lovbestemt taushetsplikt for offentlig virksomhet
9.4.4 Forbud mot bevisførsel med opplysninger fra dommere om rettsavgjørelser
9.4.5 Forbud mot bevisførsel om forhold som har vært drøftet på regjeringskonferanse
9.5 Bevisfritak
9.5.1 Noen utgangspunkter
9.5.2 Bevisfritak for nærstående for opplysninger meddelt dem av en part
9.5.3 Bevisfritak for belastende personopplysninger
9.6 Bevisavskjæring
9.7 Beviskrav
9.8 Gjennomføring av bevisbedømmelsen
Kapittel 10 Rettsavgjørelser
10.1 Innledning
10.2 Ulike typer rettsavgjørelser
10.3 Krav til begrunnelse
10.3.1 Hvorfor rettsavgjørelser skal begrunnes
10.3.2 Begrunnelseskravets konstitusjonelle og konvensjonsrettslige forankring
10.3.3 Krav til begrunnelse av dommer og kjennelser
10.3.4 Krav til begrunnelse av beslutninger
10.3.5 Virkningen av begrunnelsesfeil
10.3.6 Dom i småkravsprosess
Kapittel 11 Rettsmidler
11.1 Innledning. Konstitusjonelle og folkerettslige krav til rettsmiddelsystemet i sivilprosessen
11.2 Arbeidsdelingen i domstolshierarkiet
11.3 Ankegjenstand og ankegrunner
11.3.1 Ankegjenstand
11.3.2 Ankegrunner
11.4 Anke til lagmannsrett
11.4.1 Innledning
11.4.2 Saksforberedelse og ankesiling
11.4.3 Ankeforhandling
11.4.4 Lagmannsrettens avgjørelser
11.5 Anke til Høyesterett
11.5.1 Innledning
11.5.2 Ankesiling – anke over dom
11.5.3 Anke over lagmannsrettens kjennelser og beslutninger
11.6 Gjenåpning
Kapittel 12 Virkningen av rettsavgjørelser
12.1 Noen utgangspunkter
12.2 Den materielle rettskrafts rettspolitiske funksjon og menneskerettslige forankring
12.3 Hvilke avgjørelser har materiell rettskraft?
12.3.1 Innledning
12.3.2 Avgjørelsen må være truffet som ledd i løsningen av en formalisert rettstvist under utøvelse av domsmyndighet
12.3.3 Bare realitetsavgjørelser har materiell rettskraft
12.3.4 Avgjørelsen må være skriftlig og begripelig
12.3.5 Grunnleggende saksbehandlingsregler må være fulgt
12.4 Rettskraften er begrenset til krav som var søksmålsgjenstand, og må fastlegges med utgangspunkt i domsslutningen
12.5 Identitetskriteriene for hva som er samme krav
12.5.1 Noen utgangspunkter
12.5.2 Har de krav som gjøres gjeldende, kvalitativt ulikt innhold?
12.5.3 Er de rettslige betingelsene for kravene vesensforskjellige?
12.5.4 Er de faktiske grunnlag for kravene vesensforskjellige?
12.5.5 Er de verdier eller interesser som de aktuelle rettsreglene tar sikte på å beskytte, vesentlig forskjellige?
12.5.6 Hva fremstår som rimelig og naturlig ut fra prosessreglenes formål?
12.6 Virkningen for tilknyttede krav
12.6.1 Innledning
12.6.2 Adgangen til å gå til ny sak om et mindre omfattende krav eller andre deler av dette
12.6.3 Rettskraftens virkninger for aksessoriske krav og motkrav
12.6.4 Rettskraftsvirkningen av avgjørelser om betaling eller andre handleplikter
12.7 Ny sak på grunnlag av senere inntrådte faktiske kjensgjerninger eller ny lovgivning
12.7.1 Noen utgangspunkter
12.7.2 Etterfølgende rettsfakta kan gi grunnlag for ny prøving
12.7.3 Avgjørelse av domstol eller annen offentlig myndighet innen ti år kan gi grunnlag for ny prøving
12.7.4 Ved avgjørelsen av om det er inntrådt nye rettsfakta, må som utgangspunkt saksøkerens pretensjoner legges til grunn
12.7.5 I tilfeller hvor utviklingen går annerledes enn forutsatt, tillates i en viss utstrekning ny prøving
12.8 Hvem er avgjørelsen bindende for?
12.8.1 Innledning
12.8.2 Rettspolitisk bakgrunn
12.8.3 Som hovedregel er avgjørelsen bare bindende for partene
12.8.4 Enkelte avgjørelser virker for og mot alle eller er bindende for bestemte tredjepersoner (utvidet rettskraft)
12.8.5 Tredjeperson må respektere og kan påberope at dommen bindende normerer rettsforholdet mellom partene (avledet subjektiv rettskraft)
12.9 Tvangsfullbyrdelse
12.9.1 Innledning
12.9.2 Namsmyndighetene
12.9.3 Tvangsgrunnlag
12.9.4 Tvangsgrunnlaget må være tvangskraftig
12.9.5 Gjennomføringen av tvangsfullbyrdelsen
12.9.6 Midlertidig sikring og andre foreløpige avgjørelser
Lovregister
Avgjørelsesregister
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang