Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Krigens Folkerett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Kapittel 1 Krigens folkerett og norge
1.1 Bokens oppbygging
1.2 Folkerettens karakter
1.2.1 Folkeretten i kontrast til andre disipliner
1.2.2 Særlig om krigens folkerett
1.3 Folkeretten «under press»
1.4 Folkerettens kilder
1.4.1 Internasjonale konvensjoner/traktater
1.4.2 Internasjonal sedvanerett
1.4.3 Generelle rettsprinsipper
1.4.4 Rettspraksis
1.4.5 Rettsteori
1.4.6 Andre kilder
1.4.7 Trinnhøyde i folkeretten
1.4.8 Forholdet mellom regional og global folkerett
1.5 Folkerettslig metode
1.6 Særegenheter ved krigens folkerett
1.7 Krigens folkeretts arkitektur
1.8 Norge og krigens folkerett
1.9 Norske militære utenlandsoperasjoner etter 1945
1.9.1 FN-operasjoner
i) Israel og araberstatene (1948–)
ii) Gaza (1956–1967)
iii) Kongo (1960–1964)
iv) Libanon (1978–2009)
v) Balkan (1992–1995)
vi) Sør-Sudan (2011–)
vii) Mali (2013–)
1.9.2 Operasjoner med FN-mandat
i) Golfkrigen (1991)
ii) Afghanistan (2001–2014)
iii) Irak 2003–2005
iv) Libya (2011)
1.9.3 Operasjoner uten FN-mandat
i) Kosovo (1999)
ii) Afghanistan (2001–2006)
iii) Irak/Syria (2015–)
Kapittel 2 Retten til bruk av makt
2.1 Maktforbudet i folkeretten
2.1.1 Maktforbudets opphav
2.2 FN-pakten
2.2.1 Hovedregel: maktforbudet i artikkel 2(4)
Eksempler på brudd på maktforbudet
2.2.2 Unntak: FN-mandat under FN-pakten kapittel VII
Eksempler på operasjoner med FN-mandat
FN-operasjoner
Eksempler på FN-operasjoner
2.2.3 Unntak: selvforsvar (FN-paktens artikkel 51)
Eksempler på selvforsvarsoperasjoner
2.2.4 Ansvar for beskyttelse «Responsibility to Protect» (R2P)
Eksempler på operasjoner for beskyttelse
2.3 Andre hjemler
2.3.1 Invitasjon
Eksempel på invitasjon
2.4 Bruk av makt mot ikke-statlige aktører
2.5 Oversikt over utvalgte norske militære operasjoner og folkerettslig ramme ad bellum
2.6 Håndhevelse av maktforbudet
2.6.1 Folkerettsbrudd kan utløse kollektive militære motreaksjoner
2.6.2 Folkerettsbrudd høyner risikoen ved militære operasjoner
2.6.3 Like regler vil gjelde for lik type aktivitet
2.6.4 Økonomisk straff
2.6.5 Fengselsstraff
2.7 Forhold som faller utenfor maktforbudet
2.8 Økonomiske sanksjoner, handelskrig og våpenhandel
2.8.1 Multilaterale sanksjoner
2.8.2 Unilaterale, kollektive og ekstraterritorielle sanksjoner
2.8.3 GATT artikkel XXI
2.8.4 Arms Trade Treaty (ATT) og begrensninger på våpeneksport
2.9 Avsluttende betraktninger
Kapittel 3 Regler for hvordan maktbruken skal foregå
3.1 Humanitærrettens særlige karakter
3.1.1 Avgrensning mot ad bellum-reglene
3.1.2 Avgrensning mot reglene som gjelder utenfor konflikt
3.1.3 Avgrensning mot nasjonale regler
3.2 Klassifisering av situasjonen: Hvilket regelsett gjelder?
3.2.1 Mellomstatlig væpnet konflikt
3.2.2 Okkupasjon
3.2.3 Ikke-internasjonal væpnet konflikt
3.2.4 Væpnede konflikter med ikke-statlige aktører – fellesartikkel 3 (FA3)
3.2.5 «Borgerkrig» – annen tilleggsprotokoll (TP II)
3.2.6 Klassifisering og operasjoner utenfor væpnet konflikt
3.2.7 FN-styrker
3.3 Konvensjoner og sedvanerett i humanitærretten
3.4 Regler for stridighetene
3.4.1 Distinksjonsprinsippet
3.5 De som kan angripes
3.5.1 Militære mål
3.5.2 Sivile som deltar i fiendtligheter (DPH)
3.5.3 Særlig om «lovlige mål» (militære mål)
3.5.4 Levende skjold
3.5.5 Forbud mot straffbar svikaktig opptreden
3.5.6 Plikt til å benytte metoder som ikke påfører unødvendig lidelse og overflødig skade
3.6 De som ikke kan angripes – beskyttelsesplikten
3.6.1 Proporsjonalitetsregelen
3.6.2 Vilkårlige angrep
3.6.3 Forholdsregler
3.7 Moderne teknologi
3.7.1 Cyberkrig
3.7.2 Droner
3.7.3 Autonome våpen
3.7.4 Syntetisk biologi og «konvergerende teknologier»
3.8 Regler for beskyttelse av krigens ofre
3.8.1 Syke og sårede
3.8.2 Humanitær tilgang (access)
3.8.3 Plikt til human behandling
3.8.4 «Beskyttede personer»
3.8.5 Kombattantstatus
3.9 Frihetsberøvelse
3.9.1 Krigsfanger
3.9.2 Konflikter hvor kombattantstatus og krigsfangestatus ikke finnes
3.9.3 «Lovlig stridende»
3.9.4 Sikkerhetsinternering av sivile
3.9.5 «Take no prisoners»
3.10 Regler om forbudte våpen
3.10.1 Norge og forbudte våpen
3.10.2 Interoperabilitet
3.11 Våpenkonvensjoner
3.11.1 Eksploderende prosjektiler (1868)
3.11.2 Ekspanderende ammunisjon (1899)
3.11.3 Giftgass (1925)
3.11.4 Biologiske og bakteriologiske våpen (1972)
3.11.5 Miljømodifisering som krigføringsmiddel (ENMOD) (1977)
3.11.6 FNs rammekonvensjon om visse konvensjonelle våpen, CCW (1980)
3.11.7 Kjemivåpen (1993)
Kjemivåpenkonvensjonens forbud og unntak
3.11.8 Antipersonellminekonvensjonen (1997)
3.11.9 Klasevåpenkonvensjonen (2008)
Interoperabilitet og klaseammunisjon
3.11.10 Atomvåpen
3.12 Forholdet mellom de spesielle forbudene og de generelle reglene
3.13 Håndhevelse av humanitærretten under krigen
3.13.1 Tap av privilegier
3.13.2 Stridsmessige represalier
3.13.3 Økonomisk kompensasjon
3.13.4 Fact-finding
3.13.5 «Lawfare» samt sanksjoner/stans i våpensalg
3.14 Håndhevelse av humanitærretten etter krigen
Kapittel 4 Menneskerettigheter i væpnet konflikt
4.1 Menneskerettighetene gjelder i væpnet konflikt
4.1.1 Hvorfor er det viktig å skille mellom IHR og MR i militære operasjoner?
4.1.2 Den faktiske situasjonen: Gjelder IHR eller MR for situasjonen?
4.1.3 Formålet med maktbruken: Gjelder IHR eller MR?
4.2 Derogasjon – visse menneskerettigheter kan settes til side
4.3 Noen menneskerettigheter gjelder alltid
4.3.1 Retten til liv (artikkel 2)
4.3.2 Forbudet mot tortur (artikkel 3)
4.3.3 Forbud mot tvangsarbeid (artikkel 4)
4.3.4 Forbud mot tilbakevirkende eller ikkeeksisterende lover
4.3.5 Ufravikelige rettigheter i SP
4.4 Anvendelse av menneskerettighetene utenlands og derogasjon
4.5 Lex specialis. IHR samvirker med menneskerettighetene
4.5.1 Forholdet mellom menneskerettigheter og IHR-reglene om beskyttelse av krigens ofre (bl.a. frihetsberøvelse)
4.5.2 Forholdet mellom menneskerettighetene og IHR-reglene om stridigheter (våpenmakt)
4.6 Særlige spørsmål rundt våpenbruk for rettshåndhevelse
4.6.1 Er RCA omfattet av forbudet mot kjemivåpen?
4.6.2 RCA kan brukes til rettshåndhevelse
4.6.3 Kan andre kjemikalier enn RCA brukes til rettshåndhevelse?
4.7 Globale og regionale menneskerettighetsregelverk
4.8 Beskyttelse mot retur til væpnet konflikt
4.8.1 Flyktninger og væpnet konflikt
4.8.2 Non-refoulement, vern mot retur til forfølgelse
4.8.3 Beskyttelse mot retur under EMK
4.8.4 Beskyttelse mot retur til væpnet konflikt under EMK
4.9 Håndhevelse av menneskerettighetene
Kapittel 5 Internasjonal strafferett
5.1 Innledning
5.2 Den internasjonale strafferettens historiske utvikling
5.3 Den internasjonale strafferettens funksjon
5.4 De internasjonale forbrytelsene
5.4.1 Folkemord
5.4.2 Forbrytelser mot menneskeheten
5.4.3 Krigsforbrytelser
5.4.4 Aggresjon
5.5 Den internasjonale straffedomstolen (ICC)
5.6 Internasjonal strafferett og Norge
5.6.1 Norsk rettspraksis – etterkrigsoppgjøret
5.6.2 Norge og internasjonal strafferett – inkorporering og tilbakevirkende kraft
5.6.3 Rettspraksis etter kapittel 16s ikrafttredelse
5.6.4 Straffeloven kapittel 16 og uoverensstemmelser med folkeretten
5.7 Avsluttende betraktninger
Kapittel 6 Terrorister, fremmedkrigere og soldater til salgs
6.1 Terrorisme
6.1.1 Ingen egen definisjon av terrorisme i folkeretten
6.1.2 Internasjonal versus nasjonal terrorisme
6.1.3 Regionale traktater om terrorisme
6.2 Terrorisme i fredstid
6.2.1 Menneskerettighetene og terrorisme
6.3 Terrorisme i væpnet konflikt
6.3.1 Humanitærrettens begrep om terror(isering)
6.3.2 Kommer IHR til anvendelse?
6.3.3 Avgrenses terrorisme mot handlinger som er lovlige under IHR?
6.3.4 Selvmordsangrep
6.4 Terrorisme i norsk rett
6.4.1 Terrorhandling og terrorintensjon
6.4.2 Avgrensning mot «lovlige krigshandlinger»?
6.4.3 Medlemskap eller materiell støtte til terrororganisasjon
6.4.4 Terrorfinansiering
6.5 Fremmedkrigere
6.5.1 Fremmede terroristkrigere i folkeretten
6.5.2 Administrative beføyelser
6.5.3 Kriminalisering av deltakelse i væpnet konflikt
6.6 Soldater til salgs
6.6.1 Leiesoldater
6.6.2 Private militære kontraktører og sikkerhetsselskaper
6.7 Avsluttende betraktninger
Epilog
Vedlegg norske militære bidrag i utlandet
Forkortelser
Lover, traktater og andre internasjonale avtaler
Norske lover
Traktater
Internasjonale avtaler som ikke er folkerettslig bindende
Dommer
Internasjonale domstoler
Nasjonale domstoler
Verdens handelsorganisasjon
Resolusjoner
FNs sikkerhetsrådsresolusjoner (SRR)
FNs generalforsamlingsresolusjoner
FNs MR-råd
Bøker, artikler, kapitler og rapporter
Samlinger av internasjonal sedvane, manualer og beste praksis
Travaux preparatoires
Offentlige publikasjoner og lovforarbeider
Kgl.res.
NOU-er
Ot.prp., St.prp., Prop. S, Meld. St.
Andre rapporter/dokumenter
Internasjonale rapporter og andre dokumenter
Doktoravhandlinger om krigens folkerett avlagt i norge
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang