Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Avtaler
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Innholdsoversikt
Del I Emnet
Kapittel 1 Avtaler, avtalerett og kontraktsrett
Kapittel 2 Grunnprinsipper
2.1 Avtalefrihet: Frihet fra regulering – frihet gjennom regulering
2.2 Forutberegnelighet vs. fleksibilitet
2.3 Forventningen beskyttes
2.4 Lojalitet
2.5 Gjensidighet – balanse
Kapittel 3 Avtaleloven
3.1 Hvorfor ble en avtalelov gitt?
3.2 Avtaleretten er dels lovfestet, dels ulovfestet
3.3 Virkeområdet
3.4 En lov om partsutsagn
3.5 Fravikelig eller ufravikelig?
3.6 Avtalerettens internasjonale rekkevidde
Kapittel 4 Utviklingstrekk
4.1 Sosial vs. kommersiell rett – partenes status
4.2 Fra generalisering til spesialisering
4.3 Internasjonalisering
4.3.1 Fra nordisk samarbeid til europeisering og globalisering
4.3.2 Nordisk rettslikhet
4.3.3 Globalisering – CISG og UNIDROIT
4.3.4 EØS: forbrukervern – bredere harmonisering
4.3.5 European Principles
4.3.6 Draft Common Frame of Reference
4.3.7 Restatement of Nordic Contract Law
4.4 Menneskerettighetene i kontraktsretten
4.5 Internasjonale kilder
4.5.1 EØS – plikt til gjennomføring
4.5.2 EØS – homogenitet – EU-konform tolking
4.5.3 EU-domstolen – kilde i norsk rett
4.5.4 CISG – gjennomført ved lov
4.5.5 UNIDROIT, European Principles og DCFR – ikke gjennomført
Del II Binding
Kapittel 5 Avtalefrihet vs. kontraheringsplikt
Kapittel 6 Ensidig og gjensidig binding
6.1 Ensidig binding – løfter og tilbud – «kunnskap»
6.2 Gjensidig binding – påbud og aksept
6.3 Avtale – begge må binde seg
6.4 Løfte- vs. kontraktsprinsippet – avtaleloven vs. CISG
Kapittel 7 Avtalefrihet om avtaleinngåelse
7.1 Avtaleloven § 1
7.2 Partene definerer prosessen: Strømstad-dommen
7.3 Formfrihet
7.4 Formkrav – bevissikring, overveielse
7.5 Digital eller biometrisk bekreftelse – funksjonell ekvivalens
Kapittel 8 Binding – tolke utsagn og annen atferd
8.1 «Rimelig grunn» – «berettiget forventning»
8.2 Ordlyden – konsis?
8.3 Det vesentlige må være klarlagt
8.4 Passivitet
8.5 Oppfordring – tilbud – passivitet – binding
Kapittel 9 Gjensidig binding – enighet
Kapittel 10 Enighet ved å akseptere tilbud – avtalelovens modell
10.1 Akseptens løftevirkning
10.2 Akseptens påbudsvirkning
10.3 Aksepten må stemme med tilbudet
10.4 Aksepten må komme frem innen fristen
10.5 Samsvarende aksept i rett tid – avtale inngått
10.6 Avslag
10.7 Forsinket eller uoverensstemmende aksept – nytt tilbud
10.8 Åpen vs. skjult dissens
10.9 Forsendelsesrisikoen
10.10 Avtale- eller ordrebekreftelse
Kapittel 11 Forhandlinger før avtaleinngåelsen
11.1 Grunnspørsmålet – har begge bundet seg?
11.2 Prosedyreavtale
11.3 Enighet om vesentlige punkter?
11.3.1 Graden av enighet og terskelen for binding
11.3.2 Realytelsen
11.3.3 Prisen
11.4 Manglende formalisering
11.4.1 Felles forutsetning?
11.4.2 Bundethet tross muntlighet – enighet og klarhet
11.5 Vinagent, Mæle, EY – binding uten signatur
11.5.1 Vinagentdommen – Rt. 1998 s. 946
11.5.2 Mæledommen – Rt. 2006 s. 1585
11.5.3 Ernst & Young-dommen – Rt. 2011 s. 410
11.5.4 Oppsummering – binding uten å vite det
11.6 Lojalitet – opplyse tidsnok om forbehold
11.7 Innrettelse
Kapittel 12 Standardavtaler
12.1 Fra individualisering til standardisering
12.2 Er standardvilkår vedtatt?
12.3 Ensidige eller forhandlede standardvilkår
12.4 Overraskende vilkår
12.5 Ubalanserte vilkår
12.6 Utbredelsen
12.7 Avveiningen – tilblivelse, innhold, utbredelse, status
12.8 Offentlige leverandører – lavere terskel?
12.9 Konkurrerende standardvilkår
12.10 Forbrukeravtaler – gjennomsiktighet
Kapittel 13 Anbud
13.1 Anbudskonkurranser vs. avtaleloven
13.2 EØS: markedsadgang – anbudsplikt
13.3 Avtalefrihet i privat sektor
13.4 God anbudsskikk
13.5 Anbudsprosessen
(i) Anbudsgrunnlaget
(ii) Anbudsinvitasjonen – oppfordring om å komme med tilbud
(iii) Anbud – bindende tilbud
(iv) Forhandlinger?
(v) Tildeling
(vi) Karensperiode i offentlig sektor
(vii) Avtale inngås
Kapittel 14 Tilbakekall
14.1 Kunnskapsregelen
14.2 Angrerett
14.3 Re integra
14.3.1 Tilbakekall etter kunnskapstidspunktet?
14.3.2 Ikke «indrettet sig»
14.3.3 «særlige grunde» – da løftet kom til kunnskap
14.3.4 «særlige grunde» – etter at løftet kom til kunnskap
Kapittel 15 Digital avtaleinngåelse
15.1 Avtaleloven – teknologinøytral
15.2 Nettet som massekommunikasjon – binding?
15.3 Finansavtaler – avtaleretten møter det digitale
15.3.1 Finansavtaleloven 2020 – mønster for digital avtalerett
15.3.2 Digital avtaleinngåelse
15.3.3 Digitalt førstevalg
15.3.4 Forsvarlighet – «betryggende»
15.3.5 Bankene har forsendelsesrisikoen
15.4 Netthandel – «fjernsalg»
15.4.1 Digitalisering og europeisering
15.4.2 «organisert ordning … fjernkommunikasjons-midler»
15.4.3 Forhåndsinformasjon
(i) Forbrukerrettighetsdirektivet
(ii) Gi grunnlag for en overveiet beslutning
(iii) Klarhet – gjennomsiktighet
(iv) Sanksjoner
15.4.4 Formidlingsregelen
15.4.5 Fjernsalgsavtalen
15.4.6 Tilliten til (grensekryssende) netthandel
15.4.7 «Åpent kjøp» – avtalt (lang) angrefrist
15.5 Forsvarlighet – tastefeil mv.
15.5.1 Fjernsalg – særlige krav for betalingsplikt
15.5.2 Annet enn fjernsalg – vern i henhold til alminnelige prinsipper?
Kapittel 16 Avtaleinngåelse – oppsummering
16.1 Begge partene må ha bundet seg
16.2 Avtalelovens modell
16.3 Prosessen – oppsummert
16.4 Europeisering – norsk rett, ikke «EU-rett»
Del III Avtalens Innhold
Kapittel 17 Avtaletolking
17.1 Problemet
17.2 Når kan tolkingstvil oppstå?
17.3 Høyesterett skaper avtaletolkingsretten
17.4 Subjektiv vs. objektiv tolking – tekst og kontekst
17.5 Standardavtaler vs. forhandlete avtaler
17.6 Tolking vs. utfylling
Kapittel 18 Tolking i lys av parten(e)s mening – subjektiv tolking
18.1 Partene var enige da avtalen ble inngått
18.2 Parten kjente den andre partens mening
Kapittel 19 Objektiv tolking
19.1 En «fornuftig» persons forståelse
19.2 Teksten
19.2.1 Vanlig språkbruk
19.2.2 Tiden kan endre tolkingen
19.2.3 Bransje- og dialektuttrykk
19.2.4 Er teksten gjennomtenkt?
19.3 Konteksten
19.3.1 Annet partsnært materiale enn teksten
19.3.2 Kontekst-tolking som objektiv tolking
19.3.3 Avtalens system
19.3.4 Formålet
19.3.5 Forhandlingene
19.3.6 Etterfølgende atferd
19.4 Juridiske retningslinjer
19.4.1 Avtalerettens grunnprinsipper vs. tolkingslæren
19.4.2 Balanse – forholdsmessighet
19.4.3 Bakgrunnsretten – balanse
19.4.4 Bakgrunnsretten – restriktiv tolking, skjult sensur
19.4.5 Uklarhetsregelen
19.4.6 Profesjonelle – forutberegnelighet
(i) Har avtaleteksten en særlig vekt?
(ii) Felles partsforståelse eller objektiv tolking?
19.4.7 Forbrukere vs. profesjonelle – normalforventning
19.4.8 Forbrukeravtaledirektivet – «mest gunstig» for forbrukeren
(i) Tolkingsregelen i avtaleloven § 37 første ledd nr. 3
(ii) Tolking til forbrukerens gunst som sanksjon mot ugjennomsiktighet
(iii) Gjelder tolkingsregelen bare hvis minst ett tolkingsalternativ er urimelig?
19.4.9 Danica – Høyesterett forholdt seg ikke til EØS-kilder
19.5 Avveiningen – resultatets godhet
19.5.1 «Godhet» – målestokken
19.5.2 KLP-dommen – ordlyden vs. bakgrunnsretten
19.5.3 OL-genseren – uklarheten gikk ut over den ressurssterke
19.5.4 E-verksdommen – ansvarsfraskrivelse, restriktiv tolking
Del IV Ugyldighet
Kapittel 20 Avtalefrihetens grenser
20.1 Grensene for den private autonomi
20.2 Ubundethet – ugyldighet
20.3 Fra tilblivelses- til innholdskontroll
20.4 Hvem kan gjøre ugyldighet gjeldende?
Kapittel 21 Habilitetsmanglene
21.1 Mindreårige
21.1.1 Under 18 år – sterk ugyldighetsgrunn
21.1.2 Vergens representasjonsrett
21.1.3 Mindreåriges rådighet
21.1.4 Statsforvalternes kompetanse
21.2 Vergemål for voksne
21.2.1 Umyndiggjøring – unyansert og stigmatiserende
21.2.2 Ordinært vergemål
21.2.3 Vergemål med fratakelse av handleevnen – individtilpasset
21.3 Sinnslidelse som ugyldighetsgrunn
Kapittel 22 Tilblivelsesmanglene
22.1 «Viljeserklæringer» gjenstand for ugyldighet
22.2 Digitaliseringen øker risikoen for svindel
22.3 Sterke og svake ugyldighetsgrunner
22.4 Svake ugyldighetsgrunner
22.4.1 «Burde» løftemottakeren kjenne mangelen ved løftet?
22.4.2 Aktsomhetsterskelen – «burde» visst
22.4.3 Aktsom god tro
22.4.4 Tidspunktet for den gode tro
22.5 Typer av tilblivelsesmangler
22.5.1 Grov tvang
(i) «grundet frygt for nogens liv eller helbred»
(ii) Reklamere for å forbli ubundet
22.5.2 Simpel tvang
22.5.3 Svik
22.5.4 Utnyttelse
22.5.5 Skrivefeil og lignende
22.5.6 Forvanskning – elektroniske overføringer
22.5.7 Falsk og andre ulovfestete tilblivelsesmangler
22.5.8 Identitetstyveri – grov tvang eller falsk
22.6 Innvirkning
Kapittel 23 Avtaleloven § 33
23.1 Redelighet – rettsoppfatningen til enhver tid
23.2 En vurdering i seks ledd
23.3 Koblingen mellom vilkårene i § 33
23.4 Redelighet
23.4.1 Sykdom
23.4.2 Press, utnyttelse
23.4.3 Opplysningssvikt – uriktige opplysninger
23.4.4 Opplysningssvikt – mangelfulle opplysninger
(i) Grad av sikkerhet
(ii) Vesentlighet
(iii) Ressursstyrke
(iv) Avtaletypen
(v) Rettsutviklingen
23.5 Tilgrensende grunnlag for ubundethet
23.5.1 Opplysningssvikt i god tro
23.5.2 Uriktige forutsetninger
23.5.3 Gjensidig uriktige forutsetninger
23.5.4 Illojalitet
23.6 Opplysningssvikt – valg mellom sanksjoner
Kapittel 24 Innholdsmangler – avtaler vs. ufravikelig rett
24.1 Partsinteresser
24.2 Samfunnsinteresser
24.2.1 Ufravikelig rett – avtale- vs. tvistetidspunktet
24.2.2 Parts- vs. samfunnsinteresser
24.2.3 Avtaler i strid med lov – ugyldighet?
24.2.4 Ærbarhet – avtalefrihetens etiske grenser
24.2.5 Kommersialisering av privatsfæren?
(i) Betaling for å ta abort
(ii) Betaling til tredjepart hvis ekteskap fortsetter
(iii) Samboers løfte om troskap
(iv) Prostituertes pengekrav på kunden
(v) Avtalefriheten begrenset av hensyn til tredjeperson
24.2.6 Urimelige priser og forretningsvilkår
Del V Avtaleloven § 36 og Forbrukeravtaledirektivet
Kapittel 25 Lemping
25.1 Forutberegnelighet vs. lojalitet
25.2 «beskytte den svake»
25.3 EU: asymmetri premiss for forbrukervernet
25.4 «mindre strenge krav» i direktivet enn i § 36?
Kapittel 26 Direktivet – urimelige vilkår binder ikke
26.1 Forbrukervern og fri bevegelighet
26.2 «bringe anvendelsen af urimelige … vilkår … til ophør»
26.3 Europeisering vs. nasjonal råderett
26.4 Direktivets virkeområde
26.4.1 Næringsdrivende vs. forbrukere
26.4.2 Forbrukeren uten innflytelse på innholdet
26.4.3 Prisen og «hovedgjenstanden» unntatt
Kapittel 27 Direktivet – skjevhet, illojalitet, ugjennomsiktighet
27.1 Skjevhet vs. illojalitet
27.2 Skjevhetstesten – avtalen vs. bakgrunnsretten
27.3 Lojalitetstesten – en hypotetisk forhandling
27.4 Gjennomsiktighet
27.5 Aktivitetsplikt – håndheving av eget tiltak
27.6 EU-domstolen tolker – subsumerer ikke
27.7 Har Høyesterett brukt aktivitetsplikten?
Kapittel 28 Hva kan lempes etter avtaleloven § 36?
28.1 «avtaler» – fra inngåelse til lemping
28.2 Formueretten
28.3 «ensidig bindende disposisjoner»
28.4 «handelsbruk eller annen … sedvane»
28.5 Alternativer – skjult sensur
28.5.1 Vedtakelse vs. avtaleloven § 36
28.5.2 Tolking vs. avtaleloven § 36
Kapittel 29 «Urimelig» eller «i strid med god forretningsskikk»
29.1 Kildene
29.1.1 Lovteksten – liten veiledning
29.1.2 Forarbeidene – tvetydige
29.1.3 Forutberegnelighet eller fleksibilitet
29.1.4 Avtaleeksterne hensyn
29.2 Vilkårene enkeltvis – eller helheten?
29.2.1 Avtaler dekket av forbrukeravtaledirektivet
29.2.2 Andre avtaler
Kapittel 30 Partenes stilling – asymmetri?
30.1 Profesjonelle vs. ikke-profesjonelle
30.1.1 Profesjonelle krever lemping
30.1.2 Ikke-profesjonelle krever lemping
30.1.3 Direktivkonform tolking
30.2 Profesjonelle vs. profesjonelle
30.2.1 Høyesterett – streng praksis
30.2.2 Er praksis for streng og unyansert?
30.3 Private vs. private
Kapittel 31 Tilblivelsen
31.1 Kvaliteten på avtaleinngåelsen
31.1.1 Argument for å opprettholde avtalen
31.1.2 Argument for lemping
31.2 § 36 gir større fleksibilitet enn §§ 28–33
31.3 Gjennomsiktighet – opplysningsplikt
31.4 Taktskiftet i Høyesterett – Røeggen vs. DNB
31.4.1 Skjevhet og illojalitet
31.4.2 Krav om «riktig, nøktern og realistisk» informasjon
31.5 Betalingsproblemer – sosial sivilrett
Kapittel 32 Urimelig innhold ved avtaleinngåelsen?
32.1 Målestokk – bakgrunnsretten
32.2 Skjevhet – saklig grunn eller illojalitet?
32.3 Målestokk – avtalepraksis
32.4 Målestokk – markedsprisen
32.5 Grålisten
32.6 Innholdssensur en sjeldenhet
32.7 Avtaleloven § 36 vs. spesialregler
32.8 «Høy terskel» – tilblivelsen vs. innholdet
Kapittel 33 Urimelig på grunn av «senere inntrådte forhold»?
33.1 Hvem skal avviket gå ut over?
33.2 Tolking og utfylling er det primære
33.3 Pandemien
33.4 Vurderingstidspunktet: doms- eller kravstiden?
33.5 Forutsetningslæren vs. avtaleloven § 36
33.6 Resultatforpliktelse?
33.7 Avtalt erstatning – endrete forhold – sensur?
33.7.1 Asymmetri og sosiale hensyn vs. forutberegnelighet
33.7.2 If I – sensur
33.7.3 If II – avtalen 1:8 av tapet – ikke sensur
33.8 Pengeverdiendringer
33.8.1 Festeavgifter – Røstad og Skjelsvik
33.8.2 Periscopus – profesjonell krevde lemping
Kapittel 34 Virkningen: «helt eller delvis settes til side eller endres»
34.1 Fleksibilitet
34.2 Forbrukeravtaledirektivet
34.2.1 Avtalen består uten urimelige vilkår
34.2.2 Avtalen kan ikke opprettholdes uten det urimelige vilkåret
Del VI Representasjon
Kapittel 35 Beslutningsevne og representasjonsevne
35.1 Fysiske personer
35.2 Aksjeselskaper
35.3 Staten
35.4 Representanter med og uten slutningsevne
35.5 Rettskildene ved representasjon
Kapittel 36 Prinsipper for binding ved representasjon
Kapittel 37 Lovfestet representasjonsevne – fullmakt
37.1 I fullmaktsgiverens navn og innenfor fullmaktens grense
37.1.1 I fullmaktsgiverens navn
37.1.2 Innenfor fullmaktens grense
37.2 Stillingsfullmakt
37.2.1 Grunnlag i lov eller sedvane
37.2.2 Stillingsfullmakt basert på lov
37.2.3 Stillingsfullmakt basert på sedvane
37.3 Frasagnsfullmakt
37.4 Oppdragsfullmakt
37.5 Instruksbrudd
37.5.1 Selvstendige fullmakter: Er fullmaktsgiveren bundet?
37.5.2 Rett og legitimasjon ved selvstendige fullmakter
37.5.3 Tilbakekall av selvstendig fullmakt
37.5.4 Instruksbrudd ved oppdragsfullmakt
Kapittel 38 Tillitsfullmakt
38.1 Tredjepersons tillit
38.2 EY- og Bremanger-dommene
38.3 Tredjepersons kunnskap
Del VII Avtaleretten – Hva Nå?
Kapittel 39 Blindsonen – Norge vs. Europa
Kapittel 40 Avtalelovens styrke – fleksibilitet
Kapittel 41 Avtaleloven i skyggen – avtaleretten livskraftig
Register
Forkortelser for lover og konvensjoner m.m.
Offentlige dokumenter
Tidsskrifter og domssamlinger
Litteratur
Lover og konvensjoner m.m.
Norske lover
Norske forskrifter
Danmarks, Finlands og Sveriges avtalelover
Traktater, rettsakter fra EU/EØS
Rettspraksis og annen praksis
Høyesterett
Rettens Gang
Lagmannsrettene
Tingrettene
Nordiske Domme i Sjøfartsanliggende
Dommer av EU-domstolen
Generaladvokaten
Finansklagenemnda Bank
Likestillings- og diskrimineringsnemnda (Diskrimineringsnemnda fra 2018)
Danmark og Sverige – Högsta Domstolen og Højesteret
Sakregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang