Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Menneskerettigheter i helse- og omsorgstjenesten
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Kapittel 1 Menneskerettigheter på helse- og omsorgsfeltet – oversikt og innledning
1.1 Oversikt og formål
1.2 Terminologi og avgrensninger
1.3 Rettsområdet – om rettsliggjøring og profesjonsansvar
1.4 ‘Retten til helse’ – konvensjonstekst, tolkning og rettsutvikling
1.4.1 Oversikt og utgangspunkter
1.4.2 Kort om retten til liv
1.4.3 Forbudet mot diskriminering
1.4.4 AAAQ-kravene og norsk lovgivning
1.5 Veien videre
Kapittel 2 Forsvarlighet og menneskerettigheter
2.1 Innledning
2.2 Oversikt over forsvarlighetskravet og forholdet til annen lovgivning
2.2.1 Kravets standardpreg
2.2.2 Forsvarlighet som rettmessighets- og avveiningsnorm
2.2.3 Normkonflikter og tvil
2.2.4 Forsvarlighetskravets nedre grense
2.3 Nærmere om forholdet til menneskerettighetene
2.3.1 Grunnverdiene i helse- og omsorgstjenesten. Særlig om betydningen av menneskerettigheter
2.3.2 Kravet om et «verdig» tjenestetilbud
2.3.2.1 Innledning
2.3.2.2 Verdighet, forsvarlighet og menneskerettigheter
2.3.2.3 Andre elementer i forsvarlighetskravet
2.3.2.4 Kravene til en verdig eldreomsorg
2.3.3 Særlig om situasjonen der personer nektes tilgang til helsehjelp
2.3.3.1 Innledning
2.3.3.2 Unntak fra retten til nødvendig helsehjelp for personer uten lovlig opphold eller uten gyldig helsetrygdkort
2.3.3.3 Menneskerettslige krav
2.3.3.4 Forsvarlighet og ansvarsforhold
2.3.4 Vern om integritet og autonomi
2.3.4.1 Innledning
2.3.4.2 Retten til privatliv og lovlige begrensninger
2.3.4.3 Tvang, forsvarlighet og legalitet
2.3.4.4 Tvang overfor voksne uten samtykkekompetanse
2.3.4.5 Når kan eldre på institusjon hindres i å leve i samsvar med egne ønsker?
2.4 Avslutning
Kapittel 3 Taushets- og opplysningsplikt i helsesektoren – menneskerettighet mot menneskerettighet
3.1 Innledning
3.2 Om statens plikt til å sikre menneskerettighetene
3.3 Menneskerettslige regler
3.3.1 Liv, helse og avvergingsplikt
3.3.2 Særlig om barns rettigheter
3.3.3 Retten til liv (Grunnloven § 93 og EMK artikkel 2)
3.3.4 Vern mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling (Grunnloven § 93 og EMK artikkel 3)
3.3.5 Rett til vern av privatliv og familieliv (Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8)
3.3.5.1 Inngrepet skal være i samsvar med lov
3.3.5.2 Legitime formål
3.3.5.3 Nødvendig i et demokratisk samfunn
3.3.6 Oppsummering av de menneskerettslige rammene
3.3.7 Hvordan gikk det med Louise?
3.3.8 Helsetjenestens særpreg
3.4 Taushetsplikten og dens grenser
3.4.1 Taushetsplikt
3.4.2 Meldeplikt til barnevernet (helsepersonelloven § 33)
3.4.3 Helsepersonells rett og plikt til å varsle etter helsepersonelloven
3.5 Avvergingsplikt etter straffeloven § 196
3.5.1 Taushetsplikten har aldri vært absolutt
3.5.2 Bestemmelsen om avvergingsplikt
3.5.3 Handleplikten
3.5.4 Hvilken kunnskap som kreves for å få plikt til å søke å avverge
3.5.5 Avvergingsplikt når partene i et seksuelt forhold er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling
3.5.6 Hvilken rett har helsepersonell til å varsle uhindret av taushetsplikt hvis det ikke foreligger avvergingsplikt?
3.5.7 Måter å oppfylle avvergingsplikten på
3.6 Utvalgte handlinger: Mishandling i nære relasjoner, kjønnslemlestelse, seksuallovbrudd mot mindreårige
3.6.1 Mishandling i nære relasjoner (straffeloven § 282 og § 283)
3.6.2 Kjønnslemlestelse (straffeloven § 284 og § 285)
3.6.3 Seksuallovbrudd
3.6.3.1 Lovbruddstypene
3.6.3.2 Unntaket der partene er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling
3.7 Hva om varsleren tar feil?
3.8 Avslutning
Kapittel 4 Adgangen til tvungent psykisk helsevern når pasienten er samtykkekompetent, men til fare for eget liv
4.1 Innledning
4.2 Problemstilling og oversikt over kapittelet
4.3 Helserettslig samtykkekompetanse
4.3.1 Innledning
4.3.2 Den historiske bakgrunnen for samtykkekravet
4.3.3 Krav til samtykkekompetanse
4.4 Samtykkekompetanse innen psykisk helsevern
4.4.1 Innledning
4.4.2 Bakgrunnen for innføringen av bestemmelsen
4.4.3 Domstolenes forståelse av kompetansekravet
4.4.4 Alvorlige spiseforstyrrelser
4.5 Unntaket fra kravet om manglende samtykkekompetanse ved fare for eget liv
4.5.1 Innledning
4.5.2 Farekriteriene i psykisk helsevernloven § 3-3 nr. 3 og 4
4.5.3 Retten til liv og privatliv
4.5.4 Statenes skjønnsmargin
4.5.5 Pasienters rett til å nekte behandling med døden til følge
4.5.6 Øyeblikkelig hjelp-situasjoner og forsøk på selvdrap
4.5.7 CRPD-konvensjonens føringer
4.5.8 Forslaget til ny tvangsbegrensningslov
4.6 Konklusjon
Kapittel 5 ECT uten samtykke og uten lov – rettsutvikling og kritikk av dagens praksis
5.1 Innledning og problemstilling
5.2 Forutgående lovarbeid og praksis
5.2.1 Lovarbeidet frem til Ot.prp. nr. 11 (1998–99)
5.2.2 Lovforarbeidet til gjeldende lov
5.2.3 Det såkalte «nødrettsgrunnlaget»
5.2.4 Kort oppsummering
5.3 Gjeldende regulering og menneskerettslige krav
5.3.1 Forvaltningens tolkning av nødrettsgrunnlaget
5.3.2 Krav om lovhjemmel
5.3.3 Behandling med ECT uten samtykke
5.3.3.1 Krav til manglende samtykkekompetanse
5.3.3.2 Tvangsbehandling
5.3.3.3 Avviket mellom de generelle reglene og reglene for ECT
5.3.4 Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK)
5.3.4.1 EMK og behandling uten gyldig samtykke
5.3.4.2 Krav til lovhjemmel i EMK
5.3.4.3 Hensynet til pasientens samtykkekompetanse i EMK
5.3.4.4 Adgang til å bruke tvang i EMK
5.3.4.5 Sammenfatningsvis om ECT uten samtykke i henhold til EMK
5.3.5 Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin
5.3.6 FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne
5.4 Manglende klagerettigheter
5.5 Sammenfattende kritikk og konklusjon
5.6 Hvordan bør bruk av ECT uten samtykke reguleres?
5.6.1 Innledning
5.6.2 Utkast til tilleggsprotokoll for biokonvensjonen
5.6.3 Regulering av ECT i Sverige og Danmark
5.6.4 Et nytt norsk lovforslag
5.6.5 Samlet vurdering
Kapittel 6 Forholdsmessigvurderinga ved fleire tvangstiltak overfor same person
6.1 Innleiing
6.1.1 Emnet
6.1.2 Eit menneskerettsleg utgangspunkt
6.1.3 Presiseringar, avgrensingar og opplegget vidare
6.2 Forholdsmessigvurderingar – nokre utgangspunkt
6.2.1 Ulike normer med ein sams grunnstruktur
6.2.2 Ei oppdeling i ulike element
6.2.3 Ulike uttrykksformer for forholdsmessigvurderingar i dagens tvangslovgjeving
6.2.4 NOU 2019: 14 – framlegg om ein sams omgrepsbruk
6.2.5 Oppsummering og vegen vidare
6.3 Kva seier dei heimelsspesifikke rettskjeldene om kumulering av belastninga ved ulike tvangstiltak?
6.3.1 Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
6.3.2 Psykisk helsevernloven
6.3.3 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
6.3.4 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10 og forskrift om rettigheter og tvang i rusinstitusjon
6.3.5 Vegen vidare
6.4 Kompetansespørsmålet: Er det sakleg å vektleggje den samla belastninga?
6.4.1 Innleiing
6.4.2 Utgjer det formelle saksomgrepet ei hindring for kumulering?
6.4.3 Lovføremål som retningsline i saklegvurderinga – utgangspunkt
6.4.4 Konflikt mellom ulike lovføremål
6.4.5 Situasjonen ved ulike forholdsmessignormer
6.4.6 Gjev kumulering risiko for uryddige ansvarsforhold?
6.4.6.1 Problemstillinga
6.4.6.2 Totalbelastning som premiss i vurderinga av det nye tiltaket
6.4.6.3 Totalbelastning som grunnlag for omgjering av tidlegare fatta vedtak
6.4.7 Konklusjon
6.5 Pliktspørsmålet
6.6 Vektspørsmålet
6.7 Konklusjon og refleksjon
Kapittel 7 Helseautonomi innenfor murene? Om retten til helse for innsatte i norske fengsler
7.1 Introduksjon
7.2 Internasjonale normer som beskriver innsattes helserettigheter
7.3 Det nasjonale rammeverket for helsetjenester i norske fengsler
7.4 Innsattes helseautonomi
7.4.1 Om «helseautonomi» i fengsel
7.4.2 Helseautonomi og muligheten til å oppsøke helsetjenester
7.4.3 Helseautonomi og bruk av medisiner
7.4.4 Helseautonomi, likhet og diskriminering: å ta høyde for ulike forutsetninger og behov
7.4.4.1 Språk, kommunikasjon og helseautonomi
7.4.4.2 Kjønn og helseautonomi
7.4.5 Om rettferdiggjøring av begrensninger i helseautonomien
7.5 Tvangsbruk innenfor fengselet
7.5.1 Generelt om autonomi og tvangsbruk utover selve frihetsberøvelsen
7.5.2 Regelverk og praksis ved bruk av belteseng
7.5.2.1 Kravet om at beltelegging må være «strengt nødvendig»
7.5.2.2 Helsepersonells rolle i beslutningen om beltelegging
7.5.2.3 Tilsyn under belteleggingen
7.5.2.4 Varighet av beltelegging
7.5.2.5 Diskriminering og grupper med særlig sårbarhet ved beltelegging
7.5.3 Å sikre innsattes rettigheter ved bruk av svært inngripende tvang
7.6 Avsluttende betraktninger
Kapittel 8 Skeive eldre: Hvor langt rekker retten til å leve åpent i møte med eldreomsorgen?
8.1 Innledning
8.2 Bakgrunn
8.2.1 Holdninger til skeive i Norge og livskvalitet blant skeive
8.2.2 Skeives rettigheter etter norsk rett: sentrale utviklingstrekk
8.2.3 Rettsutviklingens betydning
8.2.4 Skeive eldre
8.2.5 Eldreomsorg i Norge
8.3 Overordnede menneskerettslige prinsipper
8.3.1 Innledning
8.3.2 Verdighetsprinsippet
8.4 Retten til å leve åpent i møte med eldreomsorgen
8.4.1 Forbudet mot diskriminering
8.4.2 Retten til privatliv
8.4.3 Retten til seksuell helse etter ØSK artikkel 12
8.4.4 Diskusjon
8.4.4.1 Innledning
8.4.4.2 Sykehjem: Hensynet til andre beboere
8.4.4.3 Helse- og omsorgspersonell i hjemme- tjenesten og sykehjem
8.4.4.4 Utvalgte tiltak for en skeivere eldreomsorg
8.5 Avsluttende betraktninger
Kapittel 9 Rett til å vokse opp i foreldrehjemmet – hva med barn med funksjonsnedsettelse?
9.1 Problemstilling og aktualitet
9.2 Barns rett til respekt for sitt familieliv
9.2.1 En rettighet, men ingen absolutt rettighet
9.2.2 Statens positive plikt til å beskytte retten til familieliv
9.2.3 Hensynet til barnets beste
9.3 Barnets rettigheter etter nasjonal lovgivning
9.3.1 Startpunktet – kommunen velger tjenesteform
9.3.2 Særlig tyngende omsorgsarbeid
9.3.3 Barnets og foreldrenes ønsker med hensyn til tjenesteform
9.3.4 Ytterligere avgrensninger i forvaltningsskjønnet
9.4 Avveiningen mellom barnets og statens interesser i lys av praksis fra EMD
9.4.1 Startpunktet
9.4.2 Et legitimt og egnet tiltak
9.4.3 Et nødvendig tiltak
9.4.4 Interesseavveiningen
9.5 Avslutning
Kapittel 10 Statens plikt til å forebygge fedme for å sikre barns rett til helse
10.1 Innledning
10.1.1 Opptakt
10.1.2 Den videre fremstillingen
10.2 Rettigheter – styrken ved en rettighetstilnærming
10.2.1 Tilbakeblikk
10.2.2 Rettigheter som merverdi
10.3 Barns rett til helse som menneskerettighet
10.4 Fedme som helseutfordring
10.4.1 Hva regnes som fedme?
10.4.2 Årsaksforhold
10.4.3 Helseutfordringen ved fedme
10.4.4 Pandemiens omfang
10.5 Statens sikringsplikt og ulike virkemidler i kampen mot fedme
10.5.1 Innledning
10.5.2 Sikringsplikten
10.5.3 Uttalelser fra FNs barnekomité og FNs spesialrapportør
10.5.3.1 FNs barnekomité
10.5.3.2 FNs spesialrapportør
10.5.4 Ansvarsforhold og mulige virkemidler
10.5.4.1 Policy-dokumenter fra EU, WHO og England med ulike syn på ansvarsforhold
10.5.4.2 Sunnere matomgivelser i Norge. Food-EPI 2020
10.5.4.3 Sukkeravgift som virkemiddel
10.5.4.4 Digital markedsføring av mat og drikke rettet mot barn
10.5.5 Utfordringer – veien videre
10.6 Foreldreansvaret og foreldrenes rolle
10.7 Covid-19-pandemien og fedmepandemien
10.7.1 Covid-19-pandemiens betydning for barn med fedme
10.7.2 Innsatsen mot pandemiene
10.8 Til slutt
Kapittel 11 Barns autonomi og barnevaksinasjonsprogrammet – menneskerettslige perspektiv
11.1 Innledning
11.2 Avgrensning
11.3 Retten til helse og vaksinering av barn
11.4 Samtykkekompetanse etter nasjonal lovgivning
11.5 Barnekonvensjonens syn på barns autonomi
11.5.1 Foreldrerollen
11.5.2 Grader av autonomi
11.5.3 BK artikkel 5 om barns «evolving capacities»
11.5.4 Betydningen av det berørte barnets beste
11.6 Avslutning
Kapittel 12 Beslutningskompetanse og barnets beste-vurderinger ved liv/død-avgjørelser til barn
12.1 Innledning
12.1.1 Temaet
12.1.2 Den videre fremstillingen
12.2 Rettslige grunnlag
12.2.1 Utgangspunkt
12.2.2 Barnets beste
12.2.3 Retten til liv
12.2.4 Retten til helse
12.2.5 Retten til ikke å bli diskriminert
12.2.6 Retten til privatliv og integritetsvern
12.3 Kasuistikker
12.4 Konkretisering av barnets beste ved liv/død-avgjørelser
12.4.1 Innledning
12.4.2 Barnets mening
12.4.3 Barnets identitet
12.4.4 Barnets sårbarhet
12.4.5 Barnets familiesituasjon
12.4.6 Barnets trivsel og omsorgsbehov
12.4.7 Barnets rett til helse og livskvalitet
12.4.8 Avveining av hensynene
12.5 Foreldrenes beslutningsmyndighet ved liv/død-avgjørelser
12.5.1 Innledning
12.5.2 Når foreldrene nekter livsforlengende behandling i strid med barnets beste
12.5.3 Når foreldrene ønsker livsforlengende behandling i strid med barnets beste
12.5.4 Situasjoner der det er uklart hva som er til barnets beste
12.6 Oppsummerende merknader
Kapittel 13 Avslutning: Menneskerettighetenes betydning for rett og rettsutvikling i helse- og omsorgstjenesten
13.1 Menneskerettigheter som inspirasjon og krav til lovgivning og praksis
13.2 Kravene om verdighet og forholdsmessighet
13.3 Menneskerettslige spenninger og utfordringer
13.4 Kort om behandlingstilbud for rusmisbrukere
13.5 Særlig om bruk av tvang i psykisk helsevern
13.6 Særlig om barns rett til forsvarlige helse- og omsorgstjenester
13.7 Kapasitet og samfunnsvern
13.8 En helse- og omsorgstjeneste i krise?
13.9 Rettssikkerhet og rettighetsoppfyllelse
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang