Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Aktuell immaterialrett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Lojalitetskrav etter oppfylt kontrakt – postkontraktuelle konkurransebegrensninger på immaterialrettens område
1 Innledning
2 Kontraktsplikter
3 Kontraktsfaser
3.1 Prekontraktuell fase
3.2 Kontraktuell fase
3.3 Postkontraktuell fase
4 Lojalitetskrav og konkurransebegrensninger
4.1 Lojalitetskravet
4.2 Konkurransebegrensninger
5 Forholdet mellom kontraktuelt og markedsrettslig grunnlag
6 Konkurransebegrensninger etter overdragelse av virksomheter, åndsverk og oppfinnelser
6.1 Overdragelse av virksomheter
6.2 Overdragelse av åndsverk mv
6.3 Overdragelse av oppfinnelser og patentrettigheter
7 Konkurransebegrensningens utstrekning i tid
Forbudssanksjonens innhold og utstrekning – særlig ved brudd på markedsføringsloven
1 Innledning
2 Kort om forbudssanksjonens hjemmel og den materielle prøving av vilkårene for forbud
3 Nærmere om forbudssanksjonen
3.1 Partenes påstander og rettens utforming av forbudet
3.2 Forbudets effektivitet – muligheten for ytterligere sanksjoner
4 Forestående krenkelser og betingede rettsforhold
4.1 Innledning
4.2 Forbud mot forestående krenkelser
4.3 Forbud basert på en betinget rett
4.4 Forbud mot andre varianter av krenkelsen
5 Forbudets tidsmessige utstrekning
5.1 Problemstillingen
5.2 Midlertidig forbud
5.3 Ordinær forbudssak
Tillatt bruk av andres varemerker – grensene for varemerkeinnehavers enerett etter Varemerkedirektivet artikkel 5, 6 og 7
1 Innledning
2 Oversikt over regelverket
3 Bruk som faller utenfor varemerkebeskyttelsen etter artikkel 5
3.1 Innledning
3.2 Tredjemanns bruk av varemerke for å opplyse om sin spesialisering
3.3 Tredjemanns bruk for å angi at hans varer har tilsvarende egenskaper som varemerkeinnehavers varer
3.4 Bruk som uttrykk for lojalitet, oppbakking og tilknytning – særlig om «supporterartikler»
3.5 Bruk som forretningskjennetegn
3.6 Bruk for miniatyrmodeller, særlig leketøysmodeller
3.7 Bruk i sammenlignende reklame
3.8 Nærmere om «inngrep i varemerkets funksjoner»
4 «Beskrivende bruk» som er tillatt i henhold til artikkel 6(1)
4.1 Innledning
4.2 Avgrensning av hvilke typer bruk som kan være beskyttet av artikkel 6(1)
4.3 Vilkåret om god markedsføringsskikk
4.4 Nærmere om kriteriet «inntrykk av kommersiell forbindelse»
5 Bruk for varer som stammer fra rettighetshaver – grensene for konsumpsjon av varemerkeretten etter artikkel 7
5.1 Konsumpsjonsprinsippet
5.2 Bruk av varemerket i markedskommunikasjon
5.3 Ompakking og andre inngrep i varens forpakning
6 EF-domstolens tilnærming til spørsmålet om tillatt bruk
6.1 Direktivets systematikk
6.2 Tolkningen av artikkel 5 i forhold til artikkel 6
6.3 Tolkningen av artikkel 6 i forhold til artikkel 5
6.4 Tolkningen av det subjektive vilkåret i artikkel 6 og 7
7 Avsluttende bemerkninger
Håndhevning av immaterialrettigheter i bekjempelse av vareforfalskninger
1 Innledning
1.1 Tema og disposisjon
1.2 Betydningen av at immaterielle rettigheter kan beskyttes og håndheves
1.2.1 Fra rettighetshaverens ståsted
1.2.2 Fra forbrukernes ståsted
1.2.3 Fra et samfunnsmessig perspektiv
1.3 Problemets internasjonale karakter
1.3.1 Den ulovlige virksomhet kan involvere produksjon, eksport og import i en rekke ulike land
1.3.2 Behovet for koordinering av prosesser i flere land
1.3.3 Kort oversikt over relevant internasjonal lovgivning
2 Forberedende tiltak
2.1 Overvåkning av markedet
2.2 Klarlegging av egne rettigheters eksistens og omfang mv
2.3 Dokumentasjon av krenkelsen
2.3.1 Generelt
2.3.2 Særlig om bevissikring utenfor rettssak (ved sivilt søksmål)
2.4 Særlig om privat bruk av andres immaterialrettigheter
3 Grensekontroll med vareforfalskninger
3.1 Om behovet for grensekontroll
3.2 Det internasjonale regelverket
3.2.1 TRIPS-avtalen artikkel 51–60
3.2.2 EFs tollforordning 1383/2003
3.3 Det nasjonale regelverket i lys av de internasjonale reglene
3.4 Grensekontroll i praksis – midlertidig forføyning
3.4.1 Innledning
3.4.2 Sikringsgrunn
3.4.3 Sikkerhetsstillelse, etterfølgende erstatningskrav fra importør som får sine varer stanset
3.4.4 Tollmyndighetenes beslag, rettighetshaverens oppfølgning mv
4 Krav rettet direkte mot den enkelte forhandler – varselbrev som første steg i håndhevningen
4.1 Varselbrev, hvilket ledd i distribusjonskjeden bør henvendelsen rettes til
4.2 Fordeler og ulemper ved strategien
4.3 Utformingen av varselbrev
5 Sanksjonsapparatet
5.1 Strafferettslige sanksjoner
5.2 Sivilrettslige sanksjoner
5.2.1 Forbud
5.2.2 Fjerning og endring
5.2.3 Inndragning
5.2.4 Destruksjon av varer
5.2.5 Erstatningskrav
5.2.6 Andre tiltak
5.3 Strategiske synspunkter på valget mellom strafferettslig og sivilrettslig forfølgning
5.4 Borgerlige rettskrav
5.5 Næringslivets konkurranseutvalg
Kodakvern i varemerkeretten
1 Innledning
2 Formål – vern av varemerkets funksjoner
3 Varemerker som er «velkjent og har … anseelse her i riket»
3.1 Innledning
3.2 Kvantitativ eller kvalitativ vurdering?
3.3 Kjent som varemerke
3.4 Hvor må varemerket være velkjent?
3.5 Blant hvem må merket være velkjent?
3.6 Kjennskapsterskelen
3.6.1 Terskelens fleksibilitet
3.6.2 Hva er «en betydelig del» av omsetningskretsen?
4 Rettsstridsvilkåret: Urimelig utnyttelse eller forringelse av anseelsen
4.1 Innledning. Vern av anseelse og særpreg. Drøftelsen videre
4.2 ADIDAS-dommens retningslinjer for tolkningen av rettsstridsvilkåret
4.2.1 Det må skapes «en sammenheng»
4.2.2 Tegnet må «brukes» for at urimelig utnyttelse eller forringelse skal være aktuelt
4.3 Videre drøftelse. En «sammenheng» og rettsstridsalternativene som selvstendige vurderinger
4.4 Faktorer som er avgjørende for etablering av «en sammenheng»
4.4.1 Varemerkets innarbeidelsesgrad og særpreg
4.4.2 Vareslagslikhet og merkelikhet
4.5 Urimelig utnyttelse
4.5.1 Innledning. Utnyttelse og urimelighet
4.5.2 Utnyttelse av anseelsen og særpreget
4.6 Forringelse av særpreget og anseelsen
4.6.1 Innledning. Utvanning og sverting
4.6.2 Forringelse av anseelsen – sverting
4.6.3 Forringelse av særpreget – utvanning
5 Sammenfatning
Noen privatrettslige spørsmål om tilgang til forskningsmateriale og forskningsdata
1 Innledning
1.1 Emnet
1.2 Avgrensninger
2 Tvister med ansatte og tidligere ansatte
2.1 «Tingsrettslige» regler
2.2 Kan åndsverkloven gi grunnlag for andre løsninger på tilgangsspørsmålet?
3 Samarbeid mellom mer likestilte parter – forskningssamarbeid
3.1 Materiale som en av partene eide ved prosjektets start
3.2 «Nytt» materiale
3.3 Materiale som eies av tredjemann
Bruk av logo ved parallellimport
1 Innledning
2 Konsumpsjonsprinsippets rettslige grunnlag
3 Konsumpsjonsprinsippets rekkevidde
3.1 Risiko for skade på varemerkets omdømme
3.2 Villedelse om kommersiell forbindelse
3.3 Fare for svekkelse av varemerkets særpreg
3.4 Urimelig utnyttelse av varemerkets egenverdi
4 Bruk av logo i reklame – den tradisjonelle oppfatning i Norden
5 Samsvarer tidligere nordisk praksis med nyere praksis fra EF-domstolen?
6 I hvilken grad kan parallellimportøren anvende varemerkeinnehavers logo i reklame etter dagens rettstilstand?
6.1 Innledning
6.2 Skade på varemerket
6.3 Villedelse med hensyn til kommersiell forbindelse
6.4 Urimelig utnyttelse av varemerkets egenverdi
7 Oppsummering
Bortfall av varemerkerettigheter ved passivitet
1 Innledning
1.1 Presisering av emnet
1.2 Rettskildesituasjonen
2 Varemerkeloven § 8
2.1 Innledning – presentasjon av lovteksten og de EF-rettslige reglene
2.2 Kravet til registrert og forvekselbart varemerke
2.3 Kravet til at eldste rettighetshaver har kjent til og avfunnet seg med bruken av det yngre varemerket
2.4 Kravet til at yngste varemerke er brukt sammenhengende i Norge i fem år etter dagen det ble registrert
2.5 Kravet til god tro hos yngste rettighetshaver
3 Varemerkeloven § 9 bokstav a
3.1 Innledning
3.2 Kravet om at den yngre rett er ervervet ved innarbeidelse
3.3 Kravet om at eldste rettighetshaver griper inn innen rimelig tid
3.3.1 En rettslig standard – skjønnsmessig helhetsvurdering
3.3.2 Rasjonalisering av momenter
3.4 Hvilke skritt må eldste rettighetshaver ta?
Konsumpsjonsprinsippet og konkurransereglene – konflikt eller harmoni?
1 Innledning
2 Direkte import fra andre EØS-land under territorielt oppdelte patentlisenser
3 Parallellimport fra andre EØS-land under selektive distribusjonssystemer
4 Import fra tredjeland
5 Oppsummering
Spesialitetsprinsippet i opphavsretten – et relativt prinsipp
1 Innledning
2 Nærmere om spesialitetsprinsippet og rettskildesituasjonen
3 Bakgrunnen og begrunnelsen for spesialitetsprinsippet
3.1 Spesialitetsprinsippets historiske bakgrunn
3.2 Spesialitetsprinsippets begrunnelse
3.2.1 Innledning
3.2.2 Hensynet til opphavsmannen som den svake part
3.2.3 Det personlige hensyn
3.2.4 Det økonomiske hensyn
3.3 Betydningen av spesialitetsprinsippets bakgrunn og begrunnelse
4 Kort om spesialitetsprinsippets innhold og anvendelsesområde
4.1 Spesialitetsprinsippets anvendelsesområde
4.2 Spesialitetsprinsippet som en sekundær tolkningsregel
5 Spesialitetsprinsippet som et relativt prinsipp
5.1 Innledning
5.2 Et relativt spesialitetsprinsipp – begrunnelse
5.3 Enkelte synspunkter på hvordan spesialitetsprinsippet som et relativt prinsipp anvendes i den konkrete sak
6 Avsluttende bemerkninger – noen betraktninger om forholdet til de alminnelige avtalerettslige tolkningsprinsipper og avtaleloven § 36
Fri programvare
1 Innledning
2 Vern av programvare
3 Nærmere om fri programvare
3.1 Innledning
3.2 Hva er fri programvare?
3.3 Motivasjon
3.3.1 Utbredelse
3.3.2 Egen utvikling
3.3.4 Kvalitet
3.3.5 Økonomisk modell
3.3.6 Avhengighet
3.3.7 Samarbeid, kompatibilitet og ressursbruk
4 Eksempler på fri programvarelisenser
4.1 Innledning
4.2 Lisenstyper med få restriksjoner for lisenstaker
4.3 Lisenstyper med flere restriksjoner
5 Enkelte utfordringer ved bruk av fri programvare
5.1 Avtaleinngåelse
5.2 Risikofordeling
5.3 Patenter
Vern av databaser – kravet til vesentlig investering i åndsverkloven § 43
1 Innledning
2 Vern av databaser – et «dobbelsporet» system
3 Databasedirektivets tilblivelse
4 Sole-source-databaser og spin-off-doktrinen
4.1 Problemet
4.2 Sole-source-databaser
4.3 Spin-off-doktrinen
5 EF-domstolens avgjørelser i William Hill- og Fixtures-sakene
5.1 Innledning
5.1.1 William Hill-saken
5.1.2 Fixtures-sakene
5.1.3 EF- domstolens presisering av hvilke «investeringer» som er relevante i vurderingen av om en database er et resultat av vesentlige investeringer
5.2 EF-domstolens distansering fra spin-off-doktrinen
5.3 EF-domstolens «subsumsjon»
5.3.1 William Hill-saken
5.3.2 Fixtures-sakene
5.3.3 Avgjørelsene ved nasjonale domstoler
6 Nærmere om EF-domstolens skille mellom investeringer i produksjon og investeringer i «innsamling, kontroll og presentasjon» av allerede eksisterende opplysninger
6.1 Vernets formål
6.2 Investeringshandlinger
6.3 Identifikasjonsproblemet for kombinasjonsdatabaser
6.3.1 Vurderingen av om databasen har vern
6.3.2 Krenkelsesvurderingen
6.4 Selvstendige investeringer atskilt fra produksjonskostnadene
7 De første nasjonale dommene etter Fixtures- og William Hill-avgjørelsene: Eiendomsannonser – produserte eller eksisterende data?
7.1 Ofir-dommen
7.2 Kritikk av Ofir-dommen
7.3 Finn Eiendom AS mot Supersøk AS
8 Avsluttende bemerkninger
Ekvivalenslæren i utvikling
1 Innledning
2 Patentvernet etter Den europeiske patentkonvensjon
2.1 Rettslige utgangspunkter
2.2 Ekvivalensklausulens bakgrunn og formål
2.3 Ekvivalensklausulens innhold
2.4 Forholdet til nasjonal praksis
2.5 Noen hovedtrekk i europeisk praksis
2.6 Uavklarte spørsmål
3 Nyere utviklingstrekk i tysk praksis
4 Ekvivalenslæren i norsk praksis
4.1 Generelt om ekvivalenslærens stilling i norsk rett
4.2 Nyere norsk rettspraksis
5 Grensene for ekvivalensbeskyttelsen
6 Konklusjoner
Opphavsrett til datamaskinprogrammer – nærmere om vilkårene for opphavsrettsbeskyttelse og rettighetsfordelingen mellom flere opphavsmenn
1 Innledning
2 Rettskilder og utviklingslinjer
3 Vilkårene for opphavsrett
4 Fellesverk – flere opprinnelige opphavsmenn
5 Bearbeidelser – flere etterfølgende opphavsmenn
6 Nærmere om når et bearbeidet program utgjør en krenkelse av det opprinnelige programmet
7 Sammensatte verk og samleverk
8 Avslutning
Registrerte varemerker og bruksplikt
1 Innledning
2 Formålet med bruksplikten og overordnet vurderingstema
3 Oversikt over regelen i vml. § 25a
4 «Rimelig grunn til unnlatt bruk»
5 «Innen fem år fra registreringsdagen»
6 Nærmere om vilkåret «reell bruk / genuine use» av varemerket
7 Bruk av varemerket i endret utforming
8 Bruk for «noen av de varer merket er registrert for» – delvis sletting av varemerker
9 Bruksplikt og sterkt innarbeidede varemerker
Forkortelser
Litteratur
Avgjørelser
Lovgivning
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang