Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Reassuransekontrakter
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Kapittel 1 Innledning
1.1 Opptakt
1.1.1 Utviklingslinjer
1.1.2 Begrepsbruken
1.2 Bokens utvalgte emner
1.3 Rettskildebildet
1.4 Formålet med og betydningen av reassuranse
1.5 Ulike typer reassuransekontrakter – særtrekk og bruksområder
1.5.1 Innledning
1.5.2 Fakultative reassuransekontrakter
1.5.3 Obligatoriske reassuransekontrakter
1.5.4 Proporsjonale reassuransekontrakter
1.5.5 Ikke-proporsjonale reassuransekontrakter: «excess of loss» etc.
1.5.6 Cedentens «egenrisiko» («retention»)
1.5.7 Oppsummering
1.6 Avgrensningen av reassuranse mot direkte forsikring og koassuranse
1.7 Kort om inngåelse og utforming av reassuransekontrakter og «contract certainty»
1.8 Introduksjon til sentrale hensyn og avveininger: «utmost good faith» og forutberegnelighet
1.9 Opplegget videre
Kapittel 2 Reassuransekontraktens rettskildelære
2.1 Oversikt
2.2 Analogisk anvendelse av forsikringsavtaleloven?
2.2.1 Komparative observasjoner og forarbeidenes begrunnelse for unntaket
2.2.2 Foreløpig oppsummering
2.2.3 Etter hvilke linjer kan det være grunnlag for analogier? Særlig om direktekrav
2.3 Analogisk anvendelse av forsikringsavtaleloven av 1930 og Nordisk Sjøforsikringsplan?
2.4 Betydningen av lovvalget og PRICL for tolking og utfylling av reassuransekontrakter
2.4.1 Betydningen av internasjonal rettsenhet
2.4.2 Betydningen av PRICL
2.4.3 Lovvalgets betydning for tolking og utfylling
2.4.4 Kort om tolking av reassuransekontrakter i norsk og engelsk rett
2.5 Betydningen av fremmed rett og bransjepraksis i reassuransekontrakter
2.5.1 Innledning
2.5.2 Problemstillinger og utgangspunkter
2.5.3 Betydningen av engelsk rett ved tolking av reassuransekontrakter
2.5.4 Betydningen av fremmed rett ved fastleggelsen av norsk og nordisk bakgrunnsrett for reassuransekontrakter
2.5.4.1 Opptakt og utsyn
2.5.4.2 Etter hvilke linjer kan og bør man se hen til fremmed rett ved fastleggelsen av norsk og nordisk rett om reassuransekontrakter?
2.5.5 Betydningen av bransjepraksis
2.6 Betydningen av honourable engagement-klausuler
2.6.1 Innledning
2.6.2 Legger slike klausuler føringer på voldgiftsrettens rettsanvendelse?
2.6.3 Kan en honourable engagement-klausul forstås slik at partene har avtalt lex-mercatoria eller PRICL?
2.6.4 Har voldgiftsretten rett og plikt til å anvende en honourable engagement-klausul ex officio?
2.7 PRICL har ingen honourable engagement-klausul, men en bestemmelse om autonom tolking og utfylling
2.8 Bruk av voldgiftspraksis
Kapittel 3 Cedentens opplysningsplikt overfor reassurandøren
3.1 Innledning
3.1.1 Opplysningspliktens begrunnelse og internasjonal praksis
3.1.2 Bakteppet – informasjonsutveksling og bruk av megler
3.1.3 Identifikasjon med megler
3.1.4 Opplegget
3.2 Grunnlagsspørsmål
3.2.1 Kan forsikringsavtaleloven tjene som utgangspunkt for fastleggelsen av cedentens opplysningsplikt?
3.2.2 Bør fastleggelsen av cedentens opplysningsplikt i norsk rett ta utgangspunkt i Nordisk Sjøforsikringsplan?
3.3 Opplysningspliktens struktur og innhold
3.3.1 Grunnstrukturen i cedentens opplysningsplikt
3.3.1.1 Innledning og utgangspunkter
3.3.1.2 Opplysningsplikten er «aktiv»
3.3.1.3 Opplysningspliktens objektive sider
3.3.2 Det nærmere innholdet i cedentens opplysningsplikt
3.3.2.1 Innledning og rettspolitiske utgangspunkter
3.3.2.2 Oversikt over sentrale elementer i cedentens opplysningsplikt i engelsk rett og PRICL
3.3.2.3 Nærmere om «material»: må omstendigheten være «avgjørende»?
3.3.2.4 «Fair» og betydningen av hvordan informasjonen ble presentert
3.4 Betydningen av spørsmål fra reassurandøren og «waiver of information»
3.4.1 Betydningen av at reassurandøren stiller spørsmål
3.4.2 Betydningen av manglende spørsmål og frasigelse av informasjon
3.4.2.1 Problemstilling og oversikt
3.4.2.2 Eksplisitt frasigelse
3.4.2.3 Implisitt frasigelse basert på spørsmålene som ble stilt
3.4.2.4 Implisitt frasigelse ved bruk av «summary presentation»
3.4.2.5 Betydningen av manglende spørsmål om egenrisiko («retention»)
3.5 Cedentens opplysningsplikt illustrert med utvalgte typetilfeller fra voldgiftspraksis, engelsk rett og PRICL
3.5.1 Oversikt
3.5.2 Grunnleggende spørsmål illustrert gjennom voldgiftspraksis
3.5.2.1 Introduksjon til saksforholdet i Svenska Kreditförsäkringsaktiebolagets konkursbo – Second Interim Award
3.5.2.2 Opplysningsplikten ved fornyelse av obligatoriske kontrakter
3.5.2.3 Hvordan cedenten skal presentere informasjonen
3.5.2.4 Betydningen av «etterpåklokskap»
3.5.2.5 Opplysningsplikt om eget mislighold?
3.5.2.6 Opplysningsplikten om porteføljens utvikling
3.5.2.7 Voldgiftsrettens oppsummering og konklusjon
3.5.3 Betydningen av at cedentens portefølje er sammensatt
3.5.4 Betydningen av manglende informasjon om særlige risikoer
3.5.5 Betydningen av cedentens tapshistorikk etc.
3.5.6 Betydningen av aktualiserte risikoer
3.5.7 Betydningen av regelendringer etc.
3.5.8 Betydningen av at det dreier seg om retrocesjon
3.5.9 Betydningen av rykter og mistanker om kriminelle forhold
Kapittel 4 Rettsvirkningene av cedentens brudd på opplysningsplikten
4.1 Innledning
4.2 Opptakt – den nye reguleringen i engelsk rett og PRICL
4.2.1 Den nye proporsjonale reguleringen i engelsk rett
4.2.2 Den beslektede proporsjonale reguleringen i PRICL
4.3 Passer avtalelovens ugyldighetsregler?
4.4 Passer reguleringen i Nordisk Sjøforsikringsplan?
4.5 Kan og bør rettsvirkningene i norsk rett fastlegges med utgangspunkt i forsikringsavtalelovens regler?
4.5.1 Innledning
4.5.2 Oversikt over reguleringen av rettsvirkningene i forsikringsavtaleloven av 1930 §§ 5 til 7
4.5.3 Passer forsikringsavtaleloven §§ 4-2 til 4-4 ved reassuranse?
4.5.4 Passer kravet om uaktsomhet i § 4-2 andre ledd ved reassuranse?
4.5.5 Oppsummering og konklusjon
4.6 Nærmere om hvordan rettsvirkningene kan fastsettes på grunnlag av forsikringsavtalelovens bestemmelser
4.6.1 Oversikt
4.6.2 Svik som grunnlag for fullstendig tilsidesettelse
4.6.3 Proporsjonale mellomløsninger illustrert med voldgiftspraksis
4.6.3.1 Oversikt og utgangspunkter
4.6.3.2 Mellomløsninger illustrert med en svensk voldgiftsdom fra 1998
4.7 Kort om andre rettsvirkninger enn nedsettelse og tilsidesettelse
4.7.1 Erstatning
4.7.2 Tilbakebetaling
4.8 Betydningen av at reassurandøren visste at opplysningene var uriktige eller ufullstendige
4.8.1 Innledning og utgangspunkter
4.8.2 Opplysninger som var «uten betydning» eller som har «opphørt» å ha betydning
4.9 Kort om reassurandørens varslingsfrist
Kapittel 5 Følgeplikter og kravshåndtering: Tolking og utfylling av «follow the settlement clauses»
5.1 Innledning, utviklingslinjer og tilgrensende regelsett
5.1.1 Opptakt og problemstillinger
5.1.2 Utviklingslinjer i kontraktspraksis og rettspraksis; fra «pay as may be paid thereon» til «follow-the-settlement»
5.1.3 Uttrykkene «follow-the-fortunes» og «follow-the-settlement»
5.1.4 Betydningen av «follow-the-settlement» i obligatoriske kontrakter
5.1.5 Cedentens rett til «business management» og reassurandørens plikt til å «follow-the-actions»
5.1.6 Kort om reassurandørens innsynsrett
5.2 Gjelder det i norsk rett en bakgrunnsregel om «follow-the-settlement»?
5.2.1 Bør det gjelde en slik bakgrunnsregel?
5.2.1.1 Rettspolitiske utgangspunkter
5.2.1.2 Gir hensynet til sikrede veiledning?
5.2.1.3 Gir formålet med reassuransekontrakter veiledning?
5.2.1.4 Hvilket utgangspunkt vil være mest i tråd med den normale arbeidsfordelingen mellom cedenten og reassurandøren?
5.2.1.5 Foreløpig oppsummering
5.2.2 Gir norske og nordiske rettskilder grunnlag for å oppstille en bakgrunnsregel om følgeplikt i reassuransekontrakter?
5.2.2.1 Innledning; særlig om løsningen ved koassuranse
5.2.2.2 Nordisk rettspraksis, voldgiftspraksis og litteratur
5.2.3 Hvilket utgangspunkt vil best reflektere internasjonal kontraktspraksis?
5.2.4 Betydningen av at PRICL oppstiller et utgangspunkt om «follow-the-settlement»
5.2.5 Oppsummering og konklusjon
5.3 Forståelsen av «follow-the-settlement»: grunnvilkår og tolkningspresumsjoner
5.3.1 Innledning
5.3.1.1 Problemstillingen: tolking og utfylling
5.3.1.2 Rettskildebildet og det komparative opplegget
5.3.1.3 Grunnspørsmålet – hvor stramt skal reassurandøren bindes til masten?
5.3.1.4 Utfordringene med å fastlegge en regelstruktur for følgeplikten
5.3.2 Den tradisjonelle forståelsen av følgeplikten i tysk og nordisk rett kretset rundt et unntak for «grov uaktsomhet»
5.3.3 Grunnvilkårene for følgeplikt i engelsk rettspraksis
5.3.3.1 ICA v Scor [1985] etablerte en regelstruktur i form av to grunnvilkår
5.3.3.2 Hiscox v Outhwaite (No. 3) [1991]: Rettslig slingringsrom («arguably»)
5.3.3.3 Hill v Mercantile & General [1996]: Betydningen av konkret tolking og retrocesjon i flere ledd
5.3.3.4 Oppsummering og analyse av Scor og Hill – som yin og yang
5.3.3.5 Hvorfor har grunnvilkårene i Scor og Hiscox langt på vei fått gjennomslag også utenfor engelsk rett?
5.3.4 Grunnvilkårene for følgeplikt i PRICL
5.3.4.1 Oversikt over de to grunnvilkårene i PRICL Art 2.4.3
5.3.4.2 Hvordan vil PRICLs følgeplikt bli tolket i praksis?
5.3.5 Argumentasjonsmønsteret i noen nordiske voldgiftsdommer
5.3.5.1 Innledning
5.3.5.2 Svensk voldgiftsdom fra 1999; retrocesjon og globalforlik
5.3.5.3 Svensk voldgiftsdom fra 2001; retrocesjon
5.3.5.4 Norsk voldgiftsdom fra 2007
5.3.5.5 Norsk voldgiftsdom fra 2012
5.3.5.6 Oppsummering og analyse
5.3.6 Nærmere om forståelsen av kravene i det andre grunnvilkåret i nordisk rett
5.3.6.1 Innledning
5.3.6.2 Kravet om redelighet (og lojalitet)
5.3.6.3 Kravene til forretningsmessig håndtering av sikredes krav
5.3.6.4 Sikredes krav mot cedenten måtte fremstå noenlunde rettslig forstandig; terskelen for å overprøve cedenten
5.3.6.5 Kort om betydningen av «follow-the-settlement» for plasseringen av bevisføringsplikten og bevisbyrden
5.3.7 Utvalgte spørsmål knyttet til det første grunnvilkåret
5.3.7.1 Kort om betydningen av at kontraktene er «back-to-back»
5.3.7.2 Betydningen av kontraktskjedens lovvalg
5.3.8 Oppsummering av tolkningspresumsjonene i norsk og nordisk rett
5.4 Følgepliktens utstrekning – illustrert med utvalgte typetilfeller
5.4.1 Oversikt
5.4.2 Typetilfelle I: Cedentens ansvar overfor sikrede er fastslått ved dom – avledet «kvasi-rettskraftvirkning»
5.4.3 Typetilfelle II: Oppgjør ex gratia
5.4.3.1 Problemstillingene
5.4.3.2 Hva kjennetegner oppgjør ex gratia?
5.4.3.3 Kort om forståelsen av ex gratia der oppgjør «ex gratia» er uttrykkelig unntatt i reassuranse-kontrakten
5.4.3.4 Omfatter følgeplikten i utgangspunktet oppgjør ex gratia?
5.4.4 Typetilfelle III: Når kan reassurandøren bli bundet av kompromissløsninger?
5.4.4.1 Problemstillingene belyst med ulike typer «globalforlik»
5.4.4.2 Rettslige utgangspunkter
5.4.4.3 Formål og opplegg
5.4.4.4 Hiscox v Outhwaite (No. 3) [1991]: reassurandøren ikke ansett bundet av modellert globalforlik
5.4.4.5 Har Hiscox overføringsverdi til nordisk rett?
5.4.4.6 Sammenligning med norsk voldgiftsdom fra 2007: reassurandøren ansett bundet av modellert globalforlik
5.4.4.7 Commercial Union v NRG Victory [1998] – «Exxon Valdez»: prejudisiell prøving og overprøving av cedentenes forlik med de sikrede
5.4.4.8 Har Commercial Union v NRG Victory overføringsverdi til nordisk rett?
5.4.4.9 Svenska Kredit (1999): «globalforliket» tok ikke tilbørlig hensyn til reassurandørens interesser
5.4.4.10 Komparasjon og oppsummering
5.4.4.11 Sammenfatning av vurderingstemaet der cedenten har inngått en kompromissløsning med sikrede
Vedlegg 1 Principles of Reinsurance Contract Law (PRICL)
Vedlegg 2 Utdrag fra Insurance Act 2015
Registre
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang