Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Beslagsretten
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Føreord
Kapittel I Innleiing
1 Emnet
1.1 Beslagsretten til kreditorane i konkurranse med rettane til tredjemann
1.2 Konfliktsituasjonar, persongalleri og språkbruk
1.3 Avtalefridom og eigedomsrett. Prinsippet fyrst i tid, best i rett
1.4 Plan for den vidare framstillinga
1.4.1 Systematikken
1.4.2 Nokre avgrensingar
Kapittel II Nokre fellesspørsmål og oversyn
2 Kreditorane kan berre ta beslag i formuesgode som kan overførast og gjerast om til pengar
2.1 Innleiing
2.2 Formuesgode med økonomisk verdi
2.3 Overførbarheit
3 Provspørsmål
3.1 Fri provdøming
3.2 Provpresumsjonar
4 Oversyn over dei ulike formene for kreditorbeslag
4.1 Kva er eit kreditorbeslag?
4.2 Beslag ved enkeltforfølging
4.2.1 Utlegg
4.2.2 Arrest
4.2.3 Straffeprosessuelt hefte
4.3 Konkursbeslag
4.4 Skifte av insolvent dødsbu
4.4.1 Privat eller offentleg skifte?
4.4.2 Offentleg skifte av insolvent dødsbu. Dødsbukonkurs
4.5 Tvangsakkord
4.5.1 Tvangsakkord som avslutning på konkurs eller dødsbuskifte
4.5.2 Tvangsakkord vedteken under gjeldsforhandling
4.6 Friviljug gjeldsordning etter konkurslova
4.7 Rekonstruksjon etter rekonstruksjonslova
4.8 Friviljug og tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningslova
5 Oversyn over dei kritiske tidspunkta i beslagsprosessen
5.1 Presentasjon av dei ulike tidspunkta
5.2 Beslagstidspunktet
5.2.1 Enkeltforfølging
5.2.2 Konkurs
5.2.3 Skifte av insolvent dødsbu
5.2.4 Tvangsakkord
5.3 Forholdet mellom kravstidspunktet og beslagstidspunktet
5.4 Appellperioden
5.5 Fristdagen
Kapittel III Beslagsretten i formuesgode som debitor innehar utan å vera eigar
6 Formuesgode debitor innehar utan heimel, med mangelfull heimel eller med avgrensa heimel
6.1 Eit par innleiande tolkingsspørsmål
6.2 Formuesgode debitor innehar utan heimel eller ved ein feil
6.2.1 Formuesgode debitor innehar utan nokon heimel
6.2.2 Formuesgode debitor innehar ved ein feil
6.2.3 Særleg om condictio indebiti
6.3 Formuesgode debitor innehar lovleg, men med avgrensa heimel
6.3.1 Rettspolitiske omsyn
6.3.2 Gjeldande rett
6.4 Formuesgode debitor innehar med ugyldig avtaleheimel
6.4.1 Ugyldigheit
6.4.2 Avtalerevisjon
6.5 Formuesgode debitor innehar på eit grunnlag som ikkje gjev vern mot heimelsmannens kreditorar
6.5.1 Problemstillinga
6.5.2 Ugyldigheit
6.5.3 Rettsvern
6.5.4 Omstøyting
6.5.5 Oppsummering
7 Formuesgode debitor innehar som mellommann
7.1 Omsetnadsledda. Eigenhandlarar og mellommenn
7.2 Mellommannsomgrepet
7.2.1 Mellommannen opptrer for framand rekning
7.2.2 Mellommannen har rett til å returnere uselde varer til oppdragsgjevaren
7.2.3 Vederlaget til mellommannen
7.2.4 Mellommannens oppfyllingsansvar overfor føregåande og etterfølgjande omsetnadsledd
7.2.5 Betalingstidspunktet mellom oppdragsgjevaren og mellommannen
7.3 Særleg om kommisjon
7.3.1 Kommisjonsomgrepet
7.3.2 Lovgjevinga om kommisjon
7.3.3 Salskommisjon
7.3.3.1 Kommisjonslova § 53 fyrste ledd
7.3.3.2 Kven kan krevja kjøpesummen?
7.3.4 Innkjøpskommisjon
7.3.4.1 Kommisjonslova § 53 andre ledd
7.3.4.2 Kven kan krevja kjøpesummen?
Kapittel IV Beslagsretten i formuesgode debitor har kjøpt, men ikkje betalt
8 Lausøyre debitor har kjøpt, men ikkje betalt
8.1 Problemstillingar
8.2 Forholdet mellom detensjonsrett, stansingsrett, hevingsrett og tilbakeleveringsplikt
8.3 Seljarens stansingsrett
8.3.1 Vilkåra for stansingsretten
8.3.2 Stansingsretten fell bort når tingen blir overgjeven til kjøparen
8.3.3 Nærare om overgjevingsvilkåret
8.3.4 Særleg om overgjevingsvilkåret ved bruk av sjølvstendig fraktførar
8.4 Seljarens hevingsrett
8.4.1 Hevingsretten inter partes og etter konkurs
8.4.2 Bortfall av seljarens hevingsrett ved overtaking
8.4.3 Unntak: Seljaren har teke atterhald
8.4.4 Unntak: Kjøparen avviser tingen
9 Fast eigedom debitor har kjøpt, men ikkje betalt
9.1 Dei tre trinna i eigedomsoverføringa
9.2 Seljarens tilbakehaldsrett
9.2.1 Prinsippet om yting mot yting
9.2.2 Dei to formene for atterhald
9.2.3 Når er skøyte overteke?
9.2.4 Når er bruken overteken?
9.3 Seljarens hevingsrett
9.3.1 Motivet for å heve
9.3.2 Hovudvilkåra for hevingsrett
9.3.3 Bortfall av seljarens hevingsrett når seljaren har oppfylt pliktene sine
9.3.4 Unntak: Personlege rettar
9.3.5 Unntak: Seljaren har teke atterhald
9.3.6 Reglane om hevingsblokkering de lege ferenda
10 Andre formuesgode debitor har kjøpt, men ikkje betalt
10.1 Realregistrert lausøyre
10.2 Partar i burettslag
10.3 Enkle krav
10.4 Verdipapir
10.5 Finansielle instrument registrerte i eit verdipapirregister
10.6 Selskapspartar og uregistrerte aksjar
10.6.1 Oversyn
10.6.2 Overførbare partsbevis i kommandittselskap
10.6.3 Overførbare partsbevis i ansvarlege selskap
10.6.4 Uregistrerte aksjar
10.6.5 Stillinga der det ikkje er utferda partsbevis i kommandittselskap eller ansvarlege selskap
10.7 Immaterielle rettar
10.8 Leigerettar og burettar
10.9 Entreprise og handverkartenester
Kapittel V Beslagsretten i formuesgode debitor har erverva vederlagsfritt
11 Formuesgode debitor har arva eller fått i gåve
11.1 Innleiing. Problemstillingar. Gåveomgrepet
11.2 Avkall eller avslag på arv eller gåve
11.2.1 Venta arv
11.2.2 Fallen arv
11.2.3 Gåver
11.3 Brestande føresetnader ved gåver og testamentsarv
11.3.1 Gåveløfte
11.3.2 Fullbyrda gåver
11.3.3 Testamentsarv
11.3.4 Kort om bruk av stiftingar
12 Private beslagsforbod
12.1 Bakgrunn og problemstilling
12.2 Rettspolitiske omsyn
12.3 Oversikt over dekningslova kapittel 3
12.4 Vederlagsfridomen
12.5 Rettsvern
12.6 Tillitsmannsordninga
12.7 Løysingsrett til fordel for debitors nærståande
Kapittel VI Vindikasjon der formuesgode er blanda saman eller avløyst av nye formuesgode
13 Vindikasjon av pengar og andre fungible formuesgode
13.1 Problemstilling og rettspolitiske synspunkt
13.2 Pengar, pengeverdiar og andre fungible verdiar
13.3 Det fyrste vindikasjonsvilkåret: Manglande rett til å blande formuesgoda inn i eigen omsetnad
13.3.1 Utgangspunktet
13.3.2 Pengeverdiar som A har lovpålagt plikt til å halde separat
13.3.3 Pengeverdiar som A har avtalt plikt til å halde separat
13.3.4 Pengeverdiar som A har «erverva» utan heimel eller med ugyldig heimel
13.4 Det andre vindikasjonsvilkåret: Formuesgoda må faktisk ikkje ha vore blanda saman
13.4.1 Utgangspunktet
13.4.2 Samanblanding av formuesgoda til fleire heimelsmenn
13.4.3 Samanblanding av formuesgoda til H og A
14 Vindikasjon av surrogat
14.1 Problemstillinga og rettspolitiske synspunkt
14.2 Typetilfelle
14.2.1 Pengar bytte i pengar
14.2.2 Pengar bytte i ein annan valuta
14.2.3 Pengar bytte i andre formuesgode
14.2.4 Andre formuesgode enn pengar
14.3 Oppsummering
Kapittel VII Beslagsretten overfor debitors suksessor S – oversikt
15 Kreditorbeslag i suksesjonskonflikten kan heimlast i tre regelsett
15.1 Kort repetisjon og litt om opplegget
15.2 Det fyrste regelsettet: Ugyldigheitsreglane
15.3 Det andre regelsettet: Rettsvernreglane
15.3.1 Kva er rettsvern?
15.3.2 Kvifor dette unntaket frå prinsippet om fyrst i tid, best i rett?
15.3.2.1 Faren for kreditorsvik. Notoritet og publisitet
15.3.2.2 Ynsket om å motverke visse rettsstiftingar
15.3.2.3 Ynsket om parallelle reglar for overdraging og pantsetjing
15.3.2.4 Overordna normer; Grunnlova § 105 og EMK P1 artikkel 1
15.3.3 Rettsteknisk utforming. Behovet for absolutte reglar og systemtru praktisering
15.3.4 Verkeområdet – særleg om tvangsakkord vedteke under gjeldsforhandling eller rekonstruksjon
15.4 Det tredje regelsettet: Omstøytingsreglane
15.4.1 Kva er omstøyting?
15.4.2 Oversyn over vilkåra for omstøyting
15.4.3 Verkeområdet – særleg om kven som kan krevja omstøyting
15.5 Samspelet mellom dei tre regelsetta
15.6 Eit prosessuelt spørsmål: Kva er det same kravet?
Kapittel VIII Beslagsretten overfor debitors suksessor S – ugyldige rettsstiftingar utleidde frå debitor
16 Kreditorane er ikkje bundne av ugyldige rettsstiftingar utleidde frå debitor
16.1 Suksessoren S’ erverv må være gyldig
16.2 Verkeområdet – kven kan gjera gjeldande ugyldigheit?
16.2.1 Konkursbu
16.2.2 Utleggstakarar
16.2.3 Andre usikra kreditorar
16.3 Går retten til ratihabisjon tapt ved kreditorbeslag?
17 Særleg om proformaoverdragingar
17.1 Problemstillinga
17.2 Rettsverknadene av proformaoverdragingar
17.3 Proformaomgrepet
17.3.1 Det tradisjonelle («subjektive») proformaomgrepet
17.3.2 Det utvida («objektive») proformaomgrepet
17.4 Proformavurderinga
17.4.1 Strukturen i vurderinga
17.4.2 Kor fullstendig og konsekvent er disposisjonen formelt gjennomført?
17.4.3 Proformamotivet (om å oppnå noko ein ikkje kan oppnå ope)
17.4.4 Er disposisjonen som den formelle avtala gjev uttrykk for, reelt motivert?
17.4.5 Kva for reelle byrder og plikter fører disposisjonen med seg?
17.4.6 Risikoen for feilslutningar i proformavurderinga
Kapittel IX Beslagsretten overfor debitors suksessor S – rettsvernreglane for fast eigedom og realregistrert lausøyre
18 Innleiing til kapittel IX
18.1 Trygg omsetnad og realkreditt. Kort historisk tilbakeblikk
18.2 Kva er realregistrerte formuesgode?
18.2.1 Utgangspunkt
18.2.2 Fast eigedom
18.2.3 Realregistrert lausøyre
18.2.4 Partar i burettslag
18.3 Kva er tinglyst/registrert?
18.4 Når er noko tinglyst/registrert?
18.4.1 De lege ferenda
18.4.2 De lege lata
18.5 Retting av tinglysingsfeil
18.5.1 Registerførarens plikt til å rette tinglysingsfeil
18.5.2 Retting ved urette innføringar og andre feil, inkludert ugyldigheit
18.5.3 Særleg om retting av feil i det tinglyste dokumentet. Praksisen med «inkuriepåteikning»
18.5.4 Provkravet. Retting krev høg grad av sannsyn
18.5.5 Kan det rettast når dette kan få verknad for tredjemannsinteresser?
18.5.6 Gjennomføringa av rettinga
18.5.7 Tinglysing av krav om retting
18.5.8 Rettsverknadene av rettinga
18.6 Problemstillingar – og opplegget vidare i kapittel IX
19 Rettsvern der ervervaren S’ rett har grunnlag i avtale
19.1 Hovudregelen: Avtaleerverv krev registrering for å stå seg mot seinare kreditorbeslag
19.1.1 Utlegg
19.1.2 Konkurs
19.1.3 Skifte av insolvent dødsbu
19.1.4 Tvangsakkord
19.1.5 Friviljug gjeldsordning og friviljug rekonstruksjon
19.2 Unntak: Overdraging av visse panterettar
19.2.1 Bakgrunn og problemstilling
19.2.2 Overdraging av «manuelt» registrert panterett
19.2.3 Overdraging av elektronisk registrert panterett
19.3 Unntak: Pantsetjing av visse panterettar
19.4 Unntak: Stifting og overdraging av kortvarige bruksrettar til fast eigedom
19.5 Unntak: Pantsetjing av leigerett til husrom
19.6 Unntak: Overdraging på vilkår av at det blir etablert hefte til fordel for seljaren eller tredjemann
19.7 Unntak: Sjølvstendig rettsvernhevd
19.7.1 Rettsgrunnlaget
19.7.2 Innhaldet i læra
19.7.3 HR-2017-33-A Forusstranda
20 Rettsvern der ervervaren S’ rett har eit anna grunnlag enn avtale
20.1 Hovudreglane
20.1.1 Alle erverv krev registrering for å stå seg mot utlegg
20.1.2 Andre erverv enn avtaleerverv og avtaleliknande erverv krev ikkje registrering for å stå seg mot konkurs mv.
20.2 Unntak: Kreditorbeslag
20.2.1 Kollisjon mellom fleire utlegg
20.2.2 Kollisjon mellom utlegg og konkurs
20.3 Unntak: Lovfastsette rettar
20.3.1 Legalpant
20.3.2 Andre lovfastsette rettar
20.4 Unntak: Vedtektsfesta rettar registrerte i Føretaksregisteret
20.5 Unntak: Rettar tufta på hevd og alders tids bruk
20.6 Unntak: Sameigerett tufta på reglane om «husmorsameige»
Kapittel X Beslagsretten overfor debitors suksessor S – rettsvernreglane for vanleg lausøyre
21 Innleiing til kapittel X
21.1 Lausøyre og tilhøyrsle
21.2 Moglege rettsvernakter ved disposisjonar over vanleg lausøyre
21.2.1 Problemet
21.2.2 Skriftlegheit
21.2.3 Overlevering og notifikasjon
21.2.4 Tinglysing eller anna registrering
22 Rettsvern for pant i vanleg lausøyre
22.1 Handpant
22.2 Underpant i einskilde lausøyreting
22.3 Underpant i tingssamband
22.4 Salspant
22.4.1 Heimelskonflikt, suksesjonskonflikt eller begge delar?
22.4.2 Hovudreglane
22.4.3 Særreglar for motorvogn
22.4.4 Særreglar for delar av og tilhøyrsle til ein realregistrert hovudting
22.5 Utleggspant
22.6 Frampant
23 Rettsvern for andre rettar enn pant i vanleg lausøyre
23.1 Emnets evige relevans. Plan for framstillinga
23.2 Historikk og europeisk perspektiv
23.2.1 Det romarrettslege førebiletet
23.2.2 Den naturrettslege påverknaden og den historiske skulen
23.2.3 Dansk og norsk rettspraksis og rettslitteratur
23.2.3.1 Den eldste dansk-norske rettsvitskapen
23.2.3.2 UfL 1868 s. 170 Teglverk (Kristiania overrett)
23.2.3.3 Rt. 1878 s. 412 Møbelkjøp
23.2.3.4 Francis Hagerup
23.2.3.5 Carl Torp
23.2.3.6 Herman Scheel
23.2.3.7 Rt. 1910 s. 231 Ku
23.2.3.8 Rt. 1912 s. 263 Jernskrap
23.2.3.9 Rettsvitskapen dei siste hundre åra
23.2.4 Svensk og finsk rett
23.3 Rettspolitiske synspunkt
23.3.1 Den preseptoriske karakteren til rettsvernreglane
23.3.2 Notoritet og faren for kreditorsvik
23.3.3 Forholdet til handpantregelen
23.3.4 Forskotsbetaling er kredittgjeving
23.3.5 Avgrensing av realkreditten kontra omsynet til ein effektiv omsetnad
23.3.6 Forholdet til reglane om opphøyr av tingssambandspant
23.3.7 Rimelege og/eller tilfeldige resultat
23.3.8 Oppsummering og konklusjon de lege ferenda: Ei mellomløysing mellom eit reint overleveringsprinsipp og eit reint avtaleprinsipp – eller; ein hovudregel om overlevering med nødvendige unntak
23.4 Utgangspunktet eller hovudregelen: Eit krav om overlevering
23.4.1 Hovudregelen for overdraging av eigedomsrett
23.4.2 Hovudregelen for andre avgrensa rettar enn pant
23.4.3 Innhaldet i overleveringskravet
23.4.4 Tidspunktet for overleveringa
23.5 Unntak 1: Interesselæra
23.5.1 Sjur Brækhus’ forslag til mellomløysing
23.5.2 Interesselæra er allment akseptert som gjeldande rett
23.6 Unntak 2: Tilverkingskjøp og andre tilverkingskontraktar
23.6.1 Problemstilling
23.6.2 Tilverkarens finansieringsbehov og moglege sikkerheit
23.6.3 Særleg om tilverking av einingar som kan registrerast i eit realregister
23.6.4 Oppsummering og konklusjonar
23.6.5 Tillegg: Særleg om fullføringsklausular («seizure clauses»)
23.7 Andre unntak?
23.7.1 Forbrukarkjøp?
23.7.2 Overdragingar mellom ektemakar og andre sambuarar?
23.7.3 Ubetalte kjøp (utleveringsrett mot betaling)?
23.8 Tilleggsvilkår for genusytingar
23.8.1 Frå genusyting til spesieyting
23.8.2 Kva krav må stillast til individualiseringa?
23.8.3 Er ei einsidig individualisering tilstrekkeleg?
23.9 Gåver
23.9.1 Relevansen av vederlagsfridomen
23.9.2 Forholdet til reglane om omstøyting
Kapittel XI Beslagsretten overfor debitors suksessor S – rettsvernreglane for krav og komplekse rettar
24 Innleiing til kapittel XI
24.1 Enkle krav og komplekse rettar. Omgrepsbruk
24.2 Ei tenleg gruppering; dei tre rettsvernsystema
24.3 Sameige, selskap og juridisk person
24.3.1 Kva er eit sameige?
24.3.2 Frie og bundne sameige
24.3.3 Frå bundne sameige til fellesskap organisert som juridiske personar
24.3.4 Kontrasten: stiftings-, rettsvern- og realisasjonsreglane for disposisjonar over ideelle partar i frie sameige
25 Enkle krav
25.1 Rettsvern for full overføring av enkle krav
25.1.1 Hovudregelen og heimelen for han
25.1.2 Nærare om notifikasjonen
25.1.3 Cedenten er legitimert som kreditor fram til debitor cessus er notifisert
25.2 Rettsvern for pant og annan sikkerheit i enkle krav
25.2.1 Eit tilbakeblikk
25.2.2 Bestemte enkle pengekrav
25.2.3 Enkle pengekrav i form av innskot på konto i kredittinstitusjon
25.2.4 Enkle krav som ikkje er pengekrav
25.3 Rettsvern for rettsstiftingar i framtidige enkle krav
25.3.1 Utgangspunkt
25.3.2 Faktoring
25.3.3 Faktoringpant
26 Enkle komplekse rettar
26.1 Omsetnad av og beslag i enkle komplekse rettar
26.1.1 Komplekse rettar som dekningsobjekt
26.1.2 Moglegheitene for å få frigjort kapital investert i komplekse rettar
26.1.3 Kreditorbeslag i part i eit komplekst fellesskap der deltakaranes ansvar for fellesgjelda er avgrensa til eit bestemt innskot eller ei tilsvarande innskotsplikt
26.2 Rettsvern for rettsstiftingar i arvelodd i uskifta dødsbu
26.3 Rettsvern for rettsstiftingar i part i ansvarleg selskap
26.4 Rettsvern for rettsstiftingar i part i partreiarlag
26.5 Rettsvern for rettsstiftingar i part i kommandittselskap
26.6 Rettsvern for rettsstiftingar i aksjar som ikkje er registrerte i eit verdipapirregister
27 Krav og komplekse rettar knytte til verdipapir eller innløysingspapir
27.1 Verkeområdet
27.1.1 Verdipapir
27.1.2 Omsetnadsgjeldsbrev
27.1.3 Dokument som er likestilt med omsetnadsgjeldsbrev
27.1.4 Omsetnadspapir som representerer ein selskapspart
27.2 Rettsvern for pantsetjing og full overføring av verdipapir
27.3 Rettsvern for pantsetjing og full overføring av innløysingspapir
28 Krav og komplekse rettar innførte i eit verdipapirregister
28.1 Historikk, føremål og terminologi
28.1.1 Føremålet med verdipapirregister
28.1.2 Skilnaden mellom «innføring» og «registrering»
28.1.3 Språkbruk; «verdipapirsentral», «verdipapir» og «finansielle instrument»
28.2 Kva for rettsstiftingar skal og kan innførast i eit verdipapirregister?
28.2.1 Kva for finansielle instrument skal innførast i eit verdipapirregister?
28.2.2 Kva for finansielle instrument kan innførast i eit verdipapirregister?
28.2.3 Enkeltkonto og forvaltarkonto
28.2.4 Sperrer mot fleirspora rettsvernsystem
28.3 Rettsvern for pantsetjing og full overføring av finansielle instrument registrerte på enkeltkonto
28.3.1 Rettsvernreglane
28.3.2 Nærare om når ein rett er registrert
28.4 Rettsvern for pantsetjing og full overføring av finansielle instrument registrerte på forvaltarkonto
28.4.1 Rettsvernreglane
28.4.2 Nærare om når forvaltaren har fått melding
28.5 Rettsvernreglane for finansielle instrument er absolutte
Kapittel XII Beslagsretten overfor debitors suksessor S – rettsvernreglane for immaterielle rettar
29 Rettsvern for disposisjonar over immaterielle rettar
29.1 Immaterielle rettar som dekningsobjekt
29.2 Rettsvern for avtalepant
29.3 Rettsvern for utlegg
29.4 Rettsvern for full overdraging
29.4.1 Det tradisjonelle utgangspunktet
29.4.2 Patent og planteforedlarrettar
29.4.3 Andre immaterialrettar
29.5 Rettsvernreglane for immaterialrettar er absolutte
Kapittel XIII Beslagsretten overfor debitors suksessor S – kollisjon med aksjeselskapskonstruksjonen
30 Aksjeselskap som eit rettsleg universalledd?
30.1 Problemstillinga
30.2 Ein opptakt: Aksjeselskap og gjennomskjering
30.3 Aksjeselskapskonstruksjonen møter beslagsretten
Avkortingar
Lover, konvensjonar, forskrifter
Domssamlingar, tidsskrift, offentlege dokument
Litteratur
Register over norske lover
Register over rettsavgjerder m.m.
Høgsterett (inkl. kjæremålsutvalet og ankeutvalet)
Lagmannsrettane
By-, herads- og tingrettane
Valdgift
Tinglysingsavgjerder (Justisdept.)
Lovavdelingsfråsegner (Justisdept.)
Danske avgjerder
Svenske avgjerder
Stikkord
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang