Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Forsvarets bistand til politiet
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del I Presentasjon, bakgrunn og kilder
Kapittel 1 Presentasjon og bakgrunn
1.1 En tenkt hendelse
1.2 Tematikk og relevans
1.2.1 Mål og målgruppe
1.2.2 Aktualitet
1.2.3 Presiseringer og avgrensninger
1.3 Hvordan finne fram i boka – en leseveiledning
1.4 Politiet og Forsvaret
1.4.1 Politiet
1.4.2 Forsvaret
1.4.3 Grensen mellom politiets og Forsvarets oppgaver
1.5 Et tilbakeblikk på bistand fra Forsvaret til politiet
1.5.1 Politiet, Forsvaret og samfunnsutviklingen
1.5.2 Utviklingen av regelverket
1.5.2.1 Tidligere forsøk på lovregulering av Forsvarets bistand til politiet
1.5.2.2 Tidligere regulering av bistand i forskrift og instruks
1.6 Bistand fra Forsvaret til politiet – et kort komparativt utsyn
1.6.1 Innledning
1.6.2 Danmark
1.6.3 Sverige
1.6.4 Finland
Kapittel 2 Rettskildesituasjonen
Del II Rettslige premisser
Kapittel 3 Grunnloven som rettslig premiss
3.1 Innledning
3.2 Tolkning av Grunnloven
3.2.1 Hensyn og grunnprinsipper
3.2.2 Særtrekk ved Grunnloven
3.2.3 Grunnlovens språk
3.2.4 Grunnloven som politisk dokument
3.2.5 Grunnlovens rettskildebilde
3.2.6 Oppsummering
3.3 Grunnloven § 25 tredje ledds anvendelsesområde
3.3.1 Har bestemmelsen mistet sitt rettslige innhold?
3.3.2 Gjelder bestemmelsen bistandstilfellene?
3.3.3 Objekt for bestemmelsen – Hvem er «innbyggerne»?
3.3.4 Gjelder bestemmelsen bare bestemte situasjoner?
3.3.4.1 Gjelder bestemmelsen bare opprørstilfellene?
3.3.4.2 Unntak for terrorister og andre «farlige personer»?
3.3.4.3 Unntak for rettshåndhevelse?
3.4 Hva er militær makt?
3.4.1 Innledning
3.4.2 Maktbegrepet generelt
3.4.3 Betydningen av maktkomponentenes formelle tilknytning
3.4.4 Betydningen av om bistanden består av personell eller materiell
3.4.5 Betydningen av personellkategori
3.4.6 Betydningen av maktkomponentens karakter
3.4.6.1 Generelt
3.4.6.2 Setter Grl. § 25 tredje ledd en skranke for hva slags materiell politiet selv kan anskaffe?
3.4.6.3 Kan bistand i form av militært materiell alene utgjøre militær makt?
3.4.7 Betydningen av maktkomponentenes art
3.4.7.1 Innledning
3.4.7.2 Fysisk maktanvendelse
3.4.7.3 Maktbruk av annen art enn fysisk maktanvendelse
3.4.8 Betydningen av bistandsressursens rolle i maktanvendelsen?
3.4.8.1 Problemstilling
3.4.8.2 Nærmere om betydningen av hvilken rolle og funksjon Forsvarets bistand har i politiets oppdrag
3.4.9 Betydningen av bistandspersonellets innflytelse over maktutøvelsen
3.4.9.1 Problemstilling
3.4.9.2 Nærmere om bistandspersonellets innflytelse over politiets maktutøvelse
3.4.10 Formålets betydning for hva som skal anses som bruk av militær makt
3.4.11 Betydningen av hvorvidt bistanden krever hjemmel i lov etter det alminnelige legalitetsprinsippet
3.4.12 Hvor nærliggende må maktbruk være i et bistandsoppdrag for at det vil kreve hjemmel i lov å la Forsvaret utføre oppdraget?
3.4.12.1 Problemstilling
3.4.12.2 Politiloven § 27 a som tolkningsmoment
3.4.12.3 Politiloven § 26 om politimonopolet som tolkningsmoment
3.4.12.4 Litteratur og andre kilder
3.4.12.5 Særlig om betydningen av tildelt begrenset politimyndighet
3.4.12.6 Nærmere om uventet bruk av makt
3.4.12.7 Oppsummering
3.4.13 Oppsummering – hva er militær makt?
3.5 Hva betyr «uten etter lov»?
3.5.1 Problemstillingen
3.5.2 Ordlyd og forarbeider
3.5.3 Hensynene bak bestemmelsen
3.5.4 Juridisk litteratur
3.5.5 Betydningen av regulering i forskrift og instruks
3.5.6 Offentlige dokumenter
3.5.7 Praksis
3.5.8 Hva er det som eventuelt må lovreguleres?
3.5.9 Oppsummering
3.6 Opprørsalternativet
3.7 Representerer bestemmelsen en materiell skranke for lovgiver?
3.8 Rettslige skranker i andre grunnlovsbestemmelser
Kapittel 4 Legalitet som rettslig premiss
4.1 Innledning
4.1.1 Tema og problemstilling
4.1.2 Legalitetskravets opprinnelse og funksjon
4.1.3 Kravet om legalitet i EMK
4.1.4 Kravet om legalitet i norsk rett
4.1.5 Krav om legalitet som følge av lex superior-prinsippet
4.2 Det nærmere innholdet i kravet om legalitet på politirettens område
4.2.1 Utgangspunkter
4.2.2 Kravet til klarhet og presisjon generelt
4.2.3 Betydningen av hensynet til forutberegnelighet
4.2.4 Betydningen av myndighetenes begrunnelse for utformingen av lovteksten
4.2.5 Betydningen av arten av og styrken i inngrepet
4.2.6 Betydningen av hensynet til kontroll
Kapittel 5 Internasjonale menneskerettigheter og andre folkerettslige forpliktelser som rettslig premiss
5.1 Innledning
5.2 Oversikt over relevante internasjonale menneskerettigheter og andre folkerettslige forpliktelser
5.2.1 Innledning
5.2.2 Menneskerettigheter i norsk rett
5.2.3 Menneskerettslige instrumenter i Europarådet
5.2.4 Menneskerettslige instrumenter under FN
5.2.5 Menneskerettslige instrumenter i EU
5.2.6 Andre folkerettslige instrumenter
5.3 Internasjonale menneskerettigheter i norsk rett
5.3.1 Innledning
5.3.2 Sikringsplikten
5.3.3 Menneskerettighetenes stilling i norsk rett generelt
5.3.4 Generelt om tolkning av konvensjonsbaserte menneskerettigheter
5.3.5 Særlig om EMK og EMD
5.3.6 Særlig om SP og MRK
5.3.7 Særlig om retningslinjer, anbefalinger, håndbøker og liknende rettslige instrumenter
5.4 Nærmere om militær folkerett
5.4.1 Generelt
5.4.2 Nærmere om krigens folkerett
5.4.3 Forskjellen på internasjonale menneskerettigheter og krigens folkerett
5.5 Nærmere om utvalgte rettigheter og forpliktelser
5.5.1 Innledning
5.5.2 Retten til liv
5.5.2.1 Hva innebærer retten til liv?
5.5.2.2 Adgangen til å gjøre inngrep i retten til liv
5.5.2.3 Nærmere om statens forpliktelser etter EMK art. 2
5.5.3 Retten til frihet fra tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling
5.5.4 Retten til frihet og sikkerhet
5.5.5 Retten til rettferdig rettergang
5.5.6 Retten til respekt for privatliv og familieliv
5.5.7 Retten til forsamlings- og foreningsfrihet
Kapittel 6 Nasjonal politilovgivning som rettslig premiss
6.1 Innledning
6.2 Særregulering av bistand
6.2.1 Politiloven § 27 a
6.2.1.1 Innledning
6.2.1.2 Bestemmelsens saklige og geografiske virkeområde
6.2.1.3 Nærmere om i hvilke situasjoner § 27 a åpner for bistand fra Forsvaret
6.2.1.4 Bruk av makt i bistandsoppdrag
6.2.1.5 Må det være årsakssammenheng mellom det behovet som utløser bistanden og innholdet i bistanden?
6.2.1.6 Nærmere om delegasjonsmyndigheten
6.2.2 Bistandsinstruksen
6.2.2.1 Innledning
6.2.2.2 Instruksens saklige og geografiske virkeområde
6.2.2.3 Formålet med og prinsipper for bistand
6.2.2.4 Materielle vilkår
6.2.2.5 Prosessuelle vilkår og bestemmelser
6.2.3 Politiinstruksen
6.3 Alminnelig politilovgivning
6.3.1 Innledning
6.3.2 Generelt om politimyndighet
6.3.3 Politiloven
6.3.4 Straffeprosessloven
6.3.5 Andre inngrepshjemler
6.3.6 Særlig om politiloven § 26
6.3.6.1 Innledning
6.3.6.2 Forbyr politimonopolet Forsvaret å utføre politioppgaver?
6.3.6.3 Nærmere om momenter som er sentrale når grensen for politimonopolet skal trekkes
6.4 De polisiære grunnormene
6.4.1 Innledning
6.4.1.1 Presentasjon av de polisiære grunnormene
6.4.1.2 Prinsipper eller materielle vilkår?
6.4.1.3 De polisiære grunnormene som rettslige premisser for bistand fra Forsvaret
6.4.2 Nødvendighet og forholdsmessighet i den norske politilovgivningen
6.4.2.1 Presentasjon av politiloven § 6
6.4.2.2 Nærmere om kravet om nødvendighet
6.4.2.3 Nærmere om kravet om forholdsmessighet
6.4.2.4 Nærmere om kravet om saklighet
6.4.2.5 Nærmere om hensynsfullhet
6.4.2.6 Den innbyrdes sammenhengen mellom kravene
6.4.3 Nødvendighet og forholdsmessighet i EMK
6.4.3.1 Innledning
6.4.3.2 Nærmere om EMDs tolkning av nødvendighetskravet i EMK
6.4.4 Likheter og forskjeller mellom nødvendighet og forholdsmessighet i politiloven og EMK
6.4.5 Konkret og strukturell nødvendighet og forholdsmessighet
Del III Hovedspørsmåll
Kapittel 7 Hvilke politioppgaver kan utføres med bistand fra Forsvaret?
7.1 Innledning
7.1.1 Hva behandles i dette kapittelet?
7.1.2 Hvordan fastlegge og systematisere politiets oppgaver?
7.2 Tradisjonell etterforskning
7.2.1 Innledning
7.2.2 Den absolutte skranken for bistand fra Forsvaret
7.2.2.1 Når vil bistand til tradisjonell etterforskning være militær makt?
7.2.2.2 I hvilken grad åpner pl. § 27 a for bistand til alminnelig etterforskning?
7.2.3 Faktorer som er bestemmende for adgangen til å la Forsvaret bistå politiet med tradisjonell etterforskning (den relative skranken)
7.2.3.1 Innledning
7.2.3.2 Rettslige krav til tradisjonell etterforskning
7.2.3.3 Muligheten for å oppfylle rettslige krav til tradisjonell etterforskning i et bistandsoppdrag
7.3 Alminnelig ordenstjeneste
7.3.1 Innledning
7.3.2 Kjennetegn ved alminnelig ordenstjeneste
7.3.3 Den absolutte skranken for bistand fra Forsvaret
7.3.3.1 Når vil bistand til alminnelig ordenstjeneste være militær makt?
7.3.3.2 I hvilken grad åpner politiloven § 27 a for at Forsvaret kan bistå med alminnelig ordenstjeneste?
7.3.4 Faktorer som er bestemmende for adgangen til å la Forsvaret bistå politiet med alminnelig ordenstjeneste (den relative skranken)
7.3.4.1 Innledning
7.3.4.2 Potensialet for avvik ved bistand til alminnelig ordenstjeneste og de rettslige konsekvensene av dette
7.3.4.3 Kompenserende tiltak
7.3.5 Oppsummering
7.4 Stansing og avverging av intenderte, akutte og alvorlige trusler mot liv og helse eller store materielle verdier
7.4.1 Innledning
7.4.2 Særtrekk ved oppgaven
7.4.2.1 En sammensatt oppgave
7.4.2.2 En oppgave med stor kompleksitet og gjensidig avhengighet
7.4.2.3 En oppgave preget av usikkerhet og utilstrekkelig informasjon
7.4.2.4 Oppsummering
7.4.3 Den absolutte skranken for bistand fra Forsvaret
7.4.3.1 Når vil bistanden være militær makt?
7.4.3.1.1 Utgangspunkt
7.4.3.1.2 Nærmere om transportbistand
7.4.3.2 I hvilken grad åpner pl. § 27 a for at Forsvaret kan bistå med stansing og avverging av intenderte, akutte og alvorlige trusler mot liv og helse eller store materielle verdier?
7.4.4 Faktorer som er bestemmende for adgangen til å la Forsvaret bistå politiet med stansing og avverging av intenderte, akutte og alvorlige trusler mot liv og helse eller store materielle verdier (den relative skranken)
7.4.4.1 Hvor sammensatt politiets innsats er
7.4.4.2 I hvilken grad det er mulig å skille ut ensartede deloppdrag
7.4.4.3 Kommunikasjonsutfordringer
7.4.4.4 Potensialet for maktbruk
7.4.4.5 Personellets opplæring og trening
7.4.4.6 Betydningen av hvem bistandspersonellet må forholde seg til
7.4.4.7 Etterforskningselementet
7.4.4.8 Gevinsten ved bistand
7.4.4.9 Oppsummering
7.5 Objektvakthold
7.5.1 Innledning
7.5.2 Objektvakthold, samfunnssikkerhet og beredskap
7.5.3 Den absolutte skranken for bistand fra Forsvaret
7.5.3.1 Når vil bistand til objektvakthold være militær makt?
7.5.3.2 I hvilken grad åpner pl. § 27 a for at Forsvaret kan bistå med objektvakthold?
7.5.4 Faktorer som er bestemmende for adgangen til å la Forsvaret bistå med objektvakthold (den relative skranken)
7.5.4.1 Innledning
7.5.4.2 Betydningen av personellets opplæring
7.5.4.3 Betydning av lokalkunnskap
7.5.4.4 Betydningen av bevæpning og annen utrustning
7.5.4.5 Betydningen av typen objekt
7.5.4.6 Betydning av trusselen objektvaktholdet skal beskytte mot
7.5.4.7 Betydning av beskrivelse og organisering av oppdraget
7.5.4.8 Betydningen av gevinst
7.5.4.9 Oppsummering
Kapittel 8 I hvilke situasjoner kan Forsvaret bistå politiet?
8.1 Innledning
8.2 Den rettslige betydningen av egenskaper ved situasjonen som utløser behov for bistand fra Forsvaret
8.2.1 Betydningen av om situasjonen som utløser bistandsbehovet er intendert eller ikke
8.2.2 Betydningen av om bistandsbehovet har oppstått gradvis eller akutt
8.2.3 Betydningen av om bistandsbehov var eller kunne vært forutsett
8.3 Den rettslige betydningen av gevinsten som oppnås ved bistand fra Forsvaret
8.3.1 Innledning
8.3.2 Den rettslige betydningen av typen gevinst
8.3.2.1 Innledning
8.3.2.2 Kvalitativ og kvantitativ gevinst
8.3.2.3 Gevinst uten tilknytning til situasjonen som utløste bistandsbehovet
8.3.3 Den rettslige betydningen av størrelsen på gevinsten ved bistand
8.3.3.1 Problemstilling
8.3.3.2 Hva er referansen for å måle gevinst?
8.3.3.3 Konklusjon
8.4 Nærmere om den faktiske vurderingen av om det er behov for bistand
Kapittel 9 Hva slags bistand kan Forsvaret yte politiet?
9.1 Innledning
9.2 Hvilke rettslige normer er styrende for adgangen til å fravike krav som vanligvis stilles til politiet?
9.2.1 Innledning
9.2.2 Positiv nasjonal regulering
9.2.3 Internasjonale menneskerettigheter
9.2.4 Nødverge og nødrett
9.2.5 Handleplikt
9.2.6 De polisiære grunnormene
9.2.7 Oppsummering
9.3 Bistandspersonellets opplæring
9.3.1 Innledning
9.3.1.1 Problemstilling
9.3.1.2 Utdanning i politiet
9.3.1.3 Utdanning i Forsvaret
9.3.2 Reguleringen av opplæringskrav for bistandspersonell
9.3.2.1 Politiloven § 27 a og bistandsinstruksen
9.3.2.2 Hvem og hva refererer opplæringskravene seg til?
9.3.3 Forhold ved bistandspersonells opplæring som har rettslig relevans for bistand
9.3.3.1 Innledning
9.3.3.2 Formål
9.3.3.3 Fag og emner
9.3.3.4 Volum og nivå
9.3.3.5 Metodikk/doktrine
9.3.3.5.1 Innledning
9.3.3.5.2 Metodiske ulikheter i utdanningen i politiet og Forsvaret
9.3.3.5.3 Nærmere om (opplæring i) skjønnsutøvelse i politiet
9.3.3.5.4 Rettslige konsekvenser av ulikheter i metodikk
9.3.4 Nærmere om opplæring i bruk av fysisk makt
9.3.4.1 Innledning
9.3.4.2 Opplæring i nærkamp og arrestasjonsteknikk
9.3.4.3 Opplæring i bruk av mindre dødelige våpen
9.3.4.4 Opplæring i bruk av skytevåpen
9.3.5 Konklusjoner
9.4 Våpen
9.4.1 Innledning
9.4.2 Begrepet våpen og ulike våpentyper
9.4.3 Politiets og Forsvarets våpen
9.4.4 Gjeldende nasjonal regulering
9.4.5 Krav til regulering av våpentyper
9.4.5.1 Innledning
9.4.5.2 Politiets hjemmel for bruk av skytevåpen
9.4.5.3 Hvilke krav må stilles til regulering av bruk av militære våpen i bistandsoppdrag?
9.4.6 Finnes det en absolutt grense for hva slags våpen som kan anvendes i bistandsoppdrag?
9.4.7 Krav til beslutningsprosedyrer
9.4.8 Oppsummering
Kapittel 10 Hvordan skal bistand fra Forsvaret til politiet gjennomføres?
10.1 Innledning
10.2 Det rettslige grunnlaget for utøvelse av myndighet i bistandsoppdrag
10.2.1 Begrenset politimyndighet
10.2.1.1 Innledning
10.2.1.2 Tildeling av begrenset politimyndighet
10.2.1.3 Vilkår for tildeling av begrenset politimyndighet
10.2.1.3.1 Krav om at politimyndighet er nødvendig
10.2.1.3.2 Vandel
10.2.1.3.3 Opplæring
10.2.1.4 Det nærmere innholdet i og omfanget av bistandsmannskapers begrensede politimyndighet
10.2.1.5 Legitimering av politimyndighet
10.2.2 Adgangen til å utøve makt i bistandsoppdrag uten tildelt politimyndighet
10.2.2.1 Innledning
10.2.2.2 Militær politimyndighet
10.2.2.3 Alminnelige sivile rettsgrunnlag
10.2.2.3.1 Innledning
10.2.2.3.2 Nødverge og nødrett
10.2.2.3.3 Andre sivile grunnlag
10.2.2.4 Rettigheter og plikter i bistandsoppdrag uten tildelt begrenset politimyndighet
10.3 Planlegging, organisering, kommando og kontroll i bistandsoppdrag
10.3.1 Innledning
10.3.2 Positiv nasjonal regulering
10.3.2.1 Forhåndsplanlegging av bistand
10.3.2.2 Organisering og planlegging av det enkelte bistandsoppdrag
10.3.2.3 Kommando og kontroll under oppdragsutførelse
10.3.2.3.1 Innledning
10.3.2.3.2 Kommando og kontroll i politiet generelt
10.3.2.3.3 Kommando og kontroll i Forsvaret generelt
10.3.2.3.4 Kommando og kontroll i bistandsoppdrag
10.3.2.3.5 Særlig om kommando og kontroll ved bistand innenfor maritim kontraterror
10.3.3 Rettslig betydning av forhold knyttet til planlegging, organisering, kommando og kontroll
10.3.3.1 Innledning
10.3.3.2 Planlegging og organisering
10.3.3.3 Kommando og kontroll
10.3.4 Oppsummering
Kapittel 11 Avsluttende betraktninger
11.1 Løsning på innledende hendelse
11.2 Noen rettspolitiske betraktninger
Forkortelser
Kilder
Vedlegg. Utvalgte lovbestemmelser
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang