Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Oversikt over EØS-retten
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del I EØS-avtalen: bakgrunn og hovedtrekk
Kapittel 1 Innledning
Kapittel 2 Kort historisk bakgrunn
Kapittel 3 Om forholdet mellom EU-retten og EØS-retten
3.1 Riss av det rettslige og institusjonelle rammeverket i EU og EØS
3.1.1 Topilarstrukturen i EØS
3.1.2 EU-pilaren
3.1.3 EØS-organene
3.1.4 EFTA-organene
3.2 EØS-avtalens homogenitetsmål – virkemidler, innhold og betydning
3.2.1 Homogenitetsmålets grunnlag og virkemidler
3.2.2 Homogenitetsmålets rekkevidde og gjennomslag
3.2.3 Homogenitetsmålets mulige grenser – «tvingende grunner»
3.3 EU-rettslig og EØS-rettslig tolkningsmetode
3.3.1 Utgangspunkter for den EØS-rettslige tolkningsmetoden
3.3.2 Grunntrekk ved EU-rettslig tolkningsmetode
3.3.3 Grunnlaget for og særtrekk ved den EØS-rettslige tolkningsmetoden
Kapittel 4 Overtakelse av nye EU-initierte regler i EØS
4.1 Oversikt over beslutningsprosessen i EØS
4.2 EFTA-statenes påvirkningsmuligheter på innholdet i EØS-regelverket
4.3 Prosedyren for overtakelse av nye rettsakter
4.4 EFTA-statenes «vetorett» mv.
4.5 Kort om EØS-reglenes virkning i nasjonal rett
Kapittel 5 Menneskerettighetenes stilling i EØS-retten
Del II Materiell EØS-rett
Kapittel 6 Den materielle EØS-retten – en introduksjon
6.1 Oversikt over markedsreglene i EØS-retten
6.2 Sammenhengen mellom markedsreglene og betydningen av økonomisk aktivitet
6.3 Begrensningene i EØS-avtalens rekkevidde
6.4 Særlig om forbudet mot nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling
6.5 Forholdet mellom forbudsbestemmelsene og sekundærlovgivningen
6.6 Andre rettsområder
Kapittel 7 Generelt om forbudene mot hindringer for fri bevegelighet
7.1 Hindringer og rettferdiggjøring – oversikt
7.2 Avgiftsmessige hindringer
7.3 Andre hindringer
7.3.1 Hindringskategorier
7.3.2 Adgangshinder
7.3.3 Atferdsregler
7.3.4 Adekvansforbeholdet
7.3.5 Sammenfatning
7.4 Rettferdiggjøring av hindringer
7.4.1 Skrevne og domstolsskapte grunnlag
7.4.2 Legitime hensyn
7.4.3 Krav til hindringen
7.4.4 Konsistenskravet
Kapittel 8 Fri bevegelighet for varer
8.1 Fri bevegelighet for varer i EØS – særtrekk
8.2 Varebegrepet og varereglenes anvendelse
8.3 Dekningsområdet for EØS-avtalens regler om frie varebevegelser
8.3.1 Hvilke vareslag omfattes?
8.3.2 Varer med opprinnelse i EØS
8.4 Avgifter som handelshindringer
8.4.1 Generelt om avgiftsreguleringen i EØS
8.4.2 Forbudet mot toll og tollignende avgifter
8.4.3 Interne avgifter
8.5 Andre import- og eksportrestriksjoner
8.5.1 Oversikt over regelverket
8.5.2 Forbudet mot importrestriksjoner
8.5.3 Forbudet mot eksportrestriksjoner
8.5.4 Rettferdiggjøring av restriksjoner
8.6 Særlig om statlige handelsmonopoler
Kapittel 9 Fri bevegelighet for personer og tjenester – utgangspunkter
Kapittel 10 En alminnelig rett til fri bevegelighet for fysiske personer
10.1 Oversikt
10.2 Personkrets
10.3 Innreise, opphold og utreise
10.4 Unntak
10.5 Misbruksreservasjonen
10.6 Kort om trygderettslig vern
10.7 Godkjenning og vurdering av kvalifikasjonsbeviser mv.
Kapittel 11 Den frie bevegelighet for arbeidstakere
11.1 Oversikt
11.2 Anvendelsesområdet
11.2.1 Kravet om tilknytning til arbeidsmarkedet
11.2.2 Nærmere om arbeidstakerbegrepet
11.2.3 Kravet om statsborgerskap
11.2.4 Kravet om et grensekryssende element
11.2.5 Stillinger i den offentlige administrasjon
11.3 Rettighets- og pliktsubjekter
11.3.1 Rettighetssubjekter
11.3.2 Pliktsubjekter
11.4 Hindringsforbudet
11.5 Unntak fra hindringsforbudet
11.5.1 Oversikt
11.5.2 Nasjonalitetsbestemte hindringer
11.5.3 Nasjonalitetsnøytrale hindringer
Kapittel 12 Etableringsretten
12.1 Oversikt
12.2 Tjenestedirektivets etableringsregler
12.2.1 Oversikt over hovedelementene
12.2.2 Forbudte krav og krav som skal vurderes
12.2.3 Krav til begrunnelsen for tillatelsesordninger
12.2.4 Krav til utformingen av tillatelsesordningen
12.2.5 Krav til tillatelsens innhold
12.2.6 Krav til utvelgelses- og fordelingskriterier
12.2.7 Krav til saksbehandlingen
12.2.8 Sammenfatning
12.3 De alminnelige reglene om etableringsrett
12.3.1 Reglenes selvstendige betydning
12.3.2 Grensen mot de øvrige friheter
12.3.3 Kravet om et grensekryssende element
12.3.4 Grensen mot utøvelse av offentlig myndighet
12.3.5 Rettighets- og pliktsubjekter
12.3.6 Forbudet mot etableringshindringer
12.3.7 Unntak fra forbudet mot etableringshindre
12.3.8 Særlig om nasjonale selskapsrettslige regler som etableringshindringer
Kapittel 13 Fri bevegelighet for tjenester
13.1 Tjenestedirektivets regulering av tjenester
13.1.1 Direktivreguleringens praktiske betydning
13.1.2 Adgangen til å yte tjenester over landegrensene
13.1.3 Adgangen til å motta tjenesteytelser
13.2 De alminnelige reglene om fri bevegelighet for tjenester
13.2.1 Oversikt
13.2.2 Forholdet til de øvrige frihetene
13.2.3 Forbeholdet i EØS art. 37 (1)
13.2.4 Nærmere om tjenestebegrepet
13.2.5 Krav om et grensekryssende element
13.2.6 Rettighets- og pliktsubjekter
13.2.7 Restriksjonsvurderingen
13.2.8 Lovlige restriksjoner
13.3 Kort om helsetjenester
Kapittel 14 Fri bevegelighet for kapital og betalinger
14.1 Reglenes anvendelsesområde
14.2 Oversikt over reglene
14.3 Den frie kapitalbevegelighet
14.4 Fri bevegelighet for betalinger
Kapittel 15 Offentlige anskaffelser
15.1 Grunnriss av anskaffelsesretten
15.2 Anvendelsesområdet for anskaffelsesregelverket
15.2.1 Oversikt
15.2.2 Pliktsubjekter
15.2.3 Rettighetshavere
15.2.4 Innkjøpskontrakt
15.2.5 Regler om begrensninger i anvendelsesområdet
15.3 Grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsipper
15.3.1 Oversikt
15.3.2 Prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering
15.3.3 Gjennomsiktighetsprinsippet
15.3.4 Proporsjonalitetsprinsippet
15.4 Grunnlaget for konkurransen
15.4.1 Kunngjøringsplikt
15.4.2 Valg av anskaffelsesprosedyre
15.4.3 Regler om leverandørenes deltakelse i konkurransen
15.4.4 Krav til tilbudets innhold
15.4.5 Krav til utforming og inngivelse av tilbud
15.4.6 Tildelingskriterier
15.4.7 Endringer av grunnlaget for konkurransen
15.5 Gjennomføring og avslutning av konkurransen
15.5.1 Oversikt
15.5.2 Utelukkelse av leverandører
15.5.3 Avvisning av leverandører
15.5.4 Avvisning av tilbud
15.5.5 Endring og avklaring av tilbud
15.5.6 Avslutning av konkurransen
15.6 Endring av inngått kontrakt
15.6.1 Oversikt
15.6.2 Vesentlige endringer
15.6.3 Endringer som er tillatt
15.7 Håndheving og kontroll
15.7.1 Oversikt
15.7.2 Håndheving før kontrakt er inngått
15.7.3 Håndheving etter kontrakt er inngått
15.7.4 Krav om erstatning
Kapittel 16 Reglene om offentlig støtte
16.1 Oversikt over systemet
16.2 Støtteforbudet i EØS art. 61 (1)
16.2.1 Oversikt
16.2.2 Offentlige midler
16.2.3 Foretak som støttemottaker
16.2.4 Økonomisk fordel
16.2.5 Selektivitet
16.2.6 Konkurransevridning og samhandelspåvirkning
16.3 Unntak og sekundærlovgivning
16.3.1 Oversikt
16.3.2 Unntaket i EØS art. 61 (3)
16.3.3 Gruppeunntaket – GBER
16.4 Særlige områder
16.4.1 Offentlig ervervsvirksomhet, markedsaktørprinsippet
16.4.2 Skatt og avgift
16.4.3 Tjenester av allmenn økonomisk betydning
16.5 Tilsyn og håndheving
16.5.1 Oversikt
16.5.2 Ny og eksisterende støtte
16.5.3 Iverksettelsesforbudet som grunnlag for håndheving
16.5.4 Lov om offentlig støtte / støtteprosessloven
16.5.5 ESAs håndheving overfor Norge
16.5.6 Rapporteringsplikter og støtteregister
16.5.7 Tilbakeføring av ulovlig støtte
16.5.8 Privat håndheving
Kapittel 17 Offentlige foretak og foretak som yter tjenester av allmenn økonomisk betydning
Kapittel 18 EØS-avtalens konkurranseregler – presentasjon og fellesspørsmål
18.1 Presentasjon av konkurransereglene
18.1.1 Konkurransereglenes funksjon i EØS
18.1.2 Særlig om den praktiske betydningen av EØS art. 57 og kontroll med foretakssammenslutninger
18.2 Konkurransereglenes pliktsubjekter – foretakskriteriet
18.2.1 Utgangspunktet – definisjonen av «foretak»
18.2.2 Uavhengig av rettslig status
18.2.3 Uavhengig av finansieringsmåte
18.2.4 Økonomisk virksomhet
18.2.5 Foretak innenfor samme økonomiske enhet
18.3 Samhandelskriteriet
18.3.1 Samhandelskriteriets funksjon
18.3.2 Handel
18.3.3 Handelen «mellom avtalepartene» må berøres
18.3.4 «Kan påvirke» – samhandelskriteriets materielle innhold
18.4 Det relevante marked
18.5 Håndheving av konkurransereglene i EØS
Kapittel 19 Forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid
19.1 Presentasjon av forbudet
19.2 Samarbeidskriteriet – oversikt
19.2.1 Skillet horisontale og vertikale samarbeid
19.2.2 Avtalebegrepet
19.2.3 «Samordnet opptreden»
19.2.4 Særlig om informasjonsutveksling som grunnlag for etablering av samforstand
19.2.5 Samarbeid som er et resultat av både «avtale» og «samordnet praksis»
19.2.6 Samarbeidskriteriet og grensen mot individuell markedstilpasning
19.2.7 Beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak
19.3 Konkurransebegrensningskriteriet
19.3.1 Konkurranseanalysen – noen utgangspunkter
19.3.2 Forholdet mellom forbudet og unntaket
19.3.3 Til «formål eller virkning» å begrense konkurransen
19.3.4 Når har et samarbeid til «formål» å begrense konkurransen?
19.3.5 Virkningsvurderingen
19.3.6 Tilknyttede begrensninger
19.4 Merkbarhetskravet
19.5 Unntaksbestemmelsen – generelle betraktninger
19.5.1 Effektivitetsgevinster kan begrunne unntak
19.5.2 Relevansen av ikke-økonomiske hensyn ved anvendelsen av unntaksbestemmelsen
19.5.3 Avveiningen mellom forbudet og unntaket
19.6 Effektivitetsgevinster som kan påberopes
19.6.1 Bare samfunnsøkonomiske effektivitetsgevinster er relevante
19.6.2 Effektivitet i produksjonen
19.6.3 Dynamisk effektivitet
19.7 Effektivitetsgevinstene må komme forbrukerne til gode
19.8 Nødvendighetskriteriet
19.9 Det må være en viss grad av «restkonkurranse»
Kapittel 20 Forbudet mot utilbørlig utnyttelse av ett eller flere foretaks dominerende stilling
20.1 Oversikt
20.2 Dominerende stilling
20.2.1 EFTA- og EU-domstolens definisjon
20.2.2 Relevante momenter i vurderingen av om det foreligger en dominerende stilling
20.2.3 En dominerende stilling kan innehas av ett eller flere foretak
20.3 Den dominerende stillingen må referere seg til EØS eller en vesentlig del av EØS
20.4 «Utilbørlig utnyttelse» av markedsmakt
20.4.1 Ekskluderende misbruk
20.4.2 Misbruk av en dominerende stilling i marked A i det tilliggende marked B
20.4.3 Utnyttende misbruk
20.4.4 Unntaket for objektivt nødvendig atferd
Del III Håndheving og domstolskontroll
Kapittel 21 Nasjonal håndheving og domstolskontroll
21.1 Introduksjon til nasjonal håndheving og domstolskontroll
21.2 Foreleggelse for EFTA-domstolen
21.2.1 Bakgrunn
21.2.2 Hvilke organer har rett til å forelegge?
21.2.3 Nasjonale domstolers rett til å innhente rådgivende uttalelser
21.2.4 EFTA-domstolens plikt til å besvare spørsmål
21.2.5 Uttalelsens betydning for nasjonal rettsanvendelse
21.3 Nærmere om EØS-rettslige prinsipper for nasjonal håndheving
21.4 EFTA-statenes erstatningsansvar
21.4.1 Oversikt
21.4.2 Det må foreligge et brudd på en EØS-regel som tar sikte på å gi private rettigheter
21.4.3 Kravet om tilstrekkelig kvalifisert brudd
21.4.4 Kravet til årsakssammenheng
21.4.5 Utmåling av tapet
21.5 Privates erstatningsansvar
21.5.1 Utgangspunkter
21.5.2 Erstatningsansvar etter primærretten
21.5.3 Erstatningsansvar etter sekundærretten
21.5.4 EØS-rettslige skranker for erstatningsvilkår i nasjonal rett
21.6 Nasjonal domstolskontroll med lovligheten av EØS-retten
21.6.1 Oversikt
21.6.2 Fri bevegelighet og Grunnloven, EØS grunnrettigheter og EMK
21.6.3 Sekundærrett vurdert mot Grunnloven, grunnrettigheter og EMK
21.6.4 Vedtak fra ESA og EU-byråer mot Grunnloven, EMK og EØS-retten
Kapittel 22 Overnasjonal håndheving og domstolskontroll med EFTA-statene
22.1 Oversikt
22.2 Parter i traktatbruddssøksmål
22.3 Traktatbruddsprosedyren
22.4 Vilkår for traktatbrudd
22.5 Rettsvirkninger
Kapittel 23 Håndheving og domstolskontroll med ESA
23.1 Oversikt
23.2 Ugyldighetssøksmål
23.2.1 Overordnet om ugyldighetssøksmål
23.2.2 Parter i ugyldighetssøksmål
23.2.3 Angripelig vedtak
23.2.4 Rettslig interesse
23.2.5 Ugyldighetsgrunner
23.2.6 Rettsvirkning av søksmål og dom
23.3 Passivitetssøksmål
23.3.1 Overordnet om passivitetssøksmål
23.3.2 Søksmålsbetingelser
23.3.3 Rettsstridig passivitet
23.4 Erstatningssøksmål mot ESA
23.4.1 Overordnet om erstatningssøksmål
23.4.2 Vilkår for erstatning
Kapittel 24 Mellomstatlig kontroll og tvisteløsning
Del IV EØS-avtalen i norsk rett
Kapittel 25 EØS-rettens krav til nasjonal gjennomføring
25.1 Oversikt
25.2 EØS-avtalens hoveddel
25.3 Forordninger
25.4 Direktiver
25.5 EØS-avtalen protokoll 35
Kapittel 26 Virkninger av EØS-avtalen i norsk rett
26.1 Oversikt
26.2 EØS-avtalens hoveddel
26.3 Forordninger
26.4 Direktiver
26.5 EØS-loven § 2
Kapittel 27 Ikke-gjennomførte EØS-reglers stilling i norsk rett
27.1 Oversikt
27.2 Fravær av direkte virkning, men krav om EØS-konform tolkning
27.3 Presumsjonsprinsippet
27.3.1 Utgangspunkter
27.3.2 Prinsippets rekkevidde
27.3.3 Særlig om prinsippets gjennomslagskraft i private rettsforhold
27.3.4 Presumsjonsprinsippets reelle betydning
27.4 Folkerettsreservasjoner
Kapittel 28 EØS-rettens betydning for politikk og rettsanvendelse
Forkortelser
Litteratur
Domsregister
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang