Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Forsikringsrett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Fra forordet til første utgave
Forord til annen utgave
Del I Innledning
Kapittel 1 Forsikring og forsikringstyper
1.1 Emnet
1.2 Forsikring, premie og avgrensning av risiko
1.2.1 Begrepet forsikring
1.2.2 Elementene i premieberegningen
1.2.3 Risikogrupper og katastroferisiko
1.3 Personforsikring og skadeforsikring
1.3.1 Innledning
1.3.2 Personforsikring
1.3.2.1 Innledning og oversikt
1.3.2.2 Livsforsikring
1.3.2.3 Ulykkesforsikring
1.3.2.4 Sykeforsikring
1.3.2.5 Kombinert personforsikring
1.3.3 Skadeforsikring
1.3.3.1 Begrep og oversikt
1.3.3.2 Tingskadeforsikring
1.3.3.3 Driftsinteresseforsikring
1.3.3.4 Ansvarsforsikring
1.3.3.5 Forsikring mot utgifter
1.3.3.6 Kredittforsikring
1.3.3.7 Kombinerte forsikringer
1.3.4 Kombinert person- og skadeforsikring
1.4 Individuell og kollektiv forsikring
1.5 Frivillig og tvungen forsikring
Kapittel 2 Rettskildene i forsikringsavtaleretten
2.1 Innledning
2.2 Forsikringsavtaleloven (fal.)
2.2.1 Bakgrunn og forarbeider
2.2.2 Lovens oppbygging og innhold
2.2.3 Lovens virkeområde
2.2.3.1 Det alminnelige virkeområde
2.2.3.2 Virkeområdet for annen del: Prekontraktuelle plikter ved forsikringsdistribusjon. Angrerett
2.2.3.3 Virkeområdet for tredje del: Avtaler om skadeforsikring
2.2.3.4 Virkeområdet for fjerde del: Avtaler om personforsikring
2.2.4 Lovens preseptoriske karakter
2.2.4.1 Utgangspunkt og oversikt
2.2.4.2 Særskilte unntak fra preseptiviteten
2.2.4.3 Unntak fra preseptivitet for «store risikoer»
2.2.4.4 Unntak fra preseptivitet i tredje del om skadeforsikring
2.2.4.5 Unntak for avtaler som gjelder andre enn forbruker
2.3 Annen lovgivning
2.3.1 EØS-relatert lovgivning
2.3.2 Annen privatrettslig lovgivning
2.4 Rettspraksis, nemndspraksis og forsikringspraksis
2.4.1 Innledning
2.4.2 Rettspraksis
2.4.3 Nemndspraksis
2.4.3.1 Innledning
2.4.3.2 Regler for nemndsbehandling
2.4.3.3 Nemndenes avgjørelser
2.4.3.4 Nemndspraksis som rettskildefaktor i rettspraksis
2.4.3.5 Betydningen av nemndspraksis når det ikke foreligger rettspraksis
2.4.4 Forsikringspraksis
2.5 Litteraturen
Kapittel 3 Offentlig rammeverk og tilsyn med forsikringsvirksomheten
3.1 Innledning
3.2 EU og forsikringsvirksomhet
3.3 Hvem kan drive forsikringsvirksomhet?
3.3.1 Forsikringsmonopolet
3.3.2 Separasjonsprinsippet
3.4 Forsikringsforetak: Konsesjon og organisering
3.4.1 Konsesjonssystemet
3.4.2 Foretaksformen
3.4.3 Eierskap og konsernforhold
3.4.4 Foretakets organer
3.5 Forsikringsforetakenes virksomhet
3.5.1 Forbud mot annen virksomhet
3.5.1.1 Regulering og oversikt
3.5.1.2 Grenser som følger av konsesjonssystemet og særskilte lovregler
3.5.1.3 Kapitalforvaltning
3.5.1.4 Innlån
3.5.1.5 Tilknyttet virksomhet
3.5.2 Kapitalkrav og avsetninger
3.5.2.1 Innledning
3.5.2.2 Avsetninger
3.5.2.3 Ansvarlig kapital
3.5.3 Særlige regler om forsikringskapital i livsforsikring
3.5.4 Premieberegning
3.5.4.1 Livsforsikring
3.5.4.2 Skadeforsikring
Del II Forsikringsavtalen
Kapittel 4 Innledning og oversikt
Kapittel 5 Aktørene i forsikringsforhold
5.1 Forholdet på forsikringskundesiden
5.1.1 Forsikringstaker og kunde
5.1.2 Sikrede og forsikrede
5.1.3 Andre med rettigheter under forsikringen
5.2 Forholdet på forsikringsgiversiden
5.2.1 Innledning
5.2.2 Koassuranse og reassuranse
5.2.2.1 Koassuranse. Hovedassurandør
5.2.2.2 Reassuranse
5.3 Forsikringsformidling; agenter og meglere
5.3.1 Innledning og oversikt
5.3.2 Forskjellige typer av meglere og agenter
5.3.3 Meglerens/agentens arbeidsoppgaver – begrepet «forsikringsformidling»
5.3.4 Vilkår for å drive forsikringsformidling
5.3.5 Krav til forsikringsformidlingsvirksomheten
Kapittel 6 Forsikringsforetakets og andre forsikringsdistributørers rådgivnings- og informasjonsplikter før avtaleinngåelse
6.1 Innledning og oversikt
6.2 Pliktsubjekt og anvendelsesområde
6.3 Tidspunktet for pliktene
6.4 Rådgivning – tilbud og personlig anbefaling
6.4.1 Alminnelige prekontraktuelle plikter
6.4.1.1 Innhenting av opplysninger om kunden. Sondringen mellom tilbud og personlig anbefaling
6.4.1.2 Tilbud om forsikring
6.4.1.3 Personlig anbefaling
6.4.1.4 Generelle krav til opplysninger og bistand
6.4.1.5 Finansiering av rådgivningen
6.4.1.6 Formkrav
6.4.1.7 Særlig om fornyelse
6.4.2 Anbefaling om forsikringsbaserte investeringsprodukter
6.5 Informasjonsplikter
6.5.1 Innledning
6.5.2 Generelle informasjonsplikter
6.5.3 Skadeforsikring og personforsikring
6.5.4 Særregler for forbrukere og fjernsalg
6.5.5 Formkrav
6.6 Særlige regler for kollektiv forsikring
Kapittel 7 Inngåelse av forsikringsavtalen
7.1 Oversikt
7.2 Når er bindende avtale inngått?
7.2.1 Utgangspunktet: de alminnelige avtalerettslige reglene gjelder
7.2.2 Formelt unntak: Telefonsalg til forbruker
7.2.3 Reelt unntak: Reglene om ansvarstid
7.2.4 Inngåelse gjennom foretakets agenter
7.3 Avslag på forsikring
7.3.1 Innledning og oversikt
7.3.2 Utviklingen av regler om avslag på forsikring
7.3.3 Alminnelige forutsetninger
7.3.4 Reservasjoner i personforsikring
7.3.5 Saklig grunn til å nekte
7.3.5.1 Oversikt
7.3.5.2 Særlig risiko som saklig grunn
7.3.5.3 Kravet om «rimelig sammenheng» mellom risiko og avslag
7.3.5.4 Andre «særlige forhold» som saklig grunn
7.3.6 Forhold som det ikke kan legges vekt på
7.3.7 Krav til foretakets avslag
Kapittel 8 Forsikringsavtalen. De ulike elementene
8.1 Innledning
8.2 Forsikringsbeviset
8.2.1 Hovedreglene
8.2.2 Forholdet mellom forsikringsbevis og forsikringsavtale
8.3 Forsikringsvilkårene
8.3.1 Innledning
8.3.2 Ensidig fastsatte standardvilkår; forbrukerforsikring
8.3.3 Landbasert næringsforsikring
8.3.4 Avtalte standard forsikringsvilkår; sjøforsikring
Kapittel 9 Tolkning, utfylling og sensur av forsikringsavtaler
9.1 Tolkning og utfylling av forsikringsavtaler
9.1.1 Oversikt
9.1.2 Utgangspunkt og tolkningsmomenter
9.1.3 Tolkningsregler
9.1.4 Tolkning av avtalte standardvilkår
9.1.5 Utfylling av forsikringsavtaler
9.2 Sensur av forsikringsavtaler
9.2.1 Innledning, rettskilder og oversikt
9.2.2 Urimelige avtalevilkår
9.2.2.1 Rettspraksis
9.2.2.2 Nemndspraksis
9.2.2.3 Oppsummering
9.2.3 Urimelig forsikringsoppgjør
9.2.3.1 Virkeområdet for avtl. § 36 ved forsikringsoppgjør
9.2.3.2 Retts- og nemndspraksis
9.2.4 Forhandlede standardvilkår
9.2.5 Foretaket krever sensur
Kapittel 10 Foretakets informasjonsplikt etter inngåelsen av forsikringsavtalen
10.1 Innledning
10.2 Forhold forsikringsbeviset skal fremheve
10.3 Virkningen av forsømmelse av den etterfølgende informasjonsplikten
Kapittel 11 Forsikringstiden – forsikringens ansvarstid
11.1 Innledning
11.2 Når begynner foretakets ansvar å løpe?
11.2.1 Innledning
11.2.2 Hovedregelen
11.2.3 Fremskytelse av tidspunktet: Foretaket aksepterer skriftlig
11.2.4 Fremskytelse av tidspunktet: Anmodning om kurante forsikringer
11.2.5 Utskytelse av tidspunktet: Etter avtale og ved kontantklausuler
11.2.6 Løsningen i kollektiv forsikring
11.3 Opphør av forsikringsforholdet
11.3.1 Innledning
11.3.2 Forholdet ved forsikringstidens utløp
11.3.2.1 Utgangspunktet: Forsikringen fornyes
11.3.2.2 Forsikringstakerens rett til å unnlate å fornye
11.3.2.3 Foretakets rett til å unnlate å fornye
11.3.3 Forsikringstakerens rett til å avslutte forsikringsforholdet i forsikringstiden
11.3.4 Foretakets rett til å avslutte forsikringsforholdet i forsikringstiden
11.3.5 Oppgjøret ved opphør av forsikringsforholdet
11.3.6 Videreføring av livsforsikring
11.3.7 Særreglene i kollektiv forsikring
Kapittel 12 Endring av forsikringsavtalen
12.1 Innledning
12.2 Endring i forsikringstiden
12.3 Endring ved fornyelse av forsikringen
Kapittel 13 Premie og premiebetaling
13.1 Innledning
13.2 Forfallstid for premiekrav
13.3 Forsinket premiebetaling
Del III Dekningsfeltet: fare, årsakssammenheng og tap
Kapittel 14 Problem, terminologi og oversikt
14.1 Problemstilling. De fire elementene
14.2 Forsikringenes dekningsfelt og forsikringsavtaleloven
14.3 Det videre opplegget
Kapittel 15 Farefeltet
15.1 Utgangspunktet: Alle farer eller bare oppregnede farer?
15.1.1 Innledning
15.1.2 «Alle farer» og «oppregnede farer»: Eksempler fra praksis
15.1.3 Spiller utgangspunktet noen rolle?
15.2 Unntak for katastrofepreget risiko
15.2.1 Innledning
15.2.2 Atomrisiko. Spredning av biologiske/kjemiske substanser
15.2.3 Krig og krigslignende begivenheter, opprør etc.
15.2.4 Terrorhandlinger
15.2.5 Visse naturbegivenheter
15.3 Unntak for «påregnelige» tap
15.3.1 Problemstilling
15.3.2 Skadeforsikring
15.3.2.1 Forskjellige typer av unntak
15.3.2.2 Plutselig påvirkning eller skade
15.3.2.3 Uforutsett påvirkning eller skade
15.3.3 Ulykkesforsikring
15.3.4 Ytre versus indre påvirkning
15.4 Avgrensning gjennom årsaks- og suspensjonsklausuler
Kapittel 16 Tapsfeltet
16.1 Alle tap eller bare oppregnede tap: Et relevant utgangspunkt?
16.2 Tapsbeskrivelsen: De tre lagene
Kapittel 17 Forsikringstilfellet
17.1 Begrepet «forsikringstilfellet»
17.2 Periodisering av forsikringstilfellet
17.2.1 Problem og løsningsmodeller
17.2.2 Skade-prinsippet
17.2.3 Faren rammet-prinsippet
17.2.4 Claims made-prinsippet og skadevirkning-prinsippet
17.3 Ett eller flere forsikringstilfeller?
17.3.1 Problemstilling og relevans
17.3.2 Terminologi og utgangspunkt for tolkningen
17.3.3 Samspill mellom forsikringstilfellet og en senere skadeårsak
17.3.4 Felles bakenforliggende årsak
17.3.4.1 Innledning
17.3.4.2 Tingskadeforsikring
17.3.4.3 Ansvarsforsikring
Kapittel 18 Årsakssammenheng
18.1 Innledning, terminologi og oversikt
18.2 Årsakssammenheng som et faktisk problem. Bevisspørsmålene
18.3 Samvirkende skadeårsaker. Begrep og utvikling
18.3.1 Situasjoner med samvirkende skadeårsaker
18.3.2 Utvikling og oversikt
18.4 Landbasert forsikring
18.4.1 Innledning
18.4.2 Samvirkende årsaker fører til forsikringstilfelle
18.4.3 Fra forsikringstilfelle til tap
18.4.3.1 Forsikringstilfellet som «hovedårsak»
18.4.3.2 Adekvanslæren
18.5 Sjøforsikring
18.5.1 Innledning
18.5.2 Utgangspunktet: fordelingsregelen
18.5.3 Særregelen for samvirke mellom krigsfare og sjøfare
18.6 Hypotetisk konkurrerende årsaker
Del IV Opplysnings- og omsorgspliktene
Kapittel 19 Problem, terminologi og oversikt
19.1 Innledning
19.1.1 Problemstilling
19.1.2 Gruppering av opplysnings- og omsorgspliktene
19.1.3 Terminologi
19.2 Oversikt over foretakets sanksjoner ved brudd på opplysnings- og omsorgspliktene
19.3 Forholdet til dekningsfeltreglene
19.4 Fremstillingen videre
Kapittel 20 Opplysningsplikten
20.1 Innledning
20.1.1 Opplysningspliktens plass og betydning
20.1.2 Regelverket
20.2 Opplysningspliktens innhold og omfang
20.2.1 Hovedregelen: Riktige og fullstendige svar på stilte spørsmål
20.2.2 Unntaket: En aktiv og selvstendig opplysningsplikt
20.3 Hvem har opplysningsplikt?
20.4 Tidspunktet for opplysningsplikt
20.4.1 Utgangspunktet
20.4.2 Skadeforsikring
20.4.2.1 Ved inngåelse eller fornyelse av forsikringsavtalen
20.4.2.2 I forsikringstiden: Bare en korrigeringsplikt
20.4.3 Personforsikring
20.4.3.1 Prinsippene
20.4.3.2 Hvor lenge kan foretaket innhente opplysninger?
20.4.3.3 Hvilke opplysninger kan foretaket bygge på?
20.5 Brudd på opplysningsplikten: Avkortning av foretakets ansvar
20.5.1 Når og hvordan kan foretaket reagere: En oversikt over reaksjonsterskelen og reaksjonsmønsteret
20.5.2 Svikaktig forsømmelse av opplysningsplikten
20.5.2.1 Når foreligger svik? Grensen mot annen forsømmelse
20.5.2.2 Virkningen av svik
20.5.3 Annen forsømmelse av opplysningsplikten
20.5.3.1 Grensen mot «lite å legge til last»
20.5.3.2 Kriteriene ved avkortning av ansvaret
20.6 Brudd på opplysningsplikten: Oppsigelse
20.6.1 Hovedprinsippene
20.6.2 Retten til å fortsette forsikringsforholdet i personforsikring
20.7 Begrensninger i foretakets reaksjonsadgang
20.7.1 Foretaket kjente eller burde kjenne til det riktige forholdet
20.7.2 Det uriktige forholdet har ikke (lenger) betydning for foretaket
20.7.3 Foretaket har unnlatt å reklamere
20.7.4 Den særlige preklusjonsregelen i livsforsikring
20.8 Særregler for forhold som ikke kan opplyses
20.8.1 Problemstilling
20.8.2 Skadeforsikring
20.8.3 Individuell personforsikring
20.8.4 Kollektiv livsforsikring
20.9 Forholdet til forsikringens dekningsfelt – «skjulte handlingsklausuler»?
Kapittel 21 Endring av risikoen
21.1 Innledning
21.2 Ansvarsbegrensning ved risikoendring
21.2.1 Når kan foretaket reagere (reaksjonsterskelen)
21.2.1.1 Kravet til risikoendring
21.2.1.2 Kravet til årsakssammenheng
21.2.1.3 Kravet til kunnskap
21.2.2 Hvordan kan foretaket reagere (reaksjonsmønsteret)
21.2.3 Begrensninger i foretakets reaksjonsadgang
21.2.4 Forholdet til dekningsfeltet
21.3 Premierelatert ansvarsbegrensning ved risikoendring
21.3.1 Når kan foretaket reagere (reaksjonsterskelen)
21.3.2 Hvordan kan foretaket reagere (reaksjonsmønsteret)
21.3.3 Begrensninger i foretakets reaksjonsadgang
Kapittel 22 Fremkallelse av forsikringstilfellet
22.1 Innledning
22.2 Når kan foretaket reagere (reaksjonsterskelen)
22.2.1 Utgangspunktet
22.2.2 Unntak
22.3 Hvordan kan foretaket reagere (reaksjonsmønsteret)
22.3.1 Svikaktig eller forsettlig fremkallelse av forsikringstilfellet
22.3.1.1 Oversikt
22.3.1.2 Forsettsbegrepet. Beviset for forsett
22.3.1.3 Selvmord i livsforsikring
22.3.1.4 Benådningsbestemmelsen ved forsettlig fremkallelse i skadeforsikring
22.3.2 Grov uaktsom fremkallelse av forsikringstilfellet
22.3.2.1 Begrepet grov uaktsomhet. Oversikt over momentene
22.3.2.2 Trafikkrisiko o.l.
22.3.2.3 Brannrisiko
22.3.2.4 Unnskyldende momenter; ung alder
22.3.2.5 Avkortning av ansvaret
22.3.3 Simpel uaktsomhet
22.4 Begrensninger i foretakets reaksjonsadgang
22.5 Forholdet til dekningsfeltet
Kapittel 23 Brudd på sikkerhetsforskrifter
23.1 Innledning
23.2 Begrepet sikkerhetsforskrifter
23.2.1 Innledning
23.2.2 Påbud i forsikringsavtalen
23.2.3 Skadeforebyggende eller skadebegrensende anordninger eller tiltak
23.2.4 Kvalifikasjonskrav til sikrede eller andre
23.2.5 Fremgangsmåter eller rutiner
23.3 Brudd på sikkerhetsforskrifter
23.3.1 Innledning
23.3.2 Når kan foretaket reagere (reaksjonsterskelen)
23.3.2.1 Det må foreligge brudd på en sikkerhetsforskrift
23.3.2.2 Kravet til årsakssammenheng
23.3.2.3 Kravet til skyld
23.3.3 Hvordan kan foretaket reagere (reaksjonsmønsteret)
23.4 Skjulte handlingsklausuler
Kapittel 24 Rednings- og varslingsplikt
24.1 Innledning
24.2 Varslingsplikten
24.3 Redningsplikten
24.3.1 Skadeforsikring
24.3.2 Personforsikring
24.4 Forsømmelse av varslings- og redningsplikten
Kapittel 25 Identifikasjon
25.1 Problemstilling og oversikt
25.2 Identifikasjon mellom forsikringstakeren og hans hjelpere
25.3 Identifikasjon mellom sikrede og hans hjelpere utenfor næringsvirksomhet
25.3.1 Hovedregelen: Ingen identifikasjon
25.3.2 Unntak: «ansvarlig for forsikringsgjenstanden»- identifikasjon
25.3.3 Unntak: Ektefelle-identifikasjon
25.4 Identifikasjon mellom sikrede og hans hjelpere i næringsvirksomhet
25.4.1 Begrepet «sikrede»
25.4.2 Utgangspunktet: Partene kan fritt avtale om identifikasjon
25.4.3 Særlig om identifikasjon i motorvognforsikring
Kapittel 26 Foretakets reklamasjonsplikt, herunder plikten til å informere om retten til nemndsbehandling
26.1 Hjemmel og utgangspunkter
26.2 Hvilke avslagsgrunner utløser reklamasjonsplikt?
26.3 Hvem skal foretaket reklamere overfor?
26.4 Reklamasjonens form og innhold
26.4.1 Skriftlig beskjed
26.4.2 Foretakets standpunkt
26.4.3 Orientering om nemndsbehandling
26.5 Reklamasjonen skal skje uten ugrunnet opphold
Del V Interesse, forsikringsverdi og forsikringssum
Kapittel 27 Hva kan være gjenstand for forsikring
27.1 Problemstilling
27.2 Gjenstanden for forsikring – interessebegrepet
27.3 Kravet om lovlig interesse
27.3.1 Noen utgangspunkter
27.3.2 Karakteren av det ulovlige forholdet
27.3.3 Forbindelsen mellom det ulovlige forholdet og den forsikrede interesse
27.3.4 Sammenhengen mellom det ulovlige forhold og skaden
27.3.5 Sikredes subjektive klanderverdighet
27.3.5.1 Utgangspunktene
27.3.5.2 Situasjonen for medforsikrede
27.4 Reguleringen i sjøforsikring
27.5 Må vedkommende interesse ha en økonomisk verdi?
Kapittel 28 Omfanget av foretakets ansvar for forsikringstilfellet
28.1 Utvikling og oversikt
28.2 Utgangspunktet: Forsikringsverdi og forsikringssum
28.2.1 Forsikringsverdi
28.2.2 Forsikringssum
28.3 Overforsikring og berikelsesforbud
28.3.1 Overforsikring
28.3.2 Berikelsesforbud
28.4 Underforsikring og forsikring på førsterisiko
28.4.1 Underforsikring
28.4.2 Forsikring på førsterisiko
28.5 Fullverdiforsikring og nyverdiklausuler
28.5.1 Innledning
28.5.2 Fullverdiforsikring
28.5.3 Nyverdiklausul
28.5.4 Samspillet mellom nyverdiklausul og fullverdiforsikring/førsterisikoforsikring
28.6 Reguleringen i fal. § 6-1
28.6.1 Innledning
28.6.2 Rett til dekning av økonomisk tap
28.6.3 Reparasjonsplikt og kontantoppgjør
28.7 Taksert forsikringsverdi
28.7.1 Innledning
28.7.2 Fordeler og ulemper med taksert forsikringsverdi
28.7.3 Tilsidesettelse av takserte forsikringsverdier
28.8 Dobbeltforsikring
28.8.1 Når foreligger dobbeltforsikring
28.8.2 Sikredes stilling
28.8.3 Regress mellom foretakene
28.9 Forholdet i personforsikring
28.9.1 Forsikringsgjenstanden
28.9.2 Dobbeltforsikring
Del VI Redningsomkostninger
Kapittel 29 Problemstilling, begrunnelse og virkninger
29.1 Problemstilling
29.2 Begrunnelsen for dekning av redningsomkostninger
29.3 Virkningene av at en pådratt omkostning ansees som en redningsomkostning
Kapittel 30 Vilkår for å anse et tiltak som redningstiltak
30.1 Krav til selve situasjonen
30.2 Krav til tiltaket
30.2.1 Tiltaket skal være ekstraordinært
30.2.2 Tiltaket kan være en handling eller en unnlatelse
30.2.3 Tiltaket skal være forsvarlig
30.2.4 Tiltaket behøver ikke å ha ført til et vellykket resultat
30.3 Subjektive krav
30.3.1 Tiltaket kan iverksettes av hvem som helst
30.3.2 Hensikten med tiltaket må være å unngå tap omfattet av forsikringen
30.3.3 Den handlende behøver ikke å innse at tiltaket vil kunne medføre omkostninger
Kapittel 31 Erstatningsoppgjøret
31.1 Hvilke typer av omkostninger kan kreves dekket
31.1.1 Utgangspunktet: Alle typer av tap kan kreves dekket
31.1.2 «Skade»
31.1.3 «Ansvar»
31.1.4 «Utgifter»
31.1.5 «Annet tap»
31.2 Utmåling av redningsomkostninger
31.2.1 Utmålingen skal skje etter erstatningsrettslige prinsipper
31.2.2 Omkostningene skal i prinsippet dekkes fullt ut
31.2.3 Fordeling av redningsomkostninger
31.3 Hvem kan kreve redningsomkostninger dekket av foretaket?
Del VII Tredjemanns rett etter forsikringsavtalen
Kapittel 32 Problemstilling
Kapittel 33 Medforsikring i skadeforsikring
33.1 Begrep og modeller
33.1.1 Begrep
33.1.2 Samtidig og sukssesiv medforsikring
33.1.3 Komplementær og supplerende medforsikring
33.1.4 Automatisk og avtalt medforsikring
33.1.5 Selvstendig og uselvstendig medforsikring
33.2 Hvem er medforsikret
33.2.1 Hjemmel og oversikt
33.2.2 Privatforsikring
33.2.3 Forsikring av fast eiendom og løsøre
33.2.4 Eierskifte
33.2.5 Muligheten for avvikende avtalefestede løsninger
33.2.5.1 Utgangspunktet
33.2.5.2 Unntak fra utgangspunktet
33.2.6 Medforsikring med grunnlag i avtale
33.2.7 Gjelder det ulovfestede regler om surrogatpant i forsikringskrav?
33.3 Medforsikredes stilling mens forsikringsforholdet løper
33.3.1 Problemstilling
33.3.2 Lovens løsning
33.4 Retten til forsikringserstatningen
33.4.1 Hvem kan ha rett til erstatning fra foretaket
33.4.2 Konkurranseforholdet mellom hovedsikrede og den/de medforsikrede
33.4.3 Rett til erstatning ved suksessiv medforsikring
33.4.3.1 Problem og oversikt
33.4.3.2 Regulære rettighetsoverganger
33.4.3.3 Irregulære rettighetsoverganger
33.4.4 Prioritetsforholdet mellom eier og panthaver
33.4.5 Fordeling ved utilstrekkelig forsikringssum
33.4.6 Må medforsikredes krav ha rettsvern?
33.5 Medforsikredes innsigelsesvern
33.5.1 Innledning
33.5.2 Hovedregelen
33.5.3 Unntak fra innsigelsesvernet
33.5.4 Muligheten for avvikende avtalefestede løsninger
33.6 Gjennomføringen av forsikringsoppgjøret
33.6.1 Innledning
33.6.2 Forsikringsoppgjør og forsikringsutbetaling
33.6.2.1 Medforsikring etter fal. § 7-1 første ledd og § 7-2
33.6.2.2 Medforsikring etter fal. § 7-1 annet og tredje ledd
33.6.2.3 Særlig om sjøforsikring
33.7 Den medforsikredes indirekte ansvarsdekning
Kapittel 34 Skadelidtes vern i ansvarsforsikring
34.1 Innledning
34.1.1 Trekantforholdet skadevolder/sikrede – skadelidte – foretak
34.1.2 Utviklingslinjer i trekantforholdet
34.1.2.1 Den «klassiske» ansvarsforsikringens plass og rolle
34.1.2.2 Ansvarsforsikringens plass og rolle i dag
34.2 Skadelidtes direktekrav
34.2.1 Hjemmel og utgangspunkter
34.2.2 Ubetinget direktekrav
34.2.3 Opplysningsplikt
34.3 Innholdet av direktekravet
34.3.1 De erstatningsrettslige innsigelsene
34.3.2 De forsikringsrettslige innsigelsene
34.4 Beskyttelsen av sikrede og foretaket ved direktekrav
34.4.1 Beskyttelsen av skadevolder/sikrede
34.4.2 Beskyttelsen av foretaket
34.5 Muligheten for avvikende avtaleløsninger
34.6 Flere skadelidte
34.7 Foretakets regress mot sikrede
Kapittel 35 Retten til foretakets ytelser i personforsikring
35.1 Oversikt. Problemstillinger
35.2 Forsikringsavtalelovens normalløsninger
35.2.1 Normalløsningene ved forsikringstakerens død
35.2.1.1 Ektefellen har første prioritet
35.2.1.2 Arvingene etter lov eller testament har annen prioritet
35.2.1.3 Enkelte særlige løsninger
35.2.2 Normalløsningen ved annet forfall enn forsikringstakerens død
35.2.3 Normalløsningene ved kollektive forsikringer
35.3 Fravik fra normalløsningene: Begunstigelse
35.3.1 Innledning
35.3.2 Oppnevnelse av begunstigede
35.3.2.1 Individuell forsikring
35.3.2.2 Kollektiv forsikring
35.3.3 Formelle krav til oppnevnelse av begunstiget
35.3.4 Tilbakekall av begunstigelse
35.3.5 Den begunstigedes rettigheter mens forsikringsforholdet løper
35.3.6 Omgjøring av begunstigelse
35.3.6.1 Bakgrunnen for omgjøringsreglene
35.3.6.2 Vilkårene for omgjøring av begunstigelse
35.3.6.3 Gjennomføring av omgjøringskravet
35.3.7 Omgjøring utenfor begunstigelsestilfellene
35.4 Hvilke ytelser er omfattet av fal. kap. 15?
35.5 Overdragelse og pantsettelse
35.5.1 Overdragelse
35.5.2 Pantsettelse
35.6 Retten til forsikringserstatningen og innsigelsesvernet
35.7 Bortfall av retten til å kreve forsikringssummen ved uverdighet
35.8 Kritikk av lovens løsninger
Del VIII Forsikringsoppgjøret
Kapittel 36 Redegjøringsplikten
36.1 Innledning. Hvem har redegjøringsplikt?
36.2 Innholdet av redegjøringsplikten
36.3 Foretakets reaksjonsmidler ved brudd på redegjøringsplikten
36.3.1 Oversikt
36.3.2 Hovedregelen
36.3.3 Unntakene
36.3.4 Oppsigelse
Kapittel 37 Fastsetting og utbetaling av forsikringserstatningen
37.1 Tidspunktet for utbetaling
37.2 Utbetaling av forskudd
37.3 Foretakets rett til motregning
37.4 Retten til renter
37.4.1 Bakgrunnen for renteregelen
37.4.2 Rentepliktens startpunkt: Hovedregelen
37.4.3 Rentepliktens startpunkt: Unntaket ved utlegg
37.4.4 Rentepliktens startpunkt: Andre unntak
37.4.5 Rentesats, forsikringssum og informasjon
Kapittel 38 Frist for å melde krav til foretaket og til å foreta rettslige skritt
38.1 Oversikt og bakgrunn
38.2 Meldefristregelen
38.2.1 Anvendelsesområde og pliktsubjekt
38.2.2 Når begynner fristen å løpe?
38.2.2.1 Generelt om utgangspunktet for fristen
38.2.2.2 Utgangspunktet for fristen i rettshjelpforsikring
38.2.2.3 Utgangspunktet for fristen i ansvarsforsikring
38.2.2.4 Utgangspunktet for fristen i ulykkesforsikring
38.2.3 Hvem skal ha kunnskap i skadeforsikring
38.2.4 Gjelder § 8-5 ved regressoppgjør mellom to forsikringsforetak?
38.3 Frist for saksanlegg eller krav om nemndsbehandling
Kapittel 39 Foreldelse av forsikringskravet
39.1 Hovedprinsippene
39.2 Foreldelse i ansvarsforsikring
39.3 Varsel om foreldelse
Del IX Erstatningsrettslige sanksjoner mot foretaket
Kapittel 40 Erstatning for pliktbrudd
40.1 Innledning
40.2 Overordnet pliktnorm
40.3 Ansvarsgrunnlaget i forhold til kunden
40.3.1 Utgangspunkter og oversikt
40.3.2 Aktsomhetsnormen
40.3.2.1 Utgangspunktet: pliktbrudd er ikke «faglig forsvarlig adferd»
40.3.2.2 Brudd på lov/forskrift kan være unnskyldelig
40.3.2.3 Betydningen av formålet med bestemmelsen – kravet om relevans
40.3.2.4 Uaktsomhet selv om det ikke foreligger brudd på underliggende plikter
40.3.3 Pliktbrudd som ikke kan gjøres gjeldende
40.4 Særlig om informasjonsansvaret overfor andre enn kunder
40.5 Årsakssammenheng
40.6 Hvilke tap dekkes. Erstatningsutmåling mv.
40.7 Bevisbyrde
Litteratur
Lovregister
Doms- og nemndsavgjørelsesregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang