Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Samerett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord til 4. utgave
Del I
1 Introduksjon
1.1 Sameretten i et nøtteskall
1.2 Noen utgangspunkter
1.3 Hvem er samene?
1.4 Om faget samerett
1.4.1 Samerett og samisk rett
1.4.2 Hvorfor samerett?
1.4.3 Om begrunnelsen for samiske rettigheter
1.4.4 Norsk samepolitikk – fra fornorskningspolitikk til anerkjennelse av samiske rettigheter
1.5 Samerettens historie
1.5.1 Den historiske utviklingen
1.5.2 Alta-saken
1.6 Samerettens tverrfaglighet
1.7 Samene – ett folk i fire stater
1.8 Struktur og oppbygging
2 Metodespørsmål
2.1 Tradisjonell juridisk metode
2.2 Folkerettslig metode
2.3 Særlige metodespørsmål i sameretten
2.3.1 Generelt om rettskildebildet i sameretten
2.3.2 Juridisk metode tilpasset samerettslige spørsmål (samerettslige rettskildeprinsipper)
2.3.3 Oppsummering – momenter i en samerettslig metode
Del II
3 Samisk rett – samiske sedvaner og rettsoppfatninger i norsk rett
3.1 Innledning
3.2 Tingsrett
3.2.1 Rettslige utgangspunkter
3.2.2 Selbu-saken, Rt. 2001 s. 769
3.2.3 Svartskogen-saken, Rt. 2001 s. 1229
3.2.4 De særlige samiske elementene i Selbu- og Svartskogen-sakene
3.2.5 Rettsutviklingen etter 2001
3.3 Strafferett
3.3.1 Generelt
3.3.2 Rt. 2001 s. 1116 – Båndtvang-saken
3.3.3 Rt. 2006 s. 957 – sedvanemessig avlivingsmetode for tamrein
3.3.4 Rt. 2008 s. 1789 – Hjertestikk-saken
3.3.5 Rt. 2006 s. 13 – Utøvelse av laksefiskerett ved fullmektig
3.3.6 Rt. 1988 s. 377 og HR-2021-863-U – Vårjakt på ender i Kautokeino
3.3.7 HR-2021-2580-A og HR-2021-1472-U – Bedrageri ved rapportering av reintall
3.3.8 Oppsummering
3.4 Barnevernrett
3.5 Eksempler på særlige samiske sedvaner og rettsoppfatninger – betydning for anvendelse av norsk rett?
3.5.1 Innledning
3.5.2 Konfliktløsning
3.5.3 Uttrykksmåte
3.5.4 Betydningen av slektskap og bekjentskaper
3.5.4.1 Samiske slektskap og relasjoner
3.5.4.2 Betydning for vitneplikt?
3.5.4.3 Betydning for habilitetsvurderinger?
3.5.5 Rettighetssubjekt, partsevne og partshjelp
3.5.6 Barneoppdragelse
3.5.7 Forholdet til avtaler
3.5.8 Odelsrekkefølgen
3.5.9 Oppsummering
Del III
4 Folkerettslige instrumenter av særlig betydning – internasjonal urfolksrett
4.1 Innledning
4.2 Samiske rettigheter
4.3 Allmenne menneskerettigheter
4.4 Selvbestemmelsesrett og medbestemmelsesrett
4.4.1 Begrepet selvbestemmelsesrett
4.4.2 Rettslig grunnlag
4.4.3 Innholdet i selvbestemmelsesretten
4.5 Urfolksrettigheter
4.5.1 Innledning
4.5.2 Urfolksbegrepet
4.5.3 Konvensjonen om biologisk mangfold
4.5.4 FNs erklæring om urfolks rettigheter (Urfolkserklæringen)
4.6 ILO-konvensjon nr. 169 av 1989 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater
4.6.1 Innledning
4.6.2 ILO-169s rettslige betydning i norsk rett
4.6.3 Tolkningsprinsipper
4.6.4 Generelt om innholdet i ILO-169
4.6.5 Konsultasjoner og aktiv deltakelse i beslutningsprosesser
4.6.6 Urfolks sedvaner og sedvanerett
4.6.7 Bestemmelsene om landrettigheter i ILO-169
4.6.7.1 Innledning
4.6.7.2 Hvilke områder har urfolk krav på å få anerkjent eiendomsrett til?
4.6.7.3 Hva slags rett må en urfolksgruppe få anerkjent for at konvensjonens krav om anerkjennelse av eiendoms- og besittelsesrettigheter til områder de tradisjonelt har rådet over, skal anses oppfylt?
4.6.7.4 Hvilke områder har urfolk krav på å få anerkjent bruksrett til?
4.6.7.5 Innholdet i bruksretten
4.6.7.6 Rettighetssubjekt
4.6.7.6.1 Innledning
4.6.7.6.2 Individuelle eller kollektive rettigheter?
4.6.7.6.3 Kan rettighetene anerkjennes som områderettigheter?
4.6.7.7 Hvordan skal objektet avgrenses?
4.6.7.8 Statenes plikt til å kartlegge rettigheter og tvisteløsningsordninger
4.6.7.9 Kan rettigheter som urfolk har krav på å få anerkjent, overdras?
4.6.8 Håndhevelse og overvåkning av urfolksrettighetene
4.7 Minoritetsrettigheter
4.7.1 Innledning
4.7.2 Oversikt
4.7.3 Minoritetsbegrepet
4.8 SP artikkel 27
4.8.1 Innledning
4.8.2 Rettighetssubjektene
4.8.2.1 Innledning
4.8.2.2 Hvem har rettigheter etter SP artikkel 27?
4.8.2.3 Individuelle eller kollektive rettigheter?
4.8.2.4 Kan rettighetene anerkjennes som områderettigheter uavhengig av etnisk bakgrunn?
4.8.3 Anvendelsen av artikkel 27 på ulike bosettingsområder
4.8.4 Hvilket vern gir SP artikkel 27?
4.8.4.1 Innledning
4.8.4.2 Hvilket vern har samisk språk etter SP artikkel 27?
4.8.4.3 Hvilket vern har samisk kultur etter SP artikkel 27?
4.8.4.4 Gir SP artikkel 27 absolutte eller relative rettigheter?
4.8.5 Statens forpliktelser: Gir SP artikkel 27 krav på positive tiltak?
4.8.6 Håndhevelse av SP artikkel 27
Del IV
5 Grunnloven § 108 – sameparagrafen
5.1 Innledning
5.2 Prinsipperklæring med rettsvirkninger
5.3 Hensyn for sameparagrafen og betenkeligheter med en slik bestemmelse
5.4 Rettighetssubjekt
5.5 Pliktsubjekt
5.6 Den beskyttede interesse, objektet for vernet
5.7 Inngrepsvern eller også krav på positive tiltak?
5.8 Håndhevelse av Grunnloven § 108
6 Særlig om Sametinget
6.1 Hva er Sametinget?
6.2 Sametingets forhistorie
6.3 Sametingets organisering
6.4 Sametingets valgmanntall (samemanntallet)
6.5 Sametingets kompetanse
6.5.1 Innledning
6.5.2 Initiativrett eller høringsorgan?
6.5.3 Rådgivende eller besluttende myndighet?
6.6 Sametingets rolle i Finnmarksloven
7 Lovgivning om samiske språk
7.1 Innledning
7.2 Oversikt over lovgivningen om samiske språk
7.3 Folkerettslig vern for samiske språk
7.4 Samelovens språkregler
7.4.1 Innledning
7.4.2 Forvaltningsområdet
7.4.3 Hvilke rettigheter gir sameloven kapittel 3?
7.4.3.1 Generelle landsomfattende regler
7.4.3.1.1 Oversettelse av regler
7.4.3.1.2 Rett til opplæring i samisk
7.4.3.2 Særregler for forvaltningsområdet for samisk språk
7.4.3.2.1 Oversettelse av kunngjøringer og skjema
7.4.3.2.2 Rett til svar på samisk
7.4.3.2.3 Utvidet rett til å bruke samisk i rettsvesenet
7.4.3.2.4 Utvidet rett til å bruke samisk i fengslene
7.4.3.2.5 Utvidet rett til å bruke samisk i helse- og sosialsektoren
7.4.3.2.6 Individuelle kirkelige tjenester
7.4.3.2.7 Rett til utdanningspermisjon
7.4.4 Håndhevelse
8 Rett til opplæring i og på samisk
8.1 Innledning
8.2 Samisk i barnehagen
8.3 Samisk opplæring i grunnskolen
8.4 Samisk videregående opplæring
8.5 Effektivitet og håndhevelse
9 Retten til naturressursene i samiske områder
9.1 Innledning
9.2 Om erverv av rettigheter: eiendomsrett og bruksrett
9.2.1 Eiendomsrettsbegrepet
9.2.2 Om bruksrettigheter
9.2.3 Om erverv av eiendoms- og bruksrettigheter i fast eiendom
9.2.3.1 Innledning
9.2.3.2 Kort om hevd av fast eiendom
9.2.3.3 Kort om «alders tids bruk»
9.3 Finnmark
9.3.1 Innledning
9.3.2 Hovedelementene i Finnmarksloven
9.3.3 Rettshistoriske forhold
9.3.4 Lovprosessen fram til Finnmarksloven
9.3.5 Finnmarksloven som vern for samisk kultur
9.3.6 Nærmere om rettighetskartleggingen etter Finnmarksloven kapittel 5
9.4 Samiske områder utenfor Finnmark
10 Reindriftsrett
10.1 Innledning
10.2 Regulering av reindriften
10.3 Reguleringshistorikk
10.4 Reindriftens rettslige grunnlag
10.5 Reindriftsrettens innhold
10.5.1 Innledning
10.5.2 Beiteretten
10.5.3 Retten til husvære, buer og lignende
10.5.4 Retten til flytting og flyttleier
10.5.5 Retten til motorferdsel
10.5.6 Retten til å føre opp gjerder og andre anlegg
10.5.7 Retten til brensel og trevirke
10.5.8 Retten til jakt, fangst og fiske
10.6 Rettighetssubjekter og pliktsubjekter
10.6.1 Innledning
10.6.2 Reineier
10.6.2.1 Retten til å eie rein
10.6.2.2 Plikter og ansvar
10.6.3 Siidaandelsleder
10.6.4 Siidaen v/ sommersiidastyret
10.6.5 Reinbeitedistrikt og distriktsstyring
10.6.6 Oppsummering
10.7 Reindriftens forvaltningsorganer
10.7.1 Landbruks- og matdepartementet
10.7.2 Reindriftsstyret
10.7.3 Statsforvalteren
10.8 Reindriftsutøveres forhold til annen bruk
10.8.1 Tilsynsplikt
10.8.2 Reindriftsutøveres erstatningsansvar
10.9 Reindriftens rettslige vern
10.9.1 Innledning
10.9.2 Reindriftens lovfestede vern
10.9.3 Nærmere om erstatningsvernet
10.9.4 Reindriftens folkerettslige vern
11 Sjøsamiske rettigheter
11.1 Innledning
11.2 Hovedtrekkene i kystfiskeutvalgets utredning, NOU 2008: 5
11.3 Hovedtrekkene i Samerettsutvalget II sin utredning vedrørende sjøsamiske rettigheter
11.4 Departementets oppfølging
11.5 Nærmere om fiskerettigheter i saltvann etter nasjonal rett, folkeretten og samisk rett
11.5.1 Introduksjon
11.5.2 Norsk tingsrett
11.5.3 Folkerettslige instrumenter – internasjonal urfolksrett
11.5.4 Samisk tingsrett
Forkortelser
Litteratur
Lovgivning
Rettspraksis
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang