Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Rettskildelære under debatt
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Forord til 2. utgave
Kapittel 1 Må rettskildelære ha rettsfilosofisk tilnærming?
1.0 Thomas Frøbergs rettskildeprogram
1.1 Mitt syn
1.10 Fortids- og nåtidsperspektiv i rettskildelæren
1.11 Stive og selvbestemte rettskildeløsninger?
1.12 Rettsfilosofisk forankring?
Kapittel 2 Er rettskildelæren normativ, deskriptiv eller begge deler?
2.0 Ulik bruk av uttrykkene ‘normativ’ og ‘deskriptiv’
2.1 Norm-deskriptiv rettskildelære
2.2 Rettskildelære og rettsdogmatikk
2.3 Rettsforskeres ulike bruk av begrepet ‘juridisk metode’
Kapittel 3 Rettskildereglenes grunnlag og endringsmåte
3.0 Utelukkes kritikk av en høyesterettsdom av at Høyesterett har hovedansvaret for å nyansere og videreutvikle rettskildereglene?
3.1 Kan andre rettsanvendere enn Høyesterett være med på å utvikle rettskildereglene?
3.2 Monopoliseres rettskildebruk til ‘myndighetstroe rettsanvendere’?
Kapittel 4 Er rettskildelæren polysentrisk?
4.0 Standpunkter til rettslig polysentri
4.1 Hva handler polysentridiskusjonen egentlig om?
4.2 Forholdet mellom nasjonale og internasjonale rettsanvendere
4.3 Polysentri i norske domstoler?
4.4 Forskjeller mellom domstolenes og forvaltningens rettskildebruk
Kapittel 5 Er rettskildelære retorikk?
5.0 Gravers rettsretorikk
5.1 Mine innvendinger mot Gravers rettsretorikk
5.10 Hvor dekkende er Gravers skinnemetafor?
5.11 Er tolkingsmålet utelukkende å overbevise?
5.12 Forbindelsen mellom rettsretorikk og rettens angivelige åpenhet
5.13 Tilskrives rettsretorikken mer enn rettsretorikk rommer?
Kapittel 6 Er rettskildelæren offentligrettslig?
6.0 Alminnelige og spesielle metoderegler
6.1 ‘Kontraktsrettens rettskildelære’?
Kapittel 7 Nedtones eller utvannes legalitetsprinsippet?
7.0 Gjelder legalitetsprinsippet i hovedsak for offentlige myndigheter?
7.00 Vanlig lære
7.01 Påstanden om at legalitetsprinsippet gjelder på alle rettsområder
7.02 Hevder Eckhoff/Smith at lovkravet gjelder i privatretten?
7.03 Reell uenighet eller skinnuenighet om hjemmelskrav i privatrett?
7.04 Når er lovhjemmel nødvendig i privatretten?
7.1 Utvannes legalitetsprinsippet i forvaltningsretten? Grunnloven § 113
7.10 Kritikken av for svake hjemmelskrav
7.11 Det relative legalitetsprinsippet
7.12 Var Eckhoff talsmann for det relative legalitetsprinsippet?
7.13 Høyesterettspraksis om det relative legalitetsprinsippet
7.2 Det strafferettslige lovkravet – Grunnloven § 96
7.20 Strafferettsdommer
7.3 Overføringsverdi fra strafferett til forvaltningsrett?
Kapittel 8 Hvor formelt og egenartet må Grunnloven tolkes?
8.0 Utbredte standpunkter til grunnlovstolking
8.00 Tolking av gamle grunnlovsbestemmelser
8.01 Tolking av nye grunnlovsbestemmelser
8.1 Eivind Smiths syn på grunnlovstolking
8.2 Jens Peter Christensens syn på grunnlovstolking i Danmark
8.3 Mine innvendinger
8.30 Hans Majestets beslutningsfrihet
8.31 Andre grunnlovsregler som må forstås tidsmessig
8.4 Det legitime tolkingsrom
8.5 Er meningsforskjellene mindre enn en kan få inntrykk av?
Kapittel 9 Finnes konstitusjonelle rettssedvaner?
9.0 Tradisjonell sedvanerettslære
9.00 Sideordnete, ufravikelige vilkår (‘sedvanerett’)
9.01 Sedvanerett på grunnlovsnivå (‘konstitusjonell sedvanerett’)
9.1 Oppmykning av læren
9.10 Augdahls opposisjon: Totalvurdering av sedvanen
9.11 Eckhoffs videreføring: Sedvane som rettskildefaktor
9.2 Tre skritt videre: Terminologi, forskyvning av tyngdepunktet og glideskalatankegangen
9.20 Har sedvanerettslæren overvintret i statsforfatningsretten?
9.21 Terminologien rettssedvane fremfor sedvanerett
9.22 Forskyvning av tyngdepunktet
9.23 Glideskalaene
9.3 Skal konstitusjonell sedvanerett avvises helt?
9.30 Eivind Smiths syn
9.31 Min vurdering av Eivind Smiths avvisning
Kapittel 10 Er stortingsinstrukser rene politiske affærer?
10.0 Hvordan skal stortingsvedtak tolkes?
10.1 Har Stortinget alminnelig instruksjonsmyndighet på forvaltningens område?
10.2 Hvilke føringer kan rettslige signaler fra Stortinget, fra Regjeringen eller fra en stortingskomite gi?
10.20 Rettspraksis
Kapittel 11 Hvor dekkende er ‘Eckhoffs avveiningsmodell’?
11.0 Er herskende rettskildelære (‘Eckhoffs avveiningsmodell’) unødig vag og utflytende?
11.00 Kritikken fra Bergo, Kinander, Friis Fæhn, Tande, Graver, Frøberg mfl.
11.01 Mitt syn på diskusjonstemaet
11.1 Er rettskildebruk mindre normstyrt enn antatt?
11.10 Gravers syn
11.11 Andres utsagn om rettens åpenhet
11.12 Mine innvendinger
11.2 Fokuserer rettskildelæren for mye på argumentbærere istedenfor på argumentinnhold?
11.20 Synsmåten til Graver, Kinander, Ketscher, Frøberg mfl.
11.21 Mine innvendinger
11.3 Er rettskildelæren for lite formell og tekstlojal?
11.30 ‘Tekstualistenes’ syn
11.31 Mine innvendinger
11.4 Er rettskildelæren verditom?
11.40 Kritikken til Friis Fæhn med videre
11.41 Mine innvendinger
11.5 Er rettskildelæren unødig myndighetstro og venstrevridd?
11.50 Friis Fæhns, Bergos, Kinanders og Frøbergs syn på den angivelig venstrevridde rettskildelæren
11.51 Mine innvendinger
11.6 Gjør internasjonaliseringen avveiningstankegangen utdatert?
11.60 Askelands standpunkt
11.61 Mitt syn
Kapittel 12 Debatten om hva det vil si å være relevant rettskildefaktor
12.0 Rettskildeverdi og opplysningsverdi
12.1 Illustrasjonsverdi og rettskildeverdi
12.2 Legitimeringsverdi og rettskildeverdi
12.3 Relevansfunksjonen
12.30 Eckhoffs forflytning av tyngdepunktet
12.31 Tillatt eller påbudt argument
12.32 Generell relevans versus konkret relevans
12.33 Forholdet mellom begrepene ‘rettskilde’ og ‘relevans’
12.34 Holdbarhet og relevans
12.4 Relevans og vekt
12.40 Sammenblanding mellom relevans og vekt i litteraturen
12.41 Skillet mellom generell og spesiell vekt
12.5 Utelukkes relevans av at rettsanvenderen er uenig i et rettskildeargument?
12.6 Utelukker enighet relevans?
12.7 Selvstendig relevans eller relevans i samvirke med andre rettskildefaktorer?
12.8 Skinnuenighet eller reelle meningsforskjeller?
Kapittel 13 Debatten om lovens etterarbeider
13.1 Presisering av problemstillingen
13.2 Etterarbeider i form av Prp. L. eller Innst. L.
13.20 Rettspraksis
13.21 Hva kan utledes fra dommene?
13.3 Etterarbeider i form av Meld. St. eller Innst. S.
13.30 Opposisjonen mot etterarbeidsrelevans
13.31 Mine grunner til å argumentere for at Meld. St. og Innst. S. kan ha tolkingsbetydning
13.32 Litteraturstøtte til læren om etterarbeider
13.33 Rettspraksis
13.4 Hva kan utledes fra rettspraksis?
Kapittel 14 Debatten om underrettspraksis som rettskildefaktor
14.0 Er underrettspraksis en irrelevant faktor?
14.1 Mitt syn på underrettspraksis som rettskildefaktor
14.10 Betydningen for andre enn Høyesterett
14.11 Den klassiske rettskildevinkelen
14.12 Betydningen for Høyesteretts rettskildebruk
Kapittel 15 Debatten om forvaltningspraksis som rettskildefaktor
15.0 Problemstillingen
15.1 Standpunkter i rettskildelitteraturen
15.2 Bergos opposisjon mot å anse forvaltningspraksis som rettskildefaktor
15.3 Mitt syn på forvaltningspraksis som rettskildefaktor
15.4 Rettspraksis
15.5 Slutninger fra rettspraksis
Kapittel 16 Debatten om private rettssedvaner som rettskildefaktor
16.0 Friis Fæhns og Bergos syn
16.1 Mitt syn
16.2 Betydning som rettsregel og som rettskildefaktor
Kapittel 17 Debattene om rettsoppfatninger i forvaltningen, hos Justisdepartementets lovavdeling og hos Sivilombudsmannen som rettskildefaktor
17.0 Forvaltningens rettsoppfatning
17.00 Andre rettskildeforfatteres oppfatning
17.01 Mitt syn
17.02 Rettspraksis
17.03 Hva kan sluttes fra dommene?
17.1 Rettsoppfatningen til Sivilombudsmannen
17.10 Andres standpunkter
17.11 Mitt syn
17.12 Rettspraksis
17.13 Hva kan utledes fra dommene?
17.2 Rettsoppfatningen til Justisdepartementets lovavdeling
17.20 Andres syn
17.21 Mitt syn
17.22 Rettspraksis, og hva som kan utledes fra den
Kapittel 18 Debatten om juridisk litteratur som rettskildefaktor
18.0 Avgrensning av debattemaet
18.1 Har standpunkter i juridisk litteratur rettskildebetydning?
18.10 Meningsforskjellene
18.11 Mitt syn
18.12 Forvaltningens bruk av juridisk litteratur
18.13 Er det forbudt for domstolene å legge vekt på rettslitteraturen?
18.14 Hva kan utledes fra dommene?
Kapittel 19 Debattene om reelle hensyn som rettskildefaktor
19.0 Terminologi og karakteristikk
19.1 Rettslige vurderinger er verken helt objektive eller gjennomført subjektive og individuelle
19.10 Kritikken av den påståtte subjektive komponenten
19.11 Hvor godt stemmer påstanden om at reelle hensyn blir utlagt som en tvers gjennom subjektiv størrelse?
19.2 Hva er det karakteristiske for reelle hensyn som rettskildefaktor?
19.20 Forskjellen på ‘indre’ og ‘ytre’ faktorer
19.21 Mangfoldig rettskildebetydning
19.22 Verdiorienteringen
19.23 Forholdet til dømmekraft og etikk
19.3 Forbindelsene mellom faktum og reelle hensyn som objekt og som prosess
19.30 Skillet mellom hensyn og vurdering
19.31 Forbindelsen mellom fakta og hensyn
19.4 Hvilken plass er det for reelle hensyn ved tolking av rettsregler?
19.40 Rådende rettskildelære
19.41 Større plass enn anerkjent?
19.42 Mitt syn
19.5 Hvor åpne er reelle hensyn?
19.50 Er reelle hensyn grenseløse?
19.51 Overdrives åpenheten?
19.6 Hva er illegitime rettsanvendervurderinger?
19.60 Andres oppfatninger
19.61 Mitt syn
19.7 Hvor prinsipporienterte må reelle hensyn være?
19.70 Teoretiske analyser av begrepet ‘rettsprinsipp’
19.71 Problemstillingene i rettskildelys
19.72 Dobbeltfunksjonen til ulike rettsprinsipper
19.73 Egen argumentkategori?
19.74 Rettsprinsippenes rettskildeforankring
19.75 Eksisterer rettsprinsipper bestandig på forhånd?
19.76 Rettsprinsippenes rettskildebetydning
19.77 Farene ved å feste seg for mye ved rettsprinsipper
19.8 Er reelle hensyn unødig myndighetsservile og venstrevridde?
19.9 Oppsummering
Kapittel 20 Debattene om internasjonaliseringens betydning for norsk rettskildelære
20.0 Problemstillinger som må holdes fra hverandre
20.1 Rettskildereglenes innhold innenfor menneskerettsfeltet i Norge og innenfor EØS-retten
20.10 Annerledes og bredere rettskildemateriale
20.11 Annerledes tolkingsstil
20.2 Rettskildebildet når klassiske norske rettsregler kan komme i konflikt med den internasjonalt baserte norske retten
20.3 Har internasjonalt baserte rettskildenormer endret norsk rettskildelære i sin alminnelighet?
20.30 Er all norsk rett blitt internasjonalisert?
20.31 Rettskildeutsagn som kan virke mer generelle enn meningen er
20.32 Hvor internasjonalt skal lovregler flest tolkes?
20.33 Hvor mye avviker norsk rettskildelære fra internasjonal rettskildelære?
20.4 Grunnlovstolking i internasjonalt lys
20.40 Tolking av det nye grunnlovsbestemte individvernet
20.41 Tolking av det gamle menneskerettsvernet
20.5 Tjener substansielle regler på den internasjonale arenaen som faktisk mønster, forbilde og inspirasjonsfaktor for rettsdannelser i norsk rett?
20.50 Ulovfestete konstitusjonelle rettsprinsipper
20.51 Legalitetsprinsippet
20.52 Forholdsmessighetsprinsippet
20.53 Læren om berettigete forventninger i forvaltningsrett («legitimate expectations»)
Kapittel 21 Rettskildebildet i en IKT-verden
21.0 Automatiseringsutfordringene
21.1 Særtrekk ved digital lovanvendelse sammenlignet med manuell lovanvendelse
21.2 Dagens rettskildenormer i IKT-lys
21.20 Relevansnormene
21.21 Slutningsnormene
21.22 Vektnormene
21.23 Avveining i tilfelle av normkonflikt
21.3 Avveininger i forvaltningens hensiktsmessighetsskjønn (‘kan’-skjønnet)
21.4 Fremtidsutsiktene
21.5 Antydning til løsninger
21.6 Forholdet mellom lovgiverrollen og rettsanvenderrollen
21.7 Riktig tolking, riktig anvendelse av regler og lovlig skjønnsutøvelse gjennom bruk av ‘pling-juss’
Litteratur
Spesialartikler fra de siste årene om EU/EØS-rett eller menneskerettigheter
Dommer
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang