Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Klimarett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Kapittel 1 Hva er klimarett? Introduksjon til et nytt rettsfelt
Utfordringen
1.1 Bakgrunnen: klimaendringene
1.2 Grunnleggende trekk ved klimaproblemet og klimarettens rolle
1.2.1 Klimaproblemet er karakterisert som «den største og mest omfattende markedssvikt noen gang»
1.2.2 Klimaproblemet går til kjernen av vår livsstil
1.2.3 Klimaproblemet er globalt
1.2.4 … men det preges av global urettferdighet i forholdet mellom årsaker og virkninger
1.2.5 Klimaproblemet rammer våre etterkommere
1.2.6 Klimaproblemet er preget av usikkerhet
1.2.7 Klimaproblemet er et «homogent» miljøproblem, mens kostnadene ved å møte det varierer sterkt
1.2.8 Et «homogent miljøproblem» reiser særlige rettslige problemstillinger
1.2.9 Klimaproblemet kan ikke unngås, og vi må møte konsekvensene
1.2.10 Klimaproblemet krever et bredt spekter av mål og virkemidler
1.2.11 Klimaproblemet utfordrer demokratiet og den internasjonale rettsorden …
1.2.12 … men til syvende og sist må «markedet» bli en viktig del av løsningen
1.3 «Klimarett» som ny rettsdisiplin – i fugleperspektiv
1.4 Klimapolitikkens «rettsliggjøring» – klimarettssaker som internasjonal trend
1.5 Fremtidsperspektiver for norsk klimapolitikk. «Klimakur 2030» og ny stortingsmelding
Del I Internasjonal klimarett
Kapittel 2 Bakgrunnsretten: hovedtrekk i internasjonal miljørett
2.1 Innledning
2.1.1 Hva er internasjonal miljørett?
2.1.2 Formål i den internasjonale miljøretten
2.1.3 Utviklingstrekk i den internasjonale miljøretten og dens kilder
2.1.4 Den internasjonale miljørettens betydning for nasjonal rett
2.2 Alminnelige folkerettslige prinsipper anvendt på miljøspørsmål
2.2.1 Prinsippet om staters suverenitet
2.2.2 Forbud mot å volde skade utenfor eget territorium
2.2.3 Prinsippet om rettferdighet – «equity» og «equitable use»
2.2.3.1 Innføring
2.2.3.2 Delte og felles naturressurser. Prinsippet om balansert og rettferdig fordeling
2.2.4 Prinsippene om plikt til samarbeid, konsultasjon og gjensidig informasjon mv.
2.3 Prinsipper som er knyttet spesielt til den internasjonale miljøretten
2.3.1 Bærekraftig utvikling
2.3.2 Prinsippet om at statene har «felles, men differensiert ansvar og respektive muligheter»
2.3.3 Føre-var-prinsippet
2.3.4 Forurenseren-skal-betale-prinsippet («Polluter Pays Principle»)
Kapittel 3 Grunnlaget for internasjonalt klimaarbeid
3.1 Klimaproblemet på den internasjonale dagsorden: En kort historikk
3.2 Forhandlingene om klimakonvensjonen og Norges holdning
3.2.1 Opptakten
3.2.2 Prinsippet om kostnadseffektivitet
3.3 Arbeidet i Det mellomstatlige panel for klimaendringer (IPCC)
3.3.1 Innføring og hovedtrekk
3.3.2 Organiseringen av IPCC
3.3.3 Rapporttyper og behandlingsformer
3.3.4 Prosessen for utarbeidelse av rapporter
3.3.5 Hovedinnholdet i IPCC-rapportene fra 2018 og 2019
3.3.5.1 +1,5-grader-rapporten
3.3.5.2 Rapporten om land og klimaendring
3.3.5.3 Rapporten om hav og is
Kapittel 4 FNs rammekonvensjon om klimaendringer og Kyotoprotokollen
4.1 Innføring
4.2 Sentrale momenter i rammekonvensjonens fortale
4.3 Konvensjonens hovedmål og sentrale prinsipper
4.4 «Byggeklossene» i konvensjonen og noen sentrale begreper og sondringer
4.5 De sentrale forpliktelsene
4.6 Organer og vedtak
4.7 Finansieringsmekanismen
4.8 Tvisteløsning, endringer av konvensjonen, protokoller, ikrafttreden mv.
4.9 Kyotoprotokollen
4.9.1 Innledning
4.9.2 Prinsipper i protokollen
4.9.3 Protokollens kjerne: Industrilandenes forpliktelser
4.9.4 Protokollens organer og regelverket for gjennomføring av protokollen
4.9.5 Den andre forpliktelsesperioden (2013–2020)
Kapittel 5 Parisavtalen
5.1 Hvorfor (trengte vi) en ny avtale?
5.1.1 En verden i endring
5.1.2 Den lange veien til Paris
5.1.3 Parismøtet
5.2 Hva er Parisavtalen?
5.2.1 Rettslig form
5.2.2 Rettslig arkitektur
5.3 Grunnelementer
5.3.1 Ambisjon og «scope»
5.3.2 Differensiering
5.3.3 Ikrafttredelse og uttrekning
5.4 Parisavtalens bestemmelser
5.4.1 Fortalen
5.4.2 Formål
5.4.3 Utslippsreduksjoner
5.4.4 Markedstilnærminger
5.4.5 Tilpasning
5.4.6 Støtte
5.4.6.1 Finansiering
5.4.6.2 Teknologioverføring
5.4.6.3 Kapasitetsbygging
5.4.7 Transparens
5.4.8 Den globale gjennomgang («global stocktake»)
5.4.9 Etterlevelse
5.4.10 Videre bestemmelser
5.4.10.1 Skog
5.4.10.2 Tap og skade
5.5 Noen avsluttende betraktninger
5.5.1 Norges NDC
5.5.2 Parisavtalen er den eneste globalt forpliktende globale klimaavtalen vi har
Kapittel 6 Montrealprotokollens bidrag til å redusere klimagassutslipp
6.1 Innledning
6.2 Hovedinnholdet i Wienkonvensjonen og Montrealprotokollen
6.2.1 Innledning
6.2.2 Montrealprotokollen
6.3 Problemet med erstatningsstoffene HFK, og Kigali-endringen
6.4 Gjennomføringen i norsk rett
Kapittel 7 Skog i det internasjonale klimaarbeidet, og Norges skogsatsing
7.1 Skogens betydning for klimaet
7.2 Skog og LULUCF i klimakonvensjonen
7.3 Skog og LULUCF under Kyotoprotokollen
7.4 REDD+
7.4.1 Bakgrunn og utvikling
7.4.2 Resultatbasert betaling
7.4.3 Implementering i faser
7.4.4 Rapporter til UNFCCC
7.4.5 Det grønne klimafondet (Green Climate Fund – GCF) og REDD+
7.5 Norge og REDD+. Klima- og skogprosjektet
7.6 LULUCF og REDD+ i Parisavtalen
7.7 Norges klimamål og skog
Kapittel 8 Luftfart og skipsfart i det internasjonale klimaarbeidet
8.1 Unntaket for luftfart og skipsfart
8.2 Hvorfor unntak?
8.3 Rettslige problemer?
8.4 Forskjellige typer virkemidler
8.5 Arbeidet i ICAO
8.6 Arbeidet i IMO
8.7 Avslutning
Kapittel 9 Menneskerettigheter og klima. Klimarettssaker
9.1 Innledning
9.1.1 Overordnet
9.1.2 Sammenhengen mellom klima og menneskerettigheter
9.1.3 Innvendinger
9.2 FNs menneskerettskonvensjoner
9.2.1 Innledning
9.2.2 Jurisdiksjon
9.2.3 Retten til liv og privatliv
9.2.4 Retten til kultur
9.2.5 Retten til helse
9.2.6 Barns beste som et grunnleggende hensyn
9.2.7 Anbefalinger til Norge
9.3 Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)
9.3.1 Innledning
9.3.2 Kort om tolkningen av EMK
9.3.3 Jurisdiksjon
9.3.4 Sammenhengen mellom EMK artikkel 2, 3 og 8
9.3.5 EMK artikkel 2
9.3.6 EMK artikkel 8
9.3.7 EMK artikkel 3
9.3.8 Positive forpliktelser til å avverge farlige klimaendringer
9.3.9 Avgrensning mot en umulig eller disproporsjonal byrde. Skjønnsmargin
9.3.10 EMK artikkel 14
9.3.11 Tilleggsprotokoll nr. 1 artikkel 1 (P1-1)
9.3.12 Betydningen av at klimagassutslipp og klimaendringer er et globalt problem
9.3.13 Prosessuelle vilkår
9.4 Returvern for klimafordrevne
9.4.1 Innledning
9.4.2 Flyktningkonvensjonen
9.4.3 Det menneskerettslige vernet mot retur
9.5 Klimasøksmål basert på menneskerettigheter
9.5.1 Innledning
9.5.2 Klimasøksmål basert på menneskerettigheter i Europa
9.5.2.1 Nederland
9.5.2.2 Irland
9.5.2.3 Sveits
9.5.2.4 Frankrike
9.5.2.5 Østerrike
9.5.2.6 Belgia
9.5.2.7 Norge mfl.
9.5.2.8 Storbritannia
9.5.2.9 Tyskland
9.5.2.10 EU-domstolen
9.5.3 Enkelte klimasøksmål basert på menneskerettigheter utenfor Europa
9.5.3.1 Colombia
9.5.3.2 Brasil
9.5.3.3 Pakistan
9.5.3.4 India
9.5.3.5 Canada
Kapittel 10 Nature Protection, Indigenous Rights, and Climate Action
General Introduction
Part 1
10.1 Introduction
10.2 CLIP and IEJ
10.3 The expansion of participatory rights for nature
10.4 RoN from indigenous teachings: living in harmony with the world
10.5 Dealing with RoN and Indigenous Rights jointly
10.6 Indigenous Environmental Declarations and Approach to Climate Change: from the Kari-Oca to the Lima Declaration
10.7 Part 1: Concluding remarks
Part 2
10.8 The nexus between climate change and human rights: A bird’s-eye view
10.9 Human Rights-Based Climate Change Litigation
10.9.1 Arctic Indigenous Peoples’ Petitions to the IACHR
10.9.1.1 The 2005 Inuit Petition to the IACHR
10.9.1.2 The 2013 Athabaskan Peoples’ Petition to IACHR
10.9.2 The 2019 Torres Strait Islanders Complaint to the UN Human Rights Committee (HRC)
10.10 Part 2: Concluding Remarks
10.11 Conclusion and way forward
Kapittel 11 Klimarisiko: begrepet, og systemer for rapportering
11.1 Innledning
Del I. Klimarisikobegrepet – globalt og nasjonalt perspektiv
11.2 Klimarisikobegrepet i internasjonal rett og forskning
11.3 Næringslivets definisjon av klimarisiko
11.4 Norges klimarisikoutvalg
Del II. Internasjonale systemer for klimarisikorapportering for næringslivet
11.5 Bakgrunn
11.6 Rapportering: institusjoner og standarder
11.6.1 TCFD-rapportering
11.6.2 Prinsippene for ansvarlig investering (PRI)
11.6.3 Carbon Disclosure Project (CDP)
11.6.4 Global Reporting Initiative (GRI)
11.6.5 Climate Disclosure Standards Board (CDSB)
11.6.6 The Value Reporting Foundation (tidligere SASB og IIRC)
11.6.7 GHG Protocol
11.6.8 Samarbeid mot felles rapporteringsrammeverk og -standarder
11.6.9 Scenarioanalyser
11.6.10 Andre relevante initiativer og standarder for klimarisikorapportering
11.6.10.1 Natural Capital Finance Alliance
11.6.10.2 WEFs Stakeholder Capitalism Metrics
11.6.10.3 IFRS Sustainability Standards
11.6.10.4 OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
11.6.10.5 FNs Global Compact
11.6.10.6 G20/OECDs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse
11.6.10.7 ISO 14064-1:2018
Del III. EUs og nasjonale regelverk for klimarisikorapportering
11.7 EUs ikke-finansielle rapportering
11.8 EUs bærekraftrapportering
11.8.1 Bakgrunn
11.8.2 Offentliggjøringsforordningen
11.8.3 Klassifiseringsforordningen/taksonomiforordningen
11.9 Nasjonale regelverk for klimarisikorapportering
11.9.1 Frankrike
11.9.2 New Zealand
11.9.3 Storbritannia og Stewardship Codes
11.9.4 USA
11.9.5 Norge
11.10 Konklusjon
Kapittel 12 Klimavennlige og bærekraftige investeringer. «Taksonomi»
12.1 «Grønne obligasjoner» – en introduksjon
12.1.1 Får man bedre rentevilkår på grønne lån?
12.1.2 Hvorfor investere grønt?
12.1.3 Hvor utbredt er grønne obligasjoner?
12.2 Hvordan reguleres grønne obligasjoner?
12.3 CICERO Shades of Greens evalueringsmetodikk
12.4 EUs regulering og arbeidet med en «taksonomi»
12.5 Gjennomføring i norsk regelverk
12.6 Hvordan vil markedet reguleres fremover?
Del II Europeisk klimarett
Kapittel 13 EUs klimarett og Norges klimaavtale med EU – en innføring
13.1 Innledning
13.2 Hovedmål, prinsipper og hjemler for miljøvern i EU-traktatene
13.3 Utviklingen av EUs klimapolitikk
13.4 Klimakvotehandel (EU ETS)
13.5 Innsatsfordelingsforordningen (ESR)
13.6 Forordningen om skog og arealbruk (LULUCF)
13.7 «Styringssystemforordningen»
13.8 Andre aktuelle regelverk
13.8.1 Klimaregulering av drivstoff
13.8.2 Regulering av fluorerte gasser
13.8.3 Regulering av karbonfangst og -lagring (CCS)
13.8.4 Fornybar energi og energieffektivisering
13.8.5 Annet regelverk
13.9 Klimarett og konkurranserett. Adgangen til statsstøtte
13.10 «European Green Deal»
13.11 Norges klimaavtale med EU
Kapittel 14 EU-energirettens rolle i klimaomstillingen
14.1 Innledning
14.2 Utviklingen av EUs energi- og klimapolitikk
14.2.1 Veien fra nasjonale plansystemer mot et indre energimarked
14.2.2 Energi- og klimapolitikken tar form
14.2.3 En energiunion med klimaambisjoner
14.2.4 Oppsummering: Fra nasjonale plansystemer til en europeisk energi- og klimaunion
14.3 EUs kraftmarkedslovgivning
14.3.1 Innledning
14.3.2 Eldirektivet
14.3.3 Elforordningen
14.3.4 Nettkoder og retningslinjer
14.3.5 ACER-forordningen
14.3.6 Fornybardirektivet
14.4 Kraftmarkedsreglenes rolle i energiomstillingen
14.4.1 Innledning
14.4.2 Ny fornybarproduksjon
14.4.3 Nettilknytning
14.4.4 Energiomlegging og nye roller i kraftsystemet
14.5 Avslutning
Del III Norsk klimarett
Kapittel 15 Klimaloven (lov om klimamål) – og veien dit
15.1 Klimaloven – en ny type lovgivning
15.2 Utviklingen av norsk klimapolitikk
15.2.1 Norges internasjonale ambisjoner
15.2.2 Klimaforlikene
15.2.3 Parisavtalen
15.2.4 Nasjonale klimalover
15.3 Klimalovens innhold
15.3.1 Lovens formål
15.3.2 Klimalovens målsettinger
15.3.3 Klimalovens styrings- og rapporteringsmekanismer
15.4 Klimalovens rettslige betydning
Kapittel 16 Norsk miljølovgivning og dens anvendelse på klima
16.1 Grunnloven § 112
16.1.1 Innledning
16.1.2 Bestemmelsens rettslige karakter og betydning. «Klimarettssaken» for Høyesterett
16.2 Forurensningsloven
16.2.1 Forurensningslovens formål og virkeområde
16.2.2 Definisjonen av «forurensning» og klimagassutslipp
16.2.3 Lovens formål og retningslinjer for gjennomføring
16.2.4 Avgrensninger av lovens virkeområde og anvendelse
16.2.5 Plikten til å unngå forurensning i § 7
16.2.6 Lovlig forurensning etter §§ 8 og 9
16.2.6.1 Tillatt etter § 8
16.2.6.2 Forskrifter om forurensning
16.2.7 Tillatelse til forurensning ved konsesjon etter §§ 11 flg.
16.2.8 Kort omtale av andre deler av forurensningsloven
16.3 Produktkontrolloven
16.4 Naturmangfoldloven
Kapittel 17 Plan- og bygningsloven. Vår viktigste klimalov?
17.1 Innledning
17.2 Overordnet om plan- og bygningsloven
17.3 Klima som hensyn i plan- og bygningsloven
17.4 Plikten til å konsekvensutrede planer og tiltak
17.4.1 Oversikt
17.4.2 Når kreves konsekvensutredning?
17.4.3 Hva skal utredes?
17.4.4 Virkningen av mangler ved konsekvensutredningen
17.5 Oppsummering om klima som hensyn i plan- og bygningsloven
17.6 Samordning og reguleringsplikt
17.6.1 Innledning
17.6.2 Reguleringsplikt og akvakulturtiltak i sjø
17.6.3 Reguleringsplikt og landbruksveier
17.6.4 Oppsummering
17.7 De rettslige rammene for reguleringsbestemmelser
17.7.1 Innledning
17.7.2 Reguleringsbestemmelser for å ivareta klimahensyn – fire illustrasjoner på rettslige problemstillinger
17.7.2.1 Kan kommunen gi reguleringsbestemmelser om materialvalg i bygningskonstruksjoner av hensyn til klimaet?
17.7.2.2 Kan kommunen gi bestemmelser om el-ladepunkter i parkeringsanlegg av hensyn til klimaet?
17.7.2.3 Hvor langt kan kommunene gå i å gi bestemmelser om grenseverdier for tillatt forurensning?
17.7.2.4 Kan kommunene gi reguleringsbestemmelser om utslippsfrie anleggsplasser?
17.7.3 Oppsummering
17.8 Avslutning
Kapittel 18 Klimatilpasning: begrepet, oppgaven og rettslig regulering
18.1 Klimatilpasning i norsk forvaltning – utviklingstrekk
18.1.1 Klima og tilpasning som politikkområde
18.1.2 NOU og lovendringer om overvann
18.1.3 Klimalov og statlige planretningslinjer
18.2 Klimatilpasning som rettslig konsept
18.2.1 Er «klimatilpasningsrett» en hensiktsmessig kategori?
18.2.2 Definisjon (innholdsmessig avgrensning) av klimatilpasning
18.2.3 Kobling mellom klimatilpasning og andre hensyn
18.3 Rettslige krav til tilpasning
18.3.1 Ansvaret for klimatilpasning
18.3.2 Klimatilpasning som krav til prosess og/eller resultat
18.3.3 Kravene i statlige planretningslinjer
18.3.4 Forholdet mellom SPR-klimatilpasning og andre normer
18.3.5 Kunnskapsgrunnlag/utredningskrav
18.3.6 Særlig om risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS)
18.3.7 Særlig om håndtering av usikkerhet
18.3.8 Samordning og samarbeid mellom aktører
18.4 Særskilte krav til arealplanlegging og byggesak
18.4.1 Krav til innhold i arealplaner
18.4.2 Krav til andre typer planer/planvedtak
18.4.3 Sikkerhetskrav til bygninger i byggetillatelser
18.5 Økonomisk ansvar for mangelfulle planer eller tillatelser
18.6 Avslutning
Kapittel 19 Kvotesystemet for utslipp av klimagasser
19.1 Innføring i kvotesystemet
19.2 Utviklingen av det norske klimakvotesystemet
19.2.1 Veien frem til klimakvoteloven
19.2.2 Forholdet mellom klimakvoteloven og forurensningsloven
19.2.3 Lovutviklingen etter 2004
19.3 Hovedtrekk i EUs kvotesystem
19.3.1 Innføring i systemet
19.3.2 Reglene om kjøp og vederlagsfri tildeling av kvoter
19.3.2.1 Innføring
19.3.2.2 Hvem får gratis kvoter, og hvem må betale for kvotene?
19.3.3 Hvordan bestemmes mengden av kvoter som skal tildeles den enkelte virksomhet?
19.3.4 Markedsstabiliseringsreserven og kvotereserven til nye virksomheter
19.3.4.1 Markedsstabiliseringsreserven
19.3.4.2 Kvotereserve til nye virksomheter – klimakvotedirektivets artikkel 10a nr. 7
19.3.5 Andre aktuelle spørsmål
19.4 Klimakvoteloven og det norske kvotesystemet i hovedtrekk
19.4.1 Lovens formålsbestemmelse og virkeområde
19.4.2 Hvilke virksomheter er omfattet?
19.4.3 Kvoteplikten
19.5 Nærmere om kjøp og tildeling av kvoter
19.5.1 Auksjonering av kvoter
19.5.2 Tildeling av vederlagsfrie kvoter
19.6 CO2-kompensasjon
19.7 Luftfart i kvotesystemet, og ICAO CORSIA
19.8 Utsikter fremover
Kapittel 20 Reguleringen av handel med utslippskvoter som finansielle instrumenter
20.1 Innledning
20.2 Introduksjon til markedet, institusjonene og produktstrukturen
20.3 Den rettslige klassifiseringen – nærmere om utslippskvoter som finansielt instrument
20.4 Regulering av markedsaktører og mellommenn, konsesjonsplikt
20.5 Særlig om regulering av markedsatferd og informasjonsplikt
20.5.1 Innledning
20.5.2 Definisjonen av innsideinformasjon
20.5.3 Forbudet mot innsidehandel
20.5.4 Informasjonsplikt knyttet til innsideinformasjon
20.5.5 Forbudet mot markedsmanipulasjon
20.5.6 Forbudet mot urimelige forretningsmetoder
20.6 Sammenfatning
Kapittel 21 Regulering av karbonfangst, transport og lagring i norsk rett
21.1 Innledning
21.1.1 Karbonfangst og lagring: teknologi og verdikjede
21.1.2 Et sentralt virkemiddel ved oppfyllelse av internasjonale og nasjonale klimaforpliktelser
21.1.3 Norges politikk for karbonfangst og -lagring
21.1.4 Involverte myndigheter og statlig deltakelse
21.2 Gjeldende internasjonalt og nasjonalt regelverk
21.2.1 Internasjonale konvensjoner
21.2.2 CO2-lagringsdirektivet
21.2.3 Norsk regelverk om karbonfangst, transport og lagring
21.2.3.1 Oversikt over regelverket
21.2.3.2 Noen kommentarer
21.2.4 Standarder
21.3 Tillatelsesregimet for CO2-lagring
21.3.1 Noen sentrale begreper
21.3.2 Ressursforvaltningshensyn ved CO2-håndtering
21.3.3 Tillatelse til undersøkelse, leting, utnyttelsestillatelse
21.3.3.1 Undersøkelse (opp til 3 år)
21.3.3.2 Leting og vurdering av reservoarets potensiale (opp til 10 år)
21.3.3.3 Utvikling og drift (opptil 50 år, med mulig forlengelse)
21.3.4 Overvåkningsansvar: overvåkningsplanen for injeksjonsanleggene og lagringskomplekset
21.3.5 Nedstengning og etterdrift
21.3.6 Ansvarsoverføring til staten
21.3.7 Sikkerhetsstillelse og finansiell mekanisme
21.3.8 Samordnet lagring av CO2
21.3.9 Tredjepartsadgang til innretninger for lagring av CO2 og lagringslokaliteter
21.3.10 Forhold til andre næringer, særlig norske fiskere
21.3.11 Avslutning av injeksjon og lagring av CO2: avslutningsplan, vedtak om disponering
21.3.12 Eksisterende prosjekter
21.4 CO2-transport
21.4.1 Tillatelse til anlegg og drift av innretninger
21.4.2 Forholdet til reguleringsplan etter plan- og bygningsloven
21.4.3 Egenskaper ved CO2-strømmen
21.4.4 Tredjepartsadgang
21.4.5 Grensekryssende transport
21.5 CO2-fangst
21.6 Miljøforurensning og miljøansvar
21.7 Forholdet til EUs klimakvotesystem
21.8 Offentlig støtte til karbonfangst og -lagring
21.9 Avsluttende kommentarer
Kapittel 22 Elsertifikatordningen
22.1 Innledning
22.2 Kort om bakgrunn og legislativ kontekst
22.2.1 Fornybardirektivet – Norges avtale med EU
22.2.2 Elsertifikatordningen som virkemiddel i norsk klimapolitikk
22.2.3 Folkerettslig avtale med Sverige
22.2.4 Opprinnelsesgarantier
22.3 De viktigste reglene om elsertifikater
22.3.1 Innledning
22.3.2 Innledende bestemmelser
22.3.2.1 Lovens formål
22.3.2.2 Legaldefinisjoner
22.3.2.3 Elsertifikatenes funksjonstid
22.3.2.4 Om forholdet til utenlandske elsertifikater
22.3.3 Utstedelse av og rett til elsertifikater
22.3.3.1 Rett til elsertifikater
22.3.3.2 Produksjon fra fornybare energikilder
22.3.3.3 Godkjenning av produksjonsanlegg
22.3.3.4 Utstedelse av elsertifikater
22.3.3.5 Omgjøring/tilbaketrekking av godkjenning
22.3.4 Elsertifikatplikt
22.3.4.1 Innledning
22.3.4.2 Hvem som er pliktig til å kjøpe elsertifikater
22.3.4.3 Omfanget av elsertifikatplikten
22.3.4.4 Registrering av elsertifikatplikt
22.3.4.5 Oppfyllelse av elsertifikatplikt
22.3.4.6 Avgift for manglende annullering av elsertifikater
22.3.4.7 Informasjon til sluttbrukere
22.3.5 Elsertifikatregisteret og omsetning av elsertifikater
22.3.5.1 Elsertifikatregisteret
22.3.5.2 Omsetning og registrering av elsertifikater
22.3.6 Andre bestemmelser
22.4 Litt om hvordan elsertifikatordningen påvirker ulike aktører i kraftmarkedet i Norge
22.5 Et kritisk blikk på elsertifikatordningen
22.5.1 Målsettinger for norsk kraftforsyning
22.5.2 Målsettingen om samfunnsøkonomisk effektivitet
22.5.3 Målsettingen om lavere utslipp av klimagasser
22.6 Avslutning
Kapittel 23 Klima, vindkraft og miljø; hvordan balansere motstridende hensyn i lovverket?
23.1 Innledning
23.2 Konsesjonssystemet for vindkraft og mekanismer for å ivareta miljøhensyn
23.3 Plansystemet for vindkraft og mekanismer for å ivareta miljøhensyn
23.3.1 Fylkesdelplaner for vindkraft
23.3.2 Nærmere om nasjonal ramme for vindkraft
23.3.3 Vedtak om å gi vindkraftkonsesjoner virkning som statlig plan
23.4 Veien videre for vindkraft som klimavirkemiddel – manglende avklaring av sentrale strategiske valg
Kapittel 24 Havenergiloven
24.1 Innledning
24.2 Om reguleringen av havenergi i Norge
24.3 Lovens virkeområde og sentrale inndelinger
24.4 Åpning av områder for konsesjon
24.5 Konsesjonsprosessen
24.6 Nettilgang og systemansvar
24.7 Driftsfasen
24.8 Nedlegging og ekspropriasjon av energianlegg
24.9 Erstatning til fiskere ved ulemper som følge av energianlegg
24.9.1 Beslaglegging av fiskefelt
24.9.2 Ansvar for forurensning og avfall
24.9.3 Innretninger som volder skade
24.9.4 Oppretting av egen nemnd for fiskerierstatning
24.10 Er havenergiloven klar for en havvindsatsing?
Kapittel 25 Veitransport
25.1 Innledning
25.2 Avgifter og subsidier
25.2.1 Drivstoffavgiften
25.2.2 Bilavgiftene
25.3 Utslippsgrenser
25.4 Pålegget om biodrivstoff
25.5 Planlegging etter plan- og bygningsloven mv. Lavutslippssoner
25.6 Bruk av bompenger – rettslige rammer
Kapittel 26 Klimainformasjon og -rapportering om virksomheter og produkter mv.
26.1 Innledning
26.2 Rett og plikt til klimainformasjon etter miljøinformasjonsloven
26.2.1 Miljøinformasjonslovens bakgrunn og hovedtrekk
26.2.2 Hva er «miljøinformasjon», og hvem kan kreve det?
26.2.3 Retten til klimainformasjon hos offentlig organ
26.2.4 Retten til klimainformasjon om virksomhet (driftsforhold mv.)
26.2.5 Avsluttende vurdering av lovens betydning på klimaområdet
26.3 Rett og plikt til klimainformasjon om produkter: produktkontrolloven §§ 9 og 10
26.4 Virksomheters rapportering på klimarisiko
26.4.1 Finanstilsynets kartlegging av norske selskapers klimarisikorapportering
26.4.2 Regnskapsloven
26.4.3 Lov om opplysninger om bærekraft
26.5 Klimahensyn og -informasjon ved offentlige anskaffelser
26.6 Frivillige merkeordninger, ett eksempel
Forfatteromtale
Forkortelser
Bibliografi
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang