Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Erstatningsrettens årsakskrav
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Forord til doktoravhandlingen
Del I Innledende del
Kapittel 1 Emnet
1.1 Innledning
1.2 Årsakskravets formulering i nyere tid
1.2.1 Innledning
1.2.2 Betingelseslæren
1.2.3 Adekvanslæren og annen ‘rettslig avgrensning’ av ansvaret
1.2.4 Andre lærer og alternative formuleringer
1.3 Noen utfordringer med årsakskravets formulering i nyere tid
1.3.1 Innledning
1.3.2 Utfordringer med betingelseslæren
1.3.3 Utfordringer med adekvanslæren
1.3.4 Uklart skille mellom hvorfor-spørsmål og ansvarsspørsmål
1.4 Studieobjekt, avgrensninger og synspunkt i boken
1.4.1 Innledning
1.4.2 Den ulovfestede deliktserstatningsretten
1.4.3 Det allmenne årsakskravet
1.4.4 Fem synspunkt om årsakskravet i denne boken
Kapittel 2 Opplegg og metode
2.1 Innledning
2.2 Historiske, komparative og teoretiske perspektiver
2.2.1 Historisk perspektiv
2.2.2 Komparativt perspektiv
2.2.3 Teoretisk perspektiv: Analyse og kritikk
2.2.4 Noen konsekvenser for årsakskravet i praksis
2.3 En kritisk dimensjon
2.3.1 Innledning
2.3.2 Intern kritikk
2.3.3 Ikke ‘normativ’ kritikk
2.3.4 Kritikk som middel for refleksjon
2.4 Årsaksforklaring og juridisk tenkemåte
Del II Historisk bakteppe
Kapittel 3 Idéhistorisk bakteppe
3.1 Innledning
3.2 Årsaksbegrepet i antikkens filosofi og juss
3.3 Årsaksbegrepet hos John Stuart Mill
3.4 Johannes von Kries’ teori om adekvat årsakssammenheng
3.4.1 Innledning
3.4.2 Von Kries’ sannsynlighetsteori
3.4.3 Von Kries’ teori anvendt på rettslige spørsmål
3.5 Utviklingen av årsakskravet i tysk rettsvitenskap
3.5.1 Innledning
3.5.2 Carl Ludwig von Bars årsaksbegrep
3.5.3 Maximilian von Buris årsaksbegrep
3.5.4 Etterfølgende utvikling i tysk rettsvitenskap
Kapittel 4 Utviklingen av årsakskravet i common law
4.1 Innledning
4.2 Kasuisme i tidlig common law
4.3 Francis Bacon – proximate cause
4.4 Forskjellig utvikling i England (og Wales) og USA
Kapittel 5 Utviklingen av årsakskravet i norsk rett
5.1 Innledning
5.2 Fra kasuistikken i eldre rett til Anders Sandøe Ørsted
5.3 Resepsjon av tyske teorier om årsakssammenheng
5.3.1 Innledning
5.3.2 Bernhard Getz’ delaktighetsforelesning
5.3.3 ‘Adekvanslæren’ resipert – Oscar Platou, Francis Hagerup
5.3.4 Fredrik Stangs lærebok i erstatningsrett
5.3.5 Utvikling av alternative teorier og nye problemstillinger
5.4 Kristen Andersens rimelighetsbaserte adekvanslære
5.4.1 Innledning
5.4.2 Kristen Andersens kritikk av tidligere teorier
5.4.3 Kristen Andersens tilnærming
5.5 Utviklingen i nyere tid
5.5.1 Innledning
5.5.2 Betingelseslærens gjenintroduksjon
5.5.3 Tanken om at det må være ‘nærhet’ i årsaksrekken
5.5.4 Generelle rettssetninger, abstrakte språk- og argumentasjonsmønstre
5.6 Sammenfatning
Del III Komparativt utsyn
Kapittel 6 Innledning
6.1 Innledning
6.2 Årsaksbegrep, kultur og tenkemåte
6.3 Noen presiseringer
6.4 Kort om andre komparative studier av årsakskravet
Kapittel 7 Nordiske land
7.1 Innledning
7.2 Danmark
7.2.1 Utgangspunkt i betingelseslæren
7.2.2 ‘Rettslig avgrensning’ av ansvaret
7.3 Sverige
7.3.1 Utgangspunkt i betingelseslæren
7.3.2 ‘Rettslig avgrensning’ av ansvaret
7.4 Sammenfatning
Kapittel 8 Kontinentaleuropeiske land
8.1 Innledning
8.2 Tyskland
8.2.1 Innledning
8.2.2 Årsakssammenheng og systematikken i BGB
8.2.3 Utgangspunkt i betingelseslæren
8.2.4 ‘Rettslig avgrensning’ av ansvaret
8.3 Frankrike
8.3.1 Innledning
8.3.2 Årsakssammenheng og fransk sivilprosess
8.3.3 Formuleringen av årsakskravet
8.4 Belgia
8.4.1 Innledning
8.4.2 Ekvivalenslæren
8.4.3 Anvendelsen av ekvivalenslæren som en differansemetode
8.4.4 Lovutkastet fra 2019
Kapittel 9 Common law-land
9.1 Innledning
9.2 England og Wales
9.2.1 Utgangspunkt: ‘factual causation’
9.2.2 ‘Rettslig avgrensning’: ‘foreseeability’ og ‘remoteness’
9.3 USA
9.3.1 Innledning
9.3.2 Særegenheter ved amerikansk erstatningsrett
9.3.3 Utgangspunkt: ‘cause-in-fact’
9.3.4 ‘Rettslig avgrensning’ av ansvaret – ‘proximate cause’
Kapittel 10 Den europeiske dimensjon
10.1 Innledning
10.2 EU/EØS-rettens erstatningsrettslige årsakskrav
10.2.1 Innledning
10.2.2 EU/EØS og erstatningsretten
10.2.3 Formulering av årsakskravet
10.2.4 ‘Rettslig avgrensning’ av ansvaret
10.3 EMKs erstatningsrettslige årsakskrav
10.3.1 Innledning
10.3.2 EMK og erstatningsretten
10.3.3 Årsakskrav og krenkelse av EMK-bestemmelse
10.3.4 Årsakskrav og ‘just satisfaction’, jf. art. 41
10.4 Erstatningsrettslig årsakskrav i akademiske prosjekter
10.4.1 Innledning
10.4.2 Årsakskravet i DCFR
10.4.3 Årsakskravet i PETL
10.5 Sammenfatning
Del IV Analyse og kritikk av årsakskravet
Kapittel 11 Innledning
11.1 Innledning
11.2 Årsakssammenheng, forklaring og forståelse
11.3 Årsakssammenheng og ansvarsplassering
11.4 Modeller, formler og helhetlige teorier om årsakssammenheng
11.5 Årsakssammenheng, interessevern og normens beskyttelsesformål
11.6 Opplegget i det følgende
Kapittel 12 Årsaksforbindelser i aktuelle hendelsesforløp
12.1 Innledning
12.2 Hva skal årsaksforklares?
12.2.1 Innledning
12.2.2 Grunnelementene årsak og virkning – ‘causal relata’
12.2.3 Årsak og virkning i tid og rom
12.2.4 Tendensen til å ta utgangspunkt i typetilfelle
12.2.5 Forbindelser mellom typetilfelle
12.2.6 Årsaksforklaringen involverer flere årsaker eller flere virkninger
12.3 Hva vil det si å årsaksforklare?
12.3.1 Innledning
12.3.2 Bruk av forestillingsevnen
12.3.3 Et spørsmål om kunnskap
12.3.4 Tendensen til å se mønstre og årsaksforklaringer
12.3.5 Mellom det konkrete og det generelle
12.4 Særlig om bruk av spesialisert fagkunnskap
12.4.1 Innledning
12.4.2 Spesialisert fagkunnskap og årsaksbegrep
12.4.3 Nærmere om anvendelse av innsikt fra andre fagfelt
12.4.4 Behovet for generelle avklaringer ved vitenskapelig tvil
12.5 Vurderingstema – årsaksevne og realisering
12.5.1 Innledning
12.5.2 Årsaksevne: Det er skapt en risiko
12.5.3 Realisering: Den konkrete ‘virkningen’ er innenfor risikoen
12.5.4 Forekomst: Forholdet til bevisvurderingen
12.5.5 Kort om bevisbyrde og beviskrav
12.6 Sammenfatning
Kapittel 13 Kontrafaktiske hypoteser
13.1 Innledning
13.2 Skillet mellom det aktuelle og det hypotetiske
13.2.1 Innledning
13.2.2 Presentasjon av skillet
13.2.3 Kilder til uklarhet
13.2.4 Forholdet til skillet mellom handlinger og unnlatelser
13.2.5 To typer kontrafaktiske hypoteser
13.3 Hindringssammenheng
13.3.1 Innledning
13.3.2 Skade eller annen uønsket begivenhet som ‘virkning’
13.3.3 Hindringsevne: Et spørsmål om risikoen kunne ha vært redusert
13.3.4 Flere hypotetiske faktorer
13.3.5 Kort om bevisbyrde og beviskrav
13.3.6 Andre måter å formulere et krav om hindringssammenheng på
13.4 Omfangssammenheng
13.4.1 Innledning
13.4.2 Skade eller annen uønsket begivenhet som ‘årsak’
13.4.3 En del av et verdsettelsesproblem
13.4.4 Spørsmål om fratrekk for etterfølgende skade eller skaderisiko
13.4.5 Kort om bevisbyrde, beviskrav og bevispresumsjoner
13.4.6 Andre måter å formulere krav om omfangssammenheng på
13.5 Sammenfatning
Kapittel 14 Karakteristikker over årsakssammenhengen
14.1 Innledning
14.2 Noen generelle utgangspunkter
14.2.1 Innledning
14.2.2 Utgangspunkt: Det foreligger en årsakssammenheng
14.2.3 Kort om karakteristikkenes betydning for ansvarsspørsmålet
14.3 Karakteristikken ‘påregnelighet’
14.3.1 Innledning
14.3.2 Forholdet til ansvarsgrunnlaget
14.3.3 En sannsynlighetsvurdering
14.3.4 Påregnelighet og forståelse av sakens faktum
14.3.5 Påregnelig fra den ansvarliges perspektiv
14.3.6 ‘Påregnelighet’ som stikkord for at årsaksforløpet er atypisk?
14.4 Karakteristikkene ‘nær’, ‘umiddelbar’, mv.
14.4.1 Innledning
14.4.2 Utfordringen med å definere ‘nærhet’ mv.
14.4.3 ‘Nærhet’ som stikkord for en påregnelighetsvurdering?
14.4.4 ‘Nærhet’ som stikkord for årsaksforløpets atypiskhet?
14.4.5 ‘Nærhet’ og saksøktes ansvarssfære – ikke ‘årsakssammenheng’
14.4.6 ‘Nærhet’ og saksøkers rettighetstilknytning – ikke ‘årsakssammenheng’
14.4.7 ‘Nærhet’ som stikkord for ekstraordinært stort tap – lemping?
14.5 Kort om karakteristikken ‘uvesentlig’
14.5.1 Innledning
14.5.2 Tilbakeskuende vurdering av årsaksfaktorene i ‘årsaksbildet’
14.5.3 ‘Uvesentlighet’, påregnelighet og usikkerhet om årsaksforklaring
14.6 Sammenfatning
Del V Avslutning
Kapittel 15 Avslutning
15.1 Innledning
15.2 Årsaksforklaringen som kjernen i årsakskravet
15.3 Årsakssammenheng og øvrige vilkår for ansvar
15.4 Bør årsakskravet oppfattes som et eget vilkår?
15.5 Avslutning
Registre
Rettsavgjørelser
Lover og forskrifter
Lovforarbeider og rapporter
Litteratur
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang