Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Eiendom og juss
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Kapittel 1 Jordskifte i urbane områder
1.1 Innledning
1.2 Om begrepet urbane områder
1.3 De materielle vilkårene for å holde jordskiftesak
1.4 Betydningen av rettslig bindende arealplaner
1.5 Regelutvikling og behov fremover
Kapittel 2 Fysisk omskaping av eiendom eller bruksrett i urbane områder
2.1 Innledning
2.2 Arealbytte
2.3 Etablering av sameie
2.4 Oppløsning av sameie
2.5 Deling av eiendom
2.6 Omgjøring og avløsning av bruksretter som ikke ligger til fast eiendom
2.7 Avløsning av alltidvarende bruksrett som ligger til fast eiendom, og negative servitutter
2.8 Avsluttende kommentar
Kapittel 3 Organisatorisk omskaping av eiendom og bruksrett i urbane områder
3.1 Innledning
3.2 Bruksordning
3.2.1 Innledning
3.2.2 Lovforarbeider og litteratur
3.3 Felles tiltak og felles investeringer
3.3.1 Innledning
3.3.2 Forarbeider og litteratur
3.4 Etablering av lag og fastsetting av vedtekter. Driftsselskap
3.4.1 Innledning
3.4.2 Forarbeider og litteratur
3.5 Illustrerende rettspraksis
3.5.1 Eksempler på utjenlige situasjoner
3.5.2 Infrastrukturtiltak
3.5.3 Opprettelse av eierlag og vedtekter
3.6 Avsluttende kommentar
Kapittel 4 Bruksordning i eierseksjonssameier – terminologiske og praktiske utfordringer
4.1 Innledning
4.2 Rettstilstanden etter jordskifteloven (1979)
4.2.1 Hjemmelsgrunnlaget og forarbeidene
4.2.2 Praksis fra jordskifteretten
4.3 Rettspraksis etter gjeldende jordskiftelov – terminologiske utfordringer
4.3.1 Hjemmelsgrunnlaget og forarbeidene
4.3.2 Rettspraksis – hovedsakelig fra jordskifterettene
4.4 Avsluttende refleksjoner – bruksordninger i eierseksjonssameier de lege ferenda
Kapittel 5 Praktisk gjennomføring av jordskiftesak i urbane utviklingsområder
5.1 Innledning
5.2 Tradisjonell prosess eller jordskifte – hvilken prosess passer prosjektet?
5.2.1 Innledning
5.2.2 Tradisjonell prosess
5.2.3 Forskjeller mellom tradisjonell prosess og sak for jordskifteretten
5.2.4 Er prosjektet egnet som sak for jordskifteretten?
5.2.5 Krav om sak for jordskifteretten
5.3 Praktisk gjennomføring av jordskiftesak parallelt med utbygging
5.3.1 Innledning
5.3.2 Presentasjon av case
5.3.3 Avgrensning av jordskifteområdet og klarlegging av eksisterende eiendomsgrenser
5.3.4 Verdsetting
5.3.5 Ny eiendomsutforming
5.3.6 Regler om bruk og andre rettighetsforhold
5.3.7 Matrikkelføring og avslutning av jordskiftesaken
5.4 Avsluttende refleksjoner
5.4.1 Innledning
5.4.2 Risiko
5.4.3 Potensiell gevinst
Kapittel 6 Jordskifte i urbane områder sett fra eiendomsutviklers ståsted
6.1 Kapitlets innhold
6.1.1 Innledning
6.2 Noen innledende institusjonelle betingelser
6.2.1 Innledning
6.2.2 Eiendomsregimet
6.2.3 Reguleringsregimet
6.2.4 Eiendoms- og reguleringsregimene må vurderes samlet
6.3 Eiendomsregimets betydning i fortetting og transformasjon
6.3.1 Forståelsen av eiendomsrett innen økonomi og juss
6.3.2 Eiendomsrett som stabiliserende element
6.3.3 Todimensjonal forståelse av eiendomsrettigheter
6.3.4 Eiendomsdannelse som begrep i eiendomsutvikling
6.3.5 Temporalitet
6.4 Behovene for eiendomsdannelse i urban eiendomsutvikling
6.4.1 Tre overordnede faser i eiendomsdannelse ved urban eiendomsutvikling
6.4.2 Innledende fase – eiendomsdannelse for å skape et grunnlag for eiendomsutvikling
6.4.3 Transformasjonsfasen – eiendomsdannelse som grunnlag for utbygging
6.4.4 Avsluttende fase – etablering av sluttstrukturer
6.5 Behov for tidsmessig koordinering i urban eiendomsutvikling
6.5.1 Innledning
6.5.2 Eiendomsdannelse og offentligrettslig regulering av arealbruk
6.5.3 Offentligrettslig regulering av arealbruk og etablering av nye fysiske strukturer
6.5.4 Eiendomsdannelse og etablering av nye fysiske strukturer
6.6 Oppsummering – noen utfordringer ved jordskifte som virkemiddel ved eiendomsutvikling
6.6.1 Kompleksitet
6.6.2 Verdsetting
6.6.3 Arealbruk
6.6.4 Eiendoms- og reguleringsregime koplet sammen til bruksrettregime
6.6.5 Jordskifte som A til Å-løsning, eller ikke
Kapittel 7 Jordskifte i urbane områder sett fra planleggers ståsted
7.1 Bakgrunn og innledning
7.1.1 Kapitlets innhold
7.1.2 Bakteppet – hvorfor er dette en aktuell problemstilling?
7.1.3 Formålet med planlegging etter plan- og bygningsloven og jordskiftelova
7.1.4 Arealpolitiske virkemidler
7.1.5 Utviklingen i planlovgivningen – hvorfor jordskifte er sett på som en aktuell løsning
7.2 Eiendomsdannelse og -morfologi som utgangspunkt for plangjennomføring
7.2.1 Innledning
7.2.2 Juridisk eiendomsmorfologi
7.2.3 Fysisk eiendomsmorfologi
7.2.4 Organisatorisk eiendomsmorfologi
7.2.5 Samspillet mellom ulike typer eiendomsmorfologi
7.3 Eiendom som «problem» – sett fra en arealplanleggers ståsted
7.3.1 Innledning
7.3.2 Eiestruktur som problem for prosjektgjennomføring
7.3.2.1 Uklare eller omtvistede rettigheter
7.3.2.2 Fragmenterte rettigheter
7.3.3 Eiendomsstruktur som problem for prosjektgjennomføring
7.3.3.1 Problematiske enkelteiendommer
7.3.3.2 Fragmentert eiendomsstruktur
7.3.4 Eierstruktur som problem for prosjektgjennomføring
7.3.4.1 Ukjent eier
7.3.4.2 Monopolistisk oppførsel («uthaler») og gratispassasjerer
7.3.4.3 Fragmentert eierstruktur
7.4 Oppsummering – jordskifte som virkemiddel for plangjennomføring
Kapittel 8 Erstatning ved innpåkjøp i privat veg etter vegloven § 53
8.1 Innledning
8.2 Lovhjemmel til innpåkjøp
8.3 Regler for fastsettelse av innpåkjøpssum
8.4 Rettspraksis
8.5 Juridisk teori
8.6 Underrettspraksis om erstatning ved innpåkjøp etter vegloven § 53
8.7 Oppsummering
Kapittel 9 Omskiping og avskiping av servitutter etter servituttloven
9.1 Innledning
9.2 Om servituttlovens virkemidler for endring og avvikling, herunder forholdet til ekspropriasjon
9.2.1 Kort om servitutter
9.2.2 Omskiping og avskiping – en oversikt over formålet og forholdet mellom servituttlovens virkemidler
9.2.3 Noen refleksjoner om servituttlovens virkemidler og forholdet til ekspropriasjon som virkemiddel
9.3 Nærmere om de materielle vilkårene for omskiping etter servituttloven § 5 og § 6
9.3.1 Servituttloven § 5 – flytting
9.3.1.1 «Ingen avgjerande grunn imot det»
9.3.1.2 «Den nye skipnaden er minst like god for motparten som den tidlegare»
9.3.2 Servituttloven § 6 – omskiping
9.3.2.1 «Mykje om å gjera for ein part»
9.3.2.2 «Vinninga på hans side vert monaleg større enn tapet på hi»
9.4 De materielle vilkårene for avskiping
9.4.1 Innledning
9.4.2 «mishøvet ikkje kan rettast med omskiping etter § 5 eller § 6»
9.4.3 «klårt er til meir skade enn gagn»
9.4.3.1 Relevante «skader» og «gagn»
9.4.3.2 Alminnelig eller kvalifisert interesseovervekt?
9.5 Noen avsluttende refleksjoner
Lovregister
Rettsavgjørelser
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang