Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
EØS-lovgivningen
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Kapittel 1 Om denne boken
1.1 Om boken
1.2 Om sentrale begreper og andre fremstillingsvalg
1.3 Videre fremstilling
Kapittel 2 Oversikt over EØS-avtalen
2.1 Hva er EØS-avtalen?
2.2 EØS-avtalens oppbygning
2.2.1 Innledning
2.2.2 Hoveddelen
2.2.3 Vedleggene
2.2.4 Protokollene
2.2.5 Sluttakten
2.3 Topilarsystemet
Kapittel 3 Innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen
3.1 Om kapitlet
3.2 EØS-relevans og akseptabilitet: Hvilke rettsakter skal innlemmes i EØS-avtalen?
3.2.1 Innledning
3.2.2 EØS-avtalens forutsetning om kontinuerlig videreutvikling av avtalen
3.2.3 Utgangspunktene for EØS-relevansvurderingen
3.2.4 Norske myndigheters tilnærming til vurderingen av EØS-relevans
3.2.5 Andre tilnærminger til vurderingen av EØS-relevans
3.2.6 Prosessen og tidspunktet for vurdering av EØS-relevans
3.2.7 Enkelte krevende spørsmål for vurderingen av EØS-relevans
3.2.7.1 Innledning
3.2.7.2 Prosessuelle bestemmelser
3.2.7.3 Kriminaliseringsforpliktelser
3.2.7.4 Rettsakter som regulerer aktivitet utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde
3.2.8 Akseptabilitet – noen vanskelige saker
3.2.9 Særlig om innlemmelse av ikke-bindende instrumenter
3.2.10 Særlig om innlemmelse av rettsakter i protokoll 31
3.3 Innlemmelsesprosedyren
3.3.1 Prosedyren for endring av EØS-avtalens vedlegg og protokoller
3.3.2 Behandlingen av nye rettsakter på norsk side
3.3.3 Utformingen av EØS-komiteens beslutninger om innlemmelse
3.3.4 Nærmere om endringsrettsakter
3.3.5 Opphevelse av EØS-rettsakter
3.3.6 Oversettelse og kunngjøring av EØS-komitébeslutninger
3.4 EØS-tilpasninger
3.4.1 Generelt
3.4.2 Tilpasning av nivå 2-rettsakter
3.4.3 Protokoll 1 – gjennomgående tilpasninger
3.4.4 Noen tilpasninger som forekommer ofte
3.4.5 Erklæringer fra avtalepartene
3.5 Konstitusjonelle forbehold (artikkel 103-forbehold)
3.5.1 Generelt om konstitusjonelle forbehold
3.5.2 Reglene om midlertidig anvendelse («seksmånedersfristen»)
3.5.3 Om innhenting av Stortingets samtykke
3.6 Myndighetsoverføring
3.6.1 Innledning
3.6.2 Når overfører en rettsakt myndighet?
3.6.3 Grunnlovens grenser
3.6.4 Konsekvenser ved myndighetsoverføring i strid med Grunnloven
3.7 Reservasjonsrett («vetorett») og suspensjon
3.8 Ikrafttredelsestidspunktet for EØS-komiteens beslutninger
3.9 Om språk, oversettelse og kunngjøring av EØS-rettsakten
3.9.1 Innledning
3.9.2 Hvilke språkversjoner er autentiske?
3.9.3 Om arbeidet med oversettelse og kunngjøring av norsk autentisk versjon
3.9.4 Konsekvenser av at en rettsakt ikke finnes i autentisk norsk versjon
Kapittel 4 Hvordan tolke rettsakter innlemmet i EØS-avtalen
4.1 Om kapitlet
4.2 Tolkningen av selve rettsakten
4.2.1 Ordlyd, kontekst og formål
4.2.1.1 Innledning
4.2.1.2 Ordlydstolkning
4.2.1.3 Kontekstuell tolkning
4.2.1.4 Formålstolkning – og særlig om effektivitetsprinsippet
4.2.2 Rettspraksis fra EU-domstolen
4.2.3 Rettspraksis fra EFTA-domstolen
4.2.4 Særlig om forarbeidene og tilblivelseshistorikken
4.2.5 Generaladvokatuttalelser, gjennomføringshåndbøker og veiledninger mv.
4.3 Tolkningen må ta hensyn til EØS-konteksten
4.3.1 Innledning
4.3.2 Rammer og føringer som ligger i EØS-avtalens hoveddel og protokoller
4.3.3 EØS-tilpasninger og erklæringer
4.3.4 Homogenitetsprinsippet
Kapittel 5 Gjennomføring av EØS-rettsakter i norsk rett
5.1 Om kapitlet
5.2 Bakteppet: folkerett og nasjonal rett som to adskilte rettssystemer
5.2.1 Dualisme og monisme
5.2.2 Ulike metoder for gjennomføring
5.2.3 EU-rettens krav til gjennomslag og gjennomføring i EUs medlemsstater
5.2.4 EØS-retten som del av EU-retten
5.2.5 EØS-rettens krav til gjennomføring og gjennomslag
5.3 Forordninger
5.3.1 Innledning
5.3.2 Forordninger i EU og EØS
5.3.3 Kravet om gjennomføring «som sådan»
5.3.4 Må alle forordninger gjennomføres?
5.3.5 Har forordninger egentlig umiddelbar anvendelse etter EØS-avtalen?
5.3.6 Nærmere om lov- og forskriftsbestemmelser som inkorporerer forordninger
5.3.7 EØS-rettsakter som endrer forordninger
5.3.8 Supplering av forordninger med nasjonale bestemmelser
5.3.9 Gjengivelse av forordninger
5.3.10 Plikten til å rydde i eksisterende nasjonalt regelverk
5.3.11 NAV-saken – hva handlet den om, og hva gikk feil?
5.4 Direktiver
5.4.1 Innledning
5.4.2 Hva er et direktiv?
5.4.3 Hvilke direktivbestemmelser må gjennomføres?
5.4.4 Utgangspunktet: Myndighetene bestemmer «formen og midlene for gjennomføringen»
5.4.5 Gjennomføringen må skje ved bindende rettsnormer
5.4.6 Gjennomføringen må også være utvetydig, presis og klar samt tilstrekkelig offentliggjort
5.4.7 Særlig om gjennomføring av lokale myndigheter eller av private parter
5.4.8 Særlig om total- og minimumsharmonisering
5.4.9 Plikt til å rydde i eksisterende nasjonalt regelverk
5.4.10 Plikt til å gi supplerende sanksjonsregler
5.4.11 En praktisk veileder til direktivgjennomføring
5.4.11.1 Innledning
5.4.11.2 Direktivets fortale
5.4.11.3 Formålsbestemmelser
5.4.11.4 Definisjonsbestemmelser
5.4.11.5 Bestemmelser som utelukkende gjelder forholdet mellom statene eller mellom statene og EU/EØS-organer
5.4.11.6 Bestemmelser om opprettelse av ulike organer og deres kompetanse
5.4.11.7 Bestemmelser om nasjonale myndigheters saksbehandling
5.4.11.8 Bestemmelser som gir statene mulighet til å gjøre unntak fra direktivet
5.4.11.9 Bestemmelser som gir evalueringsforpliktelser
5.4.11.10 Bestemmelser som reiser særskilte tolkningsspørsmål
5.4.11.11 Bestemmelser som gir statene skjønnsfrihet
5.4.11.12 Bestemmelser som pålegger statene å nå bestemte faktiske mål eller resultater
5.4.11.13 Gjennomføring av veiledende eller illustrerende direktivtekst
5.4.11.14 Gjennomføring av vedlegg til direktiver
5.5 Beslutninger og ikke-bindende instrumenter
5.5.1 Innledning
5.5.2 Gjennomføring av beslutninger
5.5.3 Ikke-bindende instrumenter
5.6 Rettsakter i protokoller
5.6.1 Innledning
5.6.2 Generelle krav til gjennomføring av innholdet i protokollene
5.6.3 Gjelder EØS-avtalen artikkel 7 for rettsakter inntatt i protokoller?
5.7 Hva er gjennomføringsfristen?
5.8 «Unnskyldningsgrunner» for manglende gjennomføring
5.9 Førtidig gjennomføring
5.9.1 Innledning
5.9.2 Forholdet til gjeldende EØS-forpliktelser
5.9.3 Førtidig gjennomføring av direktiver
5.9.4 Førtidig gjennomføring av forordninger
5.10 Synliggjøring av EØS-retten i regelverket
5.10.1 Innledning
5.10.2 Synliggjøring av EØS-retten i gjennomføringsregelverket
5.10.3 Synliggjøring av EØS-rettslige berøringspunkter i nasjonalt initiert regelverk
5.11 Tilgjengeliggjøring av EØS-rettsakter
Kapittel 6 EØS-rettsaktenes gjennomslag i norsk rett ved manglende, feilaktig eller utilstrekkelig gjennomføring
6.1 Om kapitlet
6.2 Prinsipper for tolkning av nasjonal lovgivning i samsvar med EØS-retten
6.2.1 Innledning
6.2.2 Prinsippet om EØS-konform tolkning
6.2.3 Presumsjonsprinsippet
6.3 Prinsippet om forrang for gjennomført EØS-rett
6.3.1 Innledning
6.3.2 Forrangsprinsippet i EU og EØS-avtalen protokoll 35
6.3.3 EØS-loven § 2
Om forfatterne
Forkortelser
Litteraturliste
Domsregister
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang