Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Folkerettslig Metode
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Forkortelser
Kapittel 1 Folkerett og folkerettslig metode
1.1 Innledning
1.2 Hvordan vet jeg om en sak reiser folkerettslige spørsmål?
1.2.1 Utgangspunktet: Folkeretten er en del av norsk rett
1.2.2 Situasjoner og sakstyper som folkeretten typisk regulerer
1.3 Hvordan finne relevante folkerettslige kilder?
Kapittel 2 Hva er folkerett?
2.1 Overordnet
2.2 Folkerettslige rettskilder
2.2.1 Introduksjon
2.2.2 Hva er de folkerettslige rettskildene?
2.3 Generell og spesiell folkerett
Kapittel 3 Sedvaneretten
3.1 Innledning
3.2 Sedvanerettens to elementer: praksis og opinio juris
3.3 Hvilke aktørers praksis og opinio juris er relevant?
3.4 Identifikasjon av sedvanerett – praksiselementet
3.4.1 Hva er (stats)praksis?
3.4.2 Hvordan fastlegge en stats praksis?
3.4.3 Hvor omfattende praksis er nødvendig?
3.5 Identifikasjon av sedvanerett – rettsoverbevisningselementet (opinio juris)
3.5.1 Hva er opinio juris?
3.5.2 Hvordan fastlegge en stats opinio juris?
3.5.3 Hvor omfattende opinio juris er nødvendig?
3.6 Identifikasjon av sedvanerett – noen fellesspørsmål
3.6.1 Hvor lang tid må gå?
3.6.2 Traktater og sedvanerett
3.6.3 Sedvanerettsidentfikasjon og subsidiære midler
3.7 Begrensninger i sedvanerettens anvendelses-område
3.7.1 «Persistent objector»-læren
3.7.2 Regional/lokal/spesiell sedvanerett
3.8 Folkerettslig sedvanerett i norske domstoler
3.8.1 Hovedtrekk
3.8.2 HR-2019-610-A (Tidal)
3.8.3 HR-2020-1340-A (fremmedkriger)
3.8.4 Avsluttende betraktninger
Kapittel 4 Tolkning av traktater
4.1 Innledning
4.2 Wien-konvensjonen om traktatretten
4.3 Hva er en traktat?
4.4 Wien-konvensjonen som sedvanerett
4.5 Norge og Wien-konvensjonen
4.6 Den generelle regelen om traktattolkning
4.6.1 Ordlydens betydning for traktat-tolkning
4.6.2 Kontekstuell tolkning
4.6.3 Gjenstand og formål
4.6.4 God tro
4.7 Etterfølgende avtaler og etterfølgende praksis
4.7.1 Etterfølgende avtaler
4.7.2 Etterfølgende praksis
4.8 Relevante regler i folkeretten
4.9 Supplerende tolkningsmomenter
4.9.1 Traktatens forarbeider
4.9.2 Traktatens forhistorie
4.9.3 Andre supplerende tolkningsmomenter
4.10 Særlig om dynamisk tolkning
4.11 Traktater på ulike språk
4.12 Avsluttende merknader
Kapittel 5 Generelle rettsprinsipper
5.1 Innledning
5.2 De generelle rettsprinsippenes bakgrunn og rolle
5.2.1 Historisk: i skyggen av traktater og sedvanerett
5.2.2 De generelle rettsprinsippenes rolle i dag
5.3 Generelle rettsprinsipper utledet fra de nasjonale rettssystemene
5.3.1 Utgangspunkt: en totrinns analyse
5.3.2 Identifikasjon av et prinsipp som er felles for nasjonale rettssystemer
5.3.3 Vurdering av om fellesprinsippet lar seg overføre til folkeretten
5.4 Generelle rettsprinsipper utledet fra folkeretten selv
5.4.1 Eksistens
5.4.2 Identifikasjon
5.5 Folkerettens generelle rettsprinsipper i norsk rettspraksis
Kapittel 6 De subsidiære midlene
6.1 Introduksjon
6.2 Rettsavgjørelser
6.2.1 Introduksjon
6.2.2 Internasjonale domstolers vekting av rettsavgjørelser
6.2.3 Fravikelse av tidligere avgjørelser
6.2.4 Særlig om rettspraksis fra ICJ
6.2.5 Nærmere om forholdet mellom de ulike domstolene og domstolslignende organene
6.2.6 Særlig om rettspraksis fra nasjonale domstoler, herunder norske
6.2.7 Nærmere om relevans og vekt
6.2.8 Domstolskapt rett eller utvikling av folkeretten?
6.3 Rettslig teori
6.3.1 Hva er rettslig teori?
6.3.2 Vekt – utgangspunkter
6.3.3 Differensiering av vekt mellom tekster
6.3.4 Domstolers bruk av rettslig teori
6.3.5 Særlig om tekster fra ILC
Kapittel 7 Tolkning av regler med opphav i folkerettslige subsystemer
7.1 Innledning – Én enhetlig folkerettslig metode
7.1.1 Folkerettslig fragmentering
7.1.2 Kontraktstraktater, konstituerende traktater og rettssettende traktater
7.2 Tolkning av EMK
7.2.1 Innledning
7.2.2 Effektivitetsprinsippet
7.2.3 Europeisk konsensus
7.2.4 Annen folkerett
7.2.5 Læren om statenes skjønnsmargin
7.2.6 EMD og dynamisk tolkning
7.2.7 Høyesteretts tolkning av EMK
7.2.7.1 EMK tolkes basert på EMDs metode
7.2.7.2 Norske verdiprioriteringer
7.2.7.3 Oppsummering
7.3 Tolkning av EØS-avtalen
7.3.1 Innledning
7.3.2 EU-rett og EØS-rett – folkerett med egen metode?
7.3.3 EU-domstolens tolkningsstil
7.3.4 Kan en EU-rettslig tolkning overføres til EØS-retten?
7.3.5 Høyesteretts tolkning av EØS-avtalen
Kapittel 8 Tolkning av resolusjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd
8.1 Hva er Sikkerhetsrådet og sikkerhetsråds-resolusjoner?
8.2 Utgangspunkter
8.3 Likheter og forskjeller mellom sikkerhetsrådsresolusjoner og traktater
8.4 Nærmere om Wien-konvensjonen og sikkerhetsrådsresolusjoner
8.4.1 God tro
8.4.2 Ordlyden etter en naturlig forståelse
8.4.3 Kontekstuell tolkning
8.4.4 Gjenstand og formål
8.4.5 Etterfølgende avtaler og praksis
8.4.6 Tolkning i lys av folkerettslige regler, herunder menneskerettigheter og internasjonal strafferett
8.4.7 Supplerende tolkningsmomenter
8.5 Andre faktorer som kan tas i betraktning – tolkning i lys av FN-pakten
8.6 Norske domstolers tilnærming til tolkning av sikkerhetsrådsresolusjoner
Kapittel 9 Løsning av konflikt mellom folkerettsregler
9.1 Innledning
9.2 Lex specialis-prinsippet
9.3 Lex posterior-prinsippet
9.4 Lex superior-prinsippet
9.4.1 Jus cogens
9.4.2 FN-pakten artikkel 103
Kilder
Traktater
Rettspraksis fra internasjonale domstoler og voldgiftstribunaler
Nasjonal rettspraksis
Andre internasjonale dokumenter
Nasjonale lover og forarbeider
Litteratur
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang