Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Panterett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Forkortelser
(a) Litteratur
(b) Forarbeider
(c) Henvisninger til rettsavgjørelser
(d) Domstoler
Kapittel 1 Introduksjon
1.1 Hva som menes med panterett. Panterettens formål og begrunnelse
1.2 Panterettens opprinnelse og utvikling
1.3 Ulike former for panterett
1.3.1 Innledning
1.3.2 Avtalepant
1.3.3 Utleggspant
1.3.4 Lovbestemt pant (legalpant)
1.4 Skillet mellom underpant og håndpant
Kapittel 2 Gjenstand for panterett
2.1 Noen utgangspunkter
2.1.1 Generelt om hvilke formuesgoder som det kan stiftes panterett i
2.1.2 Generalpant er ikke tillatt
2.1.3 Dersom det ikke er særlig hjemmel for annet, gjelder omsetningsbegrensninger tilsvarende for pantsettelse
2.1.4 Pant i ideell del kan bare etableres dersom formuesgodet ligger i sameie
2.1.5 Pantsettelsesbegrensninger utenfor panteloven
2.1.6 Hvilke former for avtalepant som vil bli behandlet. Kort om lov om finansiell sikkerhetsstillelse og lov om internasjonale sikkerhetsretter i mobilt løsøre
(a) Hvilke former for avtalepant som blir behandlet
(b) Lov 26. mars 2004 nr. 17 om finansiell sikkerhetsstillelse
(c) Lov 12. november 2010 nr. 58 om internasjonale sikkerhetsretter i mobilt løsøre
2.2 Avtalepant i realregistrerbare formuesgoder
2.2.1 Innledning
2.2.2 Fast eiendom og andeler i borettslag
2.2.3 Andre realregistrerbare formuesgoder
2.3 Avtalepant i driftstilbehør og varelager
2.3.1 Noen utgangspunkter
2.3.2 Hvem kan underpantsette driftstilbehør og varelager?
2.3.3 Objektet for driftstilbehørspant
(a) Innledning
(b) Driftstilbehøret må brukes i eller være bestemt for pantsetterens næringsvirksomhet
(c) Hvilke løsøregjenstander som omfattes av driftstilbehørspant
(d) Hvilke immaterielle rettigheter som omfattes
(e) Driftstilbehørspant omfatter også undersøkelsesrett etter mineralloven
(f) Driftstilbehørspant omfatter bare formuesgoder som pantsetteren eier eller har en overførbar bruksrett til
2.3.4 Objektet for varelagerpant
(a) Innledning
(b) Det som kan underpantsettes etter § 3-11, er varelager i pantsetterens næringsvirksomhet
(c) Hvilke formuesgoder som anses som varelager
(d) Varelagerpant omfatter bare ting pantsetteren eier eller har en overførbar bruksrett til
2.3.5 Pantsettelsen må gjelde driftstilbehøret eller varelageret som tingsinnbegrep
(a) Noen utgangspunkter
(b) Ved produksjon eller erverv av nye gjenstander oppstår panteretten når gjenstanden er produsert eller pantsetteren har oppnådd rettsvern for sitt erverv
(c) Ved utskifting eller rettmessig salg faller panteretten bort når utskifting har funnet sted eller erververen har oppnådd rettsvern for sitt erverv
(d) Dersom virksomheten er delt inn i selvstendige avdelinger, kan pantobjektet begrenses til en enkelt avdeling
2.3.6 Spesielle former for underpant i driftstilbehør og/eller varelager
(a) Innledning
(b) Underpant i motorvogner, anleggsmaskiner og jernbanemateriell
(c) Underpant i landbruksløsøre
(d) Underpant i fiske- og fangstutstyr
2.3.7 Hvordan driftstilbehørs- og varelagerpant skal avgrenses mot andre pantobjekter
(a) Innledning
(b) Underpant i driftstilbehør og varelager står tilbake for salgspant
(c) Realregistrerbare formuesgoder faller utenfor
(d) Formuesgoder som kan pantsettes etter § 3-8, faller utenfor de generelle formene for driftstilbehørspant
2.4 Factoringpant
2.4.1 Noen utgangspunkter
2.4.2 Det er bare næringsdrivende som kan inngå avtale om factoringpant
2.4.3 Objektet for factoringpant
(a) Innledning
(b) Det er bare enkle pengekrav som omfattes
(c) Factoringpant omfatter bare krav som har karakter av vederlagskrav
(d) Vederlagskravet må gjelde varer eller tjenester
2.4.4 Pantsetteren må være kreditor for kravet
2.4.5 Kravet må kunne avhendes
2.4.6 Pantobjektet kan gjelde den utestående fordringsmasse slik den til enhver tid er, men kan også begrenses til eksisterende eller fremtidige krav
2.4.7 Det er bare krav som oppstår i pantsetterens virksomhet, som omfattes
2.4.8 Dersom virksomheten er oppdelt i flere avdelinger, kan factoringpantet begrenses til å gjelde en enkelt avdeling
2.4.9 Avgrensningen av pantobjektet i forhold til debitor cessus
(a) Problemstilling
(b) Så lenge debitor cessus verken kjenner eller bør kjenne til pantsettelsen, er pantsetteren legitimert til å opptre som kreditor
(c) Dersom debitor cessus kjenner eller bør kjenne pantsettelsen, er det panthaveren som er legitimert
(d) Debitor cessus’ adgang til å motregne overfor panthaveren med motkrav på pantsetteren
2.5 Salgspant
2.5.1 Salgspantreglenes historiske bakgrunn og begrunnelse
2.5.2 Hvem kan inngå avtale om salgspant?
2.5.3 Det er bare løsøre som det kan avtales salgspant i
2.5.4 Salgspant må ha hjemmel i avtale og knytte seg til et reelt salg
2.5.5 Salgspantavtalen må inngås i forbindelse med salget
2.5.6 Salgspant kan bare avtales i de gjenstander som omfattes av salget
2.5.7 Det kan ikke avtales salgspant i varer beregnet på videresalg
2.5.8 Salgspant kan falle bort ved bearbeidelse eller påkostning
2.5.9 Salgspant kan også falle bort ved inkorporasjon
(a) Noen utgangspunkter
(b) Skal salgspantet falle bort, må utskilling medføre uforholdsmessige omkostninger eller urimelige verditap
(c) Ved inkorporasjon i ting som tilhører tredjeperson, kan salgspanthaveren få et vederlagskrav mot eieren
(d) Salgspant i gjenstander som blir videresolgt eller inkorporert i ting som tilhører tredjeperson, kan også falle bort ved godtroerverv
2.6 Leiefinansiering («financial leasing»)
2.6.1 Noen hovedsynspunkter
2.6.2 Operasjonelle leieavtaler faller utenfor panteloven
2.6.3 Panteloven omfatter heller ikke avtaler om restverdileasing
2.7 Håndpant i løsøre
2.8 Utleggspant
2.9 Lovbestemt pant
Kapittel 3 Pantekrav og underliggende skyldforhold
3.1 Innledning
3.2 Hvilke krav som kan sikres ved ulike former for panterett
3.2.1 Innledning
3.2.2 Avtalepant
3.2.3 Utleggspant
3.2.4 Lovbestemt pant
3.3 Hvor meget kan det søkes dekning for i pantobjektet? Spesialitetsprinsippet
3.3.1 Innledning
3.3.2 Hva spesialitetsprinsippet går ut på
3.3.3 Spesialitetsprinsippet i panteloven § 1-4 gjelder ikke bare for avtalepant, men også for utleggspant
3.3.4 Unntaket fra spesialitetsprinsippet for renter
3.3.5 Unntaket for inndrivelsesomkostninger
3.3.6 Hvordan pantekravet må angis ved avtaler om salgspant og leiefinansiering
3.3.7 Anvendelsen av spesialitetsprinsippet i relasjon til grunnbyrder
3.4 Hvilke underliggende skyldforhold er sikret under den enkelte panterett?
3.4.1 Noen utgangspunkter
3.4.2 Reelle pantobligasjoner
3.4.3 Gjorte pantobligasjoner
3.4.4 Rene pantedokumenter («skadesløsbrev»)
3.5 Fellespant
3.5.1 Innledning
3.5.2 Anvendelsesområdet for reglene om fellespant
(a) Innledning
(b) Hva som menes med «selvstendige formuesgoder»
(c) Pantobjektene må hefte som sikkerhet for samme krav
3.5.3 Prinsippet om den solidariske panteheftelse
3.5.4 Gjennomføring av panteregress. Noen utgangspunkter
3.5.5 Hvem kan gjøre panteregress gjeldende?
3.5.6 Hvordan skal regressnøkkelen fastlegges?
3.5.7 Den eller de regressberettigede trer inn i fellespanthaverens panterett
3.5.8 Hvordan frafall av panterett fra fellespanthaveren skal behandles
Kapittel 4 Rettsvern og prioritet
4.1 Noen utgangspunkter
4.2 Rettsvernsakten for ulike former for panterettigheter
4.2.1 Innledning
4.2.2 Rettsvernsakten for avtalepant i fast eiendom, registrerte kraftledninger, andeler i borettslag og adkomstdokument til leie- eller borett til husrom
4.2.3 Rettsvernsakten for avtalepant i realregistrerbart løsøre, utvinningstillatelser etter petroleum og akvakulturtillatelser
4.2.4 Håndpant
(a) Noen utgangspunkter
(b) Skal rettsvern kunne etableres ved overlevering, må pantsetteren fratas rådigheten over pantet
(c) Overleveringskravet er tilfredsstilt ved overlevering av nøkkel eller gjennomføring av lignende tiltak («nøkkelpant»)
(d) Dersom pantobjektet befinner seg hos tredjeperson, kan rettsvern etableres ved melding til ham
4.2.5 Rettsvernsakten ved underpantsettelse av løsøre fra næringsdrivende
4.2.6 Rettsvernsakten for salgspant og leiefinansiering
(a) Innledning
(b) I forbrukerkjøp må avtale om salgspant være skriftlig for å ha rettsvern
(c) Ved andre kjøp enn forbrukerkjøp må salgspantavtalen bekreftes skriftlig
(d) Salgspant i registrerte motorvogner må tinglyses for å få rettsvern
(e) For at salgspant i deler av eller tilbehør til fast eiendom eller realregistrerbart løsøre skal ha rettsvern mot yngre heftelser, må det tinglyses
(f) Leiefinansiering («financial leasing»)
4.2.7 Rettsvernsakten for factoringpant
(a) Innledning
(b) Avtale om factoringpant får rettsvern overfor pantsetterens kreditorer ved tinglysing eller melding
(c) Overfor godtroende omsetningserververe kan factoringpant bare få rettsvern ved melding
4.2.8 Rettsvern for utleggspant
4.2.9 Rettsvern for lovbestemt pant
4.3 Prioritet
4.3.1 Noen utgangspunkter
4.3.2 Nærmere om fremgangsmåten for fastleggelsen av ulike rettsstiftelsers plass i prioritetsrekkefølgen. Noen prinsipielle betraktninger
(a) Innledning
(b) Fastleggelsen av avtalte rettsstiftelsers prioritet
(c) Prioriteten for utleggspant
(d) Lovbestemte rettsstiftelsers prioritet
4.3.3 Oversikt over kollisjonsreglene for rettsstiftelser i realregistrerte formuesgoder
4.3.4 Prioritetsavtaler
4.3.5 Prioriteten mellom driftstilbehørspant og særskilt pant i patent-, varemerke- eller planteforedlerrett
4.4 Opptrinnsrett
4.4.1 Innledning
4.4.2 Hjemmelen for opptrinnsrett
4.4.3 Etterstående rettsstiftelser rykker opp ved materielt opphør av foranstående heftelser
4.4.4 En heftelse som må stå tilbake for en annen heftelse på grunnlag av rettsvernsregler, må rykke opp dersom rettsvernet for den kolliderende rettsstiftelse faller bort
4.5 Opplåning av pantedokumenter
4.5.1 Problemstilling
4.5.2 Hvilke foranstående pantedokumenter kan lånes opp?
4.5.3 Overfor hvilke etterstående heftelser kan foranstående pantedokumenter lånes opp?
(a) Noen utgangspunkter
(b) Opplåning overfor etterstående avtaleerverv som har fått tilsagt prioritet
(c) Opplåning i forhold til etterstående kreditorbeslag og kolliderende avtaleerverv
4.5.4 Foranstående panthavere har ingen undersøkelsesplikt
4.5.5 Kan opplåning skje til fordel for tredjeperson?
4.5.6 Opplåningsretten er ikke gjenstand for kreditorbeslag
4.6 Motstrid i prioritetsrekkefølgen
4.6.1 Problemstilling
4.6.2 Tilfeller hvor motstriden er oppstått ved prioritetsvikelse
4.6.3 Tilfeller hvor motstriden er oppstått på annen måte enn ved prioritetsvikelse
Kapittel 5 Partenes rådighet over pantobjektet på sikringsstadiet, avhendelse med gjeldsovertakelse, adgangen til å overdra og frempantsette panterett og utløsning
5.1 Innledning
5.2 Partenes rett til å råde over pantobjektet på sikringsstadiet
5.2.1 Innledning
5.2.2 Pantets eiers rettslige rådighet over pantobjektet
(a) Noen utgangspunkter
(b) Avhendelse eller rettsstiftelser i hele pantobjektet
(c) Avhendelse eller rettsstiftelser i deler eller tilbehør
(d) Ved erverv av pantbeheftet fast eiendom til veg- eller jernbaneformål faller panteretten bort
(e) For avhendelse av gjenstander som inngår i tingsinnbegrepspant, gjelder særlige regler
5.2.3 Pantets eiers adgang til faktisk rådighet over pantet og plikt til vedlikehold
5.2.4 Panthavers rådighet og tilsynsplikt
5.2.5 Retten til avkastning
(a) Innledning
(b) Ved underpant har eieren rett til avkastningen
(c) Ved pant i verdipapirer, finansielle instrumenter, innløsningspapirer, aksjer eller enkle krav kan panthaveren «kreve og motta» avkastning og avdrag
(d) Spørsmålet om hvem som har rett til avkastning av håndpant som faller utenfor § 1-6 andre ledd, er ikke lovregulert
5.3 Avhendelse med gjeldsovertakelse
5.3.1 Noen utgangspunkter
5.3.2 Etter alminnelige ulovfestede regler anses en avtale om gjeldsovertakelse som en tredjepersonsavtale
5.3.3 Gjennomføring av gjeldsovertakelse etter panteloven § 2-7
(a) Anvendelsesområdet for bestemmelsen
(b) Dersom erververen skal overta personlig ansvar for pantegjelden, må kreditor forespørres
(c) Overtakelsen av personlig gjeldsansvar skjer ved kreditors skriftlige samtykke
(d) Om avhendelsesavtalen blir omgjort, står gjeldsovertakelsen likevel ved lag
(e) Samtykke til fremtidig gjeldsovertakelse står ved lag i ett år
(f) Dersom kreditor ikke skriftlig samtykker i gjeldsovertakelse, kan pantegjelden innfris
(g) Bestemmelsene i § 2-7 kan ikke fravikes til skade for avhender og erverver
5.4 Overføring av panterett
5.4.1 Innledning
5.4.2 Dersom det ikke er særlig hjemmel for annet, kan panterett avhendes eller frempantsettes
(a) Noen utgangspunkter
(b) Overdragelse av panterett
(c) Frempantsettelse av panterett
(d) På samme måte som ved annen rettighetsovergang gjelder ved overdragelse og frempantsettelse av panterett som utgangspunkt prinsippet om derivativt erverv
5.4.3 Særlig om lov om finansiell sikkerhetsstillelse
5.5 Utløsning
5.5.1 Innledning
5.5.2 Dersom en panthaver har tatt skritt til å inndrive pantekravet, får andre panthavere rett til å utløse ham
5.5.3 Ved mislighold kan etterstående panthavere mv. i ikke- realregistrerte formuesgoder utløse forpanthavere
5.5.4 Dersom pantets eier ikke er hovedskyldner, har han en subsidiær utløsningsrett dersom en panthaver tar skritt til tvangsdekning
5.5.5 Innløsning av konkursboers legalpant for nødvendige boomkostninger
5.5.6 Regler om utløsning utenfor panteloven
Kapittel 6 Opphør av panteretten. Tvangsdekning
6.1 Innledning
6.2 Ulike opphørsgrunner for panterett
6.2.1 Noen utgangspunkter
6.2.2 Panteretten faller bort ved at det krav som skal sikres, blir gjort opp eller ettergitt, men ikke ved foreldelse eller preklusjon
6.2.3 Dersom pantegjenstanden går tapt eller panteretten blir ekstingvert, faller panteretten bort, men den kan gå over på surrogat
6.2.4 Bortfall ved gjennomføring av tvangsdekning, gjeldsordning, tvangsakkord, odelsløsning og ekspropriasjon
6.2.5 Dersom en panthaver har kjøpt pantet til underpris, kan restkravet ved en eventuell inndrivelse av dette bli nedsatt
6.3 Gjennomføring av tvangsdekning
6.3.1 Noen utgangspunkter
6.3.2 Dekning av pant i realregistrerte formuesgoder og adkomstdokument til leie- eller borett til husrom
6.3.3 Dersom det ikke finnes særlig hjemmel for annet, skjer dekning av panterett i løsøre ved tvangssalg
6.3.4 Dekning av panterett i driftstilbehør og varelager
6.3.5 Dekning på grunnlag av salgspanterett
6.3.6 Tvangsdekning i pengekrav skjer som hovedregel ved innkreving
6.3.7 Tvangsdekning i andre formuesgoder
6.4 Dekningsprinsippet ved tvangssalg av realregistrerte formuesgoder
6.4.1 Noen utgangspunkter
6.4.2 Gjennomføringen av dekningsprinsippet i forhold til bedre prioriterte pengeheftelser
6.4.3 Gjennomføringen av dekningsprinsippet i forhold til heftelser av annen karakter
6.4.4 Unntak fra dekningsprinsippet
Kapittel 7 Tilbakeholdsrett
7.1 Noen utgangspunkter
7.2 Hjemmel for tilbakeholdsrett
7.2.1 Innledning
7.2.2 Avtalt tilbakeholdsrett
7.2.3 Lovhjemlet tilbakeholdsrett
7.2.4 Den alminnelige ulovfestede sedvanerettsregel om tilbakeholdsrett
7.3 Gjenstand for tilbakeholdsrett
7.4 Vilkår for tilbakeholdsrett
7.4.1 Noen utgangspunkter
7.4.2 Kravet må være forfalt
7.4.3 Retinenten må ha besittelsen av gjenstanden
(a) Innledning
(b) Den fysiske rådighet må tilligge retinenten
(c) Besittelsen må være skaffet på lovlig måte
(d) Besittelsen må ha vært opprettholdt uavbrutt
7.4.4 Det må foreligge konneksitet mellom krav og besittelse
7.4.5 Dersom tilbakeholdsrett vil legge et for sterkt press på debitor, eller andre sterke grunner taler mot å anerkjenne tilbakeholdsrett, må tilbakeholdsrett nektes
7.5 Tilbakeholdsrettens innhold og omfang
7.5.1 Som utgangspunkt har retinenten bare rett til å holde tingen tilbake
7.5.2 Mens retinenten sitter med gjenstanden, må han dra omsorg for den
7.5.3 Omfanget av tilbakeholdsretten
(a) Innledning
(b) Hvilke gjenstander kan holdes tilbake?
(c) Tilbakeholdsretten gir sikkerhet for krav som knytter seg til besittelsen, samt renter og retensjonsutgifter
7.5.4 Som hovedregel har retinenten ikke salgsrett
7.6 Overfor hvem kan tilbakeholdsretten gjøres gjeldende?
7.6.1 Innledning
7.6.2 Rettsvern overfor senere rettsstiftelser
7.6.3 I hvilken utstrekning kan tilbakeholdsretten gå foran eldre rettsstiftelser?
(a) Innledning
(b) Avtalt tilbakeholdsrett
(c) Legal tilbakeholdsrett
7.7 Bortfall av tilbakeholdsrett
7.7.1 Tilbakeholdsretten faller bort ved oppfyllelse
7.7.2 Kan retinenten pålegges å utlevere gjenstanden mot annen sikkerhet?
7.7.3 Bortfall av tilbakeholdsrett ved tap av besittelsen
7.7.4 Dersom gjenstanden går tapt, faller tilbakeholdsretten bort
Vedlegg
Rettsavgjørelsesregister
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang