Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Loven – hvordan blir den til?
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Innledning. Hva er en god lov?
Kapittel 1 År om annet – hvor mange lover?
Kapittel 2 Lovgiverne og initiativet til lovgivning
Kapittel 3 Når brukes lov?
Kapittel 4 Lovstrukturen – inndelingen av lovverket
Kapittel 5 Lovgivning – en regelstyrt prosess?
Kapittel 6 Første fase i lovforberedelsen: utredningsfasen
6.1 Innledende behovsvurdering
6.2 Utredning eller lovutredning?
6.3 Minstekrav til utredningen
6.4 Ekstern eller forvaltningsintern lovutredning?
6.5 Lovutredningsutvalg
6.6 Forvaltningsintern utredning – høringsnotat
Kapittel 7 Høringen
7.1 Et ordinært ledd i lovforberedelsen – med unntak
7.2 Hva skal høringen tjene til?
7.3 Høringsformer
7.4 Skriftlig høring
7.5 Ny høring
Kapittel 8 Proposisjonsstadiet
8.1 Hvem utarbeider proposisjonen?
8.2 Proposisjonens funksjon
8.3 Hva står i en lovproposisjon?
8.4 Grunnlaget for lovproposisjonen – suppleringer
8.5 Politiske klareringer
8.6 Eksterne drøftinger eller klareringer
8.7 Departementsforelegging
8.8 Lovteknisk gjennomgåelse
8.9 Fremsetting av lovproposisjonen
Kapittel 9 Stortingsmelding
Kapittel 10 Representantforslag
10.1 Representantlovforslag – betydning og forberedelse
10.2 Behandlingen av representantforslag
10.3 Stortingsforberedt lovgivning
Kapittel 11 Komitéstadiet
11.1 Komitébehandling av lovforslag
11.2 Behandlingen av den enkelte lovsak
11.3 Tilbaketrekking og retting av lovproposisjoner
11.4 Utfallet av komitébehandlingen
Kapittel 12 Stortingsbehandlingen
12.1 Fra odelsting og lagting til flere lesninger
12.2 Stortingsdebatten
12.3 Komitéinnstillingen og Stortingets lovvedtak
12.4 Lovproposisjoner som ikke blir ferdigbehandlet
Kapittel 13 Sanksjon
Kapittel 14 Kunngjøring og ikraftsetting
14.1 Kunngjøring
14.2 Ikraftsetting
Kapittel 15 Nordisk lovsamarbeid, eøs og internasjonale forpliktelser
15.1 Norsk lovgivning og internasjonal påvirkning i sin alminnelighet
15.2 Nordisk lovsamarbeid
15.3 Internasjonale forpliktelser og gjennomføringen i norsk rett
15.4 EØS-avtalen
Kapittel 16 Loven og overordnete normer – grunnloven og konvensjoner med forrang
16.1 Utgangspunkt: Stortinget som suveren lovgiver
16.2 Grunnloven som skranke for ny lovgivning
16.3 Menneskerettsvernet
16.4 EØS-avtalen
16.5 Andre internasjonale konvensjoner
16.6 Erstatning for lovbestemmelser i strid med overordnete regler
16.7 Konsekvenser for lovforberedelsen
Kapittel 17 Lovens oppbygging og utforming
17.1 Lovens innhold – forskjellige slags regler
17.2 Oppbyggingen av en selvstendig lov
17.3 Hvor blir forskjellige bestemmelser plassert i loven?
17.4 Endringslover og oppbyggingen av dem
17.5 Lovspråk og målform
17.6 Språkføringen i lover
17.7 Automatiseringsvennlig lovgivning
Kapittel 18 Varighet og etterkontroll
18.1 Hvor lenge varer en lov?
18.2 Midlertidige lover
18.3 Forsøkslover
18.4 Evaluering og etterkontroll
Kapittel 19 Tidsbruk i lovarbeid. lovforslag som ikke blir satt ut i livet
19.1 Tidsbruk i lovgivningsprosessen
19.2 Lovforslag som ikke blir satt ut i livet
Oversikt over den formelle oppbyggingen av en selvstendig lov
Forkortelser
Omtalte selvstendige lover
Offentlige publikasjoner
Utvalgt litteratur
Domsregister
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang