Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Avhør av barn og særlig sårbare voksne i straffesaker
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del I Tilrettelagte avhør
Kapittel 1 Tilrettelagte avhør av barn og særlig sårbare personer. Innledende oversikt
1.1 Tilrettelagte avhør og hensynet til barnets beste
1.2 Historikk
1.3 Endringsbehov. Avskaffelse av dommeravhøret
1.3.1 Utredning av behov for endringer – Sæverudgruppen
1.3.2 Høringsinstansenes syn på Sæverudgruppens anbefalinger
1.3.3 Sentrale lovforarbeider mv.
1.4 Det tilrettelagte avhørets forankring i lov og forskrift
1.4.1 Straffeprosesslovens bestemmelser
1.4.2 Justisdepartementets forskrift om tilrettelagte avhør
1.4.3 Påtaleinstruksen
1.5 Aldersgrensen
1.6 Saker om vold og seksuelle overgrep
1.7 Foreldelse
1.8 Kort om dagens ordning
Kapittel 2 Hensynet til barnets beste: Grunnloven og internasjonale forpliktelser
2.1 Innledning
2.2 Grunnloven
2.3 Den europeiske menneskerettskonvensjon av 4. november 1950 (EMK)
2.4 FN-konvensjonen av 20. november 1989 om barnets rettigheter (barnekonvensjonen)
2.5 Europarådets konvensjon av 25. oktober 2007 om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lanzarotekonvensjonen)
2.6 Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner av 11. mai 2011 (Istanbulkonvensjonen)
2.7 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne av 13. desember 2006. Funksjonshemmedekonvensjonen
Kapittel 3 Politiets etterforsking
3.1 Formålet med etterforskingen
3.2 Etterforsking av vold og seksuallovbrudd overfor barn – riksadvokatens prioriteringer
3.3 Lanzarotekonvensjonens fokus på etterforsking i straffesaker som gjelder barn
3.4 Politi og påtalemyndighet
3.5 Mer om etterforskingen
3.5.1 Anmeldelsen
3.5.2 Avvergeplikten
3.5.3 Bevis
3.5.4 Henleggelse
3.5.5 Etterforskingsplan
3.6 Kort om nettovergrep – særlig krevende etterforsking
3.6.1 Child grooming
3.6.2 Om overgrepsmaterialet – bilder og filmer
3.6.3 Politiets etterforsking av nettovergrep
Kapittel 4 Lovbestemte frister for tilrettelagte avhør
4.1 Innledning
4.2 Straffeprosessloven § 239 e – frister
4.3 Frist på henholdsvis én, to og tre uker
4.3.1 Frist på en uke, straffeprosessloven § 239 e første ledd
4.3.2 Frist på to uker, straffeprosessloven § 239 andre ledd
4.3.3 Frist på tre uker
4.4 Når begynner fristene å løpe? Forlengelse
4.4.1 Tidspunktet
4.4.2 Supplerende avhør – frister
4.4.3 Forlengelse av fristene
4.5 Riise-rapporten
4.6 Korte frister – hensyn for og mot
4.7 En undersøkelse av etterforskeres erfaring med fristene
4.8 Riksadvokaten om korte frister
Kapittel 5 Avhørsleders ansvar og oppgaver
5.1 Krav til avhørsleders kompetanse
5.1.1 Spesialutdanningen
5.1.2 Mer om krav til avhørsleders kompetanse
5.2 Avhørsleders ansvar og arbeidsoppgaver. Oversikt
5.3 Oppnevning av midlertidig verge
5.3.1 Barnets verge
5.3.2 Når barnets verge er inhabil eller ikke fungerer av andre årsaker
5.3.3 Oppnevning av midlertidig verge. Vergens rolle
5.4 Oppnevning av bistandsadvokat og forsvarer
5.5 Beslutning om hvem som kan følge avhøret, tidspunkt og innkalling
5.6 Tolk
5.7 Følgeperson for barnet
5.8 Samrådsmøte, formøte og ettermøte
5.8.1 Samrådsmøte, avhørsforskriften § 7
5.8.2 Formøte, avhørsforskriften § 8
5.8.3 Ettermøte
5.8.4 «Familiemøter»
5.9 Taushetsplikt
5.9.1 Avhørsleders rett til å ilegge aktører og andre tilstedeværende taushetsplikt
5.9.2 Særlig om forsvarer og taushetsplikt
5.10 Logg og protokoll fra avhøret
5.10.1 Logg
5.10.2 Protokollens innhold. Avhørsforskriften § 13
5.11 Virkningen av mangelfull logg- og protokollføring – anke over saksbehandlingen
5.12 Utskrift og utskriftens betydning
5.12.1 Hovedregelen: Det skal tas utskrift
5.12.2 Unntak fra hovedregelen om utskrift
Kapittel 6 Avhører
6.1 Krav om avhørers særlige kompetanse
6.2 Avhører med spesialkompetanse
6.3 Spesialutdanningen
6.3.1 Avhør av barn mellom 6 og 16 år
6.3.2 Avhør av særlig sårbare personer, barnehagebarn, psykisk utviklingshemmede eller voksne med andre funksjonshemminger
6.4 Lanzarotekonvensjonen
6.5 En intervjuundersøkelse om avhørers forberedelser
6.6 Forberedelsene avsluttes
Kapittel 7 Avhørsdag – gjennomføring av avhøret – avhørsmetoder
7.1 Avhørsdagen
7.2 Aksjonssaker
7.3 Ankomst til barnehuset
7.4 Gjennomføringen og de tilstedeværende ved avhøret
7.5 Avhør av barnet – avhørsmetoder
7.5.1 Innledning
7.5.2 Metoder – bakgrunn
7.5.3 Ingen lovfestede metoder
7.5.4 Dagens metoder
7.6 Den dialogiske samtalemetoden
7.6.1 Den vanskelige samtalen
7.6.2 Avhørets ulike faser
7.6.3 Avrunding
7.7 Sekvensielle avhør. Barnehagebarn og de særlig sårbare voksne
7.7.1 Innledning. Utvikling av metoden
7.7.2 Kompetansekrav
7.7.3 De enkelte sekvensene (fasene)
7.7.4 Barnefaglig rådgiver og sekvensielle avhør
7.7.5 Sekvensielle avhør og sårbare voksne
7.8 Kreativ avhørsteknikk – voksne vitner
7.8.1 Ingen metode for tilrettelagte avhør. Ett unntak
7.8.2 Kreativ avhørsteknikk-metoden
7.8.3 Fasene
7.8.4 Utviklingen. Forslag til ny straffeprosesslov, NOU 2016: 24
7.9 Kort om politiets kommunikasjon med barn og voksne i politiets daglige arbeid
7.10 Avhør av mistenkte barn
Kapittel 8 Statens barnehus. Historikk, bakgrunn og utvikling frem til lovreformen av 2015
8.1 Historikk – fra dommeravhør til politiets tilrettelagte avhør i 2015 på barnehuset
8.2 Bakgrunnen for opprettelse av barnehusene. Det tosporede systemet
8.2.1 Bakgrunnen for opprettelse
8.2.2 Det tosporede systemet – avhør i straffesak og oppfølging av barnet
8.3 Avhørssted for barn og for sårbare voksne
8.4 Barnehusevalueringen 2012
8.5 Barnehusrådet
8.5.1 Etablering og oppgaver
8.6 Den videre utviklingen. Forarbeid til lovreformen av 2015
8.7 Lovreformen av 2015 – politi og barnehus overtar ansvar for avhørene i nært samspill
Kapittel 9 Barnehusets målgrupper, organisering og kjerneoppgaver
9.1 Barnehusets rolle, formål og målgrupper
9.1.1 Avhørsforskriften § 5 Barnehusets rolle
9.1.2 Felles retningslinjer om barnehusets formål og målgrupper
9.1.3 Formål og målgrupper
9.2 Rettslige rammer for barnehusets virksomhet
9.3 Organiseringen av barnehusene
9.3.1 Organisering og bemanning
9.3.2 Arbeidsoppgaver og roller
9.3.3 Særlig om de barnefaglige rådgiverne
9.4 Kan avhør foretas andre steder enn på barnehuset?
9.5 Barnehusets fem kjerneoppgaver
9.6 Rollefordeling og samarbeid mellom barnehuset og politiet
9.7 Informasjon til berørte barn og voksne om tilrettelagte avhør
9.7.1 Innledning
9.7.2 Informasjon til berørte barn og voksne
9.7.3 Informasjon om mulige etterfølgende reaksjoner – psykiske og andre
9.8 Mer om barnehusets kjerneoppgaver
9.8.1 Medisinske undersøkelser av barnet
9.8.2 Har barnet plikt til å medvirke til undersøkelser av seg selv?
9.8.3 Nasjonale faglige råd ved medisinske undersøkelser i Statens barnehus
9.9 Barnehusets deltakelse på obligatoriske møter knyttet til de tilrettelagte avhørene
9.10 Barnevernstjenestens rolle
9.10.1 Barnevernstjenestens rolle med grunnlag i straffeprosessloven, lovens forskrifter og andre retningslinjer
9.10.2 Barnevernets anledning til å delta i lovpålagte møter i anledning avhøret
9.10.3 Taushetsplikt
9.10.4 Felles retningslinjer for Statens barnehus
9.11 Barnehusets kartlegging og oppfølging av barnet
9.12 Familiemøter – et pilotprosjekt ved Oslo barnehus i 2019/2020
9.12.1 Det kritiske tidspunktet – barnet skal hjem
9.12.2 Formål og deltakelse
9.12.3 Familiemøtemodellens ulike trinn
9.12.4 Mer om bakgrunnen for familiemøtemodellen
9.12.5 Tilbakemeldinger fra barn og foreldre som har deltatt i familiemøter
9.12.6 Etterfølgende evaluering av familiemøtemodellen
9.12.7 Har familiemøtene noen fremtid?
9.13 NOVA-rapporten «Evaluering av Statens barnehus – 2021»
9.13.1 Innledning
9.13.2 Kortfattet oversikt over evalueringsrapportens anbefalinger
9.13.3 Helt kort oppsummering
Kapittel 10 Mistenkte, siktede og retten til forsvarer. Kontradiksjon
10.1 Mistenkt, siktet eller tiltalt?
10.1.1 Uskyldspresumsjonen
10.1.2 Vitne
10.1.3 Mistenkte
10.1.4 Pågripelse av mistenkte
10.2 Siktede
10.2.1 Endret status fra mistenkt til siktet
10.2.2 Oppnevning av forsvarer. Forsvarers rolle
10.3 Nærmere om manglende varsel til siktede. Tilstedeværelse
10.3.1 Er manglende varsling i strid med hensynet til siktedes rettssikkerhet?
10.3.2 Historikk
10.3.3 Det kontradiktoriske prinsipp
10.3.4 Grunnloven og EMK
10.3.5 Rettspraksis – Den europeiske menneskerettsdomstol
10.3.6 Avgjørelser fra Høyesterett
10.3.7 Betydningen av manglende kontradiksjon
Kapittel 11 Supplerende avhør
11.1 Historikk
11.2 Lovreformen av 2015
11.2.1 Når avhørsleder eller barnet ber om nytt, fortsatt avhør
11.2.2 Når siktede ber om supplerende avhør
11.2.3 Avslag på siktedes begjæring om supplerende avhør
11.2.4 Gjennomføringen av supplerende avhør
11.2.5 Samme avhører
Kapittel 12 Bistandsadvokaten
12.1 Hvem er bistandsadvokaten? Presentasjon, oppnevning og godtgjøring mv.
12.2 Saker som gir rett til bistandsadvokat
12.3 Hvem er bistandsadvokatens klient – barnet eller de foresatte?
12.4 Bistandsadvokatens oppgaver
12.4.1 Utgangspunkt. Lovens bestemmelser
12.4.2 Bistand under etterforskingen
12.5 Bistandsadvokatens rettigheter under etterforskingen
12.6 Bistandsadvokaten – advokat, omsorgsperson eller begge deler?
Kapittel 13 De sårbare – psykisk utviklingshemmede og vitner med annen funksjonsnedsettelse
13.1 Innledning
13.1.1 Kort oversikt over lovens bestemmelser
13.1.2 Psykisk utviklingshemmede og vitner med annen funksjonsnedsettelse i tilrettelagte avhør. Straffeprosessloven § 239 tredje og fjerde ledd
13.1.3 Tvilstilfelle
13.2 Psykisk utviklingshemming og annen funksjonsnedsettelse
13.2.1 Psykisk utviklingshemming
13.2.2 Annen funksjonsnedsettelse
13.2.3 Vitner med psykiske lidelser og traumer
13.3 Tvil om vitnets funksjonsnivå
13.4 Funksjonshemmedekonvensjonen
13.5 Etterforsking, forberedelser og gjennomføring av avhør
13.5.1 Anmeldelse. Særlige krav til etterforskingen
13.5.2 Aktørene
13.5.3 Avhører – krav til særlige kompetanse
13.5.4 Avhørsfristene
13.5.5 Konflikt mellom tidsfrist og behov for særlig grundige undersøkelser i forberedelsesfasen
13.5.6 Avhørssituasjonen
13.6 Forklaringsplikt og fritaksrett
13.6.1 Innledning
13.6.2 De mindreåriges forklaringsplikt
13.6.3 De psykisk utviklingshemmede og andre funksjonshemmedes forklaringsplikt
13.6.4 Unntak fra fritaksretten. Høygradig psykisk utviklingshemmede
13.6.5 Kort oppsummering
13.7 Barnehusets medvirkning
13.7.1 Barnehusets rolle
13.7.2 Oppfølging
13.7.3 Bevisvurdering etter gjennomført avhør
13.8 Avhørsmetoden – sekvensielle avhør
13.8.1 Sekvensielle avhør
13.8.2 Hovedforhandlingen. Avspilling av videoopptak eller personlig fremmøte?
Kapittel 14 Vitne- og forklaringsplikt
14.1 Vitner
14.1.1 Innkalling til politiet
14.1.2 Innkalling til retten
14.2 Unntak fra forklaringsplikt. Fritaksrett
14.2.1 Yrkesmessig taushetsplikt
14.2.2 Fritaksretten, straffeprosessloven § 122. (Nærstående)
14.2.3 Delvis fritak – straffeprosessloven § 123
14.3 Forklaringsplikt for barn i tilrettelagte avhør
14.3.1 Innledning
14.3.2 Nærmere om forklaringsplikten
14.3.3 Aldersgrensen
14.3.4 Orientering om fritaksretten
14.3.5 Fritaksrett. Nærmere om orienteringens innhold, Høyesteretts kjennelse 19. oktober 2016. Konsekvenser av mangelfull orientering
14.3.6 Riksadvokatens oppfølging av Høyesteretts kjennelse. Kripos og Politihøgskolens notat 20. februar 2017
14.4 Formaning og forsikring
14.5 Oppsummering – forklaringsplikt og fritaksrett i tilrettelagte avhør
Kapittel 15 Når saken går til retten. Hovedforhandlingen
15.1 Lanzarotekonvensjonen
15.2 Politiets etterforsking er avsluttet
15.3 Rettens saksforberedelse
15.3.1 Innledning. Rettens adgang til saksdokumentene, utskrift av videoopptak
15.3.2 Avgjørelser under rettens saksforberedelse
15.4 Hovedforhandlingen
15.4.1 Hovedregelen i straffeprosessloven § 298: Barnet slipper å møte
15.4.2 Barn som har fylt 16 år etter avhøret, men forut for hovedforhandlingen
15.4.3 Når barnet kan innkalles til retten
15.5 Når tiltalte må forlate rettssalen under barnets forklaring. Lukkede dører
15.5.1 Tiltalte må forlate rettssalen
15.5.2 Lukkede dører
15.6 Nærmere om presentasjonen av det tilrettelagte avhøret i retten
15.6.1 Avspilling av video- og lydopptaket
15.6.2 Må opptaket avspilles i sin helhet?
15.6.3 Avspilling når barnet møter i retten
15.6.4 Fremleggelse av utskriften
15.7 Bruk av sakkyndige i retten
15.8 Hvem kan innkalles som vitner?
15.9 Kan barnet selv be om å få møte i retten når det ikke er innkalt?
15.10 Hvilken bevisverdi tillegges det tilrettelagte avhøret?
15.10.1 Rettens ansvar for sakens opplysning
15.10.2 En studie om dommeres bevisvurdering i saker der barnehagebarn har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep
15.10.3 Noen særlige spørsmål knyttet til bevisførselen i retten basert på et tilrettelagt avhør. Daviks studie
15.11 Anke til lagmannsretten
Kapittel 16 Tilrettelagte avhør – er hensynet til barnet tilstrekkelig ivaretatt?
16.1 Innledning
16.2 Norges Grunnlov og FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989. Lanzarotekonvensjonen av 25. oktober 2007
16.2.1 Grunnloven § 104
16.2.2 Barnekonvensjonens bestemmelser til beskyttelse og vern av barn og særlig sårbare vitner. Lanzarotekonvensjonen
16.2.3 Straffeprosessloven og straffeloven
16.3 Eksempler fra annen lovgivning vedrørende barnets beste og rett til å bli hørt
16.4 Barns erfaringer
16.4.1 Opplevelse av reisetid
16.4.2 Gruet barnet seg for å komme på barnehuset?
16.4.3 I hvilken grad var barnet informert om hva som skulle skje på barnehuset før det kom?
16.4.4 Informasjon fra barnehusets ansatte på avhørsdagen
16.4.5 Opplevelsen av avhøret. Hvordan syntes barnet det var å snakke med politiet?
16.4.6 Barn som hadde snakket med politiet ved tidligere anledninger
16.4.7 Andre spørsmål
16.5 Oppsummering
16.5.1 Innledende tanker
16.5.2 NOVAs oppsummering
Kapittel 17 Reformbehov og endringsforslag
17.1 NOU 2016: 24 Forslag til ny straffeprosesslov § 10-7
17.1.1 Tilrettelagte avhør
17.1.2 Aldersgrensen
17.1.3 «Særlig skikket» person
17.1.4 Psykisk utviklingshemmet eller «tilsvarende funksjonssvikt»
17.1.5 Frist for gjennomføring av avhør, utkastet § 10-7 andre ledd
17.1.6 Varsel til mistenkte, utkastet § 10-7 tredje ledd
17.2 Straffeprosessutvalgets forslag til endrede regler om fritak for forklaringsplikten
17.3 Straffeprosessutvalgets forslag vedrørende forklaringer under hovedforhandlingen. Utkastet § 10-9
17.4 Dagens behov for endringer – særlig om lovens tidsfrister
17.4.1 Innledning
17.4.2 Riksadvokatens holdning til fristene
17.4.3 Andre utfordringer
17.4.4 «Barnehagesakene»
17.4.5 Kripos’ forslag til tiltak
Del II Avhør av mistenkte barn
Kapittel 18 Når barnet er den mistenkte – ingen tilrettelagte avhør
18.1 Når barnet er mistenkt – er barnets rettssikkerhet tilstrekkelig ivaretatt?
18.2 De mistenkte barna. Alder og bakgrunn
18.2.1 Varetektsfengsling
18.2.2 Hva vet man om mistenkte barns bakgrunn?
18.3 Etterforsking av barn over og under 15 år
18.3.1 Den strafferettslige lavalder
18.3.2 Etterforsking av barn under 15 år
18.4 Mistenkte barns rettigheter
18.5 Barnets verge
18.5.1 Hvem er verge?
18.5.2 Vergens rett til å uttale seg
18.5.3 Vergen velger forsvarer
Kapittel 19 Gjennomføring av avhøret
19.1 Politiavhør
19.2 Hvem som kan være til stede under avhøret, og hvilke rettigheter de har
19.2.1 Vergen
19.2.2 Forsvareren
19.2.3 Barnevernstjenesten
19.2.4 Andre som kan være til stede
19.3 Ingen forklaringsplikt – rett til taushet. En veileder
19.4 Forsvareren og veiledning til mistenkte
19.5 Barnet skal gjøres kjent med hva saken gjelder
19.5.1 Avhørers oppgave
19.5.2 Nærmere om informasjon og fremgangsmåte
19.6 Gjennomføring av avhøret. Særlig om planlegging og kontaktetablering
19.6.1 Innledning
19.6.2 Planleggingsfasen
19.6.3 Barnefaglige forberedelser
19.6.4 Fysiske og praktiske forberedelser. Sikkerhetstiltak. Bruk av tolk. Plassering av dem som følger avhøret
19.6.5 Mentale forberedelser og kontaktetablering
19.7 Gjennomføringen av avhøret. Påtaleinstruksen § 8-2
19.8 Avhørsmetoder
19.8.1 Metoder før og nå
19.8.2 Silje-saken
19.8.3 «Tilståelsessakene»
19.8.4 Kevin-saken
19.8.5 Europarådets torturkomite (CPT)
19.9 Er hensynet til barnets beste og mistenkte barns rettssikkerhet tilstrekkelig ivaretatt?
19.9.1 Er barnehuset et sted for avhør av mistenkte barn?
19.9.2 Bør mistenkte barns rett til forsvarer styrkes? NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov
Vedlegg 1 Sentrale bestemmelser i straffeprosessloven
Vedlegg 2 Avhørsforskriften
Litteratur
Lover og konvensjoner
Dommer
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang