Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Kollektiv arbeidsrett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Innledning
Del 1 Tariffavtalen og dens sentrale rettsvirkninger
Tariffavtalen og dens sentrale rettsvirkninger
1 Artikkelens opplegg
2 Sentrale utgangspunkter
2.1 Arbeidsrettens to hovedområder
2.2 Arbeidsrettens idégrunnlag, tariffavtalers begrunnelse
2.3 De sentrale rettskildene i den kollektive arbeidsretten
2.3.1 Arbeidstvistlovgivningen
2.3.2 Arbeidsrettens praksis, rettsoppfatninger, tariffavtaler
2.4 Grunnleggende rettigheter
2.5 Kort om organisasjonsbildet, tariffavtalestrukturer, avtaleterminologi
3 Tariffavtalebegrepet
3.1 Innledning
3.2 Partskrav
3.3 Avtalekrav
3.4 Innholdskrav
3.5 Skriftlighetskravet
4 Tariffavtalen og alminnelig kontraktsrett: ugyldighetsregler, misligholdsregler, avtaletolkning
4.1 Innledning
4.2 Ugyldighet, avtalerevisjon med videre
4.3 Tolkning av tariffavtaler
5 Tariffavtalens normative funksjon
5.1 Innledning
5.2 Noen utgangspunkter: normative virkninger, den doble konstruksjonen, individuell ettervirkning
5.3 Nærmere om ufravikelighetsbestemmelsens kjerne
5.4 Tariffplikter i relasjon til utenforstående
5.4.1 Innledning
5.4.2 Arbeidsavtaler med utenforstående
5.4.3 Tariffavtaler med utenforstående
5.4.4 Noen fellesspørsmål, terminologi og begrepsbruk
6 Tariffavtalens fredsfunksjon
6.1 Innledning
6.2 Fredspliktens grunnlag og begrunnelse
6.3 Fredspliktens rekkevidde i tariffperioden
6.3.1 Utgangspunkter
6.3.2 Arbeidskamp
6.3.3 Rettstvister og tariffregulerte spørsmål, fredspliktens «kjerne»
6.3.4 Sympatiaksjoner, politisk streik og individualrettslig opptreden
6.4 Fredspliktens rekkevidde ved tariffavtaleinngåelse og tariffrevisjon
6.4.1 Utgangspunkter
6.4.2 Plassoppsigelse
6.4.3 Melding til riksmegler
6.4.4 Fredspliktens varighet
Del 2 Nærmere om tariffavtalens ufravikelighet og ettervirkning
Den alminnelige regelen om ettervirkning av tariffavtaler
1 Tema for artikkelen
2 Kort om situasjoner hvor spørsmål om individuell ettervirkning kan oppstå
3 Tariffavtalens normative virkning
3.1 Bakgrunn
3.2 Normativ virkning; substitusjon og utfylling
3.3 Den doble konstruksjonen
4 Den doble konstruksjonen som grunnlag for en alminnelig regel om ettervirkning av tariffavtaler
5 Tilsier lovens ettervirkningsregel at det ikke gjelder en alminnelig regel om ettervirkning av tariffavtaler?
6 Avsluttende refleksjoner
Ettervirkning – grunnlag, rekkevidde og betydning
1 Introduksjon
2 Nærmere om problemstillingen
3 Grunnlaget for ettervirkning
3.1 Spørsmålet
3.2 Normtransformasjonens betydning og nødvendighet
3.3 Fra normativ virkning, normtransformasjon, til ettervirkning
3.4 ARD 1926 s. 110 Akers Mek.
4 Hva innebærer ettervirkning?
4.1 To sentrale spørsmål
4.2 Ettervirkningens saklige rekkevidde
4.3 Endringsadgang
5 Avslutning
Tariffavtalens ufravikelighet og ettervirkning – en komparativ og rettsgenetisk undersøkelse
Forord til opprinnelig publikasjon
1 Innledning
1.1 Tema
1.2 Kort om spørsmålene i den pågående norske debatten
1.3 Tariffavtalen som avtaletype
1.3.1 Bakgrunn, tariffavtalens grunnformål
1.3.2 Problemene med innlemmelsen av tariffavtalen i rettssystemet
1.3.3 Tariffavtalens egenart
1.4 Begrepet ettervirkning
2 De opprinnelige diskusjonene om «Unabdingbarkeit» og «Nachwirkung» i tysk arbeidsrett
2.1 Oversikt
2.2 Den ulovfestede ettervirkningsregelen i tysk rett 1918–1933
2.2.1 Utgangspunkter
2.2.2 «Nachwirkungstheorie»
2.2.3 «Nichtnachwirkungstheorie»
2.2.4 Reichsgerichts avgjørelse 2. juli 1926
2.2.5 Ekskurs: ettervirkningsdebatten i Østerrike
2.3 Videre rettsutvikling fra 1933
2.4 Sammenfatning
3 Ufravikelighet og ettervirkning i nordisk arbeidsrett
3.1 Oversikt
3.2 Ufravikelighet – lovbaserte løsninger
3.3 Ufravikelighet – den danske løsningen
3.4 Kritikken mot den doble konstruksjonen
3.4.1 Problemstillingen
3.4.2 Bergströms kritikk og oppfatningen i svensk arbeidsrett
3.4.3 Betydningen for tilnærmingen i norsk arbeidsrett
3.5 Fra normativ virkning til ettervirkning
3.5.1 Ettervirkningens grunnlag og begrunnelse
3.5.2 Ettervirkningens rekkevidde – noen utgangspunkter
4 Avslutning
Etter hundre år var visst allting ikke glemt likevel – Høyesteretts dom i HR-2021-1193-A Grefsenhjemmet II
1 Innledning
2 Nærmere om sakens bakgrunn og problemstilling
3 Høyesteretts tilnærming til ettervirkningsspørsmålet
3.1 Formulering av sakens problemstillinger
3.2 Tariffavtalens karakter
3.3 Forståelsen av tariffavtalens normative virkning
3.4 Fougners kritikk av Høyesteretts tilnærming
3.5 Ettervirkningsspørsmålet
3.5.1 Formulering av problemstillingen
3.5.2 Betydningen av lovfestede ettervirkningsnormer
3.5.3 Forarbeider og rettspraksis
3.5.4 Reelle hensyn
4 Individuell ettervirkning – hva nå?
4.1 Ettervirkningens karakter og rekkevidde
4.2 Særavtaler og individuell ettervirkning
Tariffavtalers virkning for utenforstående arbeidstagere
1 Introduksjon
2 Nærmere om emnet og problemstillingene
2.1 Introduksjon. Rettsgrunnlag og opplegg
2.2 Ufravikelighet – terminologiske bemerkninger
2.3 Hvilke tariffnormer er relevante for artikkelens problemstillinger?
2.4 Noen avgrensninger
2.5 Litt om rettskildegrunnlaget
3 Ufravikelighetsnormenes betydning for arbeidsgiver
3.1 Problemstillingen og det videre løp
3.2 Ufravikelighetsnormene
3.2.1 Oversikt
3.2.2 Nærmere om ufravikelighetsnormen i relasjon til arbeidere uten egen tariffavtale
3.2.3 Tariffavtalens anvendelsesområde som begrensning for ufravikelighetsnormene
3.3 Sondringen mellom arbeideravtaler og funksjonæravtaler
3.4 Gjelder ufravikelighetsnormene også for funksjonæravtaler?
3.4.1 Problemstilling
3.4.2 Uorganiserte funksjonærer og funksjonærer uten egen tariffavtale
3.4.3 Utenforstående funksjonærer med egen tariffavtale
3.4.3.1 Problemstilling og innledende bemerkninger
3.4.3.2 Rettspraksis
3.4.3.3 Juridisk teori
3.4.3.4 Reelle hensyn
3.4.3.5 Avtalepraksis
3.4.3.6 Konklusjon
3.5 Hvilken tariffavtale skal legges til grunn der hvor det er konkurrerende tariffavtaler i virksomheten?
3.5.1 Problemstilling
3.5.2 Avtale
3.5.3 Tidsprioritetsmodellen
3.5.4 Andre modeller: tyngdepunktsmodellen, spesialitetsprinsippet mv.
4 Arbeidsavtalen som grunnlag for bundethet
4.1 Innledning
4.2 Eksplisitt henvisning til arbeidsgivers tariffavtale
4.3 Eksplisitt henvisning til tariffavtale i annet skriftlig materiale
4.4 Skal en henvisningsklausul forstås dynamisk eller statisk?
4.4.1 Innledning
4.4.2 Dynamisk eller statisk henvisningsklausul?
4.4.3 Særlig om opphør av tariffavtalen
4.5 Tilfeller hvor det ikke foreligger en skriftlig henvisningsklausul
4.5.1 Problemstilling og innledende betraktninger
4.5.2 Høyesterettspraksis
4.5.3 Annen rettspraksis
4.5.4 Juridisk teori
4.5.5 En ekskurs; svensk og dansk rett
4.5.6 Reelle hensyn
4.5.7 Ufravikelighetsnormenes indirekte betydning
4.5.8 Sammenfatning og konklusjon
4.5.9 Nærmere om utfyllingsnormens innhold og rekkevidde
4.5.10 Forholdet mellom utfyllingsnormen og arbeidsgivers informasjonsplikt
5 Betydningen av lovfestede «ekstensjonsnormer»
5.1 Problemstilling og innledende bemerkninger
5.2 Vilkårene for ekstensjonsadgang
5.3 Ekstensjonsnormenes betydning for utenforstående arbeidstagere
5.4 Særlig om konkurrerende tariffavtaler
5.5 Arbeidsreglement etter aml. §§ 14-16 flg.
5.6 Sammenfatning
6 Særlig om utenforstående arbeidstagere i offentlig sektor
6.1 Innledning og problemstilling
6.2 Likebehandlingsnormenes betydning for tariffpartenes autonomi
6.3 Likebehandlingsnormenes betydning for utenforstående arbeidstagere
6.3.1 Lik behandling av tariffbundne og utenforstående arbeidstagere
6.3.2 Nærmere om lønnsbetingelser
6.4 Konsekvenser av brudd på likebehandlingsnormene
6.5 Sammenfatning
7 Avslutning
7.1 Konklusjon
7.2 Avsluttende betraktninger
Del 3 Nærmere om tariffavtalens fredsplikt
Fredsplikten i tarifforhold
1 Innledning
2 Fredspliktens grunnlag og begrunnelse
3 Fredspliktens personelle rekkevidde
3.1 Alminnelige regler om binding
3.2 Aksessorisk fredsplikt
4 Fredspliktens saklige rekkevidde
4.1 Innledning
4.2 Fredspliktens objektive side
4.2.1 Utgangspunkter
4.2.2 Streik, lockout, blokade
4.2.3 Annen arbeidskamp
4.2.4 Begrunnelse for fredspliktens vidtrekkende objektive side
4.3 Tariffregulerte spørsmål
4.4 Rettstvistspørsmål
4.5 Sympatiaksjoner
4.6 Politisk streik, demonstrasjonsaksjon
4.7 Individualrettslig opptreden
5 Fredspliktens tidsmessige rekkevidde
6 Rettsutviklingen på fredspliktens område
Riksmeglers inngrepskompetanse i arbeidskonflikter – et forsøk på å beskrive det prinsipielle
1 Innledning, problemstilling
2 Utgangspunkter om forbudskompetansens rekkevidde
3 De opprinnelige diskusjonene om forbudskompetansens rekkevidde – en liten odyssé
3.1 Ved avreise – arbeidstvistlovene av 2012 og 1927
3.2 De første avtaleløsningene og lovforslagene: ingen forbudskompetanse – bare arbeidsstansforbud
3.3 Fra arbeidsstansforbud til betinget forbudsplikt
4 Hjemad igjen
Litteratur
Rettspraksis
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang