Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Politirettslige tekster
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del 1 Introduksjon og nyskrevet materiale
Om tilblivelsen av Politirett
Politirett – fra Kardemomme til Strasbourg, fra fag til vitenskap
1. Hva er «politirett»?
2. Autoritet og legalitet – rettsliggjøring
3. Fra etatskole og fag til høgskole og akademisk profesjon
4. Politirett – fra fag til vitenskap og akademisk disiplin
5. Politiretten, internasjonaliseringen og Strasbourg
6. Avslutning
Politimyndighet – politirettens hellige ånd
1. Innledning
2. Rettslige og faktiske utviklingstrekk
3. Hva er politimyndighet?
4. Forholdet til andre typer myndighet og plikter
5. Avslutning
Politiloven 1995–2023
1. Lovens tilblivelse, forarbeider og senere endringer
2. Kriminalitets- og samfunnsutviklingen
3. Sterkere fokus på lovfesting av sentrale bestemmelser
4. Organisatoriske endringer
5. Generell lovgivning dekket ikke (lenger) politiets behov
6. Lovens virkning og svakheter
Del 2 Allmenne politirettslige emner
Innledning
Det rettslige grunnlag for politiets myndighetsutøvelse
I. Pågripelse – anholdelse.
II. Sikring av bevis som stammer fra den siktedes person.
III. Politiets maktanvendelse, herunder overtredelse av gjeldende lover og bestemmelser under utførelse av tjenesten
Politiet og legalitetsprinsippet
Hva slags politi bør vi ha?
1. Innledning
2. Et nabolagsorientert politi
3. Et offentlig politi
4. Et u-spesialisert politi
5. Et sivilt politi
Om politimyndighet
Politimyndighetens begrensning i rom og tid
Hjemmelen for politiets maktanvendelse
Politiets generalfullmakt
Ny politilov – noen hovedpunkter
1 Innledning
2 Lovens tilblivelse
3 Politiets fullmakter etter loven
4 De kommunale politivedtektene
5 Organisatoriske og administrative forhold
6 Nye straffebestemmelser
Politimesterens legalitetskontroll
1 Definisjon
2 Området for legalitetskontroll
3 Problemets omfang
4 Nærmere om problemets innhold
5 Hvorfor skjer legalitetsbrudd i politiet?
6 Politimesterens ansvar
7 Hva oppnås gjennom vektlegging av legalitetskontroll?
8 Hvem bør utføre kontrollen?
9 Politimesterens legalitetskontroll i praksis
10 Når overtramp avdekkes
11 Legalitetsbrudd forebygges også ved andre tiltak enn kontroll
12 Bør politimesterens plikt til å foreta legalitetskontroll instruksfestes?
Politirettslig fare – særlig ved ordensforstyrrelser
1. Innledning
2. Det politirettslige farebegrepets ulike dimensjoner
3. Konklusjon
Om det historiske grunnlag for læren om politiets generalfullmakt
1. Innledning
2. Statens formål mellom frihet og sikkerhet
3. Statens realisering av sikkerhet gjennom justis og politi, særlig om den juridiske forståelse av politiets formål, virksomhet og myndighet
4. Juridiske forståelser av politiets formål, funksjon og myndighet på andre halvdel av 1800-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet
5. Avslutning
Om objektivitetsprincipen i den polisiära verksamheten: Utkast till problemställningar
1. Inledning
2. Objektivitetsprincipens praktiska och samhälleliga betydelse
3. Närmare om objektivitetsprincipen som problemställning
4. Till sist
Opportunitetsprinsippet i politiretten
1 Opportunitetsprinsippet og dets betydning for polititjenesten
2 Politiet og opportunitetsprinsippet
3 Hvilke hensyn kan tillegges vekt ved praktiseringen av opportunitetsskjønnet?
4 Avsluttende betraktninger
Referanser
Del 3 Politi, påtalemyndighet og straffesaksbehandling
Innledning
Etterforskning og påtalemyndighet
1. Innledning
2. Ansvaret for etterforskingen – gjeldende rett
3. De lege ferenda
4. Omorganisering/organisasjonsutvikling i politiet
Etterforskingsbegrepet: Avgrensning, vilkår, roller og ansvar
1 Problemstillingene
2 Hva er formålet med etterforsking?
3 Avgrensning mot annen virksomhet (vertikal avgrensning)
4 Når kan det etterforskes (horisontal avgrensning)?
5 Rettskildegrunnlaget for riksadvokatens forståelse av «rimelig grunn»
6 Kan retten prøve om det foreligger «rimelig grunn»?
7 Roller og ansvar
Avklaringer og utvikling i forståelsen av straffeprosessloven §§ 224–226 i perioden 1987–2019
1. Innledning
2. Fra «brudd på menneskerettighetene» til «felles europeiske minimumskrav»
3. Etiske rammer for etterforskningen
4. Påtalemessig ledelse og kontroll av etterforskningen
5. Hva er etterforskning?
6. Hva er kvalitet i etterforskningen?
7. Avslutning
Påtalejuristens rolle, hvordan den har forandret seg de siste 50 år og hva som forventes for fremtiden
1 Innledende om anklagerens rolle
2 Oversikt over organiseringen av påtalemyndigheten
3 Påtalemyndighetens hovedoppgaver og ansvar – krav og forventninger fra ulike hold
4 Påtalemyndigheten i politiet
5 Statsadvokatene
6 Riksadvokaten
7 Avsluttende bemerkninger
Politiets advarsler – OPS, don’t do it again!
1. Innledning
2. Politiets advarsler – to hovedtyper, i to håndhevingsspor
3. En «tosporet» tilnærming til OPS-kompetansen
4. Advarsel som operativt virkemiddel – politiloven § 6 første ledd
5. Advarsel som en uformell avgjørelse av et straffbart forhold
6. Gjentakelsesvirkninger – OPS don’t do it again!
Forenklet straffeforfølgning: «Påtalearbeid» på stedet?
1. Kapasitetsproblemer i straffesaksbehandlingen: Behov for en forenklet prosess?
2. Hvilke forutsetninger må være til stede?
3. Prosess for politipatruljene
4. Reaksjoner utenfor straffesak
5. Avslutning
Kan politiet formane en mistenkt om å forklare seg? Anvendelsen av straffeprosessloven § 93 annet ledd i politiavhør
Innledning
Fortolkning av straffeprosessloven § 93 annet ledd
Forholdet til Grunnloven og EMK art. 6
Sammenfattende konklusjon
Noen rettslige utfordringer ved det tverretatlige arbeidet i a-krimsentrene – med særlig vekt på påtalemyndighetens rolle og ansvar
1. Innledning
2. A-krimsentrenes organisering
3. Noen generelle rettslige mangler og utfordringer ved a-krimsamarbeidet
4. Påtalemyndighetens rolle og ansvar – det tosporede system
5. Iverksettelse av etterforskning og samordning av reaksjonsspor
6. Noen (ytterligere) praktiske problemstillinger
7. Avslutning
Er straffeprosessuell etterforskningsplikt uten mistanke «kriminelle tilfeller»? Om Grunnloven § 102 første ledd annet punktum og straffeprosessloven § 67 åttende ledd og § 224 fjerde ledd.
1. Innledning
2. Fire fiktive hendelser i Blålysveien 11 i uke 8, 2020
3. Nærmere om etterforskningspliktene
4. Grunnloven § 102 første ledd annet punktum
5. Konsekvenser
Del 4 Maktbruk, tvangsmidler og andre politimetoder
Innledning
Provokasjon som politimetode
1. Innledning
2. Hvilke hensyn gjør seg gjeldende i forhold til bruk av provokasjon som politimetode
3. Rettslige skranker for politiprovokasjon
4. Nedre grense: Hva omfattes av reglene om politiprovokasjon?
5. Øvre grense for den lovlige provokasjon: Rettslige skranker for tiltaleprovokasjon
6. Virkning av overskridelse av grensen for politiprovokasjon
7. Særlig om EMK artikkel 6 og kravet om rettferdig rettergang
8. Prosessuelle spørsmål
9. Vilkår for avvergende provokasjon
10. Særlig om konstitutiv provokasjon som ledd i en bevisprovokasjon
Litteraturliste
Politimetoder og rettssikkerhet – nå må lovgiver handle
«… men ellers er det håpløst!» – Kan langvarige individuelle påbud eller forbud hjemles i politiloven § 7?
1 Problembeskrivelse
2 Generalfullmakten
3 Ordlyd, forarbeider og etterarbeider
4 Teori
5 Praksis
6 Harmoni, konsekvens og effektivitet
7 EMKs krav om klar hjemmel
8 Konklusjon
Hva er rettsgrunnlaget for maktbruk fra politiet?
1. Innledning
2. Kort historikk
3. Hjemler politiloven § 6 fjerde ledd bruk av makt?
4. Virkeområdet til politiloven § 6 fjerde ledd
Straffeloven § 18 – nødverge som polisiær kompetansenorm
1 Innledning
2 Nødvergeinstituttet som kompetansegrunnlag for politiets bruk av makt
3 Om strl. § 18 og § 32 StGB
4 Noen sentrale rettslige problemstillinger forbundet med bruk av strl. § 18 som polisiær kompetansenorm
5 Strl. § 18 som polisiær kompetansenorm i lys av legalitetsprinsippets lex certa-krav
6 Avsluttende betraktninger
«Vi kjører han inn for en sjekk» – Når skal politiets maktbruk i ordenstjeneste hjemles i straffeprosessloven og når skal den hjemles i politiloven?
1 Innledning
2 Kort om polisiære inngrepshjemler i ordenstjeneste
3 Kort om tvangsmidler i ordenstjeneste
4 Likheter mellom polisiære inngrep og tvangsmidler
5 Viktige forskjeller på tvangsmidler og polisiære inngrep
6 Uavklarte spørsmål
7 Oppsummering av det innledende eksempelet
Polititjenestepersoners og privatpersoners adgang til å benytte straffeprosessuelle tvangsmidler
1 Innledning
2 Oversikt over straffeprosesslovens regler om formelle vilkår ved bruk av tvangsmidlene pågripelse, ransaking og beslag
3 Politiets og privatpersoners adgang til å pågripe uten beslutning
4 Politiets adgang til å ransake uten beslutning
5 Politiets og privatpersoners adgang til å ta beslag uten beslutning
6 Avslutning: Gir de eksisterende reglene en tilfredsstillende regulering?
Undersøkelser med narkotikahund
Problemstilling
Hvordan søk med hund gjennomføres
Hvilke hensyn er relevante når grensen skal trekkes?
Noen typesituasjoner
Om straffeloven § 333 og politiets hjemmel for å kreve opplysninger om personalia
1 Innledning
2 Oversikt over innholdet i straffeloven § 333
3 Om den historiske bakgrunn for straffeloven § 333, og om en lovendring i 1927
4 Krever politiets pålegg om å oppgi personalia hjemmel i lov?
5 Nærmere om straffeloven § 333 som hjemmel for politiets pålegg
6 Kan politiloven § 7 fungere som alternativt hjemmelsgrunnlag?
7 Bør lovreguleringen av plikten til å oppgi personalia innrettes på en annen måte enn i dag, og i tilfelle hvordan?
Identifikasjonsvisitasjon etter politiloven § 10 første ledd første punktum – noen betraktninger i tilknytning til Høyesteretts kjennelse i Rt. 2007 s.940
1 Innledning
2 Hovedpunktene i saksforholdet og den rettslige argumentasjonen i Rt. 2007 s. 940
3 Visitasjon som primærinngrepsmåte etter politiloven § 7
4 Uttalelsene i lovforarbeidene og Høyesteretts konklusjoner ut fra disse
5 Om muligheten for en alternativ tolkning av § 10 første ledd første punktum
6 Den alternative tolkningens mulige betydning for rettens innhold og anvendelse
7 Høyesteretts innskrenkende tolkning og forholdet til politiloven § 6 annet ledd
8 Avslutning – straffeprosessuell ransaking som alternativ til identifikasjonsvisitasjon?
«Politiarbeid på stedet» – styrker og svakheter
1. Introduksjon
2. «Politiarbeid på stedet» – Begrepet, begrunnelsen og forankringen
3. «Politiarbeid på stedet» – Innhold, forventet og sannsynlig effekt
4. Erfarne etterforskeres vurdering av «politiarbeid på stedet»
5. Avslutning
Politiets visitasjoner – når, hvor, av hvem og på hvilket grunnlag?
1 Bakteppet
2 Politiloven § 7 a – hvor og når?
3 Hvem kan visiteres, og på hvilket grunnlag?
4 Hva med konstitusjonelle og menneskerettslige krav?
5 Avslutning
Del 5 Samarbeid og bistand fra andre offentlige myndigheter i inn- og utland
Innledning
Fordelingen av ansvar og myndighet mellom politi og forsvar ved indre beredskap
1. Innledning
2. Tradisjonell rollefordeling mellom politi og forsvar
3. Politiloven
4. Grunnloven § 25
5. Grunnloven § 101 tredje ledd
6. Menneskerettighetsvernet
7. Beredskapslovgivningen
8. Politiske føringer for ansvarsfordelingen ved indre beredskap
9. Oppsummering
Politilova § 27 a – militær makt mot innbyggarane
1 Innleiing
2 Bistand etter politilova § 27 a fyrste ledd
3 Bistand etter politilova § 27 a tredje ledd
Nødetatenes bistandsplikt overfor politiet
1. Innledning
2. Har de øvrige nødetatene en alminnelig bistandsplikt overfor politiet?
3. Nødetatenes bistand til politiet ved pågående livstruende vold (PLIVO)
4. Avsluttende bemerkninger
Praktisk politi- og påtalesamarbeid i Europa
Innledning
1. Formelle grunnlag for samarbeid
2. Europeisk samarbeid i praksis
3. Den praktiske betydningen av at Norge er et «tredjeland» i EUs politi- og påtalesamarbeid
Del 6 Polititjenestepersonellets plikter
Innledning
Politiets plikt til å ta imot og inngi anmeldelser
1 Innledning
2 Plikten til å ta imot anmeldelser
3 Plikten til å anmelde straffbare forhold
«… dø om så det gjelder»? – De rettslige rammer for den individuelle handleplikten ved farlige politioperasjoner
1. Innledning
2. Plassering og avgrensning
3. Det rettslige grunnlaget for politiets handleplikt
4. Avgrensningen av politiets særlige handleplikt
5. Forsvarlighetsstandarden i praksis
6. Avslutning – jus, moral og politikk
Litteratur
Rapporteringsplikten til tjenestepersoner i politiet og vernet mot selvinkriminering
1 Innledning
2 Straffeloven og rapporteringsplikten
3 Bør vernet mot selvinkriminering begrense rapporteringsplikten?
4 Omfatter rapporteringsplikten etter politiinstruksen § 7-6 første ledd også selvinkriminerende informasjon?
5 Begrenses rapporteringsplikten av vernet mot selvinkriminering etter straffeprosessloven?
6 Begrenses rapporteringsplikten av vernet mot selvinkriminering etter menneskerettighetene?
7 Bruk av pliktmessig rapportert selvinkriminerende informasjon som bevis mot polititjenestepersonen
Politiets etterlevelse av straffeprosesslovens krav om rapport ved ransaking
Innledning
Kravet om rapport
Spesialenhetens funn fra praksis
Hvorfor skrives ikke alltid rapport?
Hvorfor er det viktig at rapportkravet overholdes?
Må politiet opprette straffesak når en person er ransaket?
Straffansvaret for brudd på tjenesteplikt i politi og påtalemyndighet: Betydningen av villfarelse om tjenestehandlingens lovlighet
1 Innledning
2 Oversikt over straffansvaret for tjenestehandlinger etter straffeloven 1902
3 Hovedtrekk i reguleringen av brudd på tjenesteplikt i gjeldende straffelov
4 Krever straffeloven § 171 forsett om at tjenestehandlingen er ulovlig?
5 Avsluttende bemerkninger – er det behov for lovrevisjon?
Del 7 Politiet og menneskerettighetene
Innledning
Kravet til legalitet, nødvendighet og proporsjonalitet når det utøves polisiær eller påtalemessig myndighet som griper inn i vernet etter EMK art. 8 nr. 1
1 Tema for fremstillingen
2 Rammer for drøftelsen
3 Kravet til legalitet
4 Kravet til nødvendighet
5 Kravet til proporsjonalitet
6 Oppsummering
Menneskerettighetsdomstolens sensur av politiets håndtering av demonstrasjoner
Introduksjon
1. Utgangspunkter om forfatnings- og konvensjonsvernet
2. Forhåndsklarering. Om meldeplikt, vilkår og forbud
3. De politirettslige regler for bruk av politiets kompetanse under demonstrasjoner
4. Demonstrasjoner som avholdes uten melding, i strid med forbud eller vilkår eller som forårsaker ordens- og ferdselsforstyrrelser
5. Bruk av operative midler under demonstrasjoner
Innbringelse for ordensforstyrrelse i et EMK-rettslig perspektiv
1 Innledning
2 Vilkårene for at preventiv frihetsberøvelse skal være tillatt etter EMK artikkel 5 nr. 1 bokstav b annet alternativ
3 Vilkårene for at preventiv frihetsberøvelse skal være tillatt etter EMK artikkel 5 nr. 1 bokstav c annet alternativ
4 Rekkevidden av normene om preventiv frihetsberøvelse etter EMK artikkel 5 nr. 1 bokstav b og c
5 Valget mellom bokstav b og bokstav c
6 Relasjonen mellom norsk intern politiretts regler om innbringelse og EMK-reglene om preventiv frihetsberøvelse
7 Avslutning
Del 8 Forebyggende politiarbeid
Innledning
Politiets bekjempelse av arbeidslivskriminalitet – en praksis uten rettslig forankring?
1 Innledning
2 Krav om lovhjemmel – vern mot vilkårlighet
3 Politiets tilsyns- og kontrollfunksjon
4 Politiets straffeforfølgningsfunksjon
5 Politiets bistandsfunksjon
6 Den polisiære virksomhetsutøvelse
7 Oppsummering
Bør rettssikkerheten i politiets kriminalitetsforebyggende arbeid styrkes?
Politiets kriminalitetsforebyggende arbeid – gode intensjoner, men svakt rettslig fundert
Hvilken risiko må rettsstaten tåle? En analyse av grunnvilkåret for skjult tvangsmiddelbruk i forebyggende øyemed
1. Innledning
2. Kort om politiloven § 17 d
3. Noen bevisrettslige utgangspunkter
4. Grunnvilkåret
5. Avsluttende merknader
Kilder
Artikkeloversikt
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang