Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Tvisteløsning
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Forkortelser
Første del Sivile rettstvister, domstoler og dommere
1 Innledning
1.1 Domstolenes funksjon i den sivile rettspleie
1.2 Området for sivilprosessen. Rettskildesituasjonen
1.3 Forholdet mellom domstoler og forvaltning. Forfatningsrettslige og folkerettslige skranker
1.4 Alminnelige domstoler og særdomstoler. Voldgift og selvdømme
1.5 Private klageorganer
1.6 Konfliktløsning gjennom megling
1.6.1 Noen utgangspunkter
1.6.2 Domstolsmegling
(a) Innledning
(b) Megling for forliksrådet
(c) Ordinær domstolsmegling
(d) Rettsmegling
1.6.3 Meglingstilbud utenfor domstolene
(a) Innledning
(b) Lovbestemt utenrettslig megling i familiesaker
(c) Megling ved konfliktråd
(d) Avtaleregulerte oppmannsordninger
(e) Avtaleregulert megling
1.7 Nødverge og lovlig selvtekt
1.7.1 Innledning
1.7.2 Nødverge
1.7.3 Lovlig selvtekt
1.8 Norske sivilprosessreglers geografiske anvendelse
1.8.1 Som oftest er vernetingsreglene bestemmende. Forholdet mellom regler om internasjonal domskompetanse og materielle lovvalgsregler
1.8.2 Folkerettslige regler om internasjonal domskompetanse går foran internrettslige regler. Lugano-konvensjonen
(a) Innledning
(b) Lugano-konvensjonens anvendelsesområde
(c) Lugano-konvensjonens vernetingsregler
(d) Alminnelige folkerettslige begrensninger
1.8.3 I hvilken utstrekning kan spørsmål om internasjonal domskompetanse reguleres ved avtale?
1.8.4 At et lands domstoler er kompetente til å behandle saken, gir ikke adgang til å foreta rettergangsskritt i utlandet
1.8.5 Skal en avgjørelse være rettskraftig og kunne tvangsfullbyrdes i et annet land, må det ha hjemmel i vedkommende lands interne rett eller i konvensjon
1.9 Overgangsspørsmål og tilbakevirkning
1.9.1 Innledning
1.9.2 Som den store hovedregel kan nye prosessregler gis anvendelse på rettsforhold som var oppstått
1.9.3 Det må normalt være i strid med Grunnloven å gi nye prosessregler anvendelse på avsluttede saker
1.9.4 Hvorvidt nye prosessregler skal gis anvendelse på verserende saker, beror på en hensiktsmessighets- vurdering
2 Domstolenes organisasjon og kompetanse
2.1 Alminnelig orientering
2.2 Domstolenes organisatoriske utvikling. Et historisk tilbakeblikk
2.3 Forliksrådet
2.3.1 Forliksrådets karakter og sammensetning
2.3.2 Forliksrådets kompetanse
(a) Noen utgangspunkter
(b) Forliksrådets primære oppgave er å megle
(c) Forliksrådet kan i visse tilfeller avsi dom
2.4 Tingretten
2.4.1 Tingrettens sammensetning
2.4.2 Tingrettens kompetanse
2.5 Lagmannsretten
2.5.1 Lagmannsrettens sammensetning
2.5.2 Lagmannsrettens kompetanse
2.6 Høyesterett
2.6.1 Noen utgangspunkter
2.6.2 Høyesteretts organisasjon og sammensetning
2.6.3 Høyesteretts og Høyesteretts ankeutvalgs kompetanse
2.6.4 I saker «av særlig viktighet» kan Høyesterett settes i storkammer
2.6.5 I «helt særlige tilfeller» kan Høyesterett settes i plenum
2.7 EFTA-domstolen
2.7.1 EFTA-domstolens sammensetning. Forholdet til nasjonale domstoler
2.7.2 EFTA-domstolens dømmende myndighet
2.7.3 EFTA-domstolens myndighet til å avgi tolkingsuttalelser
2.7.4 Saksbehandlingen for EFTA-domstolen
2.8 Den europeiske menneskerettsdomstol
2.9 Dommere og andre tjenestemenn ved domstolene
3 Vilkår for å være dommer
3.1 Innledning
3.2 Alminnelige vilkår for å kunne være dommer
3.3 Habilitetskrav. Noen utgangspunkter
3.4 Dstl. § 108. Noen hovedsynspunkter på tolkingen av bestemmelsen
3.5 Nærmere om hvilke grunner som kan føre til inhabilitet etter dstl. § 108
3.5.1 Innledning
3.5.2 Dommeren har på en eller annen måte selv interesse i sakens utfall
3.5.3 Dommeren eller noen han står nær, har vært involvert i det individuelle saksforhold eller vært spesielt engasjert i de spørsmål saken gjelder
3.5.4 Dommeren har en eller annen form for tilknytning til parter i saken eller til andre som har eller har hatt befatning med saken, eller som kan bli berørt av utfallet av denne
(a) Noen utgangspunkter
(b) Tilknytning gjennom ekteskap, samboerforhold, slektskap eller svogerskap
(c) Tilknytning gjennom annen form for bofellesskap enn samboerforhold
(d) Tilknytning gjennom bekjentskaps- eller motsetningsforhold eller som motpart i annen tvist
(e) Tilknytning gjennom ansettelses- eller andre over- eller underordningsforhold
(f) Tilknytning gjennom kollegiale forhold
(g) Tilknytning gjennom oppdragsforhold, forretnings- forbindelse eller foreningsmedlemskap
3.5.5 Dommeren har en eller annen form for tilknytning til vitner eller sakkyndige i saken
3.5.6 Dommeren er midlertidig ansatt
3.6 Avledet inhabilitet
3.7 Behandlingen av spørsmål om inhabilitet. Hvilke konsekvenser får det dersom en inhabil dommer ikke har fratrådt?
3.7.1 Noen utgangspunkter
3.7.2 Fremsettelse av inhabilitetsinnsigelse. Kan en inhabilitetsinnsigelse prekluderes som for sent fremsatt?
3.7.3 Hvem treffer avgjørelsen?
(a) Innledning
(b) Tilfeller hvor spørsmål om inhabilitet blir reist under rettsmøte til behandling av hovedsaken
(c) Tilfeller hvor spørsmål om inhabilitet blir reist på forhånd
3.7.4 Behandlingen av spørsmålet om det foreligger inhabilitet. Avgjørelsens form og bruk av rettsmidler
3.7.5 Hvilke konsekvenser får det om en sak er behandlet av en inhabil dommer?
3.8 Krav om sikkerhetsklarering og autorisasjon av dommere i saker hvor det blir gitt sikkerhetsmessig skjermingsverdig informasjon
Andre del Prosessforutsetninger og virkninger av saksanlegg
4 Prosessforutsetninger. Oversikt og noen utgangspunkter for den videre fremstilling
4.1 Hva som menes med «prosessforutsetninger». Prosessforut- setningenes formål og funksjon. Ulike inndelinger
4.2 Generelle og spesielle prosessforutsetninger
4.2.1 Innledning
4.2.2 Kortfattet oversikt over generelle prosessforutsetninger
4.2.3 Enkelte viktige spesielle prosessforutsetninger
(a) Innledning
(b) Søksmålsfrister
(c) Utenlandske saksøkeres plikt til å stille sikkerhet for saksomkostninger
(d) Den som har frafalt et søksmål som er reist, kan ikke reise ny sak uten at ilagte saksomkostninger er betalt
(e) Det kan være satt som søksmålsvilkår at den administrative klageadgang er utnyttet
4.3 Absolutte og relative prosessforutsetninger og tilfeller hvor en manglende prosessforutsetning kan avhjelpes ved samtykke
4.4 Prosessforutsetningene må foreligge ved anlegg av saken
4.5 Prosessforutsetningene må som utgangspunkt være til stede til dom blir avsagt
4.6 Rettens behandling av prosessforutsetningene
4.7 Avgjørelsens form og bruk av rettsmidler
5 Parter, partsrepresentanter og prosessfullmektiger
5.1 Innledning
5.2 Partsevne (søksmålssubjekt)
5.2.1 Alminnelig og begrenset partsevne
5.2.2 Alle fysiske personer har alminnelig partsevne
5.2.3 Staten, kommuner, fylkeskommuner og nærmere bestemte selvstendige offentlige virksomheter har alminnelig partsevne
5.2.4 Selskaper, stiftelser, sparebanker, samvirkeforetak og foreninger som er organisert som selvstendige rettssubjekter, har alminnelig partsevne
(a) Noen utgangspunkter
(b) Selskaper
(c) Samvirkeforetak og andre foreninger som er organisert som selvstendige rettssubjekter
(d) Sparebanker og stiftelser
(e) Enkeltpersonsforetak har ikke partsevne
(f) Når partsevnen for foretak som har partsevne, oppstår og opphører
5.2.5 Konkursboer og dødsboer under offentlig skifte har alminnelig partsevne
5.2.6 Dersom det ikke foreligger særlig hjemmel for det, kan søksmål ikke anlegges av eller mot tingsrettslige sameier eller andre løse sammenslutninger
5.2.7 For enkelte løse sammenslutninger er det ved særskilt lovbestemmelse fastsatt at søksmål kan anlegges av eller mot sammenslutningen som sådan
(a) Innledning
(b) Eierseksjonssameier
(c) Reinbeitedistrikter
5.2.8 En sammenslutning eller et offentlig organ som ikke har alminnelig partsevne, kan ha partsevne i enkelte relasjoner (begrenset partsevne)
5.2.9 Dersom en part dør, skal saken stanse, men ved opphør av en juridisk persons partsevne skal saken avvises
5.3 Prosessuell handleevne (prosessdyktighet)
5.3.1 Noen utgangspunkter
5.3.2 Fysiske personer som er myndige, er som hovedregel prosessdyktige
5.3.3 For personer som mangler prosessdyktighet, opptrer som hovedregel vergen
5.3.4 Handleevnen for staten, kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige innretninger
5.3.5 Handleevnen for sammenslutninger som er organisert som selvstendige rettssubjekter
5.3.6 Handleevnen for ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, eierseksjonssameier og reinbeitedistrikter
5.3.7 Handleevnen for løse sammenslutninger med begrenset partsevne
5.3.8 Dersom den prosessuelle handleevnen går tapt underveis, skal saken ikke avvises, men mangelen søkes reparert
5.4 Virkningene av at en part går konkurs
5.4.1 Noen hovedsynspunkter
5.4.2 Dersom saksøkeren går konkurs, stanser saken, men den kan bringes i gang av «rette vedkommende» eller motparten
5.4.3 Dersom saksøkte går konkurs, fortsetter saken
5.5 Utlendingers partsevne og prosessuelle handleevne
5.6 Prosessfullmektiger
5.6.1 Noen utgangspunkter
5.6.2 Som prosessfullmektig kan som hovedregel bare brukes advokat
5.6.3 Som prosessfullmektig ved muntlig forhandling for Høyesterett kan som hovedregel bare brukes advokat med møterett
5.6.4 Prosessoppdraget er personlig, og dersom det ikke er særlig hjemmel for annet, kan bare én person opptre som prosessfullmektig
5.6.5 I tilfeller hvor det som prosessfullmektig blir brukt en person som ikke er advokat, stilles det krav om skriftlig fullmakt
5.6.6 Omfanget av prosessfullmakten
5.6.7 De prosesshandlinger som en prosessfullmektig foretar, anses foretatt av parten selv
5.6.8 Prosessfullmaktens varighet
5.7 Rettslige medhjelpere
5.8 Prosessfullmektiger og medhjelpere for forliksrådet
6 Domstolenes saklige og stedlige kompetanse
6.1 Innledning
6.2 Domstolenes saklige kompetanse
6.2.1 Noen utgangspunkter
6.2.2 Hvilke saker som hører under særdomstoler
6.2.3 Dersom saken hører under voldgift, kan saken ikke bringes inn for de offentlige domstolene uten samtykke fra motparten
6.2.4 Hvordan tvistegjenstandens verdi skal beregnes i tilfeller hvor domstolens kompetanse eller måten saken skal behandles på, er avhengig av denne
6.3 Stedlig kompetanse
6.3.1 Noen utgangspunkter
6.3.2 Alminnelig verneting
(a) Hva som menes med «alminnelig verneting»
(b) Fysiske personers alminnelige verneting
(c) Alminnelig verneting for registrerte foretak
(d) Alminnelig verneting for offentlige søksmålssubjekter
(e) Boer har alminnelig verneting hvor de behandles
(f) Alminnelig verneting for andre virksomheter eller sammenslutninger som har partsevne
6.3.3 Tvungne («eksklusive») verneting
6.3.4 Valgfrie særlige verneting
(a) Hva som menes med «valgfrie særlige verneting»
(b) Verneting i saker mot staten eller fylkeskommune
(c) Erstatningsverneting
(d) Forsikringsverneting
(e) Oppfyllelsesverneting
(f) Forbrukerverneting
(g) Fast eiendoms verneting
(h) Arbeidsverneting
(i) Sjøfartsverneting
(j) Arveverneting
(k) Kumulasjonsverneting
6.3.5 Dersom det ikke finnes annet verneting for sak som hører under norsk domsmyndighet, må den anlegges i Oslo eller ved formuesverneting
6.3.6 Avtaler om verneting
(a) Innledning
(b) Forbrukere er ikke bundet av forhåndsavtale, men for øvrig inneholder tvisteloven ingen begrensninger for innenlandske vernetingsavtaler
(c) For internasjonale vernetingsavtaler og for avtaler med forbrukere stilles det skriftlighetskrav, men for øvrig stilles det ingen formkrav
6.3.7 Overføring av saken til annen domstol
6.4 Kompetanse til å utføre enkeltstående rettergangsskritt
6.5 Virkningene av avgjørelser om kompetansespørsmål
7 Søksmålsgjenstand og rettslig interesse
7.1 Noen utgangspunkter
7.2 Hva som kan være gjenstand for søksmål
7.2.1 Noen hovedsynspunkter
7.2.2 Kravet må være basert på rettsregler, og den interesse som blir håndhevd, må være beskyttet
7.2.3 I hvilken utstrekning kan domstolene ved prøving av forvaltningsvedtak avsi dom for realitet?
7.2.4 Ved avgjørelsen av om saken skal fremmes, skal retten ikke ta stilling til realiteten
7.2.5 Saken må knytte seg til et konkret faktum og gjelde nærmere avgrensede rettsspørsmål
7.2.6 Det er adgang til å få dom for at noe er «ulovlig» eller i strid med en inkorporert konvensjon
7.2.7 Søksmålsgjenstanden må utgjøre et selvstendig rettsforhold
7.2.8 Søksmål om lovligheten av fortidige og fremtidige handlinger
7.2.9 Dersom det ikke finnes særlig hjemmel, kan søksmål ikke anlegges om faktiske omstendigheter, faglige vurderinger eller andre forhold som ikke reguleres av rettsregler
(a) Søksmål om faktiske omstendigheter krever særlig hjemmel
(b) Heller ikke kan søksmål anlegges om faglige vurderinger
(c) Søksmål kan bare anlegges om forhold som reguleres av rettsregler
7.2.10 Prosessuelle rettighets- eller pliktforhold kan ikke gjøres til gjenstand for selvstendige søksmål
7.3 Krav til søksmålssituasjonen (aktualitetsvilkåret)
7.3.1 Noen utgangspunkter
7.3.2 Fastsettelsessøksmål
7.3.3 Fullbyrdelsessøksmål
7.4 Krav til partstilknytning
7.4.1 Noen hovedsynspunkter
7.4.2 Privatrettslige forhold
(a) Innledning
(b) Som hovedregel må søksmål om privatrettslige forhold gjelde saksøkerens egen rett eller plikt overfor saksøkte
(c) Søksmålet må rettes mot den annen part i rettsforhold
7.4.3 Offentligrettslige forhold
(a) Noen utgangspunkter
(b) Kravet til aktiv sakstilknytning
(c) Kravet til passiv sakstilknytning
7.4.4 Når skal søksmål om et offentligrettslig forhold rettes mot staten, og når skal søksmålet rettes mot kommunen eller fylkeskommunen?
(a) Problemstilling
(b) Kompetansesøksmål
(c) Ugyldighetssøksmål
(d) Erstatningssøksmål
7.5 Søksmålsbetingelsene for rettsendringssøksmål
7.5.1 Innledning
7.5.2 Søksmålsgjenstanden
7.5.3 Krav til søksmålssituasjonen
7.5.4 Partenes tilknytning til søksmålsgjenstanden
8 Forening av krav og søksmål, intervensjon og prosessvarsel
8.1 Innledning
8.2 Vilkårene for objektiv kumulasjon
8.2.1 Innledning
8.2.2 Kravene må høre under norsk domsmyndighet, og den domstol de blir brakt inn for, må være saklig, men ikke nødvendigvis funksjonelt kompetent
8.2.3 Domstolen må være rett verneting for ett av kravene
8.2.4 Kravene må kunne behandles av retten med samme sammensetning og hovedsakelig etter de samme saksbehandlingsregler
8.2.5 Objektiv kumulasjon i ankeinstansen
8.3 Vilkårene for subjektiv kumulasjon
8.3.1 Innledning
8.3.2 Opprinnelig subjektiv kumulasjon
8.3.3 Etterfølgende subjektiv kumulasjon
(a) Innledning
(b) Adgangen til å trekke inn tredjeperson
(c) Tredjepersons adgang til å tre inn i saken
8.4 Forholdet mellom flere parter på samme side
8.4.1 Noen utgangspunkter
8.4.2 Som utgangspunkt skal krav som er kumulert, behandles og pådømmes under ett
8.4.3 Dersom det ikke er særlig hjemmel for annet, er prosessfeller selvstendige
8.4.4 Unntak fra hovedregelen om uavhengighet
(a) Noen utgangspunkter
(b) Bevisførselen er felles
(c) Prosessfellers adgang til å utnytte hverandres frister
(d) Dersom det må gis samme dom for alle parter, har prosessfeller gjensidig glede av hverandres prosesshandlinger
8.4.5 Forkynnelser og meddelelser om prosesshandlinger som en part foretar for vedkommende instans, skal rettes til alle
8.5 Fremgangsmåten ved inndragning av nye krav og endringer i partsforhold
8.6 Partshjelp
8.6.1 Noen utgangspunkter
8.6.2 Partshjelp begrunnet i partshjelperens egen rettsstilling
8.6.3 Representativ partshjelp
8.6.4 Fremgangsmåten ved erklæring av partshjelp, hvordan erklæringen skal behandles, og partshjelperens stilling i prosessen
(a) Innledning
(b) Fremgangsmåten ved erklæring av partshjelp
(c) Hvordan erklæringen skal behandles
(d) Partshjelperens stilling i prosessen
8.7 Skriftlige intervensjonsinnlegg
8.8 Statens adgang til å opptre for Høyesterett i saker om Grunnloven eller internasjonale forpliktelser
8.9 Forening av flere saker til felles behandling
8.10 Prosessvarsel
9 Virkninger av saksanlegg
9.1 Innledning
9.2 Litispendens
9.2.1 Noen utgangspunkter
9.2.2 For at et krav skal være litispendent, må kravet være tvistegjenstand i et annet søksmål
9.2.3 Litispendensens objektive grenser
9.2.4 Litispendensens subjektive grenser
9.2.5 Når inntrer og opphører litispendensvirkningen?
9.3 Fristavbrudd og andre virkninger av saksanlegg
9.3.1 Noen utgangspunkter
9.3.2 Virkningene inntrer når forliksklage, stevning eller prosesskriv blir avsendt eller krav blir fremsatt i rettsmøte
9.3.3 Dersom saken ender uten realitetsavgjørelse, kan virkningene av saksanlegget være i behold en viss tid
9.4 Adgangen til å frafalle sak som er anlagt
Tredje del Saksbehandlingen
10 Grunnprinsipper for behandling av sivile rettstvister
10.1 Noen grunnleggende målsetninger for rettergangsordningen. Forholdet til menneskerettighetene. Prinsippet om forsvarlig saksbehandling
10.2 Prinsippet om kontradiktorisk saksbehandling
10.3 Likebehandlingsprinsippet
10.4 Prinsippet om muntlig saksbehandling
10.5 Prinsippene om bevisumiddelbarhet og det beste bevis
10.5.1 Innledning
10.5.2 Bevisumiddelbarhetsprinsippet
10.5.3 Prinsippet om det beste bevismateriale
10.6 Prinsippet om offentlig saksbehandling
10.7 Disposisjonsprinsippet
10.8 Forhandlingsprinsippet
10.9 Prinsippet om aktiv saksstyring og konsentrasjon av prosessen
10.10 Proporsjonalitetsprinsippet
10.11 Bevisfrihetsprinsippet
10.12 Prinsippet om legdommerdeltakelse
10.13 Rettens plikt til å veilede om prosessuelle forhold, klargjøre partenes prosesshandlinger og tillate at feil blir avhjulpet
10.13.1 Innledning
10.13.2 Rettens plikt til å veilede om prosessuelle forhold og klargjøre partenes prosesshandlinger
10.13.3 Rettens plikt til å tillate at formelle feil og mangler blir avhjulpet
10.13.4 Betydningen av tvl. § 29-10 første ledd første punktum
10.14 De EØS-rettslige prinsippene om ekvivalens og effektivitet
11 Saker med og uten fri rådighet
11.1 Introduksjon
11.2 Helt og delvis indispositive saker
11.2.1 Noen hovedsynspunkter
11.2.2 Fullstendig indispositive saker
11.2.3 Saker som er indispositiv i bare én retning
(a) Innledning
(b) Saker hvor det for begge parter gjelder begrensninger i adgangen til å disponere i en bestemt retning
(c) Saker hvor det bare er den ene parten som kan disponere over forholdet
11.2.4 Saker som inneholder indispositive momenter
11.3 Særlig om partenes adgang til rådighet i saker om offentligrettslige forhold
11.3.1 Noen utgangspunkter
11.3.2 Tilfeller hvor det offentlige rettssubjekt som er materielt berettiget eller forpliktet i det forhold saken gjelder, opptrer som part i saken
(a) Innledning
(b) Det offentliges disposisjonsadgang
(c) Den private parts disposisjonsadgang
11.3.3 Tilfeller hvor det offentlige rettssubjekt som er materielt berettiget eller forpliktet, ikke er part i saken
11.4 Skillet mellom saker med og uten fri rådighet ved behandling for overordnet instans
11.5 Partenes rådighet over sakens gjenstand kan være forskjellig i ulike relasjoner
11.6 Særlig om rådighet over prejudisielle rettsforhold
11.7 Manglende rådighet får bare virkning så langt denne rekker
12 Saksbehandlingen for forliksrådet og førsteinstans. Enkelte generelle prosessuelle emner
12.1 Noen utgangspunkter
12.2 Partenes plikter før saksanlegg
12.3 Saksbehandlingen for forliksrådet
12.3.1 Hvilke saker som kan eller må bringes inn for forliksrådet
(a) Noen utgangspunkter
(b) Hvilke saker som pliktes forliksrådsbehandlet
(c) Hvilke saker som det ikke er adgang til å bringe inn for forliksrådet
12.3.2 Sak for forliksrådet reises ved forliksklage
12.3.3 Pålegg om tilsvar
12.3.4 Behandling i forhandlingsmøte
12.3.5 Innstilling av saken
12.3.6 Rettsmidler mot avgjørelser av forliksrådet
12.4 Saksforberedelse i første instans
12.4.1 Sak for første instans reises ved stevning
12.4.2 Rettens foreløpige prøving av stevningen
12.4.3 Videre saksforberedelse skjer enten skriftlig eller muntlig
12.4.4 Skriftlig saksforberedelse
12.4.5 Muntlig saksforberedelse
12.4.6 Krav til saksforberedelse for motsøksmål
12.4.7 Avslutning av saksforberedelsen. Sluttinnlegg
12.4.8 Forenklet domsbehandling
12.5 Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag. Hovedforhandlingen i første instans
12.5.1 Som hovedregel skal tvistegjenstanden avgjøres på grunnlag av muntlig hovedforhandling
12.5.2 Forberedelse, berammelse, åpning og administrasjon av hovedforhandlingen
12.5.3 Partenes innledningsforedrag
12.5.4 Bevisførselen
12.5.5 Prosedyren
12.5.6 Hovedforhandlingen skal være muntlig. Hjelpedokumenter
12.5.7 Dersom skriftlig materiale utgjør vesentlige deler av avgjørelsesgrunnlaget, kan innledningsforedrag og prosedyrer slås sammen til ett hovedinnlegg
12.5.8 Når hovedforhandlingen er avsluttet, tas saken opp til doms. Reassumering
12.6 Småkravsprosess
12.7 Gruppesøksmål
12.8 Deling av forhandlingen og/eller pådømmelsen
12.9 Ordinære rettsmøter, fjernmøter og fjernavhør. Bevisopptak og bevissikring
12.9.1 Noen utgangspunkter
12.9.2 Ordinære rettsmøter og fjernmøter
12.9.3 Fjernavhør
12.9.4 Bevisopptak
12.9.5 Bevissikring utenfor rettssak
(a) Noen utgangspunkter
(b) Hva bevissikring kan gå ut på
(c) Vilkårene for bevissikring
(d) Hvordan bevissikring gjennomføres. Saksbehandling og saksomkostninger
(e) Bruk av bevis ervervet ved bevissikring
12.9.6 Pålegg om informasjon ved inngrep i immaterielle rettigheter
(a) Noen utgangspunkter
(b) Vilkårene for informasjonspålegg og hva pålegget kan gå ut på
(c) Hvem som kan begjære informasjonspålegg, og hvem begjæringen må rettes mot
(d) Rettens behandling av begjæring om informasjonspålegg
12.10 Forkynnelser og meddelelser
12.10.1 Noen utgangspunkter
12.10.2 Overfor advokater brukes som regel elektronisk forkynnelse eller underhåndsforkynnelse, mens forkynnelser overfor andre som hovedregel skjer ved postforkynnelse
12.10.3 Når skal forkynnelse anses å ha funnet sted?
12.11 Prosessuelle frister
12.11.1 Innledning
12.11.2 Fastsettelse og endring av frister
12.11.3 Utgangspunktet for løpende frister
12.11.4 Beregningsmåten
12.11.5 Fristavbrudd
12.11.6 Konsekvensene av fristoversittelse
12.12 Stansing, utsettelse og omberammelse
12.13 Fravær, fraværsavgjørelser og oppfriskning
12.13.1 Innledning
12.13.2 Hvilke omstendigheter som gir fraværsvirkninger
(a) Innledning
(b) Oversittelse av frister
(c) Møtefravær
12.13.3 Hva fraværsvirkningene består i
(a) Innledning
(b) Dersom det er saksøkeren eller den ankende part som har fravær, skal saken eller anken avvises
(c) Dersom det er saksøkte eller ankemotparten som har fravær, kan saksøkeren eller den ankende part forlange fraværsdom
12.13.4 Fraværsvirkning under domstolsbehandling kan hindres eller repareres ved oppfriskning
(a) Innledning
(b) Frist- og møteoppfriskning
(c) Avgjørelsesoppfriskning
(d) De nærmere vilkår for frist-, møte- og avgjørelsesoppfriskning
(e) Under behandlingen for forliksrådet kan det ikke gis oppfriskning
(f) Overprøving av avgjørelser om oppfriskning
(g) Blir oppfriskning gitt, skal saksbehandlingen fortsette
Fjerde del Bevis og partsdisposisjoner
13 Bevismidler
13.1 Alminnelig orientering
13.2 Partsforklaringer
13.2.1 Innledning
13.2.2 Partenes møteplikt
13.2.3 Partenes forklaringsplikt
13.2.4 Hvordan partsavhør skal gjennomføres
13.3 Vitnebevis
13.3.1 Noen utgangspunkter
13.3.2 Vitners møteplikt
13.3.3 Vitners forklaringsplikt
13.3.4 Forhold som det er forbudt å motta bevisførsel om
(a) Innledning
(b) Forbud mot bevisførsel om forhold som er betrodd særlige yrkesutøvere («kallsmessig taushetsplikt»)
(c) Forbud mot bevisførsel om statshemmeligheter
(d) Forbud mot bevisførsel om forhold som er undergitt lovbestemt taushetsplikt for offentlig virksomhet
(e) Bevisforbud for opplysninger som vil krenke en oppnevnt verges lovbestemte taushetsplikt etter vergemålsloven
(f) Forbud mot bevisførsel om opplysninger som retten har pålagt taushetsplikt om
(g) Forbud mot bevisførsel med opplysninger fra dommere om rettsavgjørelser
(h) Forbud mot bevisførsel om forhold som har vært drøftet på regjeringskonferanse
(i) Forbud mot bevisførsel om vandel og troverdighet
(j) Forbud mot bevisførsel om resultater av løgndetektorprøver
13.3.5 Bevisfritaksregler
(a) Noen utgangspunkter
(b) Bevisfritak for nærstående for opplysninger meddelt dem av en part
(c) Bevisfritak for belastende personopplysninger
(d) Bevisfritak for forretnings- og driftshemmeligheter
(e) Mediemedarbeideres rett til kildevern
(f) Fritaksrett for sjelesørgere, sosialarbeidere, helsepersonell, rettshjelpere mv.
13.3.6 Hvordan vitneavhør skal gjennomføres
13.4 Sakkyndigbevis
13.4.1 Innledning
13.4.2 Vilkårene for å oppnevne sakkyndig
13.4.3 Antall sakkyndige, valget av sakkyndig og om plikten til å gjøre tjeneste
13.4.4 Den sakkyndiges mandat, sakkyndigerklæring og muntlig forklaring
13.4.5 Betydningen av sakkyndigerklæringer
13.4.6 Partsoppnevnte sakkyndige («sakkyndige vitner»)
13.5 Realbevis
13.5.1 Hva som menes med «realbevis»
13.5.2 Partenes plikt til uoppfordret å tilby realbevis
13.5.3 Den plikt en part eller tredjeperson har til å gi tilgang til realbevis etter begjæring
(a) Noen utgangspunkter
(b) Plikten til å gi bevistilgang til dokumenter og andre gjenstander
(c) Plikten til å gi bevistilgang til personer
13.5.4 Hvordan krav om tilgang til realbevis skal behandles
13.6 Dokumenter med utenrettslige forklaringer eller vurderinger
13.6.1 Noen utgangspunkter
13.6.2 Anvendelsesområdet for tvl. § 21-12 andre ledd: Skriftlige forklaringer fra andre enn oppnevnte sakkyndige
(a) Innledning
(b) Med «skriftlig forklaring» menes alle former for berettende, beskrivende eller vurderende utsagn
(c) Paragraf 21-12 andre ledd gjelder bare forklaring om det faktiske avgjørelsesgrunnlag
(d) Bestemmelsen omfatter ikke hjelpedokumenter
(e) Erklæringer om enkle faktaopplysninger kan fremlegges uten samtykke dersom det finnes ubetenkelig
13.6.3 Tvl. § 21-12 andre ledd forbyr bare skriftlige forklaringer «i saken»
13.6.4 Fremleggelse kan skje hvis motparten samtykker
13.6.5 Utenrettslig forklaring kan brukes hvis rettslig avhør ikke er mulig
13.6.6 Skriftlige forklaringer kan brukes hvis det gis adgang til muntlig avhør
13.6.7 Unntak fra tvl. § 21-12 andre ledd
(a) Innledning
(b) Bestemmelser som utvider adgangen til bruk av utenrettslige forklaringer
(c) Bestemmelser som påbyr eller totalforbyr utenrettslige forklaringer
13.6.8 Særlig om juridiske betenkninger
13.6.9 Behandlingen av fremleggelsesspørsmål
13.7 Bevisførsel om rettssetninger
13.8 Avskjæring av bevis
13.8.1 Innledning
13.8.2 Bevis som er ervervet på ulovlig eller utilbørlig måte
13.8.3 Bevis som blir tilbudt for sent
13.8.4 Irrelevante bevis
13.8.5 Uklarlagte eller mangelfullt klarlagte bevis
13.8.6 Uvesentlige bevis
13.8.7 Uproporsjonale bevis
13.8.8 Bevis som må føres på en annen måte
13.8.9 Skattesaker
13.8.10 Hvordan spørsmål om bevisavskjæring skal behandles
14 Bevisbedømmelsen
14.1 Noen utgangspunkter
14.2 Som hovedregel kan retten bare bygge på opplysninger som er fremkommet under forhandlingen, og som partene har hatt foranledning til å uttale seg om
14.3 Retten kan bygge på erkjennelser, vitterlige kjensgjerninger og allmenn og fagspesifikk viten og erfaring
14.4 Legalpresumsjoner («lovsformodninger»)
14.5 Gjennomføring av bevisbedømmelsen
14.6 Som utgangspunkt skal retten legge til grunn det faktum som finnes mest sannsynlig («overvektsprinsippet»). Beviskrav og bevisbyrde
14.7 Dersom det ikke er holdepunkter for annet, kreves sannsynlighetsovervekt for det rettsstiftende eller rettsendrende alternativ. Omvendt bevisbyrde
14.8 Tilfeller hvor overvektsprinsippet må fravikes
14.8.1 Noen utgangspunkter
14.8.2 Regler som fraviker overvektsprinsippet
14.8.3 Beviskravet kan skjerpes dersom de personlige konsekvenser av en uriktig dom vil være vesensforskjellige
14.8.4 Beviskravet kan skjerpes for særlig belastende faktum
14.8.5 Bevissikringshensynet
14.8.6 Ulike omstendigheter kan bli bedømt etter forskjellige beviskrav
14.9 Sammenhengen mellom sannsynligheten for et bevistema og bevistemaets omfang. Noen sannsynlighetsteoretiske regneregler
14.9.1 Problemstilling
14.9.2 Sannsynligheten for flere kumulative betingelser som er uavhengige av hverandre
14.9.3 Sannsynligheten for alternative betingelser som gjensidig utelukker hverandre
14.9.4 Sannsynligheten for alternative betingelser som er uavhengige av, men ikke utelukker hverandre
14.10 Hvor omfattende skal bevistemaet gjøres?
14.10.1 Innledning
14.10.2 Dersom rettsreglene oppstiller flere kumulative eller alternative betingelser for en rettsfølge, må sannsynligheten for de enkelte betingelsene som hovedregel vurderes hver for seg
14.10.3 Dersom det på flere punkter er tvil om hvorvidt en rettslig betingelse er oppfylt, må spørsmålet om betingelsen foreligger, anses som ett bevistema
14.11 Statistisk og konkret sannsynlighet
14.11.1 Problemstilling
14.11.2 Den konkrete sannsynlighet for en årsak må vurderes i forhold til andre mulige årsaker
14.11.3 Bayes’ formel
15 Rettens forhold til partenes prosesshandlinger
15.1 Oversikt
15.2 Retten kan som hovedregel bare pådømme krav som partene har gjort til søksmålsgjenstand
15.3 I tilfeller hvor partene har fri rådighet over sakens gjenstand, kan retten ikke gå utenfor partenes påstander
15.4 I dispositive saker må det faktum retten legger til grunn for sin avgjørelse, ligge innenfor hovedtrekkene av det partene har påberopt
15.5 Grunnlaget for fraværsavgjørelser
15.6 Rettens adgang til å drive materiell prosessledelse
15.7 Rettens forhold til partenes bevistilbud
15.8 Rettssetninger skal retten undersøke og anvende av eget tiltak
15.8.1 Innledning
15.8.2 Retten kan anvende rettsregler som ikke er påberopt, og er ubundet av partenes anførsler om hvordan rettsreglene er å forstå
15.8.3 Retten kan ikke pålegge partene å fremskaffe opplysninger om gjeldende rett
15.8.4 Bevisførsel om rettsregler kan bare skje så langt retten tillater
15.9 Prosesshandlinger som ikke blir foretatt i tide, kan bli avskåret
Femte del Rettsavgjørelser og rettskraft
16 Rettslige avgjørelser
16.1 Ulike typer rettslige avgjørelser
16.1.1 Innledning
16.1.2 Dommer
16.1.3 Kjennelser
(a) Innledning
(b) Avvisningsavgjørelser og avgjørelser om fremming etter særskilt behandling av avvisningspåstand
(c) Hevingsavgjørelser
(d) Avgjørelser av kjæremål
(e) Avgjørelser av tvist om bevis
(f) Avgjørelser som etter loven skal treffes ved kjennelse
16.1.4 Beslutninger
16.1.5 Rettsforlik
16.1.6 Definisjonene i tvl. § 19-1 er avgjørende for hvilken avgjørelse man står overfor
16.1.7 Avgjørelser som skal treffes i forskjellig form, kan inntas i samme dokument
16.2 Fremgangsmåten ved avsigelse av dommer, kjennelser og beslutninger
16.3 Krav til innhold og utforming av dommer og kjennelser etter allmennprosessens regler
16.3.1 Noen utgangspunkter
16.3.2 Avgjørelsens «hode» består av formaliaopplysninger
16.3.3 Den første tekstdel består av en redegjørelse for tvisten
16.3.4 Den andre tekstdel skal gjengi partenes anførsler og påstander
16.3.5 Den tredje tekstdel inneholder rettens premisser
(a) Innledning
(b) Hvorfor rettsavgjørelser skal begrunnes
(c) Hva beskrivelsen av faktum skal inneholde
(d) Også rettsanvendelsen må begrunnes
(e) I hvilken rekkefølge skal prinsipale og subsidiære påstandsgrunnlag behandles?
(f) Avgjørelsen skal inneholde opplysning om hvorvidt den er enstemmig
(g) Rettsmiddelinstansers adgang til å vise til tidligere instansers avgjørelser
16.3.6 I muntlige høyesterettssaker begrunnes avgjørelsen «ved dommernes stemmegivning»
16.3.7 Avgjørelsen skal inneholde en konklusjon («slutning»)
16.4 Krav til innhold og utforming av dommer i småkravssaker
16.5 Krav til innhold og utforming av fraværsavgjørelser
16.6 Krav til innhold og utforming av beslutninger
16.7 Voteringstemaet i kollegiale domstoler
16.7.1 Problemstilling
16.7.2 En dommer som er blitt overstemt i et saksbehandlings-spørsmål, plikter å delta ved følgende avstemninger
16.7.3 Ved realitetsavgjørelser stemmes det over resultatet for hvert krav
16.7.4 Ved avgjørelser av prosessuelle rettsspørsmål skal det som hovedregel stemmes over resultatet for hvert spørsmål
16.7.5 Dersom det er flere grunnlag for avvisning, opphevelse, gjenåpning mv., skal det stemmes særskilt over hvert grunnlag
16.8 Rettsavgjørelser kan ikke endres etter at de er avsagt, men klare feil kan rettes
16.8.1 Retten er bundet av sin avgjørelse når den er avsagt
16.8.2 Hvilke feil som kan rettes
16.8.3 Fremgangsmåten ved retting
16.8.4 Overprøving av beslutning om retting
16.9 Beslutninger og prosessledende kjennelser kan på nærmere angitte vilkår omgjøres
16.9.1 Innledning
16.9.2 Omgjøring på grunnlag av en interesseavveining
16.9.3 Omgjøring av saksforberedende avgjørelser under sluttbehandling
16.9.4 Avgjørelser av kjæremål er ikke bindende ved avgjørelse av anke
16.9.5 Saksbehandlingen ved omgjøring
16.10 Adgangen til å avsi tilleggsavgjørelse
16.10.1 Innledning
16.10.2 En tilleggsavgjørelse må gjelde noe som skulle ha vært avgjort
16.10.3 Dersom vilkårene for å avsi tilleggsavgjørelse er oppfylt, må retten normalt ha plikt til dette
16.10.4 Saksbehandlingen ved avsigelse av tilleggsavgjørelse
16.11 Virkningene av mangler ved avsigelsen, innholdet eller utformingen av rettsavgjørelser
16.12 Om inngåelse og utforming av rettsforlik
16.12.1 Fremgangsmåten ved inngåelse av rettsforlik
16.12.2 Hva det kan inngås rettsforlik om
16.12.3 Krav til utforming av rettsforlik
17 Rettskraft
17.1 Noen utgangspunkter
17.1.1 Formell og materiell rettskraft
17.1.2 Den materielle rettskrafts positive og negative funksjon
17.1.3 Den materielle rettskrafts objektive og subjektive grenser
17.1.4 Oversikt over den videre fremstilling
17.2 Rettskraftreglenes historiske bakgrunn, rettspolitiske funksjon og menneskerettslige forankring
17.3 Grunnleggende vilkår for og virkninger av materiell rettskraft
17.3.1 Innledning
17.3.2 Hvilke typer avgjørelser har materielle rettskraftsvirkninger?
17.3.3 Virkningen av avvisning av anke eller heving av ankesak
17.3.4 Hvilke minimumskrav må stilles til en avgjørelse for at den skal ha rettskraftsvirkninger?
17.3.5 Den materielle rettskrafts inntreden og virkeområde i tid
(a) Innledning
(b) Tidspunktet for den materielle rettskrafts inntreden
(c) Den materielle rettskrafts tidsmessige virkeområde
17.3.6 Det er en absolutt prosessforutsetning at kravet ikke er rettskraftig avgjort
17.3.7 Avgjørelse av enkelte typer saker har ikke negativ rettskraft
17.3.8 Under tvangsfullbyrdelse må rettskraftens omfang avgjøres av namsmyndighetene
17.4 Adgangen til å gå til nytt søksmål på grunnlag av forhold som var inntrådt da den første saken ble tatt opp til doms
17.4.1 Innledning
17.4.2 Rettskraften er begrenset til krav som var gjort til søksmålsgjenstand
17.4.3 Hva som er avgjort, må fastlegges med utgangspunkt i slutningen
17.4.4 Det er ikke knyttet rettskraftsvirkninger til de enkelte elementer i begrunnelsen
17.4.5 Kriteriene for hva som er samme eller annet krav («identitetskriteriene»)
(a) Noen utgangspunkter
(b) Har de krav som gjøres gjeldende, kvalitativt ulikt innhold?
(c) Er de rettslige betingelsene for kravene vesensforskjellige?
(d) Er de faktiske grunnlag for kravene vesensforskjellige?
(e) Er de verdier eller interesser som de aktuelle rettsreglene tar sikte på å beskytte, vesentlig forskjellige?
(f) Hva fremstår som rimelig og naturlig ut fra prosessreglenes formål?
17.4.6 Adgangen til å gå til ny sak om et mindre omfattende krav eller andre deler av kravet
(a) Innledning
(b) Adgangen til å gå til ny sak om et mindre omfattende krav
(c) Kan det reises nytt søksmål om andre deler av kravet?
17.4.7 Rettskraftens virkninger for aksessoriske krav og motkrav
(a) Innledning
(b) Forholdet mellom hovedkrav og aksessoriske krav
(c) Rettskraftens virkninger for motkrav
17.4.8 Rettskraftvirkningen av avgjørelser om betaling eller andre handleplikter
17.4.9 Unntak fra regelen om at et rettskraftig avgjort krav ikke kan prøves på nytt på grunnlag av forhold som eksisterte da saken ble tatt opp til doms
17.5 Adgangen til å gå til nytt søksmål på grunnlag av senere inntrådte forhold eller ny lovgivning
17.5.1 Noen utgangspunkter
17.5.2 Etterfølgende rettsfakta gir grunnlag for ny prøving
17.5.3 Avgjørelse av domstol eller annen offentlig myndighet innen ti år kan gi grunnlag for ny prøving
17.5.4 Etterfølgende rettsfakta må ofte ses i sammenheng med tidligere inntrådte fakta
17.5.5 Blir et rettsforlik kjent ugyldig, kan kravet prøves på nytt
17.5.6 Ved avgjørelsen av om det er inntrådt nye rettsfakta, må som utgangspunkt saksøkerens pretensjoner legges til grunn
17.5.7 Ny prøving på grunnlag av ny lovgivning
17.5.8 I tilfeller hvor utviklingen går annerledes enn forutsatt, tillates i en viss utstrekning ny prøving
(a) Noen utgangspunkter
(b) Dersom ytre årsaker griper inn i utviklingsforløpet, er det adgang til ny sak
(c) Hvorvidt det ellers kan foretas korreksjon, beror på materielle regler
17.6 Hvem en rettskraftig avgjørelse er bindende for
17.6.1 Innledning
17.6.2 Noen rettspolitiske betraktninger
17.6.3 Som hovedregel er avgjørelsen bare bindende for partene i saken
17.6.4 Enkelte avgjørelser virker for og mot alle eller er bindende for bestemte tredjepersoner (utvidet rettskraft)
(a) Innledning
(b) Avgjørelser som virker for og mot alle
(c) Avgjørelser som er bindende for bestemte tredjepersoner
(d) Utvidet partsforhold
17.6.5 Tredjeperson må respektere og kan påberope at dommen bindende normerer rettsforholdet mellom partene (avledet subjektiv rettskraft)
(a) Noen utgangspunkter
(b) Avledet rettskraft som følge av partssuksesjon eller avklaring av rettsforhold
(c) Avledet rettskraft som følge av representasjonsforhold
(d) Hvorvidt en dom overfor hoveddebitor binder en kausjonist, avhenger av utfallet av saken
Sjette del Rettsmidler og saksomkostninger
18 Oversikt over rettsmidlene
18.1 Innledning
18.2 Ordinære rettsmidler
18.2.1 Innledning
18.2.2 Anke
18.2.3 Kjæremål
18.2.4 Oppfriskning
18.2.5 Begjæring om overskjønn
18.2.6 Om feil rettsmiddel er valgt, skal retten behandle rettsmiddelerklæringen i riktig form
18.3 Ekstraordinære rettsmidler
18.3.1 Innledning
18.3.2 Søksmål om gyldigheten av rettsforlik
18.3.3 Søksmål om gyldigheten av voldgiftsdom
18.3.4 Gjenåpning
19 Anke («anke over dom»)
19.1 Gjenstand for anke
19.1.1 Hvilke avgjørelser som kan påankes
19.1.2 Hovedanke og motanke. Avledet anke og selvstendig motanke
19.2 Ankeinstansene
19.3 Partene i en ankesak
19.3.1 Innledning
19.3.2 Ankende part
19.3.3 Ankemotpart
19.4 Alminnelige vilkår for ankerett
19.4.1 Noen utgangspunkter
19.4.2 Ankefrist
19.4.3 Retten til anke kan frafalles
19.4.4 Dersom anken blir trukket tilbake, er anke avskåret
19.5 Anketillatelse og ankesiling
19.5.1 Innledning
19.5.2 Begrensninger i adgangen til å anke til lagmannsretten
(a) Noen utgangspunkter
(b) Krav om anketillatelse ved anke til lagmannsretten i barnevernssaker
(c) Krav om anketillatelse ved anke av formuestvister under kr 250 000
(d) Ankesiling
(e) Krav til begrunnelse av silingsavgjørelser og avgjørelser om anketillatelse
(f) Adgangen til å angripe silingsbeslutninger og beslutninger om anketillatelse
19.5.3 Anke til Høyesterett krever tillatelse av Høyesteretts ankeutvalg
(a) Noen utgangspunkter
(b) Som hovedregel må anke til Høyesterett gjelde spørsmål utenfor den foreliggende sak
(c) Selv om saken ikke gjelder prinsipielle rettsspørsmål, kan anketillatelse gis dersom det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett
(d) Saker som har sin tyngde på det bevismessige og konkrete, bør nektes fremmet
(e) Helhetsvurdering
(f) Delvis anketillatelse
(g) Avgjørelsen av hvorvidt det skal gis tillatelse, blir vanligvis ikke begrunnet, men det er ikke noe i vegen for at nektelse av anketillatelse kan kombineres med et realitetsstandpunkt
19.6 Hva som kan danne grunnlag for anke
19.6.1 Noen utgangspunkter
19.6.2 Anke over avgjørelsens innhold
(a) Hvis det ikke er særlig hjemmel for annet, har ankeinstansen full overprøvingskompetanse
(b) Dommer av Arbeidsretten kan ikke påankes på grunn av feil ved innholdet
(c) For enkelte avgjørelser er overprøvingen av realiteten begrenset til rettsanvendelsen
19.6.3 Anke over saksbehandlingen
(a) Dersom det ikke finnes særlig hjemmel for annet, kan avgjørelser som kan påankes, angripes på grunn av feil ved saksbehandlingen
(b) Saksbehandlingsfeil som ikke kan brukes som ankegrunn
19.7 Ankeerklæringens form og innhold
19.7.1 Innledning
19.7.2 Hva ankeerklæring skal inneholde
19.7.3 Nærmere om hvordan ankegrunnene må angis
19.7.4 Hvis anken ikke fyller lovens krav, må den avvises
19.8 Motanke
19.8.1 Noen utgangspunkter
19.8.2 Vilkårene for avledet anke
(a) Innledning
(b) Hovedanken må gjelde avgjørelsens innhold
(c) Avledet anke er aktuelt hvor ankemotparten mangler selvstendig ankerett
(d) Partene i en avledet anke
(e) Den avledede anken må gjelde samme sak
(f) Krav til fremsettelsen av avledet anke
19.8.3 Som utgangspunkt må hovedanke og motanke behandles sammen
19.8.4 Hvis hovedanken ikke kommer til avgjørelse, faller avledet anke bort
19.8.5 Det er ikke nødvendig med motanke for å få overprøvd saksomkostningsavgjørelsen
19.9 Grunnlaget for avgjørelse av anken
19.9.1 Innledning
19.9.2 Første del av saksforberedelsen skjer for underinstansen
19.9.3 Anketilsvar
19.9.4 Etter utløpet av tilsvarsfristen oversendes saken til ankeinstansen
19.9.5 Avvisning og avgjørelse av anken uten ankeforhandling
(a) Noen utgangspunkter
(b) Avvisning eller heving kan skje uten ankeforhandling
(c) Avgjørelse av anken uten ankeforhandling
19.9.6 Dersom anken ikke blir avvist eller avgjort uten ankeforhandling, gjennomføres videre saksforberedelse ved ankeinstansen
(a) Noen utgangspunkter
(b) Som hovedregel foregår saksforberedelsen skriftlig
(c) Bevisopptak
(d) Dokumentutdrag
19.9.7 Ankeforhandling for lagmannsretten
19.9.8 Ankeforhandling for Høyesterett
19.10 Rammene for ankedomstolens prøving
19.10.1 Noen utgangspunkter
19.10.2 Den påankede avgjørelse kan bare prøves i forholdet mellom partene i ankesaken
19.10.3 Ankedomstolen kan som hovedregel ikke gå utenfor ankegjenstanden
19.10.4 Ankedomstolens kompetanse er begrenset av ankegrunnlagets karakter
19.10.5 Ved anke over saksbehandlingen kan ankedomstolen som hovedregel ikke gå utenfor den påberopte ankegrunn
19.10.6 Realitetsprøvingen gjennomføres innenfor de alminnelige regler om rettens forhold til partenes prosesshandlinger
19.11 Utfallet av en saksbehandlingsanke
19.11.1 Noen utgangspunkter
19.11.2 Som hovedregel skal underinstansens avgjørelse bare oppheves dersom feilen kan ha hatt betydning for resultatet
19.11.3 Enkelte feil skal ubetinget tillegges virkning
19.11.4 Avgjørelsens form og hva den skal gå ut på
19.11.5 Saksbehandlingen etter at den påankede avgjørelse er opphevd
19.12 Utfallet av en realitetsanke
19.12.1 Noen utgangspunkter
19.12.2 Dersom anken ikke fører frem, skal anken forkastes
19.12.3 Hvis anken fører frem, avhenger utfallet av ankedom-stolens prøvingskompetanse og avgjørelsesgrunnlaget
(a) Noen utgangspunkter
(b) Dersom ankedomstolen har grunnlag for det, skal den treffe ny realitetsavgjørelse
(c) Ankedomstolens adgang til å oppheve den påankede avgjørelse
(d) Saksbehandlingen etter en opphevelse
20 Kjæremål («anke over kjennelse eller beslutning»)
20.1 Gjenstand for kjæremål
20.1.1 Hvilke avgjørelser som kan påkjæres
20.1.2 Saksbehandlingsavgjørelser som kan brukes som ankegrunn, kan ikke påkjæres
20.1.3 Saksbehandlingsavgjørelser som er rettet mot andre enn partene, kan påkjæres av disse uavhengig av hovedsaken
20.1.4 Hovedkjæremål og motkjæremål. Avledet kjæremål og selvstendig motkjæremål
20.2 Kjæremålsinstansene
20.3 Partene i kjæremålssaken
20.3.1 Innledning
20.3.2 Hvem som kan påkjære en avgjørelse
20.3.3 Kjæremålsmotpart
20.4 Alminnelige vilkår for kjæremålsrett
20.4.1 Kjæremålet må gjelde avgjørelsens resultat, og prosessforutsetningene må være oppfylt
20.4.2 Kjæremålsfrist
20.4.3 Kjæremålsrett kan frafalles
20.4.4 Erklært kjæremål kan trekkes tilbake
20.5 Hva som kan danne grunnlag for kjæremål
20.5.1 Noen utgangspunkter
20.5.2 Dersom det ikke finnes særlig hjemmel for annet, har kjæremålsinstansen full kompetanse
20.5.3 Adgangen til å påkjære skjønnsmessige saksbehandlingskjennelser er begrenset
20.5.4 Beslutninger er bare undergitt lovtolkings- og vilkårlighetskontroll
20.5.5 Ved særskilt kjæremål over avgjørelse av saksom-kostninger er overprøvingskompetansen begrenset
20.6 Ved videre kjæremål er Høyesteretts prøvingskompetanse begrenset
20.6.1 Innledning
20.6.2 Hvilke kjæremål som er videre kjæremål
20.6.3 Hovedregelen for Høyesteretts overprøvingskompetanse ved videre kjæremål
(a) Noen utgangspunkter
(b) Feil ved «saksbehandlingen for lagmannsretten»
(c) Feil ved «den generelle rettslige forståelse av en skreven rettsregel»
20.6.4 Dersom lagmannsretten har avvist saken fordi den «ikke hører under domstolene», eller fordi den er rettskraftig avgjort, har Høyesterett full kompetanse
(a) Noen utgangspunkter
(b) Avvisning fordi saken «ikke hører under domstolene»
(c) Avvisning fordi saken er rettskraftig avgjort
(d) Avvisning fordi andre prosessforutsetninger mangler
20.6.5 Høyesterett har også full kompetanse ved videre kjæremål over avgjørelser om mediemedarbeideres rett til kildevern
20.7 På visse betingelser kan Høyesterett nekte å ta kjæremål til realitetsbehandling
20.8 Fremgangsmåten ved fremsettelse av kjæremål, og hva kjæremålserklæringen skal inneholde
20.8.1 Hvordan en kjæremålserklæring må fremsettes
20.8.2 Hva kjæremålserklæringen skal inneholde
20.8.3 Adgangen til å bringe inn nye krav eller omstendigheter for kjæremålsinstansen
20.9 Kjæremål har som hovedregel ikke oppsettende virkning
20.9.1 Innledning
20.9.2 I visse tilfeller er det bestemt ved lov at kjæremål skal ha oppsettende virkning
20.9.3 Dersom det ikke foreligger lovbestemmelse om oppsettende virkning, kan kjæremål gis oppsettende virkning ved beslutning av retten
20.10 Grunnlaget for avgjørelse av kjæremålet
20.10.1 Innledning
20.10.2 Som hovedregel avgjøres kjæremål på grunnlag av skriftlig behandling
20.10.3 Kjæremålsinstansen kan be om ytterligere opplysninger
20.10.4 Dersom det er nødvendig, kan det avholdes muntlig forhandling
20.10.5 Dersom kjæremålet klart ikke kan føre frem, kan Høyesterett avgjøre kjæremålet ved forenklet kjennelse
20.11 Rammene for kjæremålsinstansens prøving
20.12 Utfallet av kjæremålssaken
20.12.1 Noen utgangspunkter
20.12.2 Utfallet av kjæremålssaken ved kjæremål over saksbehandlingen
20.12.3 Utfallet av kjæremålssaken ved kjæremål over avgjørelsens innhold
20.12.4 Er lagmannsrettens og tingrettens avgjørelser beheftet med samme feil, skal som hovedregel begge avgjørelsene oppheves
21 Gjenåpning
21.1 Gjenstand for gjenåpning
21.2 Partene i gjenåpningssaken
21.3 Grunner for gjenåpning
21.3.1 Noen utgangspunkter
21.3.2 Hvilke rettergangsfeil som kan danne grunnlag for gjenåpning
21.3.3 Gjenåpning på grunn av vesentlig nye faktiske opplysninger
(a) Innledning
(b) Opplysningen må gjelde «faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort»
(c) Opplysningene må tilsi at «avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen»
(d) Opplysningen kan ikke ha vært forgjeves påberopt under den ordinære behandling av saken
(e) Parten må ikke kunne klandres for ikke å ha påberopt opplysningen tidligere
21.3.4 Gjenåpning på grunn av bindende internasjonal avgjørelse
21.4 Frister for å begjære gjenåpning
21.4.1 Innledning
21.4.2 Gjenåpning må begjæres innen seks måneder etter at parten fikk eller burde ha fått kunnskap om gjenåpningsgrunnen
21.4.3 Etter ti år kan saken ikke begjæres gjenåpnet
21.5 Hvilken domstol begjæringen skal fremsettes for
21.6 Begjæringens form og innhold
21.7 Hvordan begjæringen skal behandles
22 Saksomkostninger
22.1 Noen utgangspunkter
22.1.1 Oversikt over de spørsmål som skal behandles
22.1.2 Hvilke omkostninger som påløper
22.1.3 Betaling av behandlingsgebyrer og rettslige sideutgifter
22.2 Rettshjelp
22.2.1 Innledning
22.2.2 Offentlig rettshjelp («fri sakførsel»)
22.2.3 Rettshjelpsforsikring
22.3 Adgangen til å pålegge ansvar for motpartens omkostninger
22.3.1 Noen utgangspunkter
22.3.2 Hvem som kan tilkjennes saksomkostninger og pålegges omkostningsansvar
22.3.3 Motparten har vunnet saken
(a) Noen utgangspunkter
(b) Alternativet «medhold fullt ut eller i det vesentlige»
(c) Alternativet «avvist eller hevet fordi den er frafalt eller ikke hører under domstolene»
(d) Unntak fra hovedregelen om omkostninger når en sak er vunnet
22.3.4 Motparten har fått medhold av betydning uten å vinne saken
22.3.5 Særlige ansvarsbetingende omstendigheter
22.4 Rettens behandling av krav på saksomkostninger og utmåling
22.4.1 Noen utgangspunkter
22.4.2 Hvordan omkostningene skal utmåles
22.4.3 Krav til begrunnelse av omkostningsavgjørelser
22.5 Overprøving av saksomkostningsavgjørelser
22.6 Avgjørelse av saksomkostninger ved rettsforlik
22.7 Statens ansvar for partenes saksomkostninger
22.8 Prosessfullmektigens fortrinnsrett til dekning
22.9 Begjæring om at retten fastsetter prosessfullmektigens godtgjørelse
Register over rettsavgjørelser
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang