Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Formueretten i informasjonssamfunnet
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Kapittel 1 Innledning: formuerett og informasjonsteknologi
1.1 Formuerett
1.2 Informasjonsbehandling i formueretten
1.3 Informasjonsteknologi og informasjonssamfunnet
1.3.1 Tegn, data og informasjon
1.3.2 Informasjonsteknologi er ikke noe nytt
1.3.3 Datamaskiner går ikke lei
1.3.4 Et lite tilbakeblikk på utviklingen
1.3.4.1 Innledning
1.3.4.2 Databehandling før det fantes datamaskiner
1.3.4.3 Første fase: effektivisering og automatisering ved hjelp av datamaskiner
1.3.4.4 Lagring: Data kan løsrives fra den fysiske databæreren
1.3.4.5 Overføring via telenettet
1.3.4.6 Andre fase: fjerne hindringer
1.3.4.7 Into the big, wide open
1.4 Elementært om kryptering
1.5 Noen hovedtrender
1.5.1 Elektronisk handel
1.5.2 Internasjonale forbrukertransaksjoner
1.5.3 Det finnes ikke lenger noen originaler
1.5.4 Fra protokoller og hengemapper til databaser: En frigjøring fra informasjonsteknologiske begrensninger
1.5.5 Mot digitale informasjonssystemer – en formuerettslig megatrend
1.5.6 Nye tjenester og nye tjenesteytere
1.5.7 Ytelsen er data
1.6 Å arbeide med jus og informasjonsteknologi
1.6.1 Teknologien er i seg selv ikke interessant
1.6.2 Tverrfaglighetens utfordringer
1.6.3 Vi må ikke la oss forføre av teknologiske illusjoner
1.7 Et blikk i krystallkulen
Kapittel 2 Elektronisk avtaleinngåelse
2.1 Er en avtale inngått elektronisk, bindende?
2.2 Subjektive vilkår
2.2.1 En datamaskin vet eller forstår ingenting. Intet kommer til datamaskinens kunnskap. Grensen for tilbakekall av løfter
2.2.2 En datamaskin kan ikke være i god eller ond tro
2.3 Når er en avtale i nettbutikk bindende?
2.4 Vedtagelse av vilkår: «Shrink wrap»- og «click wrap»-avtaler
2.5 Avtalenes innhold, særlig forbrukeravtaler
2.6 Maskinlesbare vilkår som robots.txt
2.6.1 Innledning
2.6.2 Opphavsrettslig vernet innhold
2.6.3 Databaser
2.6.4 Avtalerett: ensidig klausulering
2.7 Formkrav
2.7.1 Generelt om formkrav
2.7.2 Primære formkrav: form som gyldighetsvilkår
2.7.3 Sekundære formkrav: form som vilkår for sekundære rettsvirkninger
2.7.4 Tertiære formkrav: Form forutsettes eller tas for gitt i andre transaksjoner
2.8 Oppfyllelse av skriftlighetskrav ved elektronisk kommunikasjon
2.8.1 Innledning
2.8.2 Hvorfor har vi skriftlighetskrav?
2.8.3 Lovbestemmelser om skriftlighet og elektronisk kommunikasjon
2.8.4 Varig medium
2.8.5 Krav om godkjennelse av elektronisk kommunikasjon
2.8.6 Krav om at melding skal sendes på betryggende måte
2.8.7 Fortsatt krav om papir – rekommandert post
2.8.8 Oppsummering
2.8.9 Møter
Kapittel 3 Underskrift, signatur og segl: autentifikasjon
3.1 Innledning
3.2 Digital signatur
3.2.1 Innledning
3.2.2 Identifikasjon
3.2.3 Signeringsverktøy
3.2.4 Autentisering
3.2.5 Ryddigere fullmaktsstrukturer
3.3 Bevis og sikkerhet
3.4 Signatur/underskrift som formkrav
3.4.1 Generelt om underskrifts-/signaturkrav
3.4.2 Vitnebekreftelse m.m.
Kapittel 4 Identitetsadministrasjon
4.1 Innledning
4.2 Sikkerhetsnivåer
4.3 eID-tjenester i Norge
4.4 Grensekryssende tjenester
4.5 Kan vi ha tillit til tillit? Om «tillitstjenester»
4.5.1 Gir betegnelsen «tillitstjenester» noen mening?
4.5.2 Kvalifiserte og ikke-kvalifiserte «tillitstjenester»
4.5.3 Kompetansekrav
4.5.4 Sikkerhetskrav
4.5.5 Tilsyn
4.5.6 Ansvar
4.5.7 Økonomisk sikkerhet
Kapittel 5 Identitetsmisbruk
5.1 Innledning
5.1.1 Utgangspunkt for vurderingen
5.1.2 Utvidet anvendelsesområde for BankID m.m. og ansvarsbegrensning i finavtl. § 3-20
5.1.3 Bør kunden kunne begrense anvendelsesområde for BankID og annen eID?
5.1.4 Ansvarsbegrensningene i finansavtaleloven § 3-20 og § 4-30
5.2 Avtalerettslig bundethet
5.3 Fullmakt
5.4 Erstatning for å ha påført banken et tap
5.4.1 Innledning
5.4.2 Aktsomhetsvurderingen
5.4.2.1 Utgangspunkt
5.4.2.2 Grov uaktsomhet
5.4.2.3 Forsett
5.4.3 Oppbevaring av kodebrikke m.m.
5.4.4 Håndtering av passord og PIN
5.4.5 Phishing
5.4.6 Når burde man ha oppdaget et uberettiget låneopptak?
5.4.7 Tvang og manglende varsling når grov tvang opphører
5.4.8 Lemping av ansvar
5.5 Bankens (u)aktsomhet og ansvar
5.5.1 Innledning
5.5.2 Utstedelse og utlevering av BankID
5.5.3 Kredittvurdering, automatisert søknadsbehandling og manglende kontroller
5.5.4 Sviktende kontroll ved utbetaling
5.5.5 Uriktig, falsk eller forfalsket dokumentasjon
5.5.6 Manglende dokumentasjon fra banker
5.6 Bevisbyrde
5.7 Ikke digitale i en digitalisert verden
5.8 Det vil dessverre alltid være noen som blir svindlet
Kapittel 6 Transaksjonssikring: bevis, rettsvern og ekstinksjon
6.1 Innledning
6.2 Klarhet om avtaler
6.3 Transaksjonshistorikk
6.4 Rettighetsovergang
6.4.1 Innledning
6.4.2 Besittelse
6.4.3 Formkrav ved rettighetsovergang
6.4.4 Notifikasjon til den som skal prestere
6.4.5 Tredjepartsregistrering
6.4.6 Blokkjeder
6.5 Kan rettsvernsregler erstattes av erstatningsregler og garantier?
Kapittel 7 Transaksjonstransformasjon
7.1 Innledning
7.2 Fra varer til tjenester
7.3 Fra salg til lisens
7.4 Fra individualiserte ytelser til genusytelser
7.5 Avtaler om løpende tjenester
7.6 Vi er valutaen – illusjonen om «gratis»
7.7 Databehandleravtaler
7.8 Plattformtjenester og gig-økonomi
7.8.1 Innledning
7.8.2 Bestillingsplattformer og kundemarkedsføring
7.8.3 Løsarbeidersamfunnet
7.9 Tingenes internett. Eller tingene som overvåker og kontrollerer oss
7.10 Fra tings- og transportrett til informasjonssystemer
7.11 Immobilisering og dematerialisering
7.12 Fra to-part til tre-part, til tre to-part til mange-part
7.13 Desentralisering og sentralisering: Deterritorialisering og reterritorialisering
7.14 Fra åpne til lukkede systemer
Kapittel 8 Broer brister
8.1 Innledning
8.2 Ihendehavergjeldsbrev
8.3 Danmarks lov om betalingskort
8.4 «Logisk» dokumentbegrep
8.5 Kan vi kvitte oss med negotiable dokumenter?
Kapittel 9 Folkefinansiering (Crowdfunding) – nye finansielle instrumenter
9.1 Innledning
9.2 Innsamling (donasjon)
9.3 Låneformidling
9.4 Egenkapital (aksjer)
9.5 Forskuddsbetaling av produkter som skal utvikles (belønningsbasert finansiering)
Kapittel 10 Obscured by clouds
Kapittel 11 Myke infrastrukturer
11.1 Innledning
11.2 Nye aktører
11.3 Innelåsing
11.4 Utelukking
11.5 Hvem styrer internett, og hvordan skjer det?
Kapittel 12 Avmonopolisering/Deregulering
Kapittel 13 Teknologinøytral lovgivning
Kapittel 14 Risikoprofil. Systemisk risiko
14.1 Risikoprofil
14.2 Tidsrisiko/Herstatt-risiko
14.3 Systemisk risiko
Kapittel 15 Jeg er ingen teknologiskeptiker, men …
15.1 Innledning
15.2 Kunstig intelligens
15.2.1 Innledning
15.2.2 Hva kjennetegner kunstig intelligens?
15.2.2.1 Et utgangspunkt – om det finnes
15.2.2.2 Språk – er kunnskap, forståelse og tenking avhengig av språk?
15.2.2.3 Et musikalsk sidetema
15.2.2.4 Logikk og «kunnskap»
15.2.2.5 Tilegnelse og bearbeidelse av kunnskap, læring
15.2.2.6 Mønstergjenkjenning
15.2.3 Teknologien seiler under falskt flagg – om nevrale nettverk og dyp læring
15.2.3.1 Innledning
15.2.3.2 Nevrale nettverk
15.2.3.3 Dyp læring
15.2.4 Kunstig intelligens og opphavsrett
15.2.5 Kunstig intelligens i juridisk virksomhet
15.2.6 Bør vi frykte den kunstige intelligensen?
15.3 Blokkjeder
15.3.1 Innledning
15.3.2 Bitcoin og andre kryptovalutaer
15.3.3 «Smarte» kontrakter
15.4 Kan en maskin eller et dataprogram være en juridisk person?
Kapittel 16 Avslutning
Kapittel 17 Etterskrift i skyggen av invasjonen i ukraina
Litteratur
Lovforarbeider
Norske lover og forskrifter
Internasjonalt regelverk
Norsk praksis
Internasjonal praksis
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang