Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Misbruk av dominerende stilling
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Forfatteromtale
Kapittel 1 Opphavsrettslige lisensnektelser som misbruk av dominerende stilling
1.1 Innledning
1.1.1 Tema og hovedproblemstillinger
1.1.2 Kort om rettighetstypene som skal reguleres
1.2 Opphavsrett versus konkurranserett?
1.2.1 Den grunnleggende «konflikten» mellom opphavs- og konkurranserett
1.2.1.1 Innledning
1.2.1.2 Forholdet mellom rettssfærene på normnivå
1.2.1.3 Forholdet mellom rettssfærenes underliggende hensyn
1.2.2 To sentrale begreper: «særlig gjenstand» og «særlige omstendigheter»
1.3 Den rettslige rammen – leveringsnektelser
1.3.1 Læren om leveringsnektelser – en presentasjon
1.3.1.1 Innledning
1.3.1.2 Situasjonen – det faktiske grunnlaget
1.3.1.3 Domstolenes behandling av konkurransebegrensningsspørsmålet
1.3.1.4 Betydningen av at det gjøres inngrep i den alminnelige kontraktsfrihet for konkurransebegrensningsanalysen
1.3.2 Forskjellen mellom leveringsnektelser og lisensnektelser
1.4 Opphavsrettslige lisensnektelser som misbruk
1.4.1 Kapittelets sentrale problemstillinger
1.4.2 Markedsavgrensningen
1.4.3 Nødvendighetsvurderingen
1.4.3.1 En to-leddet vurdering
1.4.3.2 Det første elementet: En unik frembringelse?
1.4.3.3 Det andre elementet: En nødvendig innsatsfaktor?
1.4.3.4 Den samlede vurderingen
1.4.4 Virkningsvurderingen
1.4.4.1 Problemet
1.4.4.2 Lisensnektelsens innvirkning på graden av konkurranse i sekundærmarkedet – den statiske konkurransen
1.4.4.3 Lisenspåleggets innvirkning på innovasjons- incentivene – den dynamiske konkurransen
1.4.4.3.1 Innledning
1.4.4.3.2 Betydningen av den beskyttede frembringelsens økonomiske verdi
1.4.4.3.3 Tilfeller hvor lisensnektelsen rammer nye lisenssøkere – innholdet i «nytt produkt»-vurderingen
1.4.4.3.4 Tilfeller hvor eksisterende lisenstakere nektes lisens
1.4.5 Vurderingen av om det foreligger en objektiv begrunnelse
1.4.5.1 Problemet
1.4.5.2 En objektiv begrunnelse
1.4.5.3 En proporsjonal begrunnelse
1.4.6 Sammenfattende betraktninger
Kapittel 2 Rovprising
2.1 Innledning
2.2 Skillet ytelsesbetinget og restriktiv priskonkurranse
2.3 Priser under GVK representerer misbruk
2.4 Priser over GVK men under GTK
2.5 Kan priser over GTK utgjøre misbruk?
2.6 Kan det oppstilles alternative kostnadstester for misbruksvurderingen?
2.6.1 Innledning
2.6.2 Gjennomsnittlige, unngåelige kostnader
2.6.3 Ytelsesspesifikke omkostninger
2.6.4 Er de alternative testene i overensstemmelse med AKZO-testen?
2.7 Misbruk gjennom priser under kost på tilgrensende markeder
2.8 Nærmere om kategoriseringen av kostnader og inntekter
2.8.1 Defineringen av faste og variable kostnader
2.8.2 Vurderingen av det dominerende foretaks inntekter
2.9 Er det et krav at konkurransen påvirkes negativt for at priser som ikke dekker kostnadene er å anse som misbruk?
2.9.1 Innledning
2.9.2 Krav til konkurransebegrensende virkning?
2.9.2.1 Der prisen ikke dekker GVK
2.9.2.2 Der prisen dekker GVK, men ikke GTK
2.9.3 Må prisadferden skade forbrukernes interesser?
2.10 Objektiv begrunnelse
2.10.1 Innledning
2.10.2 Betydningen av at det dominerende foretaket ikke kan klandres for prisadferden
2.10.3 Lave priser i forbindelse med nyetablering
2.10.4 Lave priser for å redusere tap
2.10.5 Priskampanjer
2.10.6 Nettoinntektsbetraktninger som objektiv begrunnelse
2.10.6.1 Innledning
2.10.6.2 «Lokkevarer» som objektiv begrunnelse
2.10.6.3 Kan en nettoinntektstest generelt oppstilles som en objektiv begrunnelse?
2.10.7 «Meeting competition defence»
2.10.8 Effektivitetsgevinster som objektiv begrunnelse for priser under kost
Kapittel 3 Prising av opphavsrettigheter – forvaltnings- organisasjonenes prisfastsettelse og konkurransereglenes forbud mot urimelige priser
3.1 Innledning
3.1.1 Tema og problemstilling
3.1.2 Forbudet mot «urimelige priser» i grenselandet mot opphavsretten
3.1.3 Opphavsrettslige utgangspunkter
3.1.3.1 Det opphavsrettslige grunnlaget for problemstillingen
3.1.3.2 Individuell og kollektiv utøvelse av opphavsrettigheter
3.1.3.3 Kollektiv utøvelse av opphavsrettigheter gjennom forvaltningsorganisasjoner
3.1.4 Forholdet mellom opphavsretten og konkurranseretten
3.2 Forbudet mot «urimelige priser» ved fremførelses-organisasjonenes pakkelisenser på musikkområdet
3.3 Vurderingen av «ytelsens økonomiske verdi» anvendt på fremførelsesorganisasjonenes pakkelisenser
3.3.1 Kostnadsproblemet – beregningen av produksjonskostnadene
3.3.2 Differensen mellom produksjonskostnaden og utsalgsprisen
3.4 Markedssammenligningsmetoden
3.4.1 Forutsetningene for et objektivt sammenligningsgrunnlag
3.4.2 Vesentlighetskravet
3.4.3 Objektive begrunnelser
3.4.3.1 Relevante objektive begrunnelser
3.4.3.2 Kravet til proporsjonalitet
3.4.3.3 Bevisbyrden
3.4.4 Anvendbarheten av en markedssammenligningsmetode ved vurderingen av fremførelsesorganisasjonenes vederlagsnivå
3.5 Andre mulige metoder for vurderingen av pakkelisensens vederlagsnivå
3.6 Avsluttende betraktninger
Kapittel 4 Forbudet mot misbruk av dominerende stilling i EF-traktaten artikkel 82 og læren om objektiv begrunnelse
4.1 Innledning
4.1.1 Tema og hovedproblemstillinger
4.1.2 Presentasjon av misbrukskriteriet
4.1.3 Læren om objektiv begrunnelse er en del av misbruksanalysen
4.2 Objektive begrunnelser som viser at adferden har et legitimt forretningsmessig formål
4.2.1 Innledning
4.2.2 Beskytte sine handelsinteresser mot et angrep
4.2.3 Sikre kvaliteten på varer og tjenester
4.2.4 Kapasitetsbegrensninger
4.2.5 Tekniske hindringer
4.2.6 Prioritering av faste kundeforbindelser
4.2.7 Kredittrisiko
4.2.8 Effektivitetsgevinster
4.2.9 Produktlansering
4.2.10 Tapsbegrensning
4.2.11 Andre?
4.2.12 Proporsjonalitet mellom mål og midler
4.2.12.1 Egnethet
4.2.12.2 Nødvendighet – minst skadelige alternativ
4.2.12.3 Forholdsmessighet – proporsjonalitet stricto sensu
4.3. Objektive begrunnelser som viser at adferden ivaretar allmenne ikke-økonomiske hensyn
4.3.1 Innledning
4.3.2 Allmenne ikke-forretningsmessige hensyn som objektiv begrunnelse?
4.3.3 Proporsjonalitet mellom mål og midler
4.4 Objektive begrunnelser som viser at rabatt- og bonusordninger gjenspeiler kostnadsbesparelser
4.4.1 Innledning
4.4.2 Effektivitetsgevinster
4.4.3 Tjenesteytelser
4.4.4 Kontant betaling
4.4.5 Proporsjonalitet mellom ytelse og motytelse (rabatt/bonus og gevinst/besparelse)
4.5 Objektive begrunnelser ved geografisk prisdiskriminering
4.5.1 Innledning
4.5.2 Forskjellig markedspris som objektiv begrunnelse?
4.6 Objektive begrunnelser ved urimelig høye priser (artikkel 82 annet ledd litra a)
4.6.1 Innledning
4.6.2 Markedsforskjeller som objektiv begrunnelse ved markedssammenligningstesten
4.7 Bevisbyrden
4.8 Avsluttende kommentar
Kapittel 5 Den konkurranserettslige reguleringen av oligopolmarkeder
5.1 Innledning
5.1.1 Innledning
5.1.2 Begrepsavklaring og skillet mellom parallell adferd og samordnet praksis
5.1.3 Avgrensning og disposisjon
5.2 Den økonomiske bakgrunn
5.2.1 Juss og økonomi i europeisk oligopolkontroll
5.2.2 Teorien om oligopolistenes innbyrdes avhengighets-forhold
5.2.2.1 Innledning
5.2.2.2 Innbyrdes avhengighetsforhold
5.2.2.3 Koordinerte markedseffekter
5.2.2.4 Vilkåret om oppdagelse av avvik og en effektiv straffemekanisme
5.2.2.5 Ensidige markedseffekter
5.2.2.6 Sammenfatning
5.2.3 Alternative former for kontroll
5.3 Kollektiv dominans: koordinerte oligopoler
5.3.1 Innledning
5.3.2 Er testen den samme i EF art. 82 og FKF art. 2 (3)?
5.3.3 De materielle vilkårene for kollektiv dominans
5.3.3.1 Innledning
5.3.3.2 Grunnvilkåret om etablering av parallell adferd
5.3.3.2.1 Partene må kunne nå en parallell adferd.
5.3.3.2.2 Betydningen av økonomiske bånd mellom oligopolistene
5.3.3.3 Kravet til stabilitet
5.3.3.3.1 Innledning
5.3.3.3.2 Vilkåret om overvåkning og oppdagelse av avvik
5.3.3.3.3 Vilkåret om en effektiv straffetrussel
5.3.3.4 Betydningen av en viss intern konkurranse
5.3.3.5 Motstående konkurransepress
5.3.3.6 Sammenfatning
5.3.4 Markedsøkonomisk analyse: Koordinerte virkninger
5.3.4.1 Innledning
5.3.4.2 Markedskonsentrasjon
5.3.4.3 Markedsandeler
5.3.4.3.1 Fordelingen av markedsandeler
5.3.4.3.2 Stabiliteten av markedsandeler
5.3.4.4 Økning i markedskonsentrasjon
5.3.4.5 Markedets gjennomsiktighet
5.3.4.6 Symmetrier
5.3.4.6.1 Kostnadsstrukturer
5.3.4.6.2 Vertikal integrasjon
5.3.4.6.3 Overskuddskapasitet
5.3.4.7 Produkthomogenitet og Innovasjon
5.3.4.8 Forbindelser mellom oligopolistene
5.3.4.9 Multimarkedkontakter
5.3.4.10 Markedsvekst og svingninger i etterspørselen
5.3.4.11 Elastisitet i etterspørselen
5.3.4.12 Tidligere markedsadferd
5.3.4.13 Fortjeneste og prisnivå
5.3.4.14 Motstående konkurransepress
5.3.4.14.1 Faktisk konkurranse
5.3.4.14.2 Potensiell konkurranse
5.3.4.14.3 Kundenes markedsinnflytelse
5.3.4.15 Vekten av de ulike faktorer
5.4 Kontrollen med ikke-koordinerte oligopoler
5.4.1 Bakgrunn
5.4.2 SIEC-testen omfatter ikke-koordinerte oligopoler
5.4.3 Eliminering av betydelig konkurransepress
5.4.4 Markedsøkonomisk analyse: Ensidige virkninger
5.4.4.1 Innledning
5.4.4.2 Konsentrasjonsgrad og markedsandeler
5.4.4.3 Produktsubstituerbarhet
5.4.4.4 Kundenes muligheter til å skifte leverandør
5.4.4.5 Konkurrentenes overskuddskapasitet
5.4.4.6 Hindringer for konkurrentenes ekspansjon
5.4.4.7 Fusjonen eliminerer en konkurransemessig faktor .
5.4.4.8 Motstående konkurransepress
5.4.4.9 Avsluttende bemerkninger
5.5 Konkurransebegrensningskriteriet
5.5.1 Innledning
5.5.2 Vilkåret om en vesentlig konkurransehindring i fusjonssaker
5.5.2.1 Koordinerte oligopoler
5.5.2.2 Ikke-koordinerte oligopoler
5.5.2.3 Årsakssammenheng og «failing firm»-forsvaret
5.5.3 Misbruk av kollektiv dominans
5.5.3.1 Innledning
5.5.3.2 Utnyttende misbruk
5.5.3.3 Konkurransebegrensende misbruk
5.5.3.4 Gjengjeldelsesmisbruk
5.5.3.5 Individuelt misbruk av kollektiv dominans
5.6 Avslutning
Kapittel 6 Misbruk av forretningshemmeligheter – mellom konkurranserett og markedsføringslov
6.1 Innledning
6.2 Sammenligning på normnivå
6.2.1 Innledning
6.2.2 Konkurransepolitiske problemstillinger
6.2.3 Anvendelse av krrl. § 11
6.2.4 Konklusjon
6.3 Sammenligning på sanksjonsnivå
6.3.1 Innledning
6.3.2 Offentlig håndhevelse: Konkurrensspørsmål
6.3.3 Privat håndhevelse: Erstatningsansvar
6.4 Konklusjoner
Kapittel 7 Ugyldighet i konkurranseretten – Privatrettslig ugyldighet ved misbruk av dominerende stilling
7.1 Innledende betraktninger
7.1.1 Tema
7.1.2 Problemstilling
7.1.3 Videre fremstilling
7.2 Har en ugyldighetssanksjon EØS-rettslig forankring?
7.2.1 Innledning
7.2.2 Traktatreguleringen
7.2.3 Betydningen av ekvivalens- og effektivitetsprinsippet for etableringen av en ugyldighetssanksjon
7.2.4 Rettspraksis fra EF-domstolen – utvikling av en ugyldighetssanksjon?
7.2.4.1 Belgische Radio en Televisie (BRT) mot SV SABAM og NV Fonior
7.2.4.2 GT-Link A/S mot De Danske Statsbaner (DSB)
7.2.4.3 Courage mot Crehan
7.2.4.4 Courage mot Crehan bekreftet i Manfredi
7.2.5 Vurdering
7.2.6 Oppsummering
7.3 Intern norsk rett og ugyldighet
7.3.1 Innledning
7.3.2 Ugyldighet ved lovstrid
7.3.2.1 Innledning
7.3.2.2 Utgangspunkter for vurderingen
7.3.2.3 Eksistensen av offentlige sanksjoner og prevensjons- og effektivitetshensyn
7.3.2.4 Formålsbetraktninger, partenes forhold og konkret rimelighet
7.3.2.5 Oppsummering
7.3.3 Konkurranselovgivningen
7.3.3.1 Tidligere lovgivning
7.3.3.2 Gjeldende rett og ugyldighet
7.3.3.3 Art. 54 eller § 11 – betydning for ugyldighets- spørsmålet i norsk rett
7.3.4 Hjemler avtaleloven § 36 eller pristiltaksloven § 2 en generell ugyldighetssanksjon ved brudd på art. 54?
7.3.4.1 Innledning
7.3.4.2 Avtaleloven § 36
7.3.4.3 Pristiltaksloven § 2
7.3.4.4 Oppsummering
7.4 Art. 54 – formål og systematikk
7.4.1 Innledning
7.4.2 EØS art. 54s formål
7.4.3 Klassifiseringer
7.4.3.1 Innledning
7.4.3.2 Systematikk for ugyldighetsdrøftelsene
7.4.3.2.1 Bakgrunn
7.4.3.2.2 Utnyttende misbruk
7.4.3.2.3 Ekskluderende misbruk
7.4.3.2.4 Innlåsende misbruk
7.4.3.2.5 Prisdiskriminering
7.4.3.3 Oppsummering
7.5 Ugyldighetsvurderingen
7.5.1 Innledende bemerkninger
7.5.2 Eksistensen av offentligrettslige sanksjoner og prevensjons- og effektivitetshensyn
7.5.3 Partenes forhold
7.5.4 Massekjøpsproblematikken
7.5.5 Formålsbetraktninger
7.5.5.1 Innledning
7.5.5.2 Utnyttende misbruk
7.5.5.3 Ekskluderende misbruk
7.5.5.4 Prisdiskriminering
7.5.5.5 Innlåsende misbruk
7.5.5.5.1 Innledning
7.5.5.5.2 Rovprising
7.5.5.5.3 Lojalitetsrabatter og eksklusive leveranseavtaler
7.5.5.5.4 Koblingssalg
7.5.5.5.5 Selektive prisnedsettelser
7.5.6 Oppsummering
7.6 Noen fellesspørsmål
7.6.1 Ugyldighetens rekkevidde
7.6.2 Ratihabisjon
7.7 Avsluttende bemerkninger
Kapittel 8 Konkurransemyndighetenes påleggskompetanse etter konkurranseloven og EØS-avtalen
8.1 Innledning
8.1.1 Tema og hovedproblemstillinger
8.1.2 Oversikt over konkurransemyndighetene og deres påleggskompetanse
8.1.2.1 Konkurransetilsynets påleggskompetanse ved brudd på konkurransereglene i konkurranse-loven og EØS-avtalen
8.1.2.2 EØS-myndighetenes påleggskompetanse ved brudd på konkurransereglene i EØS-avtalen
8.1.2.3 Oversikt over krrl. § 12 og forordning 1/2003 art. 7
8.2 «Cease and desist orders»
8.3 Kompetansen til å utforme adferdsregulerende tiltak
8.3.1 Generelt om adferdsregulerende tiltak og fremstillingen videre
8.3.2 Kravet om forholdsmessighet
8.3.2.1 Innledning
8.3.2.2 Kravets innhold
8.3.2.3 Domstolsprøving av konkurransemyndighetenes forholdsmessighetsvurdering
8.3.3 Foretakenes frihet til selv å velge hvordan de vil etterleve forbudsreglene
8.3.4 Typetilfeller av adferdsregulerende tiltak
8.3.4.1 Pålegg om forretningsforbindelse
8.3.4.2 Pålegg som bestemmer hvilke priser foretaket skal operere med
8.3.4.3 Informasjonsforpliktelser
8.3.4.3.1 Plikt til å gi informasjon til handelspartnere m.v.
8.3.4.3.2 Plikt til å rapportere til konkurranse- myndighetene
8.3.5 Oppsummering av kompetansen til å pålegge adferdsregulerende tiltak
8.4 Strukturelle tiltak
8.4.1 Hva er et strukturelt tiltak?
8.4.2 Vilkår for å kunne pålegge strukturelle forpliktelser
8.4.3 Historisk bakgrunn for kompetansen til å pålegge strukturelle tiltak
8.4.4 Bestemmelsens begrunnelse og mothensyn
8.4.5 Avsluttende kommentarer til kompetansen til å pålegge strukturelle tiltak
8.5 Preventive vedtak
8.6 Vedtak som forbyr gjentagelse av overtredelsen
8.6.1 Grenser for kompetansen til å forby gjentagelse: Vedtaket må være rent deklarativt
8.6.2 Hensiktsmessigheten av «like effects orders»
8.7 Vedtakskompetansen når en overtredelse allerede har opphørt
8.7.1 Fastsettelsesvedtak
8.7.2 Vedtak som fattes der konkurransemyndighetene er usikre på om overtredelsen har opphørt
8.7.3 Tiltak for å avbøte skadevirkninger
8.7.3.1 UFEX-saken
8.7.3.2 Adgang til å pålegge reforhandling av «følgeavtaler»
Litteratur.
Forkortelsesliste
Lovgivning
Norske lover og forskrifter
Forarbeider
Norske forarbeider
Svenske forarbeider
Praksis
EF-domstolen
Førsteinstansretten
Kommisjonsavgjørelser
Fusjonssaker
EFTA-domstolen
Norsk rettspraksis
Høyesterettsdommer
Underrettsdommer
Konkurransetilsynet
Utenlandsk rettspraksis
Amerikansk rettspraksis
Svensk rettspraksis
Forordninger, direktiver, traktater
Kommisjonsmeddelelser, retningslinjer
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang