Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Romlig planlegging
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Kapittel 1 Introduksjon
1.1 Bakgrunn
1.2 Styring – forutsetninger og utfordringer
1.3 Hva slags planlegging for styring av hva?
Generell eller spesifikk
Institusjonelt perspektiv
Myndigheter og samfunn
1.4 Planlegging – hvor, hvilket lovgrunnlag, hvilken informasjon?
Territorium og legitimitet
Lovgivning for styring av romlig utvikling
Informasjon – behov og bruk
1.5 Hva kan planleggingen oppnå – vurderingsperspektiv?
Styringsnivå og planhierarki
Fleksibilitet og strategi
Styringsmidler
Betraktninger forfra eller etterpå
1.6 Planrealisering av hva?
Nye beslutninger eller bygging med serier av beslutninger
Ytelser for samfunnet – kompatible eller konforme
Planverktøy med modifikasjoner
1.7 Tiden – statisk eller dynamisk?
Planinnhold
Mål og innhold – da eller nå
Forskyvninger over tid
1.8 Hva ble oppnådd – hvor bra er det?
Utførelsen
Informasjon for undersøkelser med evaluering av resultat
Samme sted – annen tid og/eller andre virkninger
1.9 Tematikk og innhold
Hva slags planlegging for hva
1.10 Valg av tema
Begrunnelser
Artiklene enkeltvis etter tema
I. Funksjonelt perspektiv på romlig planlegging
II. Overordnet planlegging etter plan- og bygningsloven
III. Plan, bygging og byggesak i gjennomføring
IV. Informasjonens betydning i planlegging og plangjennomføring
V. Planlegging for økonomisk utnytting av naturressurser
Del 1 Funksjonelt perspektiv på romlig planlegging
Kapittel 2 Planleggingens funksjonelle virkeområde
2.1 Innledning
2.2 Hvilken funksjonell betydning har plandelen av plan- og bygningsloven?
2.3 Nærmere om det aktive og passive virkeområdet for reglene om arealplaner
2.4 Plan- og bygningsloven i møte med energisektoren
2.5 Akvakultursektoren
Regulering av driften
Planregulering i samsvar med plan- og bygningsloven?
Nærmere om samordningsbegrepet i akvakulturloven og plan- og bygningsloven
2.6 Minerallovgivningen
2.7 Vegloven
2.8 Sektormyndigheter uten ansvar for bestemte tiltakstyper
2.9 Hvem har ansvaret for konsekvensutredningen?
2.10 Innsigelsesordningen
2.11 Oppsummering
Kapittel 3 Fremveksten av det norske system for planlegging og bygging av riksveier
3.1 Tilbakeblikket
3.2 Hvorfor studere planlegging og bygging av riksveier?
3.3 Utgangspunktet – staten styrer planleggingen og byggingen av riksveier
3.4 Den nye normalen – da fylkeskommunene fikk minst én hånd på rattet
3.5 Et veipolitisk skifte med reversering
3.6 Et vei- og planpolitisk regime med kursskifte
3.7 Avsluttende betraktninger
Del 2 Overordnet planlegging etter plan- og bygningsloven
Kapittel 4 Et systemperspektiv på arealplanlegging etter plan- og bygningsloven
4.1 Innledning
4.2 Aktør- og systemperspektiver i offentlig romlig planlegging
Aktører
Organisering
Komplekse systemer
4.3 Styringsperspektiver i offentlig romlig planlegging
Institusjonelle endringer
Planleggingens regulative og prosessuelle orientering
Planleggingens formelle logikk – indikativ vs. imperativ planlegging
Planleggingens funksjonelle logikk – handlingsorientert vs. koordinerende planlegging
Planleggingens organisatoriske logikk – plansystemets strukturelle oppbygging
Konsistens mellom planer og plannivåer
Planledet eller utviklingsledet romlig planlegging
4.4 Om forutsigbarhet og fleksibilitet i romlig planlegging
4.5 Styringsmidler i romlig planlegging
Politikkutforming gjennom regulering, distribusjon og omfordeling
Prinsipielle typer styringsmidler
Sonering, soneringsprinsipper og styring av arealutnyttelse
4.6 Oppsummering
Kapittel 5 Planhierarkiet som styringsverktøy i urban utbygging og detaljert sonering
5.1 Innledning
Bakgrunn
Mindemyren
5.2 Teori, metode og datagrunnlag
Teoretisk grunnlag
Metode og datagrunnlag
5.3 Nærmere om planleggingen av Mindemyren
Utgangspunkt for analysen – kommuneplanens arealdel 2007
Områdereguleringsplan – 2014
Bybanens utvidelse til Fyllingsdalen – 2017
Sykkelstamvei – 2017
Kommuneplanens arealdel – 2019
Skolebruksplan – 2021
Detaljreguleringsplaner – 2022
5.4 Drøfting
Rammebetingelser og prosesser
Eksogene betingelser
Legal kompleksitet
Overlappende ansvar
Aktørenes handlingsvalg
Verdikonflikter
Dislokasjon
5.5 Oppsummering
Kapittel 6 Når staten i ulike forkledninger planlegger og bygger riksveier
6.1 Innledning
6.2 Et veipolitisk regimeskifte
6.3 Reformene
Eksperiment 1 – OPS-prosjekter
Eksperiment 2 – nye planleggingsregler og frigjøring fra fylkeskommunen
Eksperiment 3 – forenklede planprosesser og kortere planleggingstid for store prosjekter
Eksperiment 4 – etableringen av Nye Veier AS
6.4 Smittespredning eller organisatorisk læring?
6.5 Gir statlig plan raskere planprosess og prosjektgjennomføring?
6.6 Oppsummering
Del 3 Plan, bygging og byggesak i gjennomføring
Kapittel 7 Når plan og forutsetninger ikke passer for gjennomføring
7.1 Innledning
7.2 Fem mulige utfall
7.3 Forholdet mellom arealplanen og byggetillatelsen
7.4 Hvilken plan gjelder, og hvordan skal den forstås?
Motstrid mellom planer – hvilken plan skal gjelde?
Tolkning av planer – når må planen endres?
7.5 Planendring
7.6 Dispensasjon
7.7 Oppsummering
Kapittel 8 Praktiseringen av ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven
8.1 Innledning
Det rettslige utgangspunktet
Kontroll, tilsyn og sanksjon
Problemstillingen og den videre fremstillingen
8.2 De reelle hensynene bak ulovlighetsoppfølging
8.3 Ulovlighetsoppfølgingen
Rettskildesituasjonen
Ulovlighetsoppfølging – plan- og bygningsloven versus andre lover
Myndighetsmisbrukslæren
Saksbehandlingsreglene
Særlig om ulovligheter knyttet til byggetiltak i strid med plan
Ulovlighetsoppfølging ved bruk i strid med plan
Bruksendring i strid med byggetillatelse eller lovlig etablert bruk
8.4 Oppsummering
Kapittel 9 Estetikk i skjæringsfeltet mellom plan og byggesak
9.1 Innledning
9.2 Estetikk som sanseinntrykk
9.3 Estetikk i plan
9.4 Kommunens frie skjønn
9.5 Oppsummering
Del 4 Informasjonens betydning i planlegging og plangjennomføring
Kapittel 10 Informasjon om eierskap til grunneiendom i byutvikling
10.1 Innledning
10.2 Eierskap og marked som grunnlag for detaljplanlegging og byggesak
10.3 Eiendomsforhold – hva slags eiendomsinformasjon?
Materielle og institusjonelle forutsetninger
Eiendomsforhold på lokalitet
Eiendomsinformasjon
10.4 Detaljplanen – sikrer den gjennomføring av byggeprosjektet?
10.5 Mulig utviklingseiendom langs Bybanen – valg eller bortvalg?
Lokalitet – egnethet, anskaffelsesform og reguleringsstatus
Eieform og rettighetsstruktur
Eiendomsstruktur
10.6 Planavgrensingen – naboskapet og nye eiendomsforhold
Utbyggers byggetomt og planavgrensing
Naboskapet og planinnhold
Supplering av byggetomtareal
10.7 Sluttord
Kapittel 11 Analyser og informasjon for romlig planlegging: om utviklingen av anvendbare og operasjonelle metoder for stedsanalyser
11.1 Innledning
11.2 Metodeutviklingen til nå
11.3 Behov og muligheter for sammenkobling mellom ulike metoder
11.4 Empiriske innspill
11.5 Operasjonelle teorier
11.6 Praktisk relevans basert på eksempler
11.7 Tilnærming til styrking av arbeidet med stedsanalyser i norsk planlegging
11.8 Sluttbetraktninger over analyse- og planleggingsverktøy
Kapittel 12 Byfortetting og bærekraftig mobilitet i InterCity-triangelet på Østlandet
12.1 Utfordringen
12.2 Bærekraftig mobilitet
12.3 Forholdet mellom aktivitet og tilgjengelighet
12.4 «Transit-Oriented Development» (TOD) for bærekraftig mobilitet
12.5 Utviklingen av Node-Place-Design-modellen (NPDM)
Balansen mellom aktivitet og tilgjengelighet – indikatorer og indekser
Supplerende analysemodeller
Bruken av NPDM-analyser – indikatorer for typologisering
12.6 Form syntax
12.7 Kombinasjonen av Form syntax og NPDM
12.8 Analyse av InterCity-triangelet med NPDM og Form syntax
Avgrensinger
Indekser og indikatorer
Klynger og typologier for stasjonsområder langs InterCity-triangelet
12.9 Eksempler på forbedringsstrategier med bruk av Form syntax – tre casestudier
Porsgrunn
Eidsvoll
Råde
12.10 Sluttord
Annex
Del 5 Planlegging for økonomisk utnytting av naturressurser
Kapittel 13 Sektoriell planlegging for vindkraftproduksjon
13.1 Innledning
13.2 Vindkraft på land i Norge – utviklingen frem til i dag
Vindkraft fra politisk prosjekt til storindustri
Nasjonal ramme for vindkraft
Strømkrise og lovendring
13.3 Medvirkning og legitimitet – fallgruver og muligheter for fremtidens vindkraftplanlegging
13.4 Fosen-saken – en ny Alta-sak?
13.5 Sluttord
Kapittel 14 Kystsoneplanlegging
14.1 Innledning
14.2 Kysten – fellestrekk og forskjeller mellom landsdeler
14.3 Kystsonen som verdi
14.4 Kunnskap – hva vet vi om sjøen?
14.5 Kystsoneplanens innhold
14.6 Interessedokumentasjon og innflytelse
14.7 Sluttord
Kapittel 15 Marin arealplanlegging og forvaltning
15.1 Innleiing
15.2 Bakgrunnen for gjeldande regelverk om planlegging i sjø
15.3 Naturmangfaldlova – varig vern
15.4 Akvakulturlova – ei rammelov for havbruk
15.5 Plan- og bygningslova som ramme for arealforvaltning i sjø
Innleiing
Krav til sakshandsaminga ved planlegging
Akvakultur, arealbruksføremål, vilkår
Behov for forskrifter om regulering av akvakultur under plan- og bygningslova?
15.6 Avslutning
Forfattere
Referanser
Litteratur
Direktiver EU og internasjonale avtaler
Lovforarbeider mv.
Lover, forskrifter, dommer mv.
Lover
Forskrifter
Dommer
Departementale rundskriv og tolkningsuttalelser
Veiledere (nasjonalt, regionalt, lokalt), pressemeldinger, høringsnotater mv.
Nasjonale styringsdokumenter, planer, planutredninger mv.
Regionale og lokale styringsdokumenter, planer, planutredninger mv.
Bergen kommune, saksinnsyn i politiske saker og arealplaner
Figurer og tabeller
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang