Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Kontrakter
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del I introduksjon
Kapittel 1 Kontraktsrett: binding – yteplikt – kontraktsbrudd
Kapittel 2 Grunnprinsipper
2.1 Gjensidighet
2.2 Forutberegnelighet vs. fleksibilitet
2.3 Egeninteresse, egenrisiko og lojalitet
Del II Avtaletyper
Kapittel 3 Tolking vs. utfylling
Kapittel 4 Kjøp – allment
4.1 Hva kjennetegner et kjøp?
4.2 Gjenstanden for selgerens ytelse
4.3 Rettighetsposisjonen som overføres
4.4 Vederlaget – prisen
Kapittel 5 Forbrukerkjøp
5.1 Forbrukerkjøpsdirektivet – totalharmonisering
5.2 Forbrukerkjøpsloven – ufravikelig
5.3 Er selgeren i næring?
5.4 Formidling – selgers «representant» i næring
5.5 Er kjøperen en fysisk person utenfor næring?
5.6 Kjernen – løsøre til personlig bruk
5.7 Digitalytelsesloven vs. forbrukerkjøpsloven
Kapittel 6 Næringskjøp vs. forbrukerkjøp
Kapittel 7 Næringskjøp – nasjonalt vs. internasjonalt
7.1 Rettsusikkerheten størst i internasjonale kjøp
7.2 Voldgift – UNCITRALs modellov
7.3 Verneting
7.3.1 Luganokonvensjonen – tvisteloven
7.3.2 Vernetingsavtale gir forutberegnelighet
7.4 Lovvalg
7.4.1 Avtalefrihet – selgerens land som bakgrunnsrett
7.4.2 EU-retten styrer lovvalget – Rom-forordningene
7.5 Anerkjennelse – Lugano og New York
7.6 Lovvalgets virkninger
7.6.1 Norsk eller et annet lands kontraktsrett?
7.6.2 Avtalefrihet – velge bort ufravikelige regler i eget land
7.6.3 Ufravikelighet – nasjonalt vs. internasjonalt
7.6.4 Resultatkorreksjon – ordre public
7.7 FNs internasjonale kjøpslovkonvensjon – CISG
7.7.1 Utenrikshandelens bakgrunnsrett
7.7.2 Inkorporasjon – autonom tolking
7.7.3 Hvilke kjøp omfattes av CISG?
7.7.4 CISG er lov – har lovvalget betydning i internasjonale kjøp?
7.8 Hva er «norsk rett»?
Kapittel 8 Forbrukerkjøp – nasjonalt vs. internasjonalt
8.1 Avtalefrihet vs. preseptivitet
8.2 Voldgift – ikke hvis avtale «før tvisten oppsto»
8.3 Verneting
8.3.1 Søksmål på forbrukerens hjemsted?
8.3.2 Vernetingsavtaler – formkrav og aktualisering
8.4 Lovvalg
8.4.1 Selgers eller forbrukers land – Propiedadesdommen
8.4.2 Internasjonal preseptivitet
8.5 Urimelighetssensur
8.6 CISG gjelder ikke
Kapittel 9 Eiendomskjøp
Kapittel 10 Håndverkertjenester
Kapittel 11 Bygge- og anleggskontrakter – entreprise
11.1 Materialer + arbeid → fast eiendom
11.2 Kommersiell entreprise – standardavtaler
11.3 Bustadoppføringslova – hvilke avtaler dekkes?
Kapittel 12 Tilvirking
12.1 Materialer + arbeid → løsøre
12.1.1 Tilvirking er løsørekjøp
12.1.2 Tolking av kjøpslovene med sikte på tilvirking
12.2 Kjøp eller tjeneste: Hvem skaffer materialene?
12.3 Tilvirking og entreprise – felles trekk
Kapittel 13 Agentur og megling
13.1 Bringer selgere og kjøpere sammen
13.2 Agenturdirektivet
13.3 Internasjonal preseptivitet
13.4 Meglere nøytrale – agenter partsrepresentanter
Kapittel 14 Sammensatte avtaler
Del III Samspillet mellom avtaler og bakgrunnsretten
Kapittel 15 Ufravikelig bakgrunnsrett
15.1 Tolking med sikte på (u)fravikelighet
15.2 Hvorfor ufravikelighet?
15.2.1 Partsinteresser – lojalitet, asymmetri, innholdsprøving
(i) Lojalitet
(ii) Asymmetri
(iii) Fra tilblivelses- til innholdskontroll – fra individualisering til standardisering
15.2.2 Tredjepersoninteresser
15.2.3 Samfunnsinteresser
15.3 Motstrid mellom avtalen og loven?
15.3.1 Tolke avtalen – tolke loven – harmoniserende tolkinger?
15.3.2 Ikke avtale «vilkår» som er «ugunstigere» enn loven
15.4 Virkningen av motstrid
15.5 Avkall?
Kapittel 16 Fravikelig bakgrunnsrett
16.1 Utfylling
16.2 Samspillet mellom avtalen og bakgrunnsretten
16.3 Avtaletolking i lys av bakgrunnsretten
16.4 Sensur – i lys av bakgrunnsretten
Kapittel 17 Kjøpslovene
17.1 Kjøpsloven 1907 – fleksibilitet
17.2 Kjøpsloven av 1988 – CISG gjennomføres
17.2.1 Transformasjon
17.2.2 CISGs betydning – selgeransvaret ved kontraktsbrudd
17.2.3 Inkorporasjon – endret rettskildebilde
17.3 Kjøpslovens kjølvann
Del IV Europeisk rett
Kapittel 18 Markedsintegrasjon
Kapittel 19 EU-konform tolking
Kapittel 20 En europeisk kontraktsrett vokser frem
20.1 Fra nasjonal til europeisk rettsutvikling
20.2 Europeisk alminnelig kontraktsrett
20.2.1 Utkastet til en felleseuropeisk kjøpslov
20.2.2 Forordningene om passasjerrettigheter
20.2.3 Direktivet om pakkereiser
20.2.4 Betalingstjenestedirektivet
20.3 Europeisk alminnelig forbrukerkontraktsrett
20.3.1 Forbrukeravtaledirektivet
20.3.2 Direktivet om forbrukerrettigheter
20.3.3 Betalingskontodirektivet
20.3.4 Moderniseringsdirektivet
20.4 Europeisk spesiell forbrukerkontraktsrett
20.4.1 Direktivet om fjernsalg av finansielle tjenester
20.4.2 Direktivet om forbrukerkreditt
20.4.3 Tidspartdirektivet
20.4.4 Boliglånsdirektivet
20.4.5 Digitalytelsesdirektivet
20.4.6 Forbrukerkjøpsdirektivet
20.4.7 Fjerde elektrisitetsdirektiv
20.4.8 Reparasjonsdirektivet
20.5 Europeisk kommersiell kontraktsrett
20.5.1 Agenturdirektivet
20.5.2 Direktivet om forsinket betaling
20.5.3 Anskaffelsesdirektivet
20.6 Integrasjon og velferd – vs. nordisk tradisjon
20.7 Allmenne interesser og partsinteresser
20.8 Rettigheter og unntak – vid og snever tolking
20.9 Fra nordisk til europeisk rettsenhet
Kapittel 21 Europeisk sosial kontraktsrett
21.1 Rettspolitisk grunnlag – asymmetri
21.2 Bredere og dypere harmonisering
21.3 Kompensere for asymmetri
21.3.1 Angrerett og betenkningstid
21.3.2 Beslutningsgrunnlaget
21.3.3 Forhåndsinformasjon
21.3.4 Gjennomsiktighet
21.3.5 Gjennomsnittsforbrukeren
21.3.6 Språk
21.3.7 Forklaringsplikt
21.3.8 Vurderingsplikt
21.4 Innholdet
21.4.1 Neste fase i EU – bredere innholdsharmonisering?
21.4.2 Forhåndsinformasjon inntas i avtalen
21.5 Sanksjonene
21.5.1 Nasjonal rett
21.5.2 EU-domstolen: «avskrekkende»
21.5.3 Kontrollansvar og hindringsfritak som europeisk rett?
(i) Flyselskaper
(ii) Skip, buss, jernbane
(iii) Reisearrangører
(iv) Banker og andre finansinstitusjoner
21.6 Prosessuell aktivitetsplikt
21.7 Prøvingsintensiteten
Del V Realytelsen – tolking og utfylling av avtalen
Kapittel 22 Regelstrukturen
Kapittel 23 Avtalen
23.1 Avtaletolking «i vidaste forstand»
23.1.1 Avtalefrihet om ytelsen
23.1.2 Konfliktavvergende og konfliktløsende perspektiv
23.1.3 Avhendingslova: «følgjer av avtala»
23.1.4 CISG: «required by the contract»
23.2 Avtaletolking for å definere ytelsen – i praksis
23.2.1 Avtalenær tilnærming
23.2.2 DNB skapindeks – prospekt, vedtekter, pris
23.2.3 Sandvika Bil – annonse, forhåndsinformasjon og kontrakt
23.2.4 Stormbull – brevveksling før avtaleinngåelsen
23.2.5 Hjullaster – flerleddete prosesser, hva er avtalt?
23.2.6 Bodum – «grunnleggende forutsetninger»
23.2.7 Integrasjonsklausuler – bare avtalens tekst?
23.3 Resultat- vs. innsatsforpliktelser
23.4 Valgfrihet – genus- vs. specieytelser
23.5 Avtalen vs. utfyllende regler
Kapittel 24 Utfylling
24.1 Varsom med antiteser
24.2 Typisk formål
24.3 Atypisk formål
24.4 Berettiget forventning
24.5 Holdbarhet
24.6 Rettsmangler
24.7 Offentligrettslige krav
24.7.1 Utførelse vs. resultat – parts- og tredjepersoninteresser
24.7.2 Kontraktsbrudd ved overtredelse?
24.7.3 Endringer i offentligrettslige krav
24.7.4 Rådighetsbegrensninger
24.7.5 Kontraktsretten kan stille strengere krav enn den offentlige rett
24.8 Fagnormer
24.8.1 Ufravikelighet – tredjepersoninteresser
24.8.2 «God skikk» – utbredelse og kvalitet
Kapittel 25 Samarbeid og medvirkning
25.1 Samarbeid mellom avtalens parter
25.2 Bestillerens medvirkning
25.2.1 Funksjonsdeling
25.2.2 Ulik medvirkning: utførelses- vs. totalentreprise
Del VI Realyterens (unnlatte) informasjon
Kapittel 26 (Unnlatt) informasjon skaper forventninger
Kapittel 27 Avtalen er primærkilden
Kapittel 28 Informasjon – rettsutviklingen
28.1 Lovgiveren
28.2 Høyesterett
28.3 Gjensidige forventninger
28.4 Europeisk rett – også offentlige interesser
Kapittel 29 Direktivet om forbrukerrettigheter – avtale- og angrerettlovene
29.1 Informere om «viktigste egenskaper»
29.2 Generell og kasuistisk opplysningsplikt
Kapittel 30 Domstolsskapt europeisk opplysningsplikt
30.1 Andriciuc-dommen
30.2 Andriciuc og Røeggen – likheter
Kapittel 31 Mangelfull informasjon – forventningsavvik
31.1 Regelstrukturen
31.2 «Opplysning» – konkretisering
31.3 Realkreditors begrunnete forventning
31.4 Innvirkning
31.5 Realdebitors kunnskap
Kapittel 32 Uriktig informasjon – beskrivelsesavvik
32.1 Objektiv opplysningsrisiko
32.2 «ikke svarer til opplysninger»
32.3 Markedsføringsansvaret
32.4 Utendørs arealsvikt
32.5 Innendørs arealsvikt
32.6 Rettelse
Kapittel 33 Identifikasjon
33.1 Sammenheng med kontraktshjelperansvaret
33.2 Takstmannsdommen
33.3 Heftelse for tidligere omsetningsledd?
Kapittel 34 Andre grunnlag for opplysningsplikt
34.1 Ulovfestet kontraktsrett
34.2 Avtaleloven § 36
Kapittel 35 Kunnskap om mangelen
Kapittel 36 Forundersøkelse
36.1 Ingen undersøkelsesrett eller -plikt
36.2 «burde [mangelen] ha vært oppdaget»?
36.3 Oppfordring ikke etterkommet
36.4 Opplysnings- vs. undersøkelsesplikt
36.5 Avtalt undersøkelse
36.5.1 På ulike stadier: Før eller etter avtaleinngåelsen
36.5.2 Foretakskjøp – «due diligence»
36.5.3 Tilvirking og reparasjon – bestillerens tilsyn
36.5.4 Entreprise – tiltakshaverens kontroll
Del VII Vederlaget – prisen
Kapittel 37 Avtalefrihet
37.1 Prismodellen som fordeling av risiko
37.2 Opplysningsplikt – direktivet om forbrukerrettigheter
37.3 Bakgrunnsrettens funksjon mht. prisen
Kapittel 38 Gjensidighet
38.1 Vederlagsforutsetningen er relevant
38.2 Vederlagskravet
38.3 Illustrasjon – brevandring og boretjenester
Kapittel 39 Fast pris
Kapittel 40 Enhetspriser
40.1 Enhetene multiplisert med en sats
40.2 Forsvarlig fremdrift – god skikk
40.3 Fleksibilitet vs. forutsigbarhet
40.4 Kvantitet – tidspunktet for prisberegningen
Kapittel 41 Regningsarbeid
41.1 Kostnadene – forutsigbarhet vs. fleksibilitet
41.2 Regningsarbeid som bakgrunnsrett – entreprise
41.3 «Nødvendige» kostnader – god skikk
41.4 «kostnader» og «påslag»
41.5 «rimeleg» eller «sedvanlig» påslag
41.6 Rapporteringsplikt?
Kapittel 42 Fakturaprinsippet – kjøpsloven 1907
Kapittel 43 Markedets nivå
43.1 «gjengs» pris – kjøp, husleie mfl.
43.2 Ingen «gjengs» pris – «rimelig» pris
43.3 Regningsarbeid vs. gjengs/rimelig pris
Kapittel 44 Alminnelig regel: gjengs eller rimelig pris
Kapittel 45 Prisoverslag
45.1 Overslag binder (normalt) ikke
45.2 Håndverkertjenester og forbrukerentreprise: overslag binder
45.2.1 Rammen: overslaget pluss 15 prosent
45.2.2 Grensen mot ubundethet – Reitan-dommen
45.2.3 Prisopplysninger binder normalt som prisoverslag
45.2.4 Overføringsverdi til andre avtaletyper?
45.3 Lojalitet – varsle om høyere pris enn ventet
Kapittel 46 Pristillegg
46.1 Avtale – bransjepraksis som bakgrunnsrett?
46.2 Forundersøkelser
46.3 «Gebyrer»
46.4 Offentlige avgifter
46.5 Kostnadsstigning – indeksregulering
Kapittel 47 Omsetningsbasert vederlag – provisjon
47.1 Avtalefrihet
47.2 Inngåelsesrisikoen – resultatforpliktelse
47.3 Avtaler i oppdragstiden
47.3.1 Medvirkningskrav?
47.3.2 Oppfyllelsesrisiko?
47.4 Avtaler etter oppdragstiden – etterprovisjon
47.4.1 Tid fra innsats til resultat – oppsigelsesrett – risikofordeling
47.4.2 Eiendomsmegling
47.4.3 Handelsagentur
47.5 Avgangsvederlag
47.5.1 Tidsforskyvning innsats vs. inntjening
47.5.2 Opphør – fortsatt inntjening – rimelighet – preseptivitet
(i) Agenturloven § 28 (agenturdirektivet art. 17 nr. 2)
(ii) Agenturavtalen «opphører»
(iii) (Lang)varig omsetningsmulighet
(iv) Rimelighet
(v) Utmålingen – «skal ikke overstige et beløp som tilsvarer ett års vederlag»
(vi) Ufravikelighet
47.6 Overføringsverdi til ulovfestete avtaletyper?
Del VIII Europa vs. norge
Kapittel 48 Europeisk kontraktsrett – berøringsangst?
Kapittel 49 Europeisk bakgrunnsrett?
Register
Forkortelser for lover og forskrifter
Norske lover
Forskrifter
EU/EØS og andre internasjonale instrumenter
Standardavtaler
Offentlige dokumenter
Tidsskrifter, domssamlinger m.m.
Litteratur
Lover og konvensjoner m.m.
Rettspraksis og annen praksis
Sakregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang