Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Klimarett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Forord til 2. utgave
Innholdsfortegnelse
Del I Bakgrunn
Kapittel 1 Hva er klimarett? Introduksjon til et nytt rettsfelt
1.1 Bakgrunnen: klimaendringene
1.2 Grunnleggende trekk ved klimaproblemet og klimarettens rolle
1.2.1 Klimaproblemet er karakterisert som «den største og mest omfattende markedssvikten noen gang»
1.2.2 Klimaproblemet går til kjernen av vår livsstil
1.2.3 Klimaproblemet er globalt …
1.2.4 … men det preges av global urettferdighet i forholdet mellom årsaker og virkninger
1.2.5 Klimaproblemet rammer våre etterkommere
1.2.6 Klimaproblemet er preget av usikkerhet
1.2.7 Klimaproblemet er et «homogent» miljøproblem, mens kostnadene ved å møte det varierer sterkt
1.2.8 Et «homogent» miljøproblem reiser særlige rettslige problemstillinger
1.2.9 Klimaendringene kan ikke unngås, og vi må møte konsekvensene
1.2.10 Klimaproblemet krever et bredt spekter av mål og virkemidler
1.2.11 Klimaproblemet og arbeidet med å møte det forsterker interessemotsetninger og konflikter
1.2.12 Klimaproblemet utfordrer demokratiet og den internasjonale rettsorden …
1.2.13 … men til syvende og sist må «markedet» bli en viktig del av løsningen
1.3 «Klimarett» som rettsdisiplin – i fugleperspektiv
1.4 Klimapolitikkens «rettsliggjøring» – klimarettssaker som internasjonal trend
Kapittel 2 Mål og virkemidler i klimapolitikken
2.1 Internasjonale klimamål
2.2 Norges klimamål
2.2.1 Innføring
2.2.2 Norge som lavutslippsland i 2050 og «det grønne skiftet»
2.2.3 Målet om utslippsreduksjon mot 2030
2.2.4 «En helhetlig omstilling.» Regjeringens «omstillingsmål» mot 2030
2.2.5 Målet om «klimanøytralitet» i 2030
2.2.6 Sektorspesifikke klimamål
2.2.7 «En rettferdig omstilling»
2.2.8 «Et klimarobust samfunn»
2.2.9 «En kostnadseffektiv klimapolitikk»
2.2.10 Et (nytt) mål mot 2035?
2.3 Virkemidler i klimapolitikken
2.3.1 Hovedtyper av virkemidler
2.3.2 Forskjellige virkemidlers egenskaper og anvendelse
2.3.3 Økonomiske virkemidler: avgifter
a) Innføring
b) Avgifter i norsk klimapolitikk
2.3.4 Økonomiske virkemidler: handel med utslippskvoter
2.3.5 Klimakreditter / «frivillige klimakvoter» / klimakompensasjon
2.3.6 Økonomiske virkemidler: subsidier og støtteordninger
2.3.7 Normative virkemidler
2.3.8 Aktsomhetsregler, avtaler og standarder
2.3.9 Informative virkemidler
2.3.10 Fysiske virkemidler
2.3.11 Offentlige anskaffelser mv.
2.4 Avslutning
Del II Internasjonal klimarett
Kapittel 3 Bakgrunnsretten: hovedtrekk i internasjonal miljørett
3.1 Innledning
3.1.1 Hva er internasjonal miljørett?
3.1.2 Formål i den internasjonale miljøretten
3.1.3 Utviklingstrekk i den internasjonale miljøretten og dens kilder
3.1.4 Den internasjonale miljørettens betydning for nasjonal rett
3.2 Alminnelige folkerettslige prinsipper anvendt på miljøspørsmål
3.2.1 Prinsippet om staters suverenitet
3.2.2 Forbud mot å volde skade utenfor eget territorium
3.2.3 Prinsippet om rettferdighet – «equity» og «equitable use»
3.2.3.1 Innføring
3.2.3.2 Delte og felles naturressurser. Prinsippet om balansert og rettferdig fordeling
3.2.4 Prinsippene om plikt til samarbeid, konsultasjon og gjensidig informasjon med videre
3.3 Prinsipper som er knyttet spesielt til den internasjonale miljøretten
3.3.1 Bærekraftig utvikling
3.3.2 Prinsippet om at statene har «felles, men differensiert ansvar og respektive muligheter»
3.3.3 Føre var-prinsippet
3.3.4 Forurenseren skal betale-prinsippet («Polluter Pays Principle»)
3.4 Mot en avklaring av staters klimaforpliktelser?
Kapittel 4 Grunnlaget for internasjonalt klimaarbeid. IPCC
4.1 Klimaproblemet på den internasjonale dagsorden: en kort historikk
4.2 Forhandlingene om klimakonvensjonen og Norges holdning
4.2.1 Opptakten
4.2.2 Prinsippet om kostnadseffektivitet
4.3 Arbeidet i Det mellomstatlige panel for klimaendringer (IPCC)
4.3.1 Innføring og hovedtrekk
4.3.2 Organiseringen av IPCC
4.3.3 Rapporttyper og behandlingsformer
4.3.4 Prosessen for utarbeidelse av rapporter
Kapittel 5 FNs rammekonvensjon om klimaendringer og Kyotoprotokollen
5.1 Innføring
5.2 Sentrale momenter i rammekonvensjonens fortale
5.3 Konvensjonens hovedmål og sentrale prinsipper
5.4 «Byggeklossene» i konvensjonen og noen sentrale begreper og sondringer
5.5 De sentrale forpliktelsene
5.6 Organer og vedtak
5.7 «Finansieringsmekanismen»
5.8 Tvisteløsning, endringer av konvensjonen, protokoller, ikrafttreden med videre
5.9 Kyotoprotokollen
5.9.1 Innledning
5.9.2 Protokollens hovedinnhold
5.9.3 Den andre forpliktelsesperioden (2013–2020)
Kapittel 6 Parisavtalen
6.1 En ny avtale under FNs klimakonvensjon
6.1.1 En verden i endring
6.1.2 Den lange veien til Paris
6.1.3 Parismøtet
6.2 Hva er Parisavtalen?
6.2.1 Rettslig form
6.2.2 Rettslig arkitektur
6.3 Grunnelementer
6.3.1 Ambisjon og «scope»
6.3.2 Differensiering
6.3.3 Ikrafttredelse og uttrekning
6.4 Parisavtalens bestemmelser
6.4.1 Fortalen
6.4.2 Formål
6.4.3 Utslippsreduksjoner
6.4.4 Markedstilnærminger
6.4.5 Tilpasning
6.4.6 Støtte
6.4.6.1 Finansiering
6.4.6.2 Teknologioverføring
6.4.6.3 Kapasitetsbygging
6.4.7 Transparensrammeverk
6.4.8 Den globale gjennomgangen («global stocktake»)
6.4.9 Etterlevelse
6.4.10 Videre bestemmelser
6.4.10.1 Skog
6.4.10.2 Tap og skade
6.5 Noen avsluttende betraktninger
6.5.1 Norges NDC
6.5.2 Parisavtalen er den eneste globalt forpliktende globale klimaavtalen vi har
Kapittel 7 Montrealprotokollens bidrag til å redusere klimagassutslipp
7.1 Innledning
7.2 Hovedinnholdet i Wienkonvensjonen og Montrealprotokollen
7.2.1 Innledning
7.2.2 Montrealprotokollen
7.3 Problemet med erstatningsstoffene HFK og Kigali-endringen
7.4 Gjennomføringen i norsk rett
Kapittel 8 Skog i det internasjonale klimaarbeidet, REDD+ og Norges skogsatsing
8.1 Skogens betydning for klimaet
8.2 Skog og LULUCF i klimakonvensjonen
8.3 Skog og LULUCF under Kyotoprotokollen
8.4 REDD+
8.4.1 Bakgrunn og utvikling
8.4.2 Resultatbasert betaling
8.4.3 Implementering i faser
8.4.4 Rapporter til UNFCCC
8.4.5 Det grønne klimafondet (Green Climate Fund – GCF) og REDD+
8.5 Norge og REDD+. Klima- og skogprosjektet
8.6 LULUCF og REDD+ i Parisavtalen
8.7 Norges klimamål og skog
Kapittel 9 Klima og havretten
9.1 Innledning
9.2 Klimarettens og Parisavtalens betydning for havretten
9.2.1 Introduksjon til det internasjonale klimaregimet
9.2.2 Parisavtalens anerkjennelse av havets betydning for regulering av klimaendringer
9.2.3 Økt havrettslig fokus
9.3 Havretten:
9.3.1 Introduksjon til FNs havrettskonvensjon
9.3.2 Havrettens potensial til å adressere klimaendringer
9.3.3 Avtale om beskyttelse og bærekraftig bruk av naturmangfold utenfor nasjonal jurisdiksjon
9.4 Marine verneområder og andre arealbaserte bevaringstiltak som klimatiltak
9.4.1 Innledning
9.4.2 Marine verneområder som et tiltak for å redusere utslipp og bidra til tilpasning til klimaendringer
9.4.3 Er det en plikt etter havrettskonvensjonen til å etablere marine verneområder?
9.5 Potensial for styrkede mekanismer og gjensidig påvirkning
Kapittel 10 Luftfart og skipsfart i det internasjonale klimaarbeidet
10.1 Klimagassutslipp fra luftfart og skipsfart
10.2 Hvorfor særskilte regler?
10.3 Rettslige problemer?
10.4 Forskjellige typer virkemidler
10.5 Arbeidet i ICAO
10.6 Arbeidet i IMO
10.7 Avslutning
Kapittel 11 Menneskerettigheter og klima
11.1 Innledning
11.2 Innvendinger
11.3 Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)
11.3.1 Innledning
11.3.2 Jurisdiksjon
11.3.3 Prosessuelle vilkår for å påberope rettighetene
11.3.4 Retten til liv
11.3.5 Retten til privatliv, hjem og familie
11.3.6 Retten til rettferdig rettergang
11.3.7 Retten til eiendom
11.3.8 Vernet mot diskriminering
11.4 FNs menneskerettskonvensjoner
11.4.1 Innledning
11.4.2 Jurisdiksjon
11.4.3 Retten til liv, privatliv og hjem
11.4.4 Retten til helse
11.4.5 Barns beste som et grunnleggende hensyn
11.5 Returvern for klimafordrevne
11.5.1 Innledning
11.5.2 Flyktningkonvensjonen
11.5.3 Det menneskerettslige vernet mot retur
11.6 Klimasøksmål basert på menneskerettigheter
11.6.1 Innledning
11.6.2 Noen klimasøksmål basert på menneskerettigheter i Europa
11.6.3 Noen klimasøksmål basert på menneskerettigheter utenfor Europa
Kapittel 12 Indigenous Peoples Law and Climate Change
12.1 Introduction
12.2 Climate Change and Indigenous Peoples
12.3 Climate Law Applicable to Indigenous Peoples
12.3.1 Recognition of the Nexus between Climate Change and Human Rights
12.3.2 ICCPR – Article 27
12.3.3 UNDRIP
12.3.4 The Paris Agreement
12.4 Climate Change from the IEJ Perspective
12.5 Human Rights-Based Climate-Change Litigation
12.5.1 Arctic Indigenous Peoples’ Petitions to the IACHR
12.5.2 The HRC’s View on the Torres Strait Islanders’ Climate-Change Complaint
12.5.3 The Fosen Case
12.6 Conclusions and Way Forward
Kapittel 13 Klimarisiko: begrepet og systemer for rapportering
13.1 Innledning
Del I Klimarisikobegrepet – globalt og nasjonalt perspektiv
13.2 Klimarisikobegrepet i internasjonal rett og forskning
13.3 Næringslivets definisjon av klimarisiko
13.4 Utviklingen i norsk rett
Del II Internasjonale systemer for klimarisikorapportering for næringslivet
13.5 Bakgrunn
13.6 Rapportering: institusjoner og standarder
13.6.1 TCFD-veilederen
13.6.2 Prinsippene for ansvarlig investering (PRI)
13.6.3 Carbon Disclosure Project (CDP)
13.6.4 Global Reporting Initiative (GRI)
13.6.5 GHG Protocol
13.6.6 The Value Reporting Foundation (tidligere SASB, IIRC og CDSB)
13.6.7 Videre konsolidering i regi av IFRS
13.6.8 Scenarioanalyser
13.6.9 Enkelte andre relevante initiativer og standarder for klimarisikorapportering
13.6.9.1 OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
13.6.9.2 FNs Global Compact
13.6.9.3 G20/OECDs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse
13.6.9.4 ISO 14064-1:2018
Del III EUs regelverk for klimarisikorapportering
13.7 EUs bærekraftsrapportering
13.7.1 Bakgrunn
13.7.2 Offentliggjøringsforordningen
13.7.3 Taksonomiforordningen
13.7.4 Bærekraftsrapporteringsdirektivet
13.8 Konklusjon
Kapittel 14 Grønne obligasjoner
14.1 «Grønne obligasjoner» – en introduksjon
14.1.1 Får man bedre rentevilkår på grønne lån?
14.1.2 Hvorfor investere grønt?
14.1.3 Hvor utbredt er grønne obligasjoner?
14.2 Hvordan reguleres grønne obligasjoner?
14.3 Metodikk for å vurdere hvor grønne obligasjonene er
14.4 EUs grønne obligasjoner
14.4.1 En oversikt
14.4.2 Hva er en «EU grønn obligasjon»?
14.4.3 Tilsyn, sanksjoner og uavhengig gjennomgang
14.4.4 Gjennomføring i norsk rett
14.5 Hvordan vil markedet reguleres fremover?
Kapittel 15 Internasjonale handelsavtalers betydning for Norges omstilling til et lavutslippssamfunn
15.1 Innledning
15.2 Handelsavtaler som støtte for omstilling til et lavutslippssamfunn
15.2.1 Fjerning av handelsbarrierer for miljøvarer og -tjenester
15.2.2 Utfasing av subsidier som medfører vesentlige klimagassutslipp
15.2.3 Utvidede handelsavtaler og klimaomstilling
15.3 Handelsavtalers konsekvenser for omstilling til et lavutslippssamfunn
15.3.1 Konsekvensutredning av handelsavtaler
15.3.2 Nærmere om handelsavtalers konsekvenser for nasjonal klimapolitikk
15.4 Handelsavtalers bidrag på veien mot et lavutslippssamfunn
Del III Europeisk klima- og energirett
Kapittel 16 EUs klimarett og Norges klimaavtale med EU – en innføring
16.1 Innledning
16.2 Hovedmål, prinsipper og hjemler for miljøvern i EU-traktatene
16.3 Utviklingen av EUs klimapolitikk
16.4 EUs klimalov
16.5 Klimakvotehandel (EU ETS)
16.6 Nytt kvotesystem for bygninger, veitrafikk med videre (ETS 2) og Det sosiale klimafondet
16.7 CO2-kompensasjon
16.8 EUs karbontoll Carbon Border Adjustment Mechanism, CBAM
16.9 Innsatsfordelingsforordningen (ESR)
16.10 Forordningen om skog- og arealbruk (LULUCF)
16.11 «Styringssystemforordningen»
16.12 Andre aktuelle regelverk
16.12.1 Klimaregulering av kjøretøyer og drivstoff
16.12.2 Regulering av fluorerte gasser
16.12.3 Regulering av karbonfangst og -lagring (CCS)
16.12.4 Fornybar energi og energieffektivisering
16.12.5 Forordning om «deforestation-free» produkter
16.12.6 «Net Zero Industry Act»
16.13 Klimarett og konkurranserett. Adgangen til statsstøtte
16.14 Norges klimaavtale med EU
Kapittel 17 EU-energirettens rolle i klimaomstillingen
17.1 Innledning
17.2 Utviklingen av EUs energi- og klimapolitikk
17.2.1 Veien fra nasjonale plansystemer mot et indre energimarked
17.2.2 Energi- og klimapolitikken tar form
17.2.3 En energiunion med klimaambisjoner
17.2.4 Klima, energisikkerhet og geopolitikk
17.2.5 Oppsummering: fra nasjonale plansystemer til en europeisk energi- og klimaunion
17.3 EUs kraftmarkedslovgivning
17.3.1 Innledning
17.3.2 Eldirektivet
17.3.3 Elforordningen
17.3.4 Nettkoder og retningslinjer
17.3.5 ACER-forordningen
17.3.6 Fornybardirektivet
17.4 Kraftmarkedsreglenes rolle i energiomstillingen
17.4.1 Innledning
17.4.2 Ny fornybarproduksjon
17.4.3 Nettilknytning
17.4.4 Energiomlegging og nye roller i kraftsystemet
17.5 Avslutning
Del IV Norsk klimarett
Kapittel 18 Klimaloven (lov om klimamål)
18.1 Klimaloven – en ny type lovgivning
18.2 Utviklingen av norsk klimapolitikk
18.2.1 Norges internasjonale ambisjoner
18.2.2 Klimaforlikene
18.2.3 Norges samarbeid med EU
18.2.4 Parisavtalen
18.2.5 Nasjonale klimalover
18.3 Klimalovens innhold
18.3.1 Innledning
18.3.2 Lovens formål
18.3.3 Klimalovens mål
18.3.4 Klimalovens styrings- og rapporteringsmekanismer
18.4 Klimalovens rettslige betydning
Kapittel 19 Norsk miljølovgivning og dens anvendelse på klima
19.1 Grunnloven § 112
19.1.1 Innledning
19.1.2 Bestemmelsens rettslige karakter og betydning. «Klimarettssaken» for Høyesterett
19.1.3 Paragraf 112 som retningslinje for forvaltningsskjønnet og tolkningsmoment
19.2 Forurensningsloven
19.2.1 Forurensningslovens formål og virkeområde
19.2.2 Definisjonen av «forurensning» og klimagassutslipp
19.2.3 Lovens formål og retningslinjer for gjennomføring
19.2.4 Avgrensninger av lovens virkeområde og anvendelse
19.2.5 Plikten til å unngå forurensning i § 7
19.2.6 Lovlig forurensning etter §§ 8 og 9
19.2.6.1 Tillatt etter § 8
19.2.6.2 Forskrifter om forurensning
19.2.7 Tillatelse til forurensning ved konsesjon etter §§ 11 flg.
19.2.8 Kort omtale av andre deler av forurensningsloven
19.3 Produktkontrolloven
19.4 Naturmangfoldloven
19.5 Forvaltningens generelle plikt til å ta klimahensyn
Kapittel 20 Klimakvotesystemet
20.1 Innledning
20.2 Gjennomføringen av EUs klimakvotesystem i norsk rett
20.2.1 Veien frem til klimakvoteloven
20.2.2 Videre lovutvikling
20.2.3 Forholdet mellom klimakvoteloven og forurensningsloven
20.3 Hovedtrekkene i EUs klimakvotesystem
20.3.1 Virkeområde og formål
20.3.2 Kvoteplikt
20.3.3 Overvåkning og rapportering
20.3.4 Verifikasjon
20.3.5 Forvaltningstiltak og sanksjoner
20.3.6 Auksjonering
20.3.7 Tildeling av vederlagsfrie kvoter
20.4 Anlegg
20.4.1 Virkeområde
20.4.2 Pliktsubjekt og kvotepliktig aktivitet
20.4.3 Overvåkning og rapportering
20.4.4 Tildeling
20.5 Maritim transport
20.5.1 Virkeområde
20.5.2 Pliktsubjekt
20.5.3 Administrering av skipsoperatører
20.5.4 Kvoteplikt
20.5.5 Overvåking og rapportering
20.5.6 Tildeling
20.5.7 Forholdet til FuelEU Maritime
20.6 Luftfart
20.6.1 Virkeområde
20.6.2 Pliktsubjekt og kvotepliktig aktivitet
20.6.3 Administrering av luftfartøysoperatører
20.6.4 Overvåkning og rapportering
20.6.5 Tildeling
20.6.6 Forholdet til ICAO CORSIA og RefuelEU Aviation
20.7 Klimakvoteregisteret
20.8 ETS 2
20.8.1 Innledning
20.8.2 Virkeområde og plikter
Kapittel 21 Reguleringen av handel med utslippskvoter som finansielle instrumenter
21.1 Innledning
21.2 Introduksjon til markedet, institusjonene og produktstrukturen
21.3 Den rettslige klassifiseringen – nærmere om utslippskvoter som finansielt instrument
21.4 Regulering av markedsaktører og mellommenn, konsesjonsplikt
21.5 Særlig om regulering av markedsadferd og informasjonsplikt
21.5.1 Innledning
21.5.2 Definisjonen av innsideinformasjon
21.5.3 Forbudet mot innsidehandel
21.5.4 Informasjonsplikt knyttet til innsideinformasjon
21.5.5 Forbudet mot markedsmanipulasjon
21.5.6 Forbudet mot urimelige forretningsmetoder
21.6 Sammenfatning
Kapittel 22 Plan- og bygningsloven. Vår viktigste «klimalov»?
22.1 Innledning
22.2 Overordnet om plan- og bygningsloven
22.2.1 Generelt
22.2.2 Statens rolle
22.2.3 Fylkeskommunenes rolle
22.2.4 Kommunenes rolle
22.2.5 Oppsummering
22.3 Samordning og reguleringsplikt
22.3.1 Innledning
22.3.2 Reguleringsplikt og akvakulturtiltak i sjø
22.3.3 Reguleringsplikt og landbruksveier
22.3.4 Oppsummering
22.4 De rettslige rammene for planbestemmelser
22.4.1 Innledning
22.4.2 Legalitetsprinsippet på plan- og bygningsrettens område
22.4.3 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel
22.4.4 Bestemmelser til reguleringsplaner
22.4.5 Oppsummering
22.5 Behovet for lovendringer
22.6 Avslutning
Kapittel 23 Konsekvensutgreiing i klimasaker
23.1 Saksutgreiing av klima via konsekvensutgreiingar
23.1.1 Konsekvensutgreiingar. Føremål og system
23.1.2 Sentrale KU-spørsmål
23.2 Klima ved vurdering av KU-plikt
23.3 Kva ved klima skal utgreiast, og kor inngåande skal ein utgreie klima?
23.3.1 Opptakt
23.3.2 Kva skal utgreiast?
23.3.3 Kor inngåande skal utgreiinga vere?
23.4 Politikk og fleirledda avgjerder: Når passer det å utgreie kva?
23.4.1 Planhierarki og fleirledda avgjerdsprosessar
23.4.2 Generelt om føremålstenleg arbeidsdeling
23.4.3 Petroleumssektoren og Klimadom I og Klimadom II
23.5 Avrunding: KU fjernar ikkje trongen for vanskelege politiske avvegingar
Kapittel 24 Klimatilpasning: begrepet, oppgaven og rettslig regulering
24.1 Klimatilpasning som politikkområde
24.2 Forholdet til bærekraft og andre sentrale hensyn
24.3 Krav om klimatilpasning i norsk rett
24.3.1 Nasjonalt mål om tilpasning
24.3.2 Statlige planretningslinjer (SPR) om tilpasning
24.3.3 Hvem har ansvaret for klimatilpasning?
24.3.4 Er klimatilpasning et krav til prosess og/eller resultat?
24.3.5 Skjerpede krav til kunnskapsgrunnlag/utredningskrav
24.3.6 Særlig om risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS)
24.3.7 Særlig om håndtering av usikkerhet
24.4 Særskilte krav til arealplanlegging og byggesak
24.4.1 Krav til innhold i arealplaner
24.4.2 Krav til andre typer planer/planvedtak
24.4.3 Sikkerhetskrav til bygninger i byggetillatelser
24.5 Økonomisk ansvar for mangelfulle planer eller tillatelser
24.6 Avslutning
Kapittel 25 Katastroferett :Særlig om forsikring og erstatning ved ekstremvær og naturulykker
25.1 Innledning
25.2 Hva er «katastroferett»?
25.2.1 Oversikt
25.2.2 Regulering «ex ante»
25.2.3 Rettsregler «ex post»: forsikring og erstatning
25.2.3.1 Innledning
25.2.3.2 Hovedprinsipper
25.2.3.3 Begrepet naturskader
25.2.3.4 Kravets omfang
25.2.3.5 Kravshaverne
25.2.3.6 Relokalisering
25.2.3.7 Sikring
25.2.3.8 Økonomi
25.2.3.9 Reformer
25.2.4 En avsluttende refleksjon
Kapittel 26 Regulering av karbonfangst, transport og lagring i norsk rett
26.1 Innledning
26.1.1 Karbonfangst og -lagring: teknologi og verdikjede
26.1.2 Et sentralt virkemiddel ved oppfyllelse av internasjonale og nasjonale klimaforpliktelser
26.1.3 Norges politikk for karbonfangst og -lagring
26.1.4 Involverte myndigheter og statlig deltagelse
26.2 Gjeldende internasjonalt og nasjonalt regelverk
26.2.1 Internasjonale konvensjoner
26.2.2 CO2-lagringsdirektivet
26.2.3 Norsk regelverk om karbonfangst, transport og lagring
26.2.4 Standarder
26.3 Tillatelsesregimet for CO2-lagring
26.3.1 Noen sentrale begreper
26.3.2 Tillatelse til undersøkelse, leting, utnyttelsestillatelse
26.3.2.1 Undersøkelse (opptil 3 år)
26.3.2.2 Leting og vurdering av reservoarets potensial (opptil 10 år)
26.3.2.3 Utvikling og drift (opptil 50 år, med mulig forlengelse)
26.3.3 Overvåkningsansvar: overvåkningsplanen for injeksjonsanleggene og lagringskomplekset
26.3.4 Nedstengning og etterdrift
26.3.5 Ansvarsoverføring til staten
26.3.6 Sikkerhetsstillelse og finansiell mekanisme
26.3.7 Samordnet lagring av CO2
26.3.8 Tredjepartsadgang til innretninger for lagring av CO2 og lagringslokaliteter
26.3.9 Forhold til andre næringer, særlig norske fiskere
26.3.10 Avslutning av injeksjon og lagring av CO2: avslutningsplan, vedtak om disponering
26.3.11 Eksisterende prosjekter
26.4 CO2-transport
26.4.1 Tillatelse til anlegg og drift av innretninger
26.4.2 Forholdet til reguleringsplan etter plan- og bygningsloven
26.4.3 Egenskaper ved CO2-strømmen
26.4.4 Tredjepartsadgang
26.4.5 Grensekryssende transport i EU/EØS
26.5 CO2-fangst
26.6 Miljøforurensning og miljøansvar
26.7 Forholdet til EUs klimakvotesystem
26.8 Offentlig støtte til karbonfangst og -lagring
26.9 Avsluttende kommentarer
Kapittel 27 Elsertifikatordningen
27.1 Innledning
27.2 Kort om bakgrunn og legislativ kontekst
27.2.1 Fornybardirektivet – gjennomføring i Norge
27.2.2 Elsertifikatordningen som virkemiddel i norsk klimapolitikk
27.2.3 Avtale med Sverige om et felles elsertifikatmarked
27.2.4 Opprinnelsesgarantier
27.3 De viktigste reglene om elsertifikater
27.3.1 Innledning
27.3.2 Innledende bestemmelser
27.3.2.1 Lovens formål
27.3.2.2 Legaldefinisjoner
27.3.3 Utstedelse av og rett til elsertifikater
27.3.3.1 Rett til elsertifikater
27.3.3.2 Produksjon fra fornybare energikilder
27.3.3.3 Godkjenning av produksjonsanlegg
27.3.3.4 Utstedelse av elsertifikater
27.3.3.5 Omgjøring/tilbaketrekking av godkjenning
27.3.4 Elsertifikatplikt
27.3.4.1 Innledning
27.3.4.2 Hvem som er pliktig til å kjøpe elsertifikater
27.3.4.3 Omfanget av elsertifikatplikten
27.3.4.4 Registrering av elsertifikatplikt
27.3.4.5 Oppfyllelse av elsertifikatplikt
27.3.4.6 Avgift for manglende annullering av elsertifikater
27.3.4.7 Informasjon til sluttbrukere
27.3.5 Elsertifikatregisteret og omsetning av elsertifikater
27.3.5.1 Elsertifikatregisteret
27.3.5.2 Omsetning og registrering av elsertifikater
27.3.6 Andre bestemmelser
27.4 Litt om hvordan elsertifikatordningen påvirker ulike aktører i kraftmarkedet i Norge
27.5 Avslutning
Kapittel 28 Nye regler om vindkraft på land – hvor går veien videre?
28.1 Innledning
28.2 Status for viktige strategiske valg
28.3 Innføring av krav om reguleringsplan for vindkraft
28.3.1 Krav om områderegulering for vindkraft
28.3.2 Kommunale og regionale planer
28.3.3 Statlige planverktøy
28.3.4 Konsekvensutredninger
28.4 Lovendringenes konsekvenser
28.5 Landbasert vindkraft og omstilling til et lavutslippssamfunn
Kapittel 29 Havenergiloven
29.1 Innledning
29.2 Om reguleringen av havenergi i Norge
29.3 Lovens virkeområde og sentrale inndelinger
29.4 Åpning av områder for konsesjon
29.5 Utlysning og tildeling av areal
29.6 Konsesjonsprosessen
29.6.1 Konsesjon for produksjonsanlegg
29.6.2 Konsesjon for nettanlegg
29.7 Systemansvar
29.8 Støtteordninger
29.9 Driftsfasen og sikkerhet
29.10 Styring av anlegg i drift og avslutning
29.11 Erstatning til fiskere og andre ved ulemper som følge av energianlegg
29.12 Er havenergiloven klar for en havvindsatsing?
Kapittel 30 Regulering av solkraftproduksjon
30.1 Innleiing
30.1.1 Kva er status for produksjon av solkraft i Noreg?
30.1.2 Avgrensingar og opplegget i kapittelet
30.2 Rettslege rammer for etablering av solenergianlegg
30.2.1 Overordna om konsesjonsføresegna i energilova og solkraft
30.2.1.1 Innleiing
30.2.1.2 Mindre solkraftverk som kan koplast til etablert lågspenningsanlegg
30.2.1.3 Tilhøvet til plan- og bygningslova for solkraftanlegg som må ha konsesjon
30.2.2 Konsesjonsprosessen etter energilova
30.2.2.1 Oversikt over konsesjonsprosessen
30.2.2.2 Prioritetssystemet til NVE for handsaming av konsesjonssøknader
30.3 Tilhøvet til jordlova i solkraftsaker
30.3.1 Innleiing
30.3.2 Jordlova og tiltak som må ha konsesjon etter energilova
30.3.3 Jordlova og tiltak som ikkje må ha konsesjon etter energilova
30.3.4 Kort om tilhøvet til skogbrukslova
30.4 Forslag til ny modell for tilhøvet mellom energilova og plan- og bygningslova på området for solkraftverk
30.4.1 Innleiing
30.4.2 Kort oversikt over forslaget til endringar i plan- og bygningslova og energilova for solkraftanlegg
30.5 Særlege spørsmål
30.5.1 Særlege nettspørsmål
30.5.2 Utvalde EØS-rettslege spørsmål
30.5.3 Avsluttande refleksjonar
Kapittel 31 Veitransport
31.1 Innledning
31.2 Avgifter og subsidier
31.2.1 Drivstoffavgiften
31.2.2 Bilavgiftene
31.3 Utslippsgrenser
31.4 Krav om å omsette biodrivstoff
31.4.1 Kravet om en andel biodrivstoff
31.4.2 Bærekraftskriterier
31.5 Planlegging etter plan- og bygningsloven med videre. Lavutslippssoner og utslippsfrie bygge- og anleggsplasser
31.6 Ladestasjoner for elbiler
31.7 Bruk av bompenger – rettslige rammer
Kapittel 32 Klimainformasjon og -rapportering om virksomheter og produkter med videre
32.1 Innledning
32.2 Rett og plikt til klimainformasjon etter miljøinformasjonsloven
32.2.1 Miljøinformasjonslovens bakgrunn og hovedtrekk
32.2.2 Hva er «miljøinformasjon», og hvem kan kreve det?
32.2.3 Retten til klimainformasjon hos offentlig organ
32.2.4 Retten til klimainformasjon om virksomhet (driftsforhold mv.)
32.2.5 Avsluttende vurdering av lovens betydning på klimaområdet
32.3 Rett og plikt til klimainformasjon om produkter: produktkontrolloven §§ 9 og 10
32.4 Virksomheters rapportering på klimarisiko
32.4.1 Finanstilsynets kartlegging av norske selskapers klimarisikorapportering
32.4.2 Regnskapsloven
32.4.3 Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren
32.5 Klimahensyn og -informasjon ved offentlige anskaffelser
32.6 Frivillige merkeordninger, ett eksempel
Forfatteromtaler
Forkortelser
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang