Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Rett og rettsanvendelse
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Forkortelser
Kapittel 1 Noen utgangspunkter
1.1 Innledning
1.2 Hvilke spørsmål som skal behandles
1.3 Grunnlaget for rettskildelæren
1.4 Gjeldende rett blir fastsatt ved beslutninger
1.5 Noen sentrale rettskildeteoretiske begreper
1.6 Rettsdogmatikk og tilgrensende vitenskapsgrener
1.7 Tidligere rettskildelitteratur
Kapittel 2 Inndeling og oppbygning av rettsreglene
2.1 Innledning
2.2 Lovfestet og ulovfestet rett
2.3 Privat og offentlig rett
2.4 Pliktregler, kompetanseregler og kvalifikasjonsregler
2.5 Vilkår og rettsfølge
2.6 Rettsreglenes fragmentariske karakter
2.7 Regler, retningslinjer og skjønn
Kapittel 3 Oversikt over de ulike rettskildene
3.1 Introduksjon
3.2 Primære rettskilder
3.2.1 Innledning
3.2.2 Autoritative kilder
3.2.3 Sedvaner (etablert praksis)
3.2.4 Reelle hensyn
3.3 Sekundære rettskilder
3.4 Mangel på rettskildebevissthet i det praktiske rettsliv
Kapittel 4 Kilder som bygger på lovgivningskompetanse
4.1 Noen utgangspunkter
4.2 Lovtekster
4.2.1 Innledning
4.2.2 Lovkravet i strafferetten
4.2.3 Det forvaltningsrettslige legalitetsprinsipp
4.2.4 Lovtekstens betydning på områder hvor verken Grunnloven eller menneskerettskonvensjonene stiller krav om lovhjemmel
4.2.5 Analogisk anvendelse av lovbestemmelser
4.2.6 Antitetisk tolkning av lovbestemmelser
4.2.7 Omgåelse av rettsregler
4.2.8 Særlig om tolking av grunnlovstekster
4.3 Lovforarbeider og lovgivningshistorikk
4.3.1 Innledning
4.3.2 Hvilke forarbeider er relevante?
4.3.3 Særlig om forarbeider til grunnlovsvedtak
4.3.4 Betydningen av lovgivningshistorikken
4.3.5 Etterfølgende lovgiverutsagn («etterarbeider»)
4.3.6 Hva med ikke-vedtatte lovforslag?
Kapittel 5 Internasjonale traktaters rettskildestatus
5.1 Noen utgangspunkter
5.2 Rettskildestatusen for traktater som er inkorporert eller transformert
5.3 Rettskildestatusen for traktater som verken er inkorporert eller er transformert
5.4 Inkorporerte menneskerettskonvensjoners horisontale virkning
Kapittel 6 Kilder som bygger på privatautonomien – avtalekompetansen
6.1 Noen utgangspunkter
6.2 Ved avtaletolking må det tas utgangspunkt i ordlyden
6.3 Betydningen av forutgående forhandlinger
6.4 Betydningen av partenes etterfølgende opptreden
6.5 Partene har en felles forståelse av avtalen
6.6 En kontraktspart har gitt uttrykk for noe som den andre parten burde ha reagert på
6.7 Særlig om betydningen av standardkontrakter
Kapittel 7 Kilder som bygger på organisasjons- eller instruksjonsmyndighet
Kapittel 8 Kilder som bygger på kompetanse som sisteinstansdomstol – prejudikatlæren
8.1 Innledning
8.2 Hvordan skal prejudikatvirkningen av den enkelte avgjørelse fastlegges?
8.3 Noen grunnleggende hensyn ved utformingen av prejudikatlæren
8.4 Betydningen av avgjørelser av internasjonale domstoler og klageorganer
8.4.1 Innledning
8.4.2 Avgjørelser av EFTA- og EU-domstolen
8.4.3 Avgjørelser av EMD
8.4.4 Uttalelser av FNs menneskerettskomité
8.4.5 Uttalelser av FNs barnekomité
8.5 Betydningen av avgjørelser av utenlandske domstoler
8.5.1 Noen utgangspunkter
8.5.2 Konvensjonsbasert lovgivning
8.5.3 Lover som bygger på internasjonalt lovsamarbeid
8.5.4 Tilfeller hvor det verken foreligger konvensjon eller internasjonalt lovsamarbeid
8.6 Grunnvilkår for å fravike prejudikater
8.6.1 Noen utgangspunkter
8.6.2 Prejudikatfravikelser på grunn av regelendringer
8.6.3 Prejudikatfravikelser på grunn av nye avgjørelser av internasjonale domstoler
8.6.4 Ny fagkunnskap, faglig utvikling og endringer i samfunnsforhold eller samfunnsoppfatninger kan gi grunnlag for prejudikatfravikelse
8.6.5 Fravikelse av prejudikat som er i strid med grunnleggende rettsprinsipper
8.6.6 Fravikelse av prejudikater som ikke bygger på en tilstrekkelig bred og inngående vurdering
8.6.7 Prejudikatfravikelser må ikke gripe uforholdsmessig inn i etablerte rettsposisjoner
8.7 Hvorvidt et tidligere prejudikat bør fravikes dersom grunnvilkårene for dette er oppfylt, beror på en totalvurdering
8.7.1 Innledning
8.7.2 Hvor sterkt er fravikelsesbehovet?
8.7.3 På hvilket nivå innenfor Høyesterett er avgjørelsen truffet?
8.7.4 Normens trinnhøyde
8.7.5 Hvor klart, fullstendig og nyansert har Høyesterett uttalt seg?
8.7.6 Hvor sentralt står rettssetningen i begrunnelsen for resultatet?
8.7.7 Er det tale om en totalfravikelse eller bare en justering?
8.7.8 Er avgjørelsen enstemmig eller avsagt under dissens?
8.7.9 Gjelder fravikelsen en enkeltstående avgjørelse eller en mer omfattende praksis?
8.8 Hvem skal kunne fravike prejudikater?
Kapittel 9 Reelle hensyn
9.1 Noen utgangspunkter
9.2 Hvordan blir reelle hensyn brukt i norsk rettspraksis?
9.3 Rammene for bruk av reelle hensyn
9.3.1 Noen utgangspunkter
9.3.2 Bruk av reelle hensyn hvor det gjelder et lovkrav
9.3.3 Bruk av reelle hensyn hvor det foreligger en inngående lovregulering
9.3.4 Forholdet til folkesuverenitetsprinsippet
9.4 Rettspolitiske vurderinger på ulovfestede eller bare rudimentært regulerte områder
9.4.1 Noen utgangspunkter
9.4.2 Bruk av reelle hensyn innenfor lovvalgsretten
9.4.3 Utviklingen av kombinasjonsfullmakten i avtaleretten
9.4.4 Utviklingen av informasjonsansvarsregelen i erstatningsretten
9.4.5 Utviklingen av reglene om passiv identifikasjon i erstatningsretten
9.4.6 Reelle hensyn som grunnlag for ulovfestet objektivt risikoansvar
9.5 Domstolenes rolle ved vurderingen av om inngrep i menneskerettigheter eller andre overordnede normer er akseptable
9.5.1 Innledning
9.5.2 Inngrep i internasjonale menneskerettigheter
9.5.3 Inngrep i prinsippene for det indre marked etter EØS-avtalen
9.5.4 Inngrep i grunnlovsfestede menneskerettigheter
Kapittel 10 Sedvaner (etablert praksis)
10.1 Innledning
10.2 Praksis mellom borgere (privates praksis)
10.3 Forvaltningspraksis
10.4 Forfatningspraksis
10.5 Internasjonal praksis
10.6 Norges forpliktelse etter ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk artikkel 8 til å tillegge samiske sedvaner vekt
Kapittel 11 Sekundære rettskilder
11.1 Innledning
11.2 Juridisk teori
11.3 Rettslige prinsipper
11.4 Allmenne retts- eller verdioppfatninger i samfunnet
11.5 Avgjørelser av underordnede domstoler
11.6 Avgjørelser av utenlandske domstoler
11.7 Avgjørelser av voldgiftsretter
11.8 Etterfølgende lovgiverutsagn («etterarbeider»)
11.9 Vedtak eller uttalelser av forvaltningen
11.10 Rundskriv fra forvaltningen
11.11 Uttalelser fra klagenemnder
11.12 Allmenne mellomstatlige retts- eller verdioppfatninger
Kapittel 12 Hva som kan utledes av de enkelte rettskildene – slutningsprosessen
12.1 Innledning
12.2 Tekstkilder må tolkes ut fra normal språkbruk og antatt intensjonsdybde
12.3 Det som er uttalt, må tolkes ut fra sammenhengen («konteksten»)
12.4 Forholdet mellom hovedregler og unntak
12.5 Betydningen av paragrafoverskrifter
12.6 Grunnlaget for formålsslutninger
12.7 Rettsavgjørelser må forstås på bakgrunn av tvistetemaet og domstolens kompetanse og domsskrivingstradisjon
12.8 Rettskildene inngår ofte som ledd i en utvikling
12.9 Dynamisk tolking av rettsregler
Kapittel 13 Vekten av de enkelte rettskildene
13.1 Innledning
13.2 Prioritetsforholdet mellom ulike rettsregler
13.2.1 Innledning
13.2.2 Rettsregler kan ha forskjellig trinnhøyde – «lex superior»-prinsippet
13.2.3 Spesiell lov går foran generell – «lex specialis»- prinsippet
13.2.4 Nyere lov går foran eldre – «lex posterior»- prinsippet
13.3 Avveining av kilder som knytter seg til samme regel
Kapittel 14 Den konkrete rettsanvendelsen – subsumsjonen
14.1 Hva menes med «subsumsjon»?
14.2 Undertiden er det en flytende overgang mellom bevisbedømmelse og rettsanvendelse
14.3 Subsumsjon under regler med flytende ordgrense
14.4 Subsumsjon under regler som gir anvisning på en skjønnsmessig vurdering
14.5 Standardisering av skjønnsmessige vurderinger
14.6 Regler som viser til en målestokk utenfor regelen selv
14.7 Enkelte regler oppstiller ikke noe vurderingstema
Kapittel 15 Domstolenes rettsskapende virksomhet innenfor prosessretten
15.1 Introduksjon
15.2 Prosessregler som er skapt av domstolene uten grunnlag i lovgivningen
15.2.1 Innledning
15.2.2 De grunnleggende regler om beviskrav, bevisbyrde og bevisbedømmelse
15.2.3 Forbudet mot bevisførsel om forhold som har vært drøftet på regjeringskonferanse
15.2.4 Forbudet mot bevisførsel om resultater av løgndetektorprøver
15.2.5 Begrensninger i adgangen til å benytte ulovlig ervervede bevis
15.2.6 Høyesteretts kompetanse ved videre kjæremål
15.2.7 I hvilken utstrekning kan det påberopes nye bevis under domstolsbehandlingen av forvaltningsvedtak?
15.3 Domstolsutviklede prosessregler med et rudiment av lovgrunnlag
15.3.1 Innledning
15.3.2 Kravene til søksmålsgjenstand og rettslig interesse
15.3.3 Behandlingen av straffesak etter at tiltalte er død
15.4 Prosessregler som er blitt «omskrevet» av Høyesterett
Kapittel 16 Årsaker til uenighet om rettsspørsmål
16.1 Noen utgangspunkter
16.2 Dommere kan ha forskjellig syn på hvilke kilder som er relevante
16.3 Dommere kan oppfatte rettskildene eller rekkevidden av dem forskjellig
16.4 Dommere kan vekte kildene ulikt
Høyesterettsavgjørelser
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang