Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Innføring i trygderett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del I Generelle spørsmål
1 Innledning
1.1 Tema for og disposisjon av boka
1.1.1 Faget trygderett
1.1.2 Skillet mellom ytelser til livsopphold og ytelser som skal dekke bestemte utgifter
1.1.3 Folketrygdens stønadsmeny
1.1.4 Oversikt over de forskjellige folketrygdytelsene
1.1.5 Plan for framstillingen
1.2 Trygderettens framvekst
1.2.1 Hovedkilder til underhold på midten av 1800-tallet
1.2.2 Viktige samfunnsendringer fram mot det forrige århundreskiftet
1.2.3 Loven om ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere
1.2.4 Fire trygdelover før første verdenskrig
1.2.5 Tre trygdelover før andre verdenskrig
1.2.6 Etterkrigsårene
1.2.7 Folketrygden
1.2.8 NAV-reformen
1.2.9 Pensjonsreformen
1.2.10 «NAV-skandalen» – trygderett er ikke bare et nasjonalt anliggende
1.2.11 Covid-19-pandemien
1.2.12 Reform av etterlatteytelsene og fjerning av forsørgertillegg
1.3 Noen grunnbegreper og grunnprinsipper
1.3.1 Hvem er medlemmer i folketrygden?
1.3.2 Folketrygdens beregningsfaktorer
1.3.3 Folketrygdens finansiering
1.3.4 Folketrygdens administrasjon
1.3.5 Krav om trygdeytelser og overprøving av vedtak
1.3.6 Rettighetsbegrepet i trygderetten
2 Rettskildene i trygderetten
2.1 Innledning
2.1.1 Ulike problemstillinger om retten
2.1.2 Rettsdogmatikken / gjeldende rett
2.1.3 Tre rettskildegrupper og 16 rettskildefaktorer
2.2 Lovbaserte (skrevne) rettskilder
2.2.1 Grunnloven
2.2.2 Menneskerettighetene
2.2.3 EU-rettens betydning for trygderetten
2.2.4 Lovgivningen
2.2.5 Lovforarbeider
2.2.6 Såkalte etterarbeider
2.2.7 Forskrifter
2.2.8 Forarbeider til forskrifter
2.3 Praksisbaserte rettskilder
2.3.1 Prejudikater fra Høyesterett
2.3.2 Lagmannsrettens praksis
2.3.3 Trygderettens praksis
2.3.4 NAVs praksis
2.3.5 NAVs rundskriv
2.4 Vurderingsbaserte rettskilder
2.4.1 Rettsoppfatninger (hos folk flest og i juridisk litteratur)
2.4.2 Alminnelige rettsprinsipper
2.4.3 Reelle hensyn
3 Rettssikkerhet
3.1 Innledning
3.2 Rettssikkerhet og andre verdier
3.2.1 To hovedbetydninger av ordet rettssikkerhet
3.2.2 Rettssikkerhet må avveies i forhold til andre hensyn, særlig om forholdet til effektivitet, demokrati og behandlingsideologi
3.3 Måter å øke rettssikkerheten på
3.3.1 Innledning
3.3.2 Materielle regler
3.3.3 Prosessuelle regler
3.3.4 Personelle regler
3.3.5 Kontrollorganer
3.4 Institusjonen Trygderetten
3.4.1 Trygderettens status
3.4.2 Saksbehandling
3.4.3 Trygderettens arbeidsområde
3.4.4 Domstolskontroll med Trygderettens kjennelser
3.5 Andre rettssikkerhetsgarantier
3.5.1 De ordinære NAV-organene
3.5.2 NAV Klageinstans
3.5.3 Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden
3.5.4 Stortingets ombud for kontroll av forvaltningen (Sivilombudet)
3.6 De juridiske profesjonene
3.6.1 Oversikt
3.6.2 Forvaltningstjenestemenn
3.6.3 Dommere
3.6.4 Advokater
3.6.5 Universitets- og høgskolejurister
Del II Folketrygdens ytelser til livsopphold
4 Folketrygdens korttidsytelser
4.1 Sykepenger
4.1.1 Kort historikk
4.1.2 Generelle vilkår for rett til sykepenger
4.1.2.1 Tilknytning til det norske samfunnet
4.1.2.2 Tilknytning til arbeidslivet
4.1.2.3 Alder
4.1.3 Sykdom som vilkår for rett til sykepenger
4.1.3.1 Innledning
4.1.3.2 Legevitenskapens sykdomsbegrep
4.1.3.3 Diagnoser og symptomer
4.1.3.4 Sosiale og økonomiske problemer
4.1.3.5 Selvforskyldte sykdommer mv.
4.1.3.6 Grensen mellom sykdommer og normaltilstander
4.1.3.7 Bevis for at det foreligger sykdom
4.1.4 Kravet om arbeidsuførhet
4.1.5 Rett til sykepenger uten at det foreligger arbeidsuførhet på grunn av sykdom
4.1.6 Sykepenger til arbeidstakere
4.1.6.1 Sykepengenes størrelse
4.1.6.2 Arbeidsgiverperioden
4.1.6.3 Unntak fra reglene om arbeidsgiverperiode
4.1.6.4 Sykepenger fra folketrygden
4.1.7 Sykepenger til selvstendig næringsdrivende
4.1.7.1 Sykepengenes størrelse
4.1.7.2 Tilleggsforsikring
4.1.8 Sykepenger til frilansere
4.1.8.1 Sykepengenes størrelse
4.1.8.2 Frilansere versus arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende
4.1.9 Opphold i helseinstitusjon og liknende
4.1.10 Behandling av sykepengesaker
4.1.11 Rettspolitiske synspunkter
4.1.12 Nærmere om EØS-rettens betydning for sykepenger
4.2 Omsorgspenger, opplæringspenger og pleiepenger
4.2.1 Innledning
4.2.2 Omsorgspenger ved barns sykdom
4.2.3 Opplæringspenger ved deltakelse på kurs for foreldre med et funksjonshemmet eller langvarig sykt barn
4.2.4 Pleiepenger for syke barn
4.2.5 Pleiepenger ved omsorg i livets sluttfase
4.2.6 Nærmere om EØS-rettens betydning for omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger
4.3 Foreldrepenger og svangerskapspenger
4.3.1 Innledning
4.3.2 Svangerskapspenger
4.3.3 Foreldrepenger
4.3.4 Gradert uttak av foreldrepenger
4.3.5 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon
4.3.6 Nærmere om EØS-rettens betydning for svangerskapspenger, foreldrepenger og engangsstønad
5 Folketrygdytelser i omstillingsperioder
5.1 Dagpenger under arbeidsløshet
5.1.1 Kort historikk
5.1.2 Sikring mot arbeidsløshet
5.1.3 Tilknytning til det norske samfunnet
5.1.4 Arbeidsmarkedstilknytning (kvalifikasjonskravet)
5.1.5 Reell arbeidssøker
5.1.6 Permitteringer
5.1.7 Forlenget ventetid ved «selvforskyldt arbeidsløshet»
5.1.8 Suspensjon av retten til dagpenger
5.1.9 Arbeidskonflikter (streik og lock-out)
5.1.10 Stønadsdager og stønadsperioder
5.1.11 Dagpengenes størrelse
5.1.12 Behandling av dagpengesaker
5.1.13 Forholdet mellom dagpengene og andre folketrygdytelser
5.1.14 Nærmere om EØS-rettens betydning for dagpenger
5.2 Arbeidsavklaringspenger
5.2.1 Rehabilitering og attføring
5.2.2 Lovhistorien
5.2.3 Tilknytning til Norge
5.2.4 Alder
5.2.5 Sykdom, skade eller lyte
5.2.6 Nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom
5.2.7 Kravene om aktiv behandling, arbeidsrettet tiltak og/eller muligheter til å komme i arbeid
5.2.8 Bistandsbehov, arbeidsevnevurdering og aktivitetsplan
5.2.9 Aktivitetskrav og meldeplikt som vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger
5.2.10 Stønadsperioder og oppfølgningstidspunkter
5.2.11 Arbeidsavklaringspengenes varighet
5.2.12 Arbeidsavklaringspengenes størrelse
5.2.13 Behandling av saker om arbeidsavklaringspenger
5.2.14 Rettspolitiske synspunkter
5.2.15 Nærmere om EØS-rettens betydning for arbeidsavklaringspenger
5.3 Overgangsstønad og omstillingsstønad
5.3.1 Innledning
5.3.2 De som har aleneomsorg for barn
5.3.2.1 Innledning
5.3.2.2 Generelle vilkår for rett til ytelser etter ftl. kap. 15
5.3.2.3 Vilkår for rett til overgangsstønad ved aleneomsorg for barn
5.3.3 Enker og enkemenn
5.3.4 Gjenlevende skilte personer
5.3.5 Tidligere familiepleiere
5.3.6 Overgangsstønadens og omstillingsstønadens størrelse
5.3.7 Bortfall av rett til overgangsstønad og omstillingsstønad
5.3.8 Administrasjon
5.3.9 Nærmere om EØS-rettens betydning for ytelser til personer som har aleneomsorg for barn
5.3.10 Nærmere om EØS-rettens betydning for omstillings- stønad til tidligere familiepleier og etterlatte
6 Folketrygdens langtidsytelser
6.1 Alderspensjon
6.1.1 Innledning
6.1.2 Den store pensjonsreformen
6.1.3 Flere alderspensjonsordninger etter folketrygdloven
6.1.4 Generelle vilkår for rett til alderspensjon
6.1.4.1 Krav til alder
6.1.4.2 Medlemskap
6.1.5 Alderspensjon etter kapittel 19 («gammel» alderspensjon)
6.1.5.1 Innledende bemerkninger
6.1.5.2 Grunnpensjon
6.1.5.3 Tilleggspensjon
6.1.5.3.1 Inntektsnivået
6.1.5.3.2 Pensjonsprosentene
6.1.5.3.3 Poengår
6.1.5.3.4 Formel for beregning av tilleggspensjon
6.1.5.4 Grunnytelser – Minste pensjonsnivå og pensjonstillegg
6.1.5.5 Levealdersjustering og nøytralt uttak
6.1.5.6 Regulering
6.1.6 Alderspensjon etter kapittel 20 (ny alderspensjon)
6.1.6.1 Innledning
6.1.6.2 Opptjening
6.1.6.3 Utmåling
6.1.6.4 Minsteytelse – garantipensjon
6.1.6.5 Regulering av pensjonen
6.1.7 Den kombinerte ordningen for personer født fra 1954 til 1962
6.1.8 Pensjonsordningen for årskullene 1943 og tidligere (opprinnelig alderspensjon)
6.1.8.1 Innledning
6.1.8.2 Levealdersjustering og regulering
6.1.8.3 Særtillegg
6.1.8.4 Folketrygdens minstepensjon
6.1.9 Oppsummering
6.1.10 Rettspolitiske betraktninger
6.1.11 Alderspensjonens størrelse under opphold i helseinstitusjon m.m.
6.1.12 Eksport av alderspensjon til utlandet
6.1.13 Nærmere om EØS-rettens betydning for alderspensjon
6.2 Uføretrygd
6.2.1 Innledning
6.2.2 Tilknytning til det norske samfunnet
6.2.2.1 Innledning
6.2.2.2 Krav om forutgående medlemstid
6.2.2.3 Krav om fortsatt medlemskap i trygden og eksport av uføretrygd
6.2.3 Alder
6.2.4 Kravet om sykdom
6.2.5 Kravet om gjennomgått hensiktsmessig behandling og attføring
6.2.6 Kravet om minst 50 prosent varig inntektsmessig uførhet
6.2.6.1 Den nedre uføregraden
6.2.6.2 Generelt om fastsetting av uføregrad
6.2.6.3 Spesielt om husmødre
6.2.7 Uføretrygdens størrelse
6.2.7.1 Hovedregler
6.2.7.2 Enkelte særregler
6.2.7.3 Framtidig trygdetid
6.2.7.4 Barnetillegg
6.2.7.5 Tillegg til uføretrygd for gjenlevende ektefelle (gjenlevendetillegg)
6.2.8 Gradering av uføretrygd
6.2.9 Inntekt ved siden av uføretrygd
6.2.10 Spørsmålet om grunnlovsmessigheten av nye regler om uføretrygd
6.2.11 Behandling av saker om uføretrygd. Ytelser i ventetiden
6.2.12 Endringer i uføretrygdordningen over tid
6.2.13 Nærmere om EØS-rettens betydning for uføretrygd
6.3 Etterlattepensjon
6.3.1 Innledning
6.3.2 Pensjon til enker, enkemenn og tidligere familiepleier
6.3.3 Etterlattepensjonens størrelse
6.3.3.1 Fastsetting av full pensjon
6.3.3.2 Inntektsprøving av etterlattepensjon
6.3.4 Spørsmålet om grunnlovsmessigheten av endringene av etterlatteytelsene
6.3.5 Barnepensjon
6.3.5.1 Vilkår for rett til pensjon
6.3.5.2 Barnepensjonens størrelse
6.3.6 EØS-rettens betydning for barnepensjon
Del III Forholdet mellom folketrygden og andre ordninger
7 Samordning av pensjoner
7.1 Oversikt over samordningsreglene
7.1.1 Historisk bakgrunn
7.1.2 Ulike typer samordning
7.1.3 Samordning av selve stønadssystemet eller beløpsmessig samordning?
7.2 Intern samordning
7.2.1 Innledning
7.2.2 Folketrygden
7.2.3 Statens pensjonskasse
7.3 Horisontal samordning
7.3.1 Oversikt
7.3.2 Hovedprinsippene for samordning av flere offentlige tjenestepensjoner
7.3.3 Et eksempel på samordning av alderspensjoner (bruttoordninger) ved lønnsstigning
7.3.4 Et eksempel på samordning av alderspensjoner (bruttoordninger) ved lønnsnedgang
7.3.5 Godskriving av kvalitetsforskjellen
7.3.6 Overføringsavtaler
7.4 Vertikal samordning
7.4.1 Hovedprinsippene
7.4.2 Forholdet mellom folketrygden og de offentlige tjenestepensjonene
7.5 Samordningsreglene og rettssikkerheten
8 Yrkesskader og yrkessykdommer
8.1 Innledning
8.2 Kort historikk
8.2.1 Loven om ulykkesforsikring av 1894
8.2.2 Veksten i norsk trygdelovgivning
8.3 Vilkårene for rett til yrkesskadedekning etter folketrygdloven
8.3.1 Personkrets
8.3.2 Situasjoner som dekkes av trygden
8.3.3 Yrkesskader
8.3.4 Yrkessykdommer
8.4 Folketrygdens ytelser ved yrkesskader
8.4.1 Koblingsord
8.4.2 Ulike trygdefaser
8.4.3 Ytelser som skal dekke utgifter til livsopphold
8.4.4 Ytelser som skal dekke ekstrautgifter
8.4.5 Menerstatning
8.5 Yrkesskadeforsikringen
8.5.1 Bakgrunnen for ordningen
8.5.2 Vilkår for rett til erstatning
8.5.3 Fastsetting av erstatningens størrelse
8.6 Skadeserstatning ved yrkesskader og yrkessykdommer
8.6.1 Ansvarsfrihetsprinsippet oppheves
8.6.2 Fastsetting av erstatningen
8.7 Rettspolitisk vurdering av kompensasjonssystemet
8.7.1 Yrkesskadedekningen i folketrygdsystemet
8.7.2 Innføring av dobbeltsporet system
8.7.3 Yrkesskadetrygden og rettsutviklingen
8.7.4 Forslag om én arbeidsskadeforsikring
9 Folketrygdens særpreg og plass i samfunnet. Likheter og forskjeller mellom sosialtjenesten, privat forsikring og folketrygden
9.1 Tre hovedordninger for økonomisk kompensasjon
9.1.1 Innledning
9.1.2 Sosialtjenesten
9.1.3 Privat forsikring
9.1.4 Folketrygden
9.2 Medlemskap – ordningenes personkrets
9.2.1 Innledning
9.2.2 Sosialtjenesten
9.2.3 Privat forsikring
9.2.4 Folketrygden
9.3 Stønadssituasjoner og forsikringstilfeller
9.3.1 Innledning
9.3.2 Sosialtjenesten
9.3.3 Privat forsikring
9.3.4 Folketrygden
9.4 Unntak fra dekningsområdet
9.4.1 Innledning
9.4.2 Sosialtjenesten
9.4.3 Privat forsikring
9.4.4 Folketrygden
9.5 Ytelsesnivå og dekningsgrad
9.5.1 Innledning
9.5.2 Sosialtjenesten
9.5.3 Privat forsikring
9.5.4 Folketrygden
9.6 Beskatning
9.6.1 Innledning
9.6.2 Sosialtjenesten
9.6.3 Privat forsikring
9.6.4 Folketrygden
9.7 Finansiering av de forskjellige ordningene
9.7.1 Innledning
9.7.2 Sosialtjenesten
9.7.3 Privat forsikring
9.7.4 Folketrygden
9.8 Ordningenes økonomi
9.8.1 Innledning
9.8.2 Sosialtjenesten
9.8.3 Privat forsikring
9.8.4 Folketrygden
9.9 Administrasjon av ordningene
9.9.1 Innledning
9.9.2 Sosialtjenesten
9.9.3 Privat forsikring
9.9.4 Folketrygden
9.10 Statlig styring
9.10.1 Innledning
9.10.2 Sosialtjenesten
9.10.3 Privat forsikring
9.10.4 Folketrygden
9.11 Grunnlovsvern
9.11.1 Innledning
9.11.2 Sosialtjenesten
9.11.3 Privat forsikring
9.11.4 Folketrygden
9.11.4.1 Prinsipielle synspunkter
9.11.4.2 Plenumsdommene fra Høyesterett
9.11.4.3 Enkepensjons-dom I
9.11.4.4 Hagen-dommen
9.11.4.5 Bør grunnlovsvernet styrkes eller svekkes?
9.12 De enkelte ordningenes betydning
9.12.1 Innledning
9.12.2 Sosialtjenesten
9.12.3 Privat forsikring
9.12.4 Folketrygden
Registre
Litteratur
Internasjonale avtaler m.m.
Lovregister
Forskrifter
Lovforarbeider og andre offentlige dokumenter
Praksis
Statistikk
Annet
Stikkord
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang