Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Norsk sivilprosess
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord til 3. utgave
Kapittel 1 Sivilprosess – emne, oppgave og perspektiv
1.1 Hva gjelder sivilprosessen?
1.2 Hvilke saker gjelder sivilprosessen for?
1.3 Perspektiv og hovedspørsmål i sivilprosessen
1.4 Partsprosess og likebehandling
1.5 Sivilprosessens formål og funksjoner
1.5.1 Innledning
1.5.2 Konfliktløsning
1.5.3 Sivilprosessen som sanksjonsmekanisme
1.5.4 Monopolisering av fysisk tvang og maktanvendelse i sivile tvister
1.5.5 Kontroll med offentlige myndigheter
1.5.6 Grunnlag for rettsskaping
1.5.7 Gjennomføring av materiell lovgivning
1.6 Mål for den enkelte rettergang
1.7 Internasjonalisering
1.8 Noen ord om opplegget i boken
1.9 Litteratur
Kapittel 2 Rettsgrunnlag og metode
2.1 Innledning
2.2 Grunnloven
2.3 Lovgivningen
2.3.1 Generelt om lovstrukturen – tre hovedlover med få forskrifter
2.3.2 Tvisteloven – struktur og reform
2.3.3 Evalueringer og endringer
2.3.4 Lovregler utenom hovedlovene
2.3.5 Tvisteloven og tvistemålsloven: Har tvistemålsloven betydning for tolkingen av tvisteloven?
2.4 Lovforarbeidenes rolle
2.5 Hvilken plass gir lovreglene for reelle hensyn og dommerskjønn?
2.6 Internasjonale konvensjoner
2.6.1 Hvilken betydning har internasjonale konvensjoner for norsk sivilprosess?
2.6.2 Tvisteloven § 1-2
2.6.3 Oversikt over folkerettslige regler i sivilprosessen
2.7 Rettspraksis i sivilprosessen
2.7.1 Generelt om betydningen av rettspraksis
2.7.2 Eksplisitte og implisitte avgjørelser
2.7.3 Forskjellige avgjørelser i Høyesterett
2.7.4 Hvilken betydning har prosessuelle avgjørelser etter tvistemålsloven for tvisteloven?
2.7.5 Betydningen for tvisteloven av prosessuelle avgjørelser etter andre lover
2.7.6 Slutning fra en serie avgjørelser
2.7.7 Praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD)
2.8 Etiske normer i sivilprosessen
2.8.1 Oversikt over spørsmålene
2.8.2 Dommeretikk
2.8.3 Advokatetikk
2.8.4 Forholdet mellom etiske normer og prosessreglene
Kapittel 3 Domstolene
3.1 De alminnelige domstolene og deres oppgaver
3.1.1 Den norske domstolsorganisasjonen komparativt
3.1.2 Tingrettene
3.1.3 Lagmannsrettene
3.1.4 Høyesterett
3.1.5 Domstolenes oppgaver
3.2 Dommerne og dommerrekruttering
3.2.1 Fagdommere
3.2.2 Legdommere
3.3 Domstoladministrasjonen
3.4 Den sivile rettspleie på grunnplanet
3.4.1 Forliksrådene
3.4.2 Namsmannen og hovedstevnevitnet
3.5 Særdomstoler
Kapittel 4 Alminnelig sivilprosess og spesiell sivilprosess
4.1 Alminnelige prosessregler og alminnelig sivilprosess
4.2 Hvor alminnelige er de alminnelige reglene?
4.2.1 Innledning
4.2.2 Tre tradisjonelle søksmålstyper som ikke lenger er relevante
4.2.3 Saker med og uten fri rådighet (begrenset rådighet)
4.2.4 Forskjellige saksbehandlingsregler etter tvistens økonomiske verdi?
4.2.5 Kan partene avtale andre prosessregler?
4.3 Spesialprosess
4.3.1 Særregler eller spesialprosess?
4.3.2 Har en klassifisering som spesialprosess rettslig betydning?
4.3.3 Skjønnsprosess
4.3.4 Jordskifte
Kapittel 5 Grunntrekk ved rettergangen
5.1 Innledning
5.2 Oversikt over grunntrekk (prinsipper) i sivilprosessen
5.2.1 Innledning til oversikten
5.2.2 Femten grunntrekk
5.3 Domstolenes uavhengighet
5.3.1 Hva innebærer uavhengighet?
5.3.2 Regler til å sikre domstolenes uavhengighet
5.4 Tilgang til domstolene
5.5 Muntlig eller skriftlig behandling
5.6 Kontradiksjon – retten til å få uttale seg
5.6.1 Regelforankring og begrunnelse
5.6.2 Hva innebærer kontradiksjonsprinsippet?
5.7 Offentlighet i rettspleien
5.7.1 Oversikt og rettslig forankring
5.7.2 Offentlighetsreglenes funksjon
5.7.3 Ulike løsninger i reglene om offentlighet
5.7.4 Lukkede dører, taushetsplikt og referatforbud
Kapittel 6 Aktørene i saken
6.1 Innledning
6.2 Dommeren
6.2.1 Hvor mange fagdommere deltar i saken?
6.2.2 Hvilke fagdommere deltar i saken?
6.2.3 Legdommere
6.2.4 Inhabilitet (ugildhet)
6.3 Partene i saken
6.3.1 Partsstillingens betydning
6.3.2 Partsevne
6.3.3 Prosessuell handleevne (prosessdyktighet)
6.4 Prosessfullmektigene
Kapittel 7 Tvisteløsning før tingretten
7.1 Innledning. Forskjellige former for alternativ tvisteløsning
7.2 Partskontakt, forhandlinger og mekling
7.2.1 Partskontakt og forhandlinger
7.2.2 Mekling
7.3 Tvisteløsningsnemnder
7.4 Tvisteløsning mellom private og offentlig forvaltning
7.5 Voldgift
7.6 Varsling før saksanlegg
7.7 Behandling i forliksrådet
7.7.1 Innledning
7.7.2 Hvilke saker behandler forliksrådet?
7.7.3 Saksbehandlingen i forliksrådet
7.7.4 Resultatet av forliksrådets behandling
7.7.5 Forholdet til EMK
Kapittel 8 Hvor reises saken?
8.1 Innledning
8.2 Norske domstolers kompetanse i internasjonale forhold
8.2.1 Generelt om regelgrunnlaget
8.2.2 Tilknytningskravet i tvisteloven § 4-3
8.2.3 Luganokonvensjonen 2007
8.3 Nasjonalt verneting
8.3.1 Rettspolitiske betraktninger
8.3.2 Alminnelig verneting
8.3.3 Særlige verneting
8.4 Avtalt verneting
8.5 Henvisning og overføring av saker
Kapittel 9 Sakens gang – særlig i tingretten
9.1 Stevningen
9.1.1 Stevningens oppgave og innhold
9.1.2 Forenklet stevning
9.1.3 Når skal stevning tas ut?
9.1.4 Nærmere om søksmålsfrister
9.1.5 Foreløpig prøving av stevningen
9.2 Parallelle saker – litispendens
9.3 Saksforberedelsen
9.3.1 Innledning
9.3.2 Tilsvar
9.3.3 Planmøte og videre saksforberedelse
9.3.4 Mekling og rettsmekling
9.3.5 Skriftlige redegjørelser
9.3.6 Sluttinnlegg. Avslutning av saksforberedelsen
9.4 Avgjørelser før eller uten hovedforhandling
9.4.1 Innledning
9.4.2 Forenklet domsbehandling
9.4.3 Enighet mellom partene om resultatet
9.4.4 Avgjørelse med partenes tilslutning
9.5 Hovedforhandlingen
9.5.1 Grunntrekk ved hovedforhandlingen
9.5.2 Forberedelse av hovedforhandlingen
9.5.3 De enkelte ledd i hovedforhandlingen
9.6 Kommunikasjon mellom partene og domstolen
9.6.1 Innledning. Rettsspråk
9.6.2 Skriftlig kommunikasjon
9.6.3 Muntlig kommunikasjon – rettsmøter
9.6.4 Uformell kommunikasjon
9.7 Aktiv saksstyring og fremdrift i saken
9.7.1 Aktiv saksstyring
9.7.2 Sakens fremdrift – bestemmelser for å fremme rask behandling
9.7.3 Frister
9.7.4 Fristforlenging, omberamming, utsettelse og stansing
9.8 Sakstall og behandlingstid i norske domstoler
Kapittel 10 Enklere rettergang
10.1 Innledning
10.2 Småkravprosess
10.2.1 Innledning
10.2.2 Hvilke saker behandles etter småkravprosessen?
10.2.3 Behandlingsmåten ved småkravprosess
10.3 Namsprosessen
10.4 Oppløsning av formueskomplekser
10.5 Pådømming ved midlertidig sikring
Kapittel 11 Midlertidig sikring og foreløpige avgjørelser
11.1 Oversikt
11.2 Midlertidig sikring etter tvisteloven
11.2.1 Generelt
11.2.2 Arrest
11.2.3 Midlertidig forføyning
11.3 Andre foreløpige avgjørelser
Kapittel 12 Rettslig interesse
12.1 Generelle synspunkter på rettslig interesse som søksmålsvilkår
12.1.1 Begrepet rettslig interesse – tre dimensjoner
12.1.2 Rettspolitiske synspunkter
12.1.3 Rettslig interesse som en rettslig standard
12.1.4 Tvistelovens søksmålsvilkår, Grunnloven og folkeretten
12.1.5 Særregulering i lovgivningen
12.2 Søksmålsgjenstandens art
12.2.1 Bare rettskrav
12.2.2 Rettigheter og plikter – rettsstrid og urettmessighet
12.2.3 Kompetanseforhold
12.2.4 Oppdeling av tvisten: særskilt søksmål om materielle vilkår eller om deler av en beslutningsprosess?
12.2.5 Tvister om faktiske forhold eller utsagn
12.2.6 Annen normativ uenighet, interessetvister og forvaltningsskjønn
12.2.7 Foreningsvedtak og selvdømme
12.3 Aktuell interesse
12.3.1 Generelle synspunkter
12.3.2 Hvor tidlig kan søksmål reises? Avklaringsbehovet for den som vil disponere
12.3.3 Andres behov for å få avklart lovligheten av en fremtidig disposisjon
12.3.4 Er det for sent å reise søksmål?
12.4 Tilknytningskravet – den personelle dimensjonen på saksøkersiden
12.4.1 Innledning
12.4.2 Hva vurderes tilknytningen til?
12.4.3 Hvor sterk og nær tilknytning? Hovedregelen
12.4.4 Tilstrekkelig sterk og nær tilknytning: Modifikasjoner i hovedregelen
12.4.5 Organisasjoners søksmålsadgang
12.4.6 Det offentliges søksmålsadgang
12.5 Tilknytningskrav på saksøktes side
12.5.1 Hovedregelen
12.5.2 Søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak
12.5.3 Særskilt om søksmål etter tvisteløsningsvedtak
12.5.4 Må flere saksøkes under ett i trepartsforhold?
Kapittel 13 Rammene for saken: Krav, påstander og påstandsgrunnlag
13.1 Innledning
13.1.1 Terminologiske forklaringer
13.1.2 Disposisjonsprinsippet og forhandlingsprinsippet
13.2 Hvilke krav skal retten behandle?
13.3 Påstander
13.3.1 Påstandens rettslige betydning
13.3.2 Utforming av påstander
13.3.3 Er rettens kompetanse begrenset av påstanden?
13.4 Påstandsgrunnlag
13.4.1 Rettens plikt til å vurdere påberopte påstandsgrunnlag
13.4.2 Hvilke påstandsgrunnlag kan retten bygge på?
13.5 Endringer i påstander og påstandsgrunnlag
13.6 Materiell prosessledelse – rettens veiledning
13.6.1 Aktiv saksstyring – formell og materiell prosessledelse
13.6.2 Fra veiledningskompetanse til veiledningsplikt?
13.6.3 Klarlegging av partenes påstander og øvrige standpunkter
13.6.4 Veiledning om nye påstander og påstandsgrunnlag
13.6.5 Kan utsiktsløse påstander og påstandsgrunnlag avskjæres?
13.6.6 Fremgangsmåten ved veiledning
Kapittel 14 Det faktiske avgjørsgrunnlaget – bevis
14.1 Terminologi
14.2 Hvor finnes bevis, og hvordan bli kjent med dem?
14.3 Hvem fremskaffer bevis? Rollefordelingen mellom domstolen og partene
14.4 De forskjellige bevismidlene
14.4.1 Oversikt
14.4.2 Partsforklaringer
14.4.3 Vitneforklaringer
14.4.4 Sakkyndige
14.4.5 Realbevis
14.5 Når legges bevisene frem, og for hvem? Prinsippet om direkte bevisføring
14.5.1 Fremlegging under hovedforhandlingen. Direkte bevisføring
14.5.2 Bevisenes betydning forut for hovedforhandlingen
14.5.3 Bevistilbud og bevisoppgave
14.5.4 Tilgang til bevis før hovedforhandlingen
14.6 Fri bevisføring
14.7 Begrensninger i bevisføringen – avskjæring
14.7.1 Reelle hensyn
14.7.2 Irrelevante og betydningsløse bevis
14.7.3 Proporsjonalitetsvurderinger – tvl. § 21-8
14.8 Bevisforbud og bevisfritak
14.8.1 Oppbyggingen av reglene
14.8.2 Utvalgte bevisforbud og bevisfritak
14.9 Bevisvurdering
14.9.1 Prinsippet om fri bevisvurdering
14.9.2 Bevistemaets betydning for bevisvurderingen
14.9.3 Bevisvurdering i forskjellige bevissituasjoner
14.10 Beviskrav og bevisbyrde
14.10.1 Hva spørsmålene gjelder
14.10.2 Ulovfestede beviskrav
14.10.3 Lovgivningens betydning for beviskrav og bevisbyrde
14.10.4 Kompromissløsninger?
14.10.5 Håndtering av bevistvil i rettspraksis
Kapittel 15 Rettsanvendelse og regelkunnskap
15.1 Kan retten bygge på andre rettsregler enn partene har trukket frem?
15.2 Hvordan får retten kunnskap om rettsregler?
15.2.1 Kunnskapskilder
15.2.2 Særlig om utenlandsk og internasjonal rett
15.2.3 Kan retten kreve at partene skaffer opplysninger om rettsregler?
15.2.4 Bevisføring om rettsregler
15.3 Kan partenes enighet om rettsanvendelsen binde retten?
15.4 Rettsanvendelse og effektiv saksbehandling
Kapittel 16 Rettens avgjørelser
16.1 Innledning
16.1.1 Oversikt over rettsavgjørelser
16.1.2 Annen avslutning av saken
16.2 Hvilke avgjørelser treffes som dom, kjennelse og beslutning?
16.3 Rettens interne behandling av avgjørelsen
16.3.1 Generelt
16.3.2 Voteringsregler når flere dommere deltar
16.4 Avgjørelsens utforming
16.5 Oppfyllingsfrist
16.6 Underretning
16.7 Rettens adgang til å endre sine avgjørelser
16.7.1 Hovedregelen
16.7.2 Retting
16.7.3 Tilleggsavgjørelse
Kapittel 17 Rettsavgjørelsens virkninger
17.1 Oversikt
17.2 Rettskraft – innledende forklaringer
17.2.1 Hva innebærer rettskraft?
17.2.2 Hvordan er rettskraftvirkningene avgrenset?
17.2.3 Lovgivningspolitiske betraktninger: Hvorfor rettskraft?
17.2.4 Har andre avgjørelser av et krav rettskraftvirkninger for et sivilt søksmål?
17.3 Hva er rettskraftig avgjort? (Den materielle rettskraftens objektive grenser)
17.3.1 Oversikt over hovedspørsmålene
17.3.2 Hva er rettskraftig avgjort ved dom nr. 1?
17.3.3 Hva er kravet i sak nr. 2?
17.3.4 Identitetstesten: generelle synspunkter på sammenligningen mellom kravet i dom nr. 1 og kravet i sak nr. 2
17.3.5 Identitetstesten – eksempler på typetilfeller
17.3.6 Nye faktiske forhold som grunnlag for nytt søksmål
17.3.7 Særregulering av rettskraftvirkningene
17.4 Hvem er avgjørelsen bindende for? (Den materielle rettskraftens subjektive grenser)
17.4.1 Hovedregelen
17.4.2 Rettspolitiske betraktninger
17.4.3 Avledet subjektiv rettskraft
17.4.4 Lovfestet utvidet rettskraft
17.4.5 Utvidet rettskraft på ulovfestet grunnlag
17.5 Tvangskraft
17.5.1 Hva innebærer tvangskraft?
17.5.2 Hvilke avgjørelser har tvangskraft?
17.5.3 Hva kan tvangsfullbyrdes, og overfor hvem?
17.5.4 Når inntrer tvangskraften?
Kapittel 18 Komplekse saker: flere krav, flere parter mv.
18.1 Innledning
18.2 Komplekse enkeltkrav
18.3 Flere krav i én sak (objektiv kumulasjon)
18.3.1 Oversikt
18.3.2 Rettspolitiske synspunkter
18.3.3 Vilkårene for å behandle flere krav mellom samme parter i én sak
18.3.4 Fremgangsmåte og behandling
18.4 Flere parter i samme sak
18.4.1 Innledning
18.4.2 Flere parter opprinnelig
18.4.3 Nødvendig eller tvungent prosessfellesskap
18.4.4 Etterfølgende inndragning av nye parter
18.4.5 Fremgangsmåte og behandling av saker med flere parter
18.4.6 Partsskifte (suksesjon)
18.5 Tredjepersoners opptreden i saken
18.5.1 Tredjepersoners adgang til å tre inn som part
18.5.2 Partshjelp
18.5.3 Skriftlig innlegg («amicus curiae») etter tvl. § 15-8
18.5.4 Partsvarsling til tredjepersoner (prosessvarsel)
18.6 Forening av saker
18.7 Gruppesøksmål
18.7.1 Oversikt
18.7.2 Vilkår for gruppesøksmål. Saksanlegget
18.7.3 Gruppens omfang
18.7.4 Saksbehandlingen
Kapittel 19 Når ting går galt – feil, forsømmelser og fravær
19.1 Oversikt
19.2 Retting av en utført prosesshandling
19.3 Utføring av en forsømt prosesshandling
19.3.1 Innledning
19.3.2 Forsømmelser som utgjør fravær – oppretting bare etter særskilt tillatelse: oppfriskning
19.3.3 Nekting av forsømte prosesshandlinger
19.4 Tvangsmidler og fristforelegg
19.4.1 Innledning
19.4.2 Oversikt over direkte og indirekte tvangsmidler
19.4.3 Fristforelegg og andre bestemmelser om fraværsvirkning i den enkelte sak
19.5 Avvisning
19.6 Fraværsdom
19.6.1 Innledning
19.6.2 Når kan retten avsi fraværsdom?
19.6.3 Fremgangsmåten og virkningen av en fraværsdom
19.7 Oppfriskning – vilkår og fremgangsmåte
19.7.1 Innledning
19.7.2 Vilkårene for oppfriskning
19.7.3 Fremgangsmåten
Kapittel 20 Behandlingen av avvisningsspørsmål og prosessuelle tvister
20.1 Innledning
20.1.1 Hvilke prosessuelle avgjørelser trenger en egen saksbehandling?
20.1.2 Prosessregler som retten skal anvende av eget tiltak. Prosessuelle innsigelser
20.1.3 Når må vilkårene for å anvende en prosessregel være oppfylt?
20.2 Generelle regler om saksbehandlingen for prosessuelle spørsmål
20.2.1 Utgangspunkter
20.2.2 Forelegging for partene – kontradiksjon
20.2.3 Når skal et saksbehandlingsspørsmål avgjøres?
20.2.4 Skriftlig eller muntlig behandling?
20.3 Avgjørelsen av prosessuelle spørsmål
20.3.1 Forholdet til det materielle spørsmål i saken
20.3.2 Grunnlaget for avgjørelsen av prosessuelle spørsmål
20.3.3 Avgjørelsen
20.3.4 Omgjøring og rettskraft av kjennelser og beslutninger
20.4 Overprøving av prosessuelle avgjørelser
20.4.1 Innledning
20.4.2 Når kan prosessuelle avgjørelser ankes særskilt?
20.4.3 Hva kan overprøves ved særskilt anke? Alminnelige regler
20.4.4 Hva kan prøves ved særskilt anke? Videre anke til Høyesterett
20.4.5 Hva kan prøves ved særskilt anke – bare påberopte feil?
20.4.6 Ankeerklæring og partsstilling
20.4.7 Ankefrist
20.4.8 Ankesiling
20.4.9 Behandlingsmåten
20.4.10 Utfallet av ankesaken
Kapittel 21 Anke over dommer
21.1 Oversikt – gjentatt og ny prøving etter en rettsavgjørelse
21.2 Retten til overprøving og ankeinstansenes funksjon
21.2.1 En grunnleggende rett til overprøving?
21.2.2 Ankeinstansens funksjon: Full omprøving eller begrenset overprøving?
21.2.3 Høyesteretts funksjon – forskjellige modeller
21.3 Hva kan ankeinstansen prøve?
21.3.1 Innledning
21.3.2 Ankeinstansens generelle kompetanse
21.3.3 Begrensning til påankete krav og påberopte ankegrunner
21.3.4 Nye krav, påstander og påstandsgrunnlag
21.4 Ankesiling
21.4.1 Begrep, modeller og kriterier
21.4.2 Ankesiling i lagmannsretten
21.4.3 Ankesiling i Høyesterett
21.5 Partene i en ankesak, ankefrist og ankeerklæring
21.5.1 Hvem kan anke?
21.5.2 Ankefrist
21.5.3 Ankeerklæring
21.5.4 Tredjepersoners stilling i ankesaken
21.6 Saksforberedelse og hovedforhandling i ankesaker
21.6.1 Anketilsvar og saksforberedelse
21.6.2 Avgjørelse under saksforberedelsen
21.6.3 Ankeforhandling
21.7 Ankeinstansens avgjørelse
21.7.1 Rekkefølgen ved anke over saksbehandlingen og dommens innhold
21.7.2 Virkningen av saksbehandlingsfeil
21.7.3 Realitetsavgjørelse eller oppheving?
Kapittel 22 Gjenåpning
22.1 Innledning
22.2 Vilkårene for gjenåpning
22.2.1 Hvilke avgjørelser kan gjenåpnes?
22.2.2 Gjenåpningsgrunn
22.2.3 Feil som er eller kunne ha vært vurdert
22.2.4 Sannsynlighet for bedre resultat
22.3 Frister for gjenåpning
22.4 Fremgangsmåten ved gjenåpning
22.4.1 Hvilken domstol skal behandle gjenåpning?
22.4.2 Gjenåpning og ny realitetsbehandling
22.4.3 Prøving av eget tiltak
22.4.4 Forenklet avgjørelse
22.4.5 Avgjørelsen av gjenåpningsspørsmålet
Kapittel 23 Utgiftene til saken
23.1 Oversikt
23.1.1 Oversikt over forskjellige slags utgifter til en sivil sak
23.1.2 Oversikt over hovedspørsmål ved utgiftene
23.2 Fordelingen mellom partene og staten
23.2.1 Utgangspunkt
23.2.2 Offentlig rettshjelp
23.2.3 Rettshjelpforsikring
23.2.4 Statens ansvar for sakskostnader ved feil i domstolenes saksbehandling
23.3 Ansvaret for sakskostnader
23.3.1 Innledning
23.3.2 Fordelingen av sakskostnader
23.4 Dekning av utgiftene
Kapittel 24 Tvangsfullbyrding
24.1 Innledning
24.2 Hvem står for tvangsfullbyrdingen?
24.3 Tvangsmidler
24.4 Tvangsgrunnlag
24.5 Prøving av tvangsgrunnlag under tvangsfullbyrdingen
Forkortelser
Litteratur
Lovforarbeider og andre offentlige publikasjoner
Lovregister
Domsregister
Sakregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang