Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Klientens rett til konfidensiell rettslig bistand
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del I Introduksjon
Kapittel 1 Innledning
1.1 Hovedproblemstilling
1.2 Rettsgrunnlag
1.3 Sentrale avgrensninger
1.4 Forskningsstatus
1.5 Aktualitet
1.6 Avhandlingens oppbygning
Kapittel 2 Noen metodiske spørsmål
2.1 Innledning
2.2 Trinnhøyde
2.3 Noen tolkningsspørsmål
2.3.1 EMK og SPs betydning for tolkningen av Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser
2.3.2 Paktens betydning for tolkningen av Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser
2.3.3 Betydningen av EMDs fortolkningspraksis for avklaring av den folkerettslige regelens innhold – særskilt om betydningen av nøkkelsaker
2.4 Kort om det analytiske rammeverket og rettskildebruken
2.4.1 Det analytiske rammeverket
2.4.2 Rettskildebruken
2.5 Det videre opplegget
Del II Emk
Kapittel 3 EMK – anvendelse. Noen avgrensninger og presiseringer
3.1 Forutsetninger for anvendelse
3.2 Betydningen av reservasjoner, derogasjon og delegasjon for vernet
3.3 Betydningen av begrensninger i og avkall på rettighetene
Kapittel 4 Vernet etter EMK artikkel 8
4.1 Innledning
4.2 Vernets formål
4.2.1 Tilnærming
4.2.2 Campbell mot Storbritannia [1992]
4.2.3 Niemietz mot Tyskland [1992]
4.2.4 André og en annen mot Frankrike [2008]
4.2.5 Michaud mot Frankrike [2012]
4.2.6 Altay mot Tyrkia (nr. 2) [2019]
4.2.7 Saber mot Norge [2020]
4.2.8 Vasil Vasilev mot Bulgaria [2021]
4.2.9 Oppsummering og konklusjon
4.3 Formålets dogmatiske funksjon
4.4 Den vernede interesse
4.4.1 Innledning
4.4.2 Vern av advokat–klient-konfidensialiteten
4.4.2.1 Bakgrunn og kontekst. Fra ordlydsorientert og situasjonsbestemt til formålsbestemt avgrensning av den vernede interesse
4.4.2.2 Den formålsbestemte avgrensningen av den vernede interesse – noen presiseringer av den materielle rekkevidden
4.4.2.3 Klientbegrepet
4.4.3 Vern av advokaters yrkesfunksjon
4.4.3.1 Bakgrunn og kontekst – innfortolkning av et konvensjonsvern for advokater
4.4.3.2 Forholdet mellom vernet av advokat–klient-forholdet og vernet av advokaters yrkesfunksjon
4.4.3.3 Hvilke yrkesutøvere har krav på et styrket vern mot inngrep?
i. Noen innledende betraktninger
ii. Et aksessorisk vern, supplert av en autonom avgrensning
iii. EMK-rettslige krav for et styrket vern
iv. Rettslige rådgivere som ikke er advokater etter nasjonal rett
v. Konklusjon
4.4.4 Inngrepsvurderingen
4.4.5 Oppsummering og konklusjon
4.5 Kravene ved inngrep og forholdet mellom dem
4.5.1 Innledning
4.5.2 (De alminnelige) kravene og EMDs ordinære behandling av dem
4.5.3 Inngrepet må være basert på et klart rettsgrunnlag
4.5.3.1 Overordnet rettslig vurderingstema
4.5.3.2 Første delvilkår. Inngrepet må ha «some basis in [national] law»
4.5.3.3 Andre delvilkår. Rettsgrunnlaget som hjemler inngrepet, må tilfredsstille kravene til kvalitet/«the rule of law»
4.5.4 Inngrepet må forfølge et legitimt formål
4.5.5 Inngrepet må være forholdsmessig
4.5.5.1 Overordnet rettslig vurderingstema
4.5.5.2 Nærmere om forholdsmessighetsvurderingen
4.5.6 Sammenhengen mellom kravene
4.5.7 Mine valg
4.6 Kravene til klart rettsgrunnlag ved inngrep i advokat–klient-forholdet – presiseringer
4.6.1 Innledning
4.6.2 Kravet om basis i nasjonal rett
4.6.3 Kvalitetskravet
4.6.3.1 Kravet om tilgjengelighet
4.6.3.2 Kravet om forutberegnelighet og rettssikkerhetsgarantier
4.6.4 Kasuistikk – kravet til forutberegnelighet og rettssikkerhetsgarantier
4.6.4.1 Innledning
4.6.4.2 Ransaking, beslag og administrative tvangsinngrep hos advokater
i. Innledning
ii. Ransaking og beslag på advokatkontor og advokaters hjem
iii. Ransaking og beslag av taushetsbelagt materiale andre steder enn på advokatkontor og advokatens hjem
iv. Tilsyn og andre administrative tvangsinngrep på advokatkontor eller advokatens hjem
v. Tilsyn og andre administrative tvangsinn-grep andre steder enn på advokatkontor eller advokatens hjem
4.6.4.3 Inngrep i skriftlig korrespondanse mellom advokat og klient for fengslede
4.6.4.4 Ileggelse av rapporteringsplikter for advokater
4.6.4.5 Kommunikasjonskontroll og hemmelig overvåkning
4.6.4.6 Bulkinnsamling av data
4.6.5 Kravene til klart rettsgrunnlag ved inngrep mot rettslige rådgivere som ikke er advokater etter nasjonal rett
4.7 Kravet om legitimt formål ved inngrep i advokat–klient-forholdet – presiseringer
4.8 Kravet om forholdsmessighet ved inngrep i advokat–klient-forholdet – presiseringer
4.8.1 Allment om forholdsmessigheten ved inngrep i konfidensialitetssfæren
4.8.2 Kasuistikk
Kapittel 5 Vernet etter EMK artikkel 6 i straffesaker
5.1 Innledning
5.2 Beskyttelsen av konfidensialitetsforholdet mellom advokat og klient – vernets formål
5.2.1 Innledning
5.2.2 Kommisjonens innledende drøftelse – Can mot Østerrike [1984]
5.2.3 Domstolen plukker opp stafettpinnen – S. mot Sveits [1991]
5.2.4 Behandlingen i storkammer – Beuze mot Belgia [2018]
5.2.5 Begrunnelsen etter artikkel 6 – oppsummering og konklusjon
5.3 Formålets dogmatiske funksjon
5.4 Den vernede interesse
5.4.1 Vernet av advokat–klient-konfidensialiteten i straffesaker
5.4.1.1 Bakgrunn og kontekst. Fra ordlydsorientert til formålsorientert avgrensning av rettighetene i 6. Innfortolkning av et konfidensialitetsvern i 6 nr. 3
5.4.1.2 Struktur og systematikk
5.4.1.3 Retten til konfidensiell kommunikasjon med forsvarer er ikke absolutt
5.4.1.4 Rettighetens inntreden og opphør – presisering
5.4.1.5 Den materielle rekkevidden av konfidensialitetsvernet
5.4.1.6 Klientbegrepet
5.4.2 Inngrepsvurderingen
5.4.2.1 Utgangspunkt
5.4.2.2 Særskilt om inngrep i advokat-klientsamtaler hvor siktede er i myndighetenes varetekt
i. Etablering av Oferta-kriteriene
ii. Nærmere om kriteriene
5.4.3 Vern av advokaters yrkesfunksjon
5.4.4 Oppsummering og konklusjon
5.5 De alminnelige kravene ved inngrep og forholdet mellom dem
5.5.1 Innledning
5.5.2 Kravet om en rettferdig rettergang
5.5.3 Betydningen av klart rettsgrunnlag, legitimt formål og forholdsmessighet
5.5.4 Sammenhengen mellom momentene
5.5.5 Mine valg
5.6 Kravene ved inngrep i advokat–klient-konfidensialiteten
5.6.1 Innledning
5.6.2 Hvilket rettslig vurderingstema skal legges til grunn ved inngrep i advokat–klient-konfidensialiteten?
5.6.3 Inngrep i advokat–klient-konfidensialiteten på etterforskningsstadiet, Ibrahim-standarden
5.6.3.1 Kort om faktum i Ibrahim med flere mot Storbritannia
5.6.3.2 Nærmere om vilkårene
5.6.3.3 De rettslige konsekvensene av innføringen av Ibrahim-standarden
i. Betydningen av tidligere praksis for vil-kårene ved inngrep i advokat–klient-kon-fidensialiteten på etterforskningsstadiet
ii. Er Ibrahim-standarden strengere enn tidligere krav til inngrep i advokat-klient-forholdet på etterforskningsstadiet?
iii. Standarden gir viktige presiseringer
5.6.4 Inngrep i advokat–klient-forholdet på iretteføringsstadiet
5.7 Klart rettsgrunnlag ved inngrep i advokat–klient-forholdet – presiseringer
5.7.1 Allment om betydningen av klart rettsgrunnlag ved inngrep i advokat–klient-forholdet
5.7.2 Kasuistikk
5.8 Legitimt formål ved inngrep i advokat–klient-forholdet – presiseringer
5.9 Forholdsmessighet ved inngrep i advokat–klient-forholdet – presiseringer
5.10 Kort om forholdet mellom inngrep i konfidensialiteten vs. inngrep i andre rettigheter etter artikkel 6, og kravene ved inngrep etter artikkel 6 vs. artikkel 8
5.10.1 Er kravene ved inngrep i advokat–klient-forholdet strengere enn ved andre inngrep etter artikkel 6?
5.10.2 Er kravene ved inngrep i konfidensialitetsforholdet etter artikkel 6 strengere enn ved inngrep etter artikkel 8?
5.11 Bruken av bevis innhentet i strid med retten til konfidensiell kommunikasjon med forsvarer
Kapittel 6 Vernet etter EMK artikkel 6 i sivile saker samt adgangen til avkall
6.1 Innledning
6.2 Den vernede interesse
6.2.1 Vern av advokat–klient-konfidensialiteten i sivile saker
6.2.1.1 Bakgrunn og kontekst. Fra ordlydsorientert til formålsorientert avgrensning av rettighetene i 6. Innfortolkning av et konfidensialitetsvern i 6 nr. 1
6.2.1.2 Struktur og systematikk
6.2.1.3 Retten til konfidensiell kommunikasjon med advokat er ikke absolutt
6.2.1.4 Inntreden og opphør
i. De alminnelige utgangspunkt
ii. Retten til konfidensiell kommunikasjon med advokat
6.2.1.5 Den materielle rekkevidden av konfidensialitetsvernet i sivile saker
6.2.1.6 Klientbegrepet
6.2.2 Inngrepsvurderingen
6.2.3 Oppsummering og konklusjon
6.3 Kravene ved inngrep
6.3.1 De alminnelige kravene ved inngrep og forholdet mellom dem
6.3.2 Kravene ved inngrep i advokat–klient-konfidensialiteten, og forholdet til den strafferettslige delen av artikkel 6 og artikkel 8
6.4 Adgangen til avkall på konfidensialitet i rettergang
6.4.1 Avkall i straffesaker
6.4.2 Avkall i sivile saker
6.4.2.1 Hvilken standard for avkall skal legges til grunn?
6.4.2.2 Adgang til avkall på konfidensialitetsvern gjennom voldgiftsavtaler
Kapittel 7 Vernet etter EMK artikkel 5
7.1 Innledning
7.2 Den vernede interesse
7.2.1 Vern av advokat–klient-konfidensialiteten
7.2.1.1 Bakgrunn og kontekst
7.2.1.2 Struktur og systematikk
7.2.1.3 Inntreden og opphør
7.2.1.4 Den materielle og personelle rekkevidden av konfidensialitetsvernet
7.2.1.5 Vernet av advokaters yrkesfunksjon
7.2.2 Inngrepsvurderingen
7.2.3 Oppsummering og konklusjon
7.3 Kravene ved inngrep
7.3.1 De alminnelige kravene
7.3.2 Kravene ved inngrep i advokat–klient-forholdet
7.3.2.1 Domstolens tilnærming – overordnet rettslig vurderingstema
7.3.2.2 Betydningen av klart rettsgrunnlag ved inngrep i advokat–klient-forholdet
7.3.2.3 Betydningen av legitimt formål ved inngrep i advokat–klient-forholdet
7.3.2.4 Betydningen av forholdsmessighet ved inngrep i advokat–klient-forholdet
Kapittel 8 Vernet etter EMK artikkel 10 og TP 1-1
8.1 Innledning
8.2 Vernet etter artikkel 10
8.3 Vernet etter TP 1-1
Kapittel 9 Vernet etter EMK artikkel 34
9.1 Innledning
9.2 Den vernede interesse
9.2.1 Vern av den individuelle klageretten
9.2.1.1 Avgrensningen av vernet
9.2.1.2 Hvem har klagerett?
9.2.1.3 Kravet om offerstatus
9.2.2 Vern av advokat–klient-konfidensialiteten
9.2.2.1 Et vern gjennom plikten til ikke å hindre retten til individuell klage
9.2.2.2 Særskilt om «European Agreement relating to Persons participating in Proceedings of the European Commission and Court of Human Rights»
9.2.2.3 Den materielle rekkevidden av konfidensialitetsvernet
9.2.2.4 Klientbegrepet
9.2.2.5 Kan advokater som har staten som klient kreve et særskilt vern av advokat–klient-forholdet?
i. Om problemet
ii. Advokater ansatt i det offentlige
iii. Eksterne advokater som har staten som klient
iv. Klagerett som «non-governmental organisation»?
9.2.2.6 Inngrepsvurderingen
9.2.3 Vern av advokaters yrkesfunksjon
9.2.4 Oppsummering og konklusjon
9.3 De alminnelige kravene ved inngrep i artikkel 34 og forholdet mellom dem
9.3.1 EMDs tilnærming og overordnet rettslig vurderingstema
9.3.2 Klart rettsgrunnlag, legitimt formål og forholdsmessighet
9.3.3 Terskelen for krenkelse
9.4 Kravene ved inngrep i advokat–klient-konfidensialiteten etter artikkel 34
9.4.1 Innledning
9.4.2 Domstolens tilnærming og overordnet rettslig vurderingstema
9.4.3 Klart rettsgrunnlag, legitimt formål og forholdsmessighet
9.4.4 Terskelen for krenkelse
Del III Sp
Kapittel 10 Vernet etter SP artikkel 17
10.1 Innledning
10.2 Den vernede interesse
10.2.1 Vern av advokat–klient-forholdet
10.2.1.1 Bakgrunn og kontekst – innfortolkning av et særskilt konfidensialitetsvern
10.2.1.2 Avgrensningen av den vernede interesse – den materielle rekkevidden av konfidensialitetsvernet
10.2.2 Inngrepsvurderingen
10.2.3 Oppsummering og konklusjon
10.3 Kravene ved inngrep
10.3.1 De alminnelige kravene ved inngrep og forholdet mellom dem
10.3.2 Kravene ved inngrep i advokat–klient-forholdet
Kapittel 11 Vernet etter SP artikkel 14
11.1 Innledning
11.2 Den vernede interesse
11.2.1 Vern av advokat–klient-forholdet i straffesaker
11.2.1.1 Bakgrunn og kontekst – innfortolkning av et konfidensialitetsvern
11.2.1.2 Struktur og systematikk
11.2.1.3 Inntreden og opphør av retten til konfidensiell kommunikasjon med forsvarer
11.2.1.4 Den materielle rekkevidden av konfidensialitetsvernet
11.2.2 Inngrepsvurderingen
11.2.3 Vern av advokat–klient-forholdet i sivile saker
11.2.4 Oppsummering og konklusjon
11.3 Kravene ved inngrep
11.3.1 De alminnelige kravene ved inngrep og forholdet mellom dem
11.3.2 Kravene ved inngrep i advokat–klient-forholdet
Kapittel 12 Vernet etter SP artikkel 9 og 10
12.1 Innledning
12.2 Vernet av advokat–klient-konfidensialiteten artikkel 9 (retten til frihet og sikkerhet)
12.2.1 Kort om bestemmelsen
12.2.2 Beskyttelsen av advokat–klient-forholdet etter 9 nr. 3 og 4
12.2.3 Den materielle rekkevidden av konfidensialitetsvernet
12.3 Vernet av advokat–klient-konfidensialiteten etter artikkel 10 (retten til verdighet for frihetsberøvde)
12.3.1 Kort om bestemmelsen
12.3.2 Beskyttelsen av advokat–klient-forholdet etter artikkel 10
12.3.3 Den materielle rekkevidden av konfidensialitetsvernet
Kapittel 13 Vernet etter SP VTP 1
13.1 Innledning
13.2 Kort om kontrollsystemet og adgangen til å inngi individklage
13.3 Retten til å inngi individklage og vernet av advokat–klient-forholdet
Kapittel 14 Forholdet mellom EMK og SP
Del IV Vernet etter primærretten i eu
Kapittel 15 Primærrettens vern. Særskilt om pakten
15.1 Innledning
15.2 Rettsgrunnlagene og forholdet mellom dem
15.3 Paktens vern av advokat–klient-konfidensialiteten
15.3.1 Innledning
15.3.2 EMKs minstevern må sikres
15.3.3 (De generelle) kravene ved inngrep
15.3.3.1 Rettighetene er ikke absolutte
15.3.3.2 Nærmere om kravene
15.3.4 Orde van Vlaamse Balies med flere mot Vlaamse Regering [2022]
15.3.5 Formålet med vernet og dets dogmatiske funksjon
15.3.6 Særskilt om vernet av advokat–klient-konfidensialiteten på konkurranserettens område
15.3.6.1 Innledning
15.3.6.2 Bakgrunn og kontekst – de sentrale avgjørelsene. Etableringen av et generelt EU-rettslig prinsipp om «legal professional privilege» på konkurranserettens område
15.3.6.3 Struktur og systematikk – (en rett til) et begrenset bevisforbud i konkurranserettslige prosesser
15.3.6.4 Den materielle rekkevidden av «legal professional privilege» på konkurranserettens område – presisering
15.3.6.5 Klientbegrepet
15.3.6.6 Forholdet mellom «legal professional privilege» på konkurranserettens område og vernet mot selvinkriminering/retten til å forholde seg taus
15.3.6.7 Inngrepsvurderingen
15.3.6.8 Adgang til avkall
15.3.6.9 Kravene ved inngrep
15.3.6.10 Formålet med vernet og dets dogmatiske funksjon
15.3.6.11 Innfrir «legal professional privilege» på konkurranserettens område paktens krav?
i. Diskrepans
ii. De sentrale argumenter for at paktens krav er innfridd
iii. Prognose – EU-domstolen
iv. Prognose – EMD
Del V Grunnlovens vern og konfrontasjon
Kapittel 16 Grunnlovens vern av advokat–klient-forholdet
16.1 Innledning
16.2 Grunnloven § 113. Legalitetskravet.
16.3 Grunnloven § 102. Vernet av konfidensialitetsforholdet mellom advokat og klient
16.3.1 Den vernede interesse
16.3.2 Kravene ved inngrep
16.3.3 To forbehold
16.4 Grunnloven § 95. Vernet av konfidensialitetsforholdet mellom advokat og klient
16.4.1 Den vernede interesse
16.4.2 Kravene ved inngrep
16.5 Grunnloven § 94. Vernet av konfidensialitetsforholdet mellom advokat og klient
16.5.1 Den vernede interesse
16.5.2 Kravene ved inngrep
Kapittel 17 Konfrontasjon. Forholdet mellom norsk regulering, Grunnlovens og EMKs krav
17.1 Innledning
17.2 Håndteringen av opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll
17.2.1 Bakgrunn og kontekst – Lime-saken(e)
17.2.2 Innfrir reguleringen de konstitusjonelle og menneskerettslige krav?
17.2.2.1 Utviklingen i EMDs praksis
17.2.2.2 Kravet om rettssikkerhetsgarantier
17.2.2.3 Noen rettspolitiske betraktinger
17.2.2.4 Konklusjon
17.3 Ransaking og beslag av datamengder
17.3.1 Innledning
17.3.2 Bakgrunn og kontekst – HR-2017-111-A (databeslag), og Saber-saken
17.3.3 Norsk retts svar på Saber – riksadvokatens direktiv og HR-2022-1317-A
17.3.4 Innfrir riksadvokatens direktiv de EMK-rettslige kravene til rettsgrunnlaget?
17.3.4.1 Det springende punkt – kvalitetskravene
17.3.4.2 Tilgjengelighetskravet
17.3.4.3 Kravet om forutberegnelighet og rettssikkerhetsgarantier
i. Rettslig vurderingstema – tilnærming
ii. Direktivets punkt 4.2. Tilfeller hvor det ikke er grunn til å tro at det foreligger beslagsfrie opplysninger
iii. Direktivets punkt 4.3. Tilfeller hvor det er grunn til å tro at det foreligger beslagsfrie opplysninger
iv. Direktivets punkt 4.4. Særskilt om ransaking og beslag hos en person som innehar stilling som nevnt i straffeprosessloven § 119
v. Særskilt om konstitusjonens krav
17.3.4.4 Noen rettspolitiske betraktninger
17.3.4.5 Prognostisering
17.3.4.6 Konklusjon
Del VI Avslutning
Kapittel 18 Siste akt
18.1 Noen sentrale funn
18.2 Behov for terminologisk nyorientering?
18.3 Avsluttende ord
Kildeliste
Stikkord
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang