Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Forholdsmessighetsprinsippet og straff
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Del I Introduksjon
1. Innledning
1.1 Tema
1.2 Forholdsmessighetsprinsippet og bruk av straff: rettskildemessig grunnlag
1.3 Om gjennomføringen av undersøkelsen
1.4 Den negative forpliktelsen til å respektere frihet og positive forpliktelser til å kriminalisere
1.5 Hvorfor fokusere på forholdsmessighetsprinsippet ved bruk av straff?
2. Den demokratiske rettsstatens grunnleggende verdier: frihet og menneskeverd
2.1 Innledning
2.2 Frihet
2.3 Menneskeverd
2.4 Frihet og menneskeverd: konstitusjonell status og betydning i norsk rett
3. Straff som inngrep i individets rettssfære
3.1 Innledning
3.2 Bruk av straff som statens største inngrep i individets frihetssfære
3.3 I hvilken grad er bruk av straff inngrep i konstitusjonelle og konvensjonsbeskyttede frihetsretter?
3.3.1 Innledning
3.3.2 Høyesteretts posisjon
3.3.3 Kan Høyesteretts rettsoppfatning anses som gjeldende rett?
a) Bruk av straff i konkrete saker
b) Kriminalisering
c) Konklusjon
3.3.4 Finnes det tilfeller hvor bruk av straff ikke er et inngrep i konstitusjonelle og menneskerettslige frihetsretter?
4. Forholdsmessighetsprinsippet: bakgrunn, funksjoner og innhold
4.1 Forholdsmessighetsprinsippets bakgrunn
4.2 Forholdsmessighetsprinsippets funksjoner
4.3 Forholdsmessighetsprinsippets innhold
4.3.1 Det overordnede vurderingstemaet
4.3.2 Nærmere om forholdsmessighetsprinsippets fire komponenter
a) Innledning
b) De fire komponentenes normative grunnlag
c) EU-retten
d) EMK-retten
e) Grunnloven
f) Forholdsmessighetsprinsippets fire komponenter og kriminaliseringsprinsippene
Del II Krav om forholdsmessighet ved kriminalisering
5. Bruk av straff må vareta legitime formål
5.1 Allment om kravet om at et inngrep må ha et legitimt formål
5.2 Straffen som reaksjon må ha et legitimt formål
5.2.1 Presisering av kravet om at straffen som reaksjon må ha et legitimt formål
5.2.2 Hva er legitime formål med straff?
5.2.3 Maksimumsstraffer på 30 års fengsel og krav om legitime formål med straff
5.2.4 Forvaringsinstituttet og kravet om legitime formål med straff
5.3 Kriminalisering må forankres i et legitimt formål
5.3.1 Allment om kravet om at kriminalisering må ha et legitimt formål
5.3.2 Klare tilfeller
a) Kriminalisering med formål å beskytte grunnleggende frihetsretter
b) Kriminalisering med grunnlag i formål som er i strid med grunnleggende frihetsretter
c) Kriminalisering utelukkende for å tilfredsstille folkeopinionens følelser
d) Kriminalisering uten noe eller svært vidt angitt formål
i) Allment om rettslige grenser for kriminalisering uten noe eller med svært vidt angitt formål
ii) Kriminalisering av tunge rusmisbrukeres bruk av narkotika og besittelse til eget bruk
iii) Kriminaliseringen av heleri og hvitvasking
iv) Kriminaliseringen av overtredelse av hvitvaskingsloven
e) Formål som generelt er legitime for en kriminalisering, kan i visse tilfeller være illegitime
5.3.3 Grensetilfeller: skadefølgeprinsippet
a) Innledning
b) Skadefølgeprinsippets funksjoner
c) Skadefølgeprinsippet: innhold
d) Skadefølgeprinsippets første element: krav til skadelige konsekvenser
i) Innledning
ii) Krav om at det som hovedregel er handlinger som kan kriminaliseres
iii) Grenser for kriminalisering av risiko
iv) Kriminalisering av medlemskap i kriminell sammenslutning
v) Kriminaliseringen av forsøk på medvirkning
vi) Kriminalisering av (absolutt) utjenlige forsøk
e) Skadefølgeprinsippets annet element: Handlingen må skade beskyttelsesverdige rettsgoder
i) Innledning
ii) Grensetilfelle: kriminalisering for vern av moral og religion
iii) Grensetilfelle: kriminalisering av skade som noen påfører egne rettsgoder
iv) Grensetilfelle: kriminalisering for å legge til rette for kontroll
v) Grensetilfelle: kriminalisering av ikke å hjelpe andre med å beskytte sine rettsgoder
vi) Særlig om kriminalisering forankret i signaleffekt og symboleffekt
f) Sammenfatning
5.3.4 Kravet om legitimt formål og systematisering av straffelovgivningen
6. Bruk av straff må være et egnet inngrep for å vareta de legitime formålene
6.1 Allment om kravet til egnethet
6.2 Kriminaliseringen må være egnet til å vareta det legitime formålet
6.2.1 Innledning
6.2.2 Forbud mot kjøring med dieselbiler
6.2.3 Koronatiltak
a) Karanteneplikt
b) Koronapass
c) Allmenn vaksineplikt
6.2.4 Kriminalisering av overtredelse av hvitvaskingslovgivningen
6.3 Straffen som reaksjon må være egnet til å vareta det legitime formålet
7. Bruk av straff må ikke gå lenger enn nødvendig
7.1 Allment om kravet til nødvendighet
7.2 Er kriminalisering nødvendig?
7.2.1 Innledning
7.2.2 Nødvendighet og ultima ratio-prinsippet
7.2.3 Bruk av straff eller forvaltningssanksjon?
7.2.4 Kriminaliseringer av overtredelser av hvitvaskingsloven
7.2.5 Kriminalisering av overtredelser av verdipapirhandelloven
7.3 Kriminaliseringen må som utgangspunkt ikke gjøres videre enn nødvendig
7.3.1 Innledning
7.3.2 Kriminaliseringen av heleri og hvitvasking
7.3.3 Kriminaliseringen av korrupsjon
a) Innledning: nykriminaliseringene av korrupsjon i 2003
b) Redaksjonelle endringer av straffebudet ved reformen
c) Nykriminaliseringene og kravet til forholdsmessighet
i) Nødvendighet
ii) Legitimt formål
iii) Egnethet
iv) Konklusjon
d) Kriminaliseringen av korrupsjon og kravet om klar lovhjemmel (lex certa)
e) Kriminaliseringen av korrupsjon og uskyldspresumsjonens grenser for kriminalisering av presumsjoner
7.3.4 Kriminaliseringen av påvirkningshandel
8. Bruk av straff må være proporsjonalt stricto sensu
8.1 Allment om kravet til proporsjonalitet
8.2 Kravet om proporsjonalitet og kriminalisering
8.2.1 Innledning
8.2.2 Kriminaliseringen av heleri og hvitvasking
8.2.3 Kriminaliseringen av overtredelser av hvitvaskingsloven
8.2.4 Kriminaliseringen av bruk av narkotika og besittelse til eget bruk
8.2.5 Kriminaliseringen av korrupsjon og påvirkningshandel
8.2.6 Kriminaliseringen av kjøp av seksuelle tjenester fra voksne
a) Legitimt formål
b) Egnethet
c) Nødvendighet
d) Proporsjonalitet
e) Konklusjon
8.3 Kravet om proporsjonalitet og ileggelse av straff
8.3.1 Innledning
8.3.2 Maksimumsstraffer og proporsjonalitet
8.3.3 Minstestraffer, normalstraffenivå og proporsjonalitet
Del III Krav om forholdsmessighet ved bruk av straff i konkrete saker
9. Forholdsmessighetsprinsippet ved bruk av straff i konkrete saker
9.1 Innledning
9.2 Forholdsmessighetsprinsippets betydning for skyldspørsmålet
9.2.1 Innledning
9.2.2 Kravet om materiell rettsstrid som uttrykk for forholdsmessighetsprinsippet (og vice versa)
9.2.3 Bør man operere med materiell rettsstrid som et eget straffbarhetsvilkår?
9.2.4 Innholdet i straffbarhetsvilkåret materiell rettsstrid / forholdsmessighet
9.2.5 Kravet om legitimt formål og betydningen for tolking av straffebud
a) Formålet med kriminaliseringen slår ikke til i den konkrete saken
i) Innledning
ii) Sabuncu og andre mot Tyrkia
iii) Rt. 2000 s. 1455
iv) HR-2023-1246-A
v) Øvrig kasuistikk
vi) Krav om legitimt formål og medvirkningsstraff
b) Et annet formål enn det lovgiver har lagt til grunn for kriminaliseringen, slår til
c) Krav om at det ved tolkingen utvises lojalitet til det legitime formålet lovgiver har angitt for kriminaliseringen
9.2.6 Kravene om egnethet, nødvendighet og proporsjonalitet ved tolking av straffebud
a) Innledning
b) Rt. 2003 s. 687
c) Rt. 2012 s. 686
d) HR-2019-1715-A
e) HR-2022-2104-A
f) HR-2023-604-A
9.2.7 Konklusjon og vurdering
9.3 Forholdsmessighetsprinsippets betydning ved straffutmåling i konkrete saker
9.3.1 Tradisjonelt: ensidig fokus på allmennprevensjon ved straffutmåling
9.3.2 Ny tendens: større fokus på proporsjonalitet ved straffutmåling
a) HR-2021-2145-A
b) HR-2022-731-A
c) HR-2022-2225-A
d) HR-2023-298-A
9.3.3 Konklusjon og vurdering
Del IV Domstolskontroll av forholdsmessighet ved bruk av straff
10. I hvilken grad kontrollerer Den europeiske menneskerettighetsdomstol forholdsmessigheten av bruk av straff?
10.1 Innledning
10.2 Bakgrunn og kontekst
10.2.1 Innledning
10.2.2 «The substantive embedding phase» (grundig materiell kontroll av forholdsmessighet)
10.2.3 Kritikk mot for grundig kontroll av forholdsmessighet
10.2.4 «The procedural embedding phase» (prosessuell kontroll av forholdsmessighet)
10.2.5 Nyansering av motsetningene materiell og prosessuell forholdsmessighetskontroll
10.3 EMDs kontroll med forholdsmessigheten av bruk av straff
10.3.1 Overordnet: Bruk av straff skjerper kontrollen av forholdsmessighet
10.3.2 Legitimt formål
10.3.3 Forholdsmessighet
a) Innledning
b) Dommer hvor det gjøres en grundig prosessuell kontroll
c) Dommer hvor det gjøres en «mixed approach»
d) Dommer med en materielt preget kontroll av forholdsmessigheten
10.3.4 Konklusjoner og vurderinger
11. Norske domstolers kontroll av forholdsmessighet ved bruk av straff
11.1 Innledning
11.2 Høyesteretts kontroll med kriminaliseringer
11.3 Høyesteretts kontroll med bruk av straff i konkrete saker
Del V Avslutning
12. Sammenfatning
13. Vurderinger og perspektiver
Register
Lover, forskrifter mv.
Lover
Forskrifter
Danmark
Konvensjoner, traktater/forordninger, direktiver mv.
EU. . . . .
Europarådet
Forarbeider, offentlige dokumenter, rundskriv, retningslinjer, rapporter mv.
Forarbeider, utredninger mv.
Europarådet
Rettsavgjørelser
Høyesterett
Tyskland
Den europeiske menneskerettighetsdomstol
EU-domstolen
Litteratur
Annet
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang