Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Avtaler
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord
Innholdsoversikt
Del I Emnet
Kapittel 1 Avtaler, avtalerett og kontraktsrett
Kapittel 2 Grunnprinsipper
2.1 Avtalefrihet: Frihet fra regulering – frihet gjennom regulering
2.2 Forutberegnelighet vs. fleksibilitet
2.3 Forventningen beskyttes
2.4 Lojalitet
2.5 Gjensidighet – balanse
Kapittel 3 Avtaleloven
3.1 Hvorfor ble en avtalelov gitt?
3.2 Avtaleretten er dels lovfestet, dels ulovfestet
3.3 Virkeområdet
3.4 En lov om partsutsagn
3.5 Fravikelig eller ufravikelig?
3.6 Avtalerettens internasjonale rekkevidde
Kapittel 4 Utviklingstrekk – internasjonalisering
4.1 Sosial vs. kommersiell rett – partenes status
4.2 Fra generalisering til spesialisering
4.3 Nordisk samarbeid
4.4 Europeisering – EØS
4.4.1 Integrere Norge i Europas indre marked
4.4.2 Europeiske rettsakter – forordninger og direktiver
4.4.3 European Principles og Draft Common Frame of Reference
4.5 EØS-konform tolking
4.5.1 EU-domstolen og EFTA-domstolen som kilder i norsk rett
4.5.2 EØS-konform tolking i avtaleretten
4.5.3 Prejudikatlæren i lys av EØS-konform tolking
4.6 Globalisering – CISG, UNIDROIT
4.7 Menneskerettighetene – eiendomsrett og diskrimineringsforbud
Kapittel 5 Hvem kan være part i avtaler?
5.1 Fysiske personer
5.1.1 Rettsevne – rettslig handleevne
5.1.2 Vergen som representant
5.2 Juridiske personer
5.2.1 Organisasjonen eller deltakerne?
5.2.2 Offentlig sektor: staten, kommunene mfl.
5.2.3 Privat sektor: selskaper
5.2.4 Én eier – aksjeselskaper vs. enkeltpersonforetak
5.2.5 Ideell sektor: stiftelser, foreninger
5.3 Oppsummering
Del II Binding
Kapittel 6 Avtalefrihet vs. kontraheringsplikt
Kapittel 7 Ensidig og gjensidig binding
7.1 Ensidig binding – løfter og tilbud – «kunnskap»
7.2 Gjensidig binding – påbud og aksept
7.3 Avtale – begge må binde seg
7.4 Løfte- vs. kontraktsprinsippet – avtaleloven vs. CISG
Kapittel 8 Avtalefrihet om avtaleinngåelse
8.1 Avtaleloven § 1
8.2 Partene definerer prosessen: Strømstad-dommen
8.3 Formfrihet
8.4 Formkrav – bevissikring, overveielse
8.5 Digital eller biometrisk bekreftelse
Kapittel 9 Binding – tolke utsagn og annen atferd
9.1 «berettiget forventning» – «rimelig grunn»
9.2 Teksten – konsis?
9.3 Det vesentligste må være klarlagt
9.4 Passivitet
9.5 Oppfordring – tilbud – passivitet – binding
9.6 Forventningen vs. viljen
Kapittel 10 Gjensidig binding
10.1 Enighet – etter tolking av partenes utsagn
10.2 Juridiske personer – identifikasjon?
Kapittel 11 Enighet ved å akseptere tilbud – avtalelovens modell
11.1 Akseptens løftevirkning
11.2 Akseptens påbudsvirkning
11.3 Aksepten må stemme med tilbudet
11.4 Aksepten må komme frem innen fristen
11.5 Samsvarende aksept i rett tid – avtale inngått
11.6 Avslag
11.7 Forsinket eller uoverensstemmende aksept – nytt tilbud
11.8 Åpen vs. skjult dissens
11.9 Forsendelsesrisikoen
11.10 Avtale- eller ordrebekreftelse
Kapittel 12 Forhandlinger før avtaleinngåelsen
12.1 Grunnspørsmålet: har begge bundet seg?
12.2 Prosedyreavtale
12.3 Forventning om binding?
12.3.1 Enige om det vesentlige: moment i forventningsvurderingen
12.3.2 Realytelsen
12.3.3 Prisen
12.4 Binding tross muntlighet?
12.5 Vinagent, Mæle, EY – binding uten signatur
12.5.1 Vinagent – Rt. 1998 s. 946
12.5.2 Mæle – Rt. 2006 s. 1585
12.5.3 Ernst & Young – Rt. 2011 s. 410
12.5.4 Oppsummering – også i lys av HR-2017-971-A Presentwater
12.6 Lojalitet – opplyse tidsnok om forbehold
12.7 Innrettelse
Kapittel 13 Standardavtaler
13.1 Fra individualisering til standardisering
13.2 Er standardvilkår vedtatt?
13.3 Ensidige eller forhandlede standardvilkår
13.4 Overraskende vilkår
13.5 Ubalanserte vilkår
13.6 Utbredelsen
13.7 Avveiningen – tilblivelse, innhold, utbredelse, status
13.8 Offentlige leverandører
13.9 Konkurrerende standardvilkår
Kapittel 14 Standardavtaler – EØS
14.1 Gjennomsiktighet
14.2 Gjennomsnittsforbrukeren
Kapittel 15 Anbud
15.1 Anbudskonkurranser vs. avtaleloven
15.2 EØS: markedsadgang – anbudsplikt
15.3 Avtalefrihet i privat sektor
15.4 God anbudsskikk
15.5 Anbudsprosessen
(i) Anbudsgrunnlaget
(ii) Anbudsinvitasjonen – oppfordring om å komme med tilbud
(iii) Anbud – bindende tilbud
(iv) Forhandlinger?
(v) Tildeling
(vi) Karensperiode i offentlig sektor
(vii) Avtale inngås
Kapittel 16 Tilbakekall
16.1 Kunnskapsregelen
16.2 Hvem må ha kunnskap?
16.3 Re integra
16.3.1 To vilkår – indre sammenheng
16.3.2 Ikke «indrettet sig»
16.3.3 «særlige grunde» – da løftet kom til kunnskap
16.3.4 «særlige grunde» – etter at løftet kom til kunnskap
16.4 Re integra vs. avtaleloven § 36
Kapittel 17 Digital avtaleinngåelse
17.1 Avtaleloven – teknologinøytral
17.2 Nettet – binding?
17.3 Finansavtaler – avtaleretten møter det digitale
17.3.1 Finansavtaleloven 2020 – mønster for digital avtalerett
17.3.2 Digital avtaleinngåelse
17.3.3 Digitalt førstevalg
17.3.4 Forsvarlighet – «redelig og profesjonelt»
17.3.5 Bankene har forsendelsesrisikoen
17.4 Netthandel – «fjernsalg»
17.4.1 Digitalisering og europeisering
17.4.2 «organisert ordning … fjernkommunikasjonsmidler»
17.4.3 Angrerett
17.4.4 Forhåndsinformasjon
(i) Direktivet om forbrukerrettigheter (2011/83)
(ii) Gi grunnlag for en overveiet beslutning
(iii) Klarhet – gjennomsiktighet
(iv) Sanksjoner
17.4.5 Formidlingsregelen
17.4.6 Fjernsalgsavtalen
17.4.7 Særlige krav for betalingsplikt
17.4.8 Tilliten til (grensekryssende) netthandel
17.4.9 «Åpent kjøp» – avtalt (lang) angrefrist
17.4.10 Netthandel mellom næringsdrivende
17.5 Tastefeil – ehandelsdirektivet og -loven
Kapittel 18 Avtaleinngåelse – oppsummering
18.1 Begge partene må binde seg
18.2 Avtaleloven – tilbud og aksept
18.3 Prosessen – oppsummert
18.4 Europeisering – norsk rett, ikke «EU-rett»
Del III Avtalens innhold
Kapittel 19 Avtaletolking
19.1 Problemet
19.2 Når kan tolkingstvil oppstå?
19.3 Høyesteretts avtaletolking – fleksibilitet
19.4 Standardavtaler vs. forhandlete avtaler
19.5 Subjektiv vs. objektiv tolking
19.6 Tolking vs. utfylling
19.7 Nordiske partsinteresser vs. europeiske markedsinteresser
Kapittel 20 Tolking i lys av parten(e)s mening – subjektiv tolking
20.1 Partene var enige da avtalen ble inngått
20.2 Parten kjente den andre partens mening
Kapittel 21 Objektiv tolking
21.1 Målestokken: en fornuftig person
21.2 Teksten
21.2.1 Vanlig språkbruk
21.2.2 Tiden kan endre tolkingen
21.2.3 Bransje- og dialektuttrykk
21.2.4 Er teksten gjennomtenkt?
21.3 Konteksten
21.3.1 Andre partsnære kilder enn teksten
21.3.2 Avtalens system
21.3.3 Formålet
21.3.4 Forhandlingene
21.3.5 Etterfølgende atferd
21.4 Juridiske retningslinjer
21.4.1 Avtalerettens grunnprinsipper vs. tolkingslæren
21.4.2 Balanse – forholdsmessighet
21.4.3 Bakgrunnsretten – balanse
21.4.4 Bakgrunnsretten – restriktiv tolking, skjult sensur
(i) Ansvarsfraskrivelser
(ii) Avtaler om kontraktsbrudd
21.4.5 Uklarhetsregelen
(i) Avtaleutforming – risiko for uklarhet
(ii) Skjevhet i kompetanse
21.4.6 Kommersielle avtaler – ordlyden særlig vekt
21.4.7 Forbrukere vs. næringsdrivende – normalforventning
21.5 Forbrukeravtaledirektivet – «mest gunstig» for forbrukeren
21.5.1 Gjennomsiktighet – gjennomsnittsforbrukeren
21.5.2 Danica og Frende – ingen EØS-kilder
21.5.3 Europeisk avtaletolking vs. den nordiske uklarhetsregelen
21.6 Kilder i ulik retning – avveining
21.6.1 Reelle hensyn
21.6.2 KLP-dommen – ordlyden vs. bakgrunnsretten
21.6.3 OL-genseren – uklarheten gikk ut over den ressurssterke
21.6.4 E-verksdommen – ansvarsfraskrivelse, restriktiv tolking
Del IV Ugyldighet
Kapittel 22 Avtalefrihetens grenser
22.1 Grensene for selvbestemmelsesretten
22.2 Ubundethet – ugyldighet
22.3 Fra tilblivelses- til innholdskontroll
22.4 Hvem kan gjøre ugyldighet gjeldende?
Kapittel 23 Habilitetsmanglene
23.1 Mindreårige
23.1.1 Under 18 år – sterk ugyldighetsgrunn
23.1.2 Vergens representasjonsrett
23.1.3 Mindreåriges rådighet
23.1.4 Statsforvalternes kompetanse
23.2 Vergemål for voksne
23.2.1 Umyndiggjøring – unyansert og stigmatiserende
23.2.2 Ordinært vergemål
23.2.3 Vergemål med fratakelse av handleevnen – individtilpasset
23.3 Sinnslidelse som ugyldighetsgrunn
Kapittel 24 Tilblivelsesmanglene
24.1 «Viljeserklæringer»
24.2 Digitaliseringen øker risikoen for svindel
24.3 Sterke og svake ugyldighetsgrunner
24.4 Svake ugyldighetsgrunner
24.4.1 «Burde» løftemottakeren kjenne mangelen ved løftet?
24.4.2 Aktsomhet – «burde» visst – god forretningsskikk
24.4.3 Aktsom god tro
24.4.4 Hvem må være i god tro?
24.4.5 Systemisk ond tro
24.4.6 Tidspunktet for den gode tro
24.5 Typer av tilblivelsesmangler
24.5.1 Grov tvang
(i) «grundet frygt for nogens liv eller helbred»
(ii) Varsle for å forbli ubundet
24.5.2 Simpel tvang
24.5.3 Svik
24.5.4 Utnyttelse
24.5.5 Skrivefeil og lignende
24.5.6 Forvanskning – elektroniske overføringer
24.5.7 Falsk og andre ulovfestete tilblivelsesmangler
24.5.8 Innvirkning
24.6 Betalinger – svindel
24.6.1 Hvem skal bære tapet – offeret eller banken?
24.6.2 Avtaleloven
24.6.3 Betalingstjenestedirektivet → finansavtaleloven
24.6.4 (Dis)harmoni avtaleloven vs. finansavtaleloven
Kapittel 25 Avtaleloven § 33
25.1 Redelighet – rettsoppfatningen til enhver tid
25.2 En vurdering i seks ledd
25.3 Koblingen mellom vilkårene i § 33
25.4 Redelighet
25.4.1 Sykdom
25.4.2 Press, utnyttelse
25.4.3 Opplysningssvikt – uriktige opplysninger
25.4.4 Opplysningssvikt – mangelfulle opplysninger
(i) Grad av sikkerhet
(ii) Vesentlighet
(iii) Ressursstyrke
(iv) Avtaletypen
(v) Rettsutviklingen
25.4.5 Kunnskap – systemisk ond tro
25.4.6 Tilgrensende grunnlag for ubundethet
(i) Avtaleloven § 36?
(ii) Opplysningssvikt i god tro
(iii) Illojalitet
25.5 Opplysningssvikt – valg mellom sanksjoner
Kapittel 26 Innholdsmangler – avtaler vs. ufravikelig rett
26.1 Partsinteresser
26.2 Samfunnsinteresser
26.2.1 Ufravikelig rett – avtale- vs. tvistetidspunktet
26.2.2 Parts- vs. samfunnsinteresser
26.2.3 Avtaler i strid med lov – ugyldighet?
26.2.4 Ærbarhet – avtalefrihetens etiske grenser
26.2.5 Kommersialisering av privatsfæren?
(i) Betaling for å ta abort
(ii) Betaling til tredjepart hvis ekteskap fortsetter
(iii) Samboers løfte om troskap
(iv) Prostituertes pengekrav på kunden
(v) Avtalefriheten begrenset av hensyn til tredjeperson
26.2.6 Urimelige priser og forretningsvilkår
Del V Avtaleloven § 36 og forbrukeravtale direktivet
Kapittel 27 Forutberegnelighet vs. lojalitet
27.1 Avtaleloven § 36 tilføyet i 1983
27.2 «beskytte den svake»
27.3 EU: asymmetri premiss for forbrukervernet
27.4 «mindre strenge krav» i direktivet enn i § 36?
Kapittel 28 Direktivet «i centrum for den europæiske integrationsproces»
28.1 Forbrukervern og markedsintegrasjon
28.2 «bringe anvendelsen af urimelige … vilkår … til ophør»
28.3 Europeisering vs. nasjonal råderett
28.4 Virkeområdet
28.4.1 Direktivet og avtaleloven § 37 – vs. avtaleloven § 36
28.4.2 Næringsdrivende vs. forbrukere
28.4.3 Forbrukeren uten innflytelse på avtalevilkåret
28.4.4 Avtalevilkår som «afspejler love» unntatt
28.4.5 Prisen og «hovedgjenstanden» unntatt
Kapittel 29 Direktivet – urimelige vilkår binder ikke
29.1 Skjevhet – illojalitet – ugjennomsiktighet
29.2 Skjevhetstesten – avtalen vs. bakgrunnsretten
29.3 Lojalitetstesten – en hypotetisk forhandling
29.4 Ugjennomsiktighet – Island-sakene
29.5 EU-domstolen tolker – subsumerer ikke
Kapittel 30 Nasjonale domstolers aktivitetsplikt
30.1 Håndheve forbrukeravtaledirektivet av eget tiltak
30.2 Direktivet i skyggen i Høyesterett
30.3 Aktivitetsplikten – en tidslinje
Kapittel 31 Hva kan lempes etter avtaleloven § 36?
31.1 «avtaler» – fra inngåelse til lemping
31.2 Formueretten
31.3 «ensidig bindende disposisjoner»
31.4 «handelsbruk eller annen … sedvane»
31.5 Alternativer – skjult sensur
31.5.1 Vedtakelse vs. avtaleloven § 36
31.5.2 Tolking vs. avtaleloven § 36
Kapittel 32 Avtaleloven § 36: «virke urimelig»
32.1 Kildene
32.1.1 Lovteksten – liten veiledning
32.1.2 Forarbeidene – tvetydige
32.1.3 Forutberegnelighet vs. dynamisk lovtolking
32.1.4 Avtaleeksterne hensyn
32.2 Avtalen som helhet eller vilkårene enkeltvis?
32.2.1 Forbrukeravtaledirektivet: avtalevilkår
32.2.2 Avtaleloven § 36: helheten
Kapittel 33 Partenes stilling
33.1 Asymmetri – skjev ressursstyrke
33.1.1 Den «svake» krever lemping
33.1.2 Konkret ressursstyrke irrelevant etter forbrukeravtaledirektivet
33.2 Den ressurssterke krever lemping
33.3 Forutberegnelighet mellom næringsdrivende
33.3.1 Ula-dommen
33.3.2 Høyesterett
(i) Lojal tilblivelse?
(ii) Avtalen plasserer risikoen hos parten som krever revisjon
(iii) Skjevhet med saklig grunn
(iv) Asymmetri blant profesjonelle: Red Rock
(v) Har § 36 påvirket avtalepraksis?
(vi) Sideblikk til våre naboland
33.4 Private vs. private
Kapittel 34 Tilblivelsen
34.1 Kvaliteten på avtaleinngåelsen
34.1.1 Argument for å opprettholde avtalen
34.1.2 Argument for lemping
34.2 Opplysningsplikt iht. forbrukeravtaledirektivet
34.3 Røeggen vs. DNB
34.3.1 Skjevhet og illojalitet
34.3.2 «riktig, nøktern og realistisk» informasjon
34.4 Betalingsproblemer – sosial sivilrett
34.5 Avtaleloven § 33 inn i solnedgangen – § 36 overtar?
Kapittel 35 Urimelig innhold ved avtaleinngåelsen?
35.1 Målestokk – bakgrunnsretten
35.2 Skjevhet – saklig grunn eller illojalitet?
35.3 Målestokk – avtalepraksis
35.4 Målestokk – markedsprisen
35.5 Forbrukeravtaledirektivet – grålisten
35.6 Innholdssensur en sjeldenhet
35.7 Avtaleloven § 36 vs. spesialregler
35.8 «Høy terskel» – tilblivelsen vs. innholdet
Kapittel 36 Urimelig på grunn av «senere inntrådte forhold»?
36.1 Hvem skal avviket gå ut over?
36.2 Tolking og utfylling av avtalen
36.3 Vurderingstidspunktet: doms- eller kravstiden?
36.4 Forutsetningslæren vs. avtaleloven § 36
36.5 Avtalt erstatning – endrete forhold – sensur?
36.5.1 Asymmetri og sosiale hensyn vs. forutberegnelighet
33.5.2 If I – sensur
36.5.3 If II – ikke sensur
36.6 Pengeverdiendringer
36.6.1 Røstad og Skjelsvik
36.6.2 Periscopus – den ressurssterke krevde lemping
Kapittel 37 Virkningen av avtalerevisjon
37.1 Avtaleloven § 36
37.2 Forbrukeravtaledirektivet
37.2.1 Avtalen består uten urimelige vilkår
37.2.2 Avtalen kan ikke opprettholdes uten det urimelige vilkåret
Kapittel 38 Avtaleloven § 36 vs. forbrukeravtaledirektivet – oppsummert
Del VI Representasjon
Kapittel 39 Representasjon – binde andre enn seg selv
39.1 Beslutningsevne og representasjonsevne
39.2 Slutningsevne?
39.3 Prinsipalen – representanten – medkontrahenten
39.4 Representasjon – to disposisjoner
Kapittel 40 Aksjeselskaper – organrepresentasjon
40.1 Styret
40.2 Styretildelt rett til «å tegne selskapets firma»
40.3 Daglig leder
40.4 Overskridelse av myndighet
Kapittel 41 Avtalelovens representasjonsevne – fullmakt
41.1 I fullmaktsgiverens navn og innenfor fullmaktens grense
41.1.1 I fullmaktsgiverens navn
41.1.2 Innenfor fullmaktens grense
41.1.3 Avtaleloven vs. organrepresentasjon
41.2 Stillingsfullmakt
41.2.1 Grunnlag i lov eller sedvane
41.2.2 Stillingsfullmakt basert på lov
41.2.3 Stillingsfullmakt basert på sedvane
41.3 Frasagnsfullmakt
41.4 Oppdragsfullmakt
41.5 Instruksbrudd
41.5.1 Selvstendige fullmakter: Er fullmaktsgiveren bundet?
41.5.2 Rett og legitimasjon ved selvstendige fullmakter
41.5.3 Tilbakekall av selvstendig fullmakt
41.5.4 Instruksbrudd ved oppdragsfullmakt
Kapittel 42 Ulovfestet tillitsfullmakt
42.1 Tredjepersons tillit
42.2 Ernst & Young- og Bremanger-dommene
42.3 Tredjepersons kunnskap
Del VII Avtaleretten – hva nå?
Kapittel 43 Europa vs. Norge – på vei ut av blindsonen?
Kapittel 44 Avtalelovens styrke – fleksibilitet
Kapittel 45 Avtaleloven i skyggen – avtaleretten livskraftig
Register
Forkortelser for lover og konvensjoner m.m.
Offentlige dokumenter
Tidsskrifter og domssamlinger
Litteratur
Lover og EU-/EØS-rettsakter mv.
Norske lover
Norske forskrifter
Danmarks, Finlands og Sveriges avtalelover
Traktater, rettsakter fra EU/EØS
Rettspraksis og annen praksis
Høyesterett
Høyesteretts ankeutvalg (tidligere Høyesteretts kjæremålsutvalg)
Rettens Gang
Lagmannsrettene
Tingrettene
Nordiske Domme i Sjøfartsanliggende
EU-domstolen
Generaladvokaten
EFTA-domstolen
Finansklagenemnda Bank
Finansklagenemnda Eierskifte
Finansklagenemnda Person
Likestillings- og diskrimineringsnemnda (Diskrimineringsnemnda fra 2018)
Danmark og Sverige – Högsta Domstolen og Højesteret
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang