Lover og lovkommentarer
Faglitteratur
Tidsskrifter
Forfattere
Maler
Søk
Kjøp abonnement
Logg inn
Meny
Meny
Tilbake
Hjem
Faglitteratur
Lærebok i miljøforvaltningsrett
Søk i denne boken
Innhold
Søk
Åpne alle kapitler
Forord til første utgave
Forord til syvende utgave
Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett
Miljøproblemer og målet om bærekraftig utvikling
1.1 Innledning om miljørett og miljøforvaltningsrett
1.2 Hva omfatter miljøforvaltningsretten?
1.2.1 Innledning
1.2.2 Miljøforvaltningsretten kan defineres «snevert» og «vidt»
1.2.3 Miljøforvaltningsrett i «snever» betydning
1.2.4 Miljøforvaltningsrett i «vid» betydning
1.2.5 Oppsummering: et sammensatt rettslig bilde
1.3 «Miljøhensyn», «miljøinteresser», «miljøverdier» og «miljøproblemer»
1.3.1 «Miljøhensyn», «miljøinteresser» og «miljøverdier»
1.3.2 «Miljøproblemer»
1.4 Miljøforvaltningsrettens formål og oppgaver
1.5 Mål, virkemidler og regeltyper i miljøforvaltningsretten
1.5.1 Tre overordnete mål
1.5.2 Noen mål i norsk miljøpolitikk
1.5.3 Oversikt over tilgjengelige virkemidler
1.5.4 Forskjellige virkemidlers egenskaper
1.5.5 Normative virkemidler rettet mot virksomhet og produkter
1.5.5.1 Innføring
1.5.5.2 Konsesjonsordninger og vilkår i tillatelser
1.5.5.3 Aktsomhetsregler, avtaler og standarder
1.5.6 Normative virkemidler rettet mot miljøverdier og miljøkvalitet
1.5.7 Økonomiske, informative og fysiske virkemidler
1.5.8 Oppsummering – det generelle bildet
1.6 Et glimt inn i miljøetikken
1.6.1 Innledning
1.6.2 Noen utviklingstrekk og hovedtanker i miljøetikken
1.6.3 Miljøetikk i lys av tradisjonelle etiske teorier
1.6.4 Oppsummering
1.7 Avslutning: norsk miljøforvaltningsrett i kritisk lys
Kapittel 2 Ti «grunnproblemer» i miljøretten
2.1 Naturen er selvregulerende og kompleks
2.2 Mange miljøproblemer er usynlige
2.3 Det er ofte usikkerhet og mangel på kunnskap om årsaker og virkninger
2.4 Naturen har ikke rettigheter og kan ikke selv opptre rettslig; «rettigheter for naturen»?
2.5 Mange miljøverdier er «frie goder» med svakt rettslig vern
2.6 Miljøskader og -ulemper er en kostnad for samfunnet som det kan være vanskelig å sette en riktig pris på
2.7 Mange miljøproblemer er resultatet av tallrike handlinger og vedtak som enkeltvis er nyttige
2.8 Miljøproblemene er sektorovergripende i både årsaker og virkninger
2.9 Miljøproblemene strekker seg over kommunegrenser og landegrenser
2.10 Mange miljøvirkninger er langsiktige og vil ramme framtidige generasjoner
Kapittel 3 Innføring i internasjonal miljørett
3.1 Innledning
3.1.1 Hva er internasjonal miljørett?
3.1.2 Hvorfor internasjonal miljørett?
3.1.3 Utviklingstrekk i den internasjonale miljøretten og dens kilder
3.1.4 Den internasjonale miljørettens betydning for utvikling og anvendelse av norsk rett
3.2 Alminnelige folkerettslige prinsipper anvendt på miljøspørsmål
3.2.1 Prinsippet om staters suverenitet
3.2.2 Forbud mot å volde miljøskade utenfor eget territorium
3.2.2.1 Et historisk tilbakeblikk
3.2.2.2 Plikten til å forhindre skade
3.2.2.3 Ansvar for oppståtte skader
3.2.2.4 Avslutning
3.2.3 Prinsippet om rettferdighet – «equity» og «equitable use»
3.2.3.1 Innføring
3.2.3.2 Delte og felles naturressurser. Prinsippet om balansert og rettferdig fordeling
3.2.4 Prinsippene om plikt til samarbeid, gjensidig informasjon mv.
3.3 Prinsipper som er knyttet spesielt til den internasjonale miljøretten
3.3.1 Bærekraftig utvikling
3.3.2 Prinsippet om at statene har «felles, men differensiert ansvar og respektive muligheter»
3.3.3 Føre-var-prinsippet
3.4 Rammene for internasjonal havrett i et miljøperspektiv
3.5 Internasjonal klimarett
3.5.1 Innledning
3.5.2 Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen
3.5.3 Parisavtalen
3.5.4 Staters klimaansvar som tema for internasjonale domstoler
3.6 Miljøvern og menneskerettigheter
3.6.1 Innledning
3.6.2 Rett til et godt miljø som en kvalitativ rett
3.6.2.1 Innledning
3.6.2.2 Miljø og klima under Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)
3.6.2.3 Anvendelse av EMK på klimaproblemet
3.6.3 Rett til et godt miljø som en prosessuell rett
3.7 Kort omtale av noen andre internasjonale miljøtraktater av særlig betydning for Norge
3.7.1 Havforurensning
3.7.2 Luftforurensning og kjemiske stoffer
3.7.3 Natur- og kulturvern
Kapittel 4 Miljøvern i EU og EØS-avtalen
4.1 Innledning
4.2 Miljøvern i EU – en innføring
4.3 Noen hovedtrekk i EU-retten
4.3.1 Beslutningsformene i EU
4.3.2 Prinsipper for forholdet mellom EU og medlemslandene og mellom EU-rett og nasjonal rett
4.3.3 Harmonisering og harmoniseringsformer
4.4 Rammene for EUs miljørett
4.4.1 Hovedmål og prinsipper for miljøvern i EU-traktatene
4.4.2 De viktigste hjemlene for miljøregler
4.4.2.1 Miljøavsnittet
4.4.2.2 Artikkel 114
4.5 Miljøbestemmelser i EØS-avtalen, og beslutningssystemet
4.5.1 Miljøbestemmelser i EØS-avtalen
4.5.2 Beslutningssystemet i EØS
4.6 EØS som «skranke» for norsk miljøpolitikk og miljørett
4.6.1 Områder hvor EU/EØS ikke har vedtatt særlige regler
4.6.2 Områder hvor EU/EØS har vedtatt særlige regler
4.7 Samarbeidet med EU på klimaområdet
Kapittel 5 Overordnete normer i norsk miljørett: prinsipper og grunnlovsbestemmelser
5.1 Innføring
5.2 Bærekraftig utvikling og integrasjonsprinsippet
5.2.1 Bærekraftig utvikling
5.2.2 Integrasjonsprinsippet
5.3 Føre-var-prinsippet
5.4 Miljøvern og eiendomsrett. Grunnloven §§ 105 og 97
5.4.1 Hvilke spørsmål reiser seg?
5.4.2 Eiendomsretten i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK)
5.4.3 Grunnloven § 105
5.4.4 Grunnloven § 97
5.5 Grunnloven § 112
5.5.1 Innledning
5.5.2 Bestemmelsens hovedinnhold
5.5.3 Bestemmelsens mulige rettslige karakter og betydning
5.5.4 Hovedpunkter i høyesterettsdommen i klimasaken
5.5.5 Noen spørsmål som står åpne
5.5.6 Paragraf 112 som retningslinje for forvaltningsskjønnet og tolkningsmoment
5.6 Grunnloven §§ 93 og 102
Kapittel 6 «Prosessuelle miljørettigheter» og krav til saksbehandling
6.1 Innledning om «prosessuelle miljørettigheter»
6.2 Miljøsakenes særpreg som forvaltningssaker
6.3 Hvordan ivaretar forvaltningslovens regler miljøinteressene?
6.3.1 Oversikt
6.3.2 Hvem er «part» i en miljøsak?
6.4 Plikt til kunnskap om miljøforhold for offentlige organer og private og offentlige virksomheter
6.4.1 Innføring
6.4.2 Den generelle kunnskapsplikten for forvaltningsorganer etter miljøinformasjonsloven § 8
6.4.3 Offentlige og private organers kunnskapsplikt om egen virksomhet etter miljøinformasjonsloven § 9
6.4.3.1 Hvem har kunnskapsplikt?
6.4.3.2 Hva må virksomhetene ha kunnskap om?
6.5 Retten til miljøinformasjon
6.5.1 Miljøinformasjonslovens bakgrunn og hovedtrekk
6.5.2 Hva er miljøinformasjon, og hvem kan kreve det?
6.5.3 Retten til miljøinformasjon hos offentlig organ
6.5.4 Retten til miljøinformasjon om virksomhet (driftsforhold mv.)
6.5.5 Avsluttende vurdering
6.6 Retten til medvirkning i miljøsaker
6.7 Kravet om konsekvensutredning
6.7.1 Bakgrunn og historikk
6.7.2 Hva er formålet med konsekvensutredningen?
6.7.3 Når kreves konsekvensutredning?
6.7.4 Hva skal utredes?
6.7.5 Virkningen av mangler ved konsekvensutredningen
6.8 Retten til klage i miljøsaker
6.8.1 Klagerettens betydning
6.8.2 Regelen om klagerett i forvaltningsloven
6.8.3 Klagens betydning for sakens videre behandling
6.8.4 Et kritisk blikk på muligheten til overprøving av miljøsaker
Kapittel 7 Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven
7.1 Rettslige utgangspunkter for arealbruk
7.2 Mål og hovedtrekk i arealplanleggingen
7.2.1 Problemstillinger i arealforvaltningen
7.2.2 Lovens formål
7.2.3 Innføring i lovens system for arealplanlegging og byggesaksbehandling
7.3 Statens rolle og virkemidler i planleggingen. «Nasjonale planoppgaver»
7.3.1 Statens deltakelse i planleggingen
7.3.2 Hvordan løses konflikter mellom staten og en kommune? «Innsigelse»
7.4 Regional planlegging (kapitlene 7–9)
7.5 Kommuneplan (kapittel 11)
7.5.1 Innledning. Kommunal planstrategi og kommuneplan
7.5.2 Hovedtrekk ved kommuneplanens arealdel
7.5.3 Nærmere om arealformålene og hjemlene for utfyllende bestemmelser
7.5.4 Hensynssoner
7.5.5 Planprosessen
7.5.6 Rettsvirkningen av kommuneplanens arealdel
7.6 Reguleringsplan (kapittel 12)
7.6.1 Hva er en reguleringsplan?
7.6.2 Når skal det utarbeides reguleringsplan?
7.6.3 Områderegulering og detaljregulering. «Private planer»
7.6.4 Reguleringsformål
7.6.5 Reguleringsbestemmelser § 12-7
7.6.6 Planprosessen for reguleringsplaner. Klageadgangen
7.6.7 Om å endre eller oppheve en reguleringsplan
7.6.8 Rettsvirkning av en reguleringsplan
7.6.9 Ekspropriasjon og innløsning
7.6.10 Erstatningsspørsmål
7.6.10.1 Erstatning for selve rådighetsinnskrenkningen?
7.6.10.2 Erstatningsutmåling ved ekspropriasjon
7.7 Utbyggingsavtaler (kapittel 17)
7.8 Byggesaksbehandlingen
7.8.1 Systemet i hovedtrekk
7.8.2 Kravet om tillatelse
7.8.3 Avgjørelsen av søknaden
7.8.4 Kan kommunen stille nærmere vilkår?
7.8.5 Kort om saksbehandlingen
7.9 Midlertidig forbud mot tiltak (kapittel 13)
7.10 Dispensasjon (kapittel 19)
7.10.1 Dispensasjonsadgangen som del av lovens system
7.10.2 Den rettslige rammen for å kunne gi dispensasjon
7.10.3 Rammene for «kan-skjønnet» («hensiktsmessighetsskjønnet»)
7.10.4 Særlig om forholdet mellom dispensasjon etter § 19-1 og endring av reguleringsplan etter § 12-14
7.11 Strandvernet
Kapittel 8 Vern av naturområder og arter
8.1 Innledning
8.2 Naturmangfoldlovens formål og virkeområde
8.2.1 Lovens formål
8.2.2 Lovens stedlige virkeområde og samspillet med andre lover
8.3 «Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk»
8.3.1 Forvaltningsmål og aktsomhetsplikt (§§ 4–6)
8.3.2 Prinsipper for den offentlige naturforvaltningen
8.3.2.1 Kunnskapsprinsippet
8.3.2.2 Føre-var-prinsippet
8.3.2.3 Prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning
8.3.2.4 Prinsippene i §§ 11–13
8.4 Felles regler for områdevern (kapittel V)
8.5 Nærmere om de enkelte typer av områdevern med hensyn til verneformål, vilkår for opprettelse og rettsvirkninger
8.5.1 Innledning om de rettslige problemstillingene
8.5.2 Nasjonalpark (§ 35)
8.5.3 Landskapsvernområde (§ 36)
8.5.4 Naturreservat (§ 37)
8.5.5 Biotopvernområder og marine verneområder
8.6 Saksbehandlingen og midlertidig vern
8.7 Erstatning for rådighetsreguleringen som vern av et område medfører
8.7.1 Innledning
8.7.2 Rett til erstatning etter naturmangfoldloven
8.7.3 Erstatningsutmålingen
8.7.3.1 Erstatning etter salgsverdi
8.7.3.2 Erstatning etter bruksverdi
8.8 Utvalgte naturtyper
8.9 Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven)
8.10 Forvaltning av arter
8.10.1 Lovsystemet for artsforvaltning
8.10.2 Internasjonale rammer
8.10.3 Naturmangfoldlovens alminnelige regler om artsforvaltning
8.10.3.1 Innføring: overordnete rammer og virkemidler
8.10.3.2 Lovens sentrale begreper
8.10.4 Nærmere regler om «høsting» etter viltloven/viltressursloven og lakse- og innlandsfiskloven
8.10.4.1 Viltloven/viltressursloven
8.10.4.2 Lakse- og innlandsfiskloven
8.10.5 Nærmere regler om «annet uttak» av vilt, særlig rovvilt
8.10.6 «Prioriterte arter»
8.10.7 Skogbruk og artsforvaltning
8.11 Nye lover om vern av livet i havet
8.11.1 Lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet (havvernloven)
8.11.2 Lov om bevaring og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon
Kapittel 9 Kontroll med forurensning og klimagasser
9.1 Litt om forurensning som rettslig problem
9.2 Virkemidler i arbeidet med forurensninger
9.3 Sentrale regelsett
9.3.1 Planlegging og lokalisering
9.3.2 Kontroll med produkter
9.3.3 Andre lover
9.4 Forurensningslovens formål og virkeområde
9.4.1 Innledning
9.4.2 Definisjon av forurensing
9.4.3 Lovens formål og retningslinjer for gjennomføring
9.4.4 Avgrensninger av lovens virkeområde og anvendelse
9.5 Plikten til å unngå forurensning og lovens unntak
9.5.1 Den generelle plikten til å unngå forurensning i § 7
9.5.2 Tiltaksplikten og «den ansvarlige» etter § 7
9.5.2.1 Hva går plikten ut på?
9.5.2.2 Hvem er «den ansvarlige»?
9.5.3 Unntak fra plikten til å unngå forurensning
9.6 Nærmere om tillatelse etter §§ 11 flg.
9.6.1 Hovedtrekk
9.6.2 Spørsmålet om det er en «nedre grense» for hva som kan tillates
9.6.3 Spørsmålet om det gjelder en «øvre grense» for hva som kan kreves
9.6.4 Nærmere om rammene for skjønnsutøvelsen
9.7 Nærmere om adgangen til å stille vilkår etter § 16
9.7.1 Paragraf 16 første ledd
9.7.2 Paragraf 16 andre ledd
9.8 Saksbehandlingsreglene
9.9 Omgjøring av tillatelse
9.10 Kort omtale av andre deler av forurensningsloven
9.11 Regulering av klimagassutslipp
9.11.1 Klimaloven
9.11.2 Kort innføring i andre aktuelle lover og virkemidler
9.11.3 Kvotesystemet for utslipp av klimagasser
Kapittel 10 Miljøhensyn i vassdragsforvaltningen
10.1 Innledning og problemstilling
10.2 Oversikt over lovgivningen
10.2.1 Plan- og bygningsloven
10.2.2 Andre lover
10.3 Vannressurslovens formål og hovedregler
10.4 Konsesjon til tiltak i vassdrag etter vannressursloven
10.4.1 Når kreves konsesjon?
10.4.2 Kriterier for om konsesjon skal gis
10.4.3 Vilkår og omgjøring
10.5 Hovedtrekkene i vannfallsrettighetsloven og vassdragsreguleringsloven
10.5.1 Vannfallrettighetsloven
10.5.2 Vassdragsreguleringsloven
10.6 «Vernede vassdrag» og «nasjonale laksevassdrag»
10.6.1 «Vernede vassdrag» – bakgrunn og hovedtrekk
10.6.2 Nærmere om betydningen for kraftutbygging
10.6.3 Betydningen for andre tiltak i vassdragene
10.6.4 Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
10.7 EUs rammedirektiv om vannforvaltning, og norsk gjennomføring
Vedlegg: Reguleringsplan
Referanser og utdypende litteratur
Lover
Forskrifter
Dommer
Stikkordregister
Søk i denne boken
Du må være logget inn for å få tilgang til dette innholdet
Logg inn
Kjøp abonnement
Få prøvetilgang