Innsikt

Nytt i strafferett: Disse straffesakene bør du kjenne til 

Insert image here

STRAFFESAKER: Lime-saken og DNA-registersaken inneholdt spissede problemstillinger som har kommet for Høyesterett. Det samme har en rekke andre, men mindre kjente saker. Foto: Skjermdumper av DN, NRK og Høyesterett.

Lesetid ca. 11 minutter

Lime-saken, DNA-registersaken og Valdres-saken var straffesaker som fikk medie-oppmerksomhet i 2018 og 2019, men i Tidsskrift for Strafferett har professor i politivitenskap Morten Holmboe systematisk gått gjennom hvilke av de nye straffesakene som setter spor i selve jussen, henholdsvis straffeprosess og strafferett. Blant annet om advokaters taushetsplikt og begrunnelser av varetekt. 

Straffesaker kommer og går, men noen avgjørelser fra Høyesterett består. De setter også standardene for fremtidige saker. To ganger i året går jussprofessor Morten Holmboe ved Politihøgskolen systematisk gjennom høyesterettsavgjørelser i strafferett og straffeprosess. 

Insert image here

Morten Holmboe

professor i politivitenskap ved Politihøgskolen.

Tidligere lovrådgiver i Justisdepartementets lovavdeling, kontorsjef hos Sivilombudsmannen og førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet.

Medforfatter av kommentarutgave til Konfliktrådsloven, Vandel, Tale eller tie, Fengsel eller frihet og ajourføringshefte i Norsk straffeprosess.

Medlem av redaksjonen i Tidsskrift for strafferett. 

Foretar årlig gjennomgang av Høyesteretts viktige straffeprosessavgjørelser og avgjørelser i materiell strafferett

Kilde: Juridika

Høyesterett hører på politikernes signaler

Gjennomgangen av Høyesteretts viktige straffeprosessavgjørelser fra 2018 ble publisert allerede i fjor. Gjennomgangen om materiell strafferett fra 2019 ble publisert i april i år. Begge bygger videre på en serie som startet i 2019. Artiklene i i 2019 tok for seg HR-avgjørelser i 2018, og artikkelen i 2020 tar for seg 2020.

Fra 2018 trakk Holmboe blant annet frem knivbæringssaken, og HR-2018-2395-A om besøksforbud og treningssentre. Holmboe noterte at Høyesterett avklarte mye juss rundt dobbel straffbarhet ved mishandling i nære relasjoner i utlandet og at retten har hørt på politikernes ønsker om endret straffeutmåling.

– For å si det litt folkelig er det nå flere formler à la «å slå noen på gata = x antall måneder straff» i forarbeidsuttalelser fra lovgiver. Høyesterett har tydeligvis vært lojal mot endringene, sa professoren i fjor.

For å si det litt folkelig er det nå flere formler à la «å slå noen på gata = x antall måneder straff» i forarbeidsuttalelser fra lovgiver

Morten Holmboe

Han tar i serien også for seg ankene. Tradisjonelt har Høyesterett lagt liten vekt på ankeutvalgets ubegrunnede avgjørelser, men legger i større grad enn før vekt på ankeutvalgets begrunnede avgjørelser. 

– Høyesterettsjustitiarius Tore Schei har kalt ankeutvalgets begrunnede avgjørelser for «miniprejudikat», sier Holmboe. 

Høyesterett fortsetter å kreve enda bedre begrunnelser for varetekt fra ting- og lagmannsrett.

Høyesterett avklarer beslag av store datamengder

I 2019, viser "føljetongen" at Høyesterett fortsetter å kreve bedre begrunnelser for varetekt fra ting- og lagmannsrett. Dette selv om Høyesterett ikke går inn i enkeltsakene. Høyesterett har avklart hvordan domstolene generelt skal behandle gigantiske mengder med informasjon. Ikke minst har den enorme, kostnads- og tidkrevende «Lime-saken» om blant annet menneskehandel bidratt til at Høyesterett har avklart mange spørsmål. 

– Det er vanskeligere å ta beslag. Nå er det harddisker med mye mer tekst enn noen får lest, sier Holmboe.

Det gjaldt blant annet i saken HR-2018-104-A, der politiet sikret et stort antall elektroniske filer hos en tidligere advokat som var siktet for alvorlige, straffbare handlinger, og spørsmålet var om beslagsforbudet i straffeprosessloven § 204 gjaldt for dokumenter som politiet kunne forventes å ha tilgang til selv. I følge retten gjaldt beslagsforbudet. Retten kom til at en klient som har samtykket til at advokaten sender informasjon til offentlige myndigheter, ikke samtidig har samtykket til at politiet skal få informasjonen fra advokaten.

Mange dilemmaer som oppstår i avgjørelser og side-saker til Lime-saken, viser at lovgiver bør komme på banen med avklaringer om regelverket

I HR-2018-699-A behandlet Høyesterett igjen spørsmål om beslag i samme sak som HR-2018-104-A, og tema nå var datamengden og hvordan materialet skulle gjennomgås. Holmboe mener, som Høyesterett flere ganger har påpekt, at de mange dilemmaer som oppstår i avgjørelser og side-saker til Lime-saken, viser at lovgiver bør komme på banen med avklaringer om regelverket.

Insert image here

Christian Reusch kommenterte «E-bevis-dommen» HR-2019-997-A ifjor.

I løpet av 2019 behandlet Høyesterett også en relevant tvistelov-dom, som Christian Reusch kommenterte på Juridika Innsikt, «E-bevis-dommen» HR-2019-997-A, som forbyr såkalte «fisketurer» etter ukjente bevis.

DNA-registrering har vært et viktig tema i 2019

Politiets DNA-register var gjenstand for den store DNA-register-dommen som Ragna Aarli ekspertkommenterte på Innsikt i fjor. Høyesterett avgjorde der, under dissens, at en domfelt for forbrytelser som ikke kan oppklares ved hjelp av biologiske spor (som skattesvik), likevel må avgi DNA-prøve til et register som brukes for oppklaring av saker med biologiske spor (som drap). Advokat John Christian Elden har, på vegne av klienten, klaget til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). Høyesteretts dom vil bli omtalt i den kommende artikkelen om høyesterettsavgjørelser i straffeprosess fra 2019, som vil bli publisert i Tidsskrift for strafferett 2020 nr. 2 i sommer, forteller Holmboe. 

To avgjørelser i EU-domstolen fra Storbritannia i 2020 kan også få betydning for bruken av DNA i Norge, men fra 2018 og 2019 trekker Holmboe frem HR-2018-2241-U. I den tok Høyesteretts ankeutvalg stilling til et krav fra en kvinne om at hennes tidligere ektemanns DNA-profil skulle utleveres fra registeret til bruk i en farskapssak. 

Flertallet la vekt på at det «ikke systematisk vil være noen interessemotsetning mellom barnets og den mulige fars interesse i å få farskapet avklart», mens mindretallet kom til at barnemoren ikke skulle gis innsyn. Holmboe peker på at hensynet til «barnets beste» kan tale for flertallets løsning, men stiller seg kritisk til at et så prinsipielt spørsmål ble avgjort etter skriftlig behandling av ankeutvalget, i stedet for å bringes inn for Høyesterett til muntlig behandling av fem dommere. Dette illustreres av at mindretallet i 2019-avgjørelsen, som mente at dommen for skattesvik ikke skulle gi grunnlag for registrering, blant annet argumenterte med at ankeutvalgets flertall i 2018 hadde lagt til grunn at DNA-profilen kunne brukes i en farskapssak og dermed utvidet bruken av DNA-registeret.

Det kommer minst én interessant avgjørelse om DNA i 2020: Høyesteretts ankeutvalg har 23. april 2020 besluttet at en promilledømt skal få prøvd om han kan DNA-registreres.

Valdressaken og straff for å ikke forhindre lovbrudd

HR-2019-1675-A, kjent som Valdres-saken, stilte Høyesterett overfor et nytt spørsmål.

– Valdressaken er første sak Høyesterett har måttet ta stilling til om en forelder kan straffes for mishandling i nære relasjoner ved ikke å be om hjelp, forklarer Holmboe.

I saken ble en mor dømt fordi hennes 13 år gamle datter døde av spiseforstyrrelser, og moren ba ikke om hjelp i tide. Dommen bygger videre på Kristoffer-saken, der en mor ble dømt for medvirkning til vold fordi hun ikke stoppet stefarens voldsbruk.

– Valdressaken er første sak Høyesterett har måttet ta stilling til om en forelder kan straffes for mishandling i nære relasjoner ved ikke å be om hjelp

Morten Holmboe

Aktuelle saker fra 2020

I sine artikler trekker Holmboe blant annet frem følgende saker

  • Valdressaken
  • Truslene mot Abid Raja (2,5 års ubetinget fengsel) 
  • Snøkrabbe-saken
  • Tidal-saken (dokumenter i skyen)
  • Straffutmåling for å bryte innreiseforbud
  • Sexdukke-saken 
  • Lime-sakens datamengde-sak

Flere saker kommer nok i 2020, og en er allerede sluppet inn. Holmboe understreker at gjennomgangene hans følger kalenderåret, og at ingen av de nyeste straffesakene er med i gjennomgangen. Det gjelder for eksempel hatytringssakene fra januar 2020. Det gjelder også korona-krisens mange nye problemstillinger som antakelig dukker opp i 2021, dersom noen skulle bli brakt inn for Høyesterett.

De første saker fra "NAV-saken" kan også komme til Høyesterett i år. Gjenopptakelseskommisjonen besluttet 19. mars at en høyesterettsdom fra 2017 skulle gjenopptas og Høyesterett har besluttet å forelegge spørsmål i saken frem for EFTA-domstolen.

Les mer om strafferett og straffeprosess:

Lovkommentarer og bøker:

Ekspertkommentarer: