BI skal utdanne "økonom-jurister"

Handelshøyskolen BI har fått lov å tilby Norges første mastergrad i forretningsjuss. – En helt ny profesjon, jubler NHO, som tror fremtiden byr på flere blandingsjurister.

Fra høsten 2019 kan studenter ta en helt ny, toårig mastergrad ved BI. De vil da ende opp som «master i forretningsjus og økonomi» - men ikke som master i rettsvitenskap.

Graden i forretningsjuss er likevel et lite skritt på veien til en fullverdig profesjonsutdanning i rettsvitenskap ved BI. Et slags økonomisk-juridisk fakultet på BI har vært en drøm for flere jurister på BI i tiår, men er ennå ikke realisert. Nå kan ønsket være rykket et skritt nærmere, etter at “økonomi-jurist”-studiet ble godkjent av NOKUT fredag 8. februar.

Drømmen om BIs juridiske fakultet

– Det er klart vi feiret med kake på mandag. Dette er en stor satsning for oss og godkjennelsen en stor seier, sier førsteamanuensis Monica Viken, instituttleder ved institutt for rettsvitenskap og styring ved BI. Studiet er et felles “barn” med BIs institutt for finans.

Studiet, sier Viken, er derfor helt annerledes enn det BI ellers tilbyr. Men hun avviser at det er første steg på veien til et jusstudium, selv om hun nå leder et juridisk fagmiljø som har vokst til 31 jurister og nå ansetter enda en jurist.

– På sikt ønsker vi oss naturligvis en master i rettsvitenskap. Men dette studiet er på ingen måte et skritt på den veien. Studiet er ment å stå på egne ben og fylle et tomrom i arbeidsmarkedet. Det at samtlige kurs er spesialdesignet for graden i forretningsjus og at den tilsvarende graden i Danmark ikke har blitt til en jussutdanning viser jo det, sier hun.

Blir aldri advokat eller dommer

De tjener mer enn juristene etter ti år i arbeidslivet.

Blant fagene på timeplanen er arbeidsrett, finansrett, skatterett, regnskap og regnskapsanalyse, økonomiske analyser, juridisk metode og rettsøkonomi, finansiell og politisk risiko ved internasjonal handel, samt kontraktsforhandlinger.

– Men kandidater med graden får ikke tittelen master i rettsvitenskap. De kan derfor ikke bli advokater eller dommere. Derimot vil de kunne se helheter og sammenhenger i problemstillinger som kanskje ikke rene jurister er trent til, håper Viken.

Det samme håper Arnhild Dordi Gjønnes, advokat i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Hun er blant dem, foruten bedrifter og offentlige arbeidsgivere, som BI har spurt til råds om det er behov for studiet.

– Vi er veldig glade for studiet. Det er på en måte en ny profesjon, og utdanner hverken fulltidsadvokater eller fulltidsøkonomer, men litt av begge deler. Kall det gjerne økonom-jurist, eller sjefskonsulent, sier Gjønnes.

– Man spøker jo ofte om at «Økonomer ser muligheter, advokater ser begrensninger». Her får man en kombinasjon, sier hun:

En økonom som kjenner lovens yttergrenser og en jurist som forstår behovet for vekst.

– Kort sagt personer som både ser det rettslige spillerom og de økonomiske mulighetene under ett, sier hun.

– Som bedriftsjurist er jo ikke det å føre saker i retten det du gjør mest. Det kan man leie en advokat til. Jeg snakket nylig med en statlig etat som ønsket seg en jurist som ser forretningsmuligheter. Advokater generelt må bli bedre på å se muligheter, selv om man så klart ber om advokatenes råd for ikke å gå i baret. I store bedrifter kan økonomjuristen bli navet mellom jurister og økonomer. I mindre bedrifter kan de fylle behovet for begge samtidig, sier hun.

På sikt ønsker vi oss naturligvis en master i rettsvitenskap.

- Monica Viken, BI

Økonom-jurister tjener mer

I Danmark får studenter med tilsvarende kurs tittelen «cand.merc.jur», og studiet finnes på fire universiteter og høyskoler, og har eksistert lenge. Av kandidatene som gikk ut med denne tittelen fra Copenhagen Business School, jobber halvparten i store og små selskaper og en femtedel jobber i advokatbransjen.

– Erfaring viser at de raskt blir en del av ledelsen i selskapene de jobber i, sier Viken. Undersøkelser viser også at de tjener mer enn juristene etter ti år i arbeidslivet.

I fremtiden blir de muligens også gode styregrossister.

En av få nordmenn som har en slik grad allerede, er Mathilde Cudrio Andersskog (25).

Hun ble ferdig utdannet cand.merc.jur fra Copenhagen Business School i 2017. Under og etter studiet har hun jobbet som kundekonsulent i EY, yA Bank og Resurs Bank.

– Jobben min i Resurs Bank innbærer litt forskjellig fra administrative backoffice-oppgaver overfor kunder til arbeid med hvitvasking eller AML, anti money laundring. Drømmen er å jobbe fulltid med hvitvasking-området, forteller hun.

– Jeg tror "økonomijurister" kan brukes til så mangt i fremtiden. I de aller fleste bedrifter er det alltid noe som handler om lover og regler og økonomi. På de feltene der man trenger begge deler, kan man få to for prisen av én. Masterutdanningen går muligens ikke like dypt som en ren økonomimaster eller ren rettsvitenskapsmaster gjør, men likevel tror jeg det er mange jobber der ute hvor kompetansen fra en "økonomijurist" er mer enn godt nok. Det gleder meg at masteren endelig har kommet til Norge. Jeg håper det får arbeidsmarkedet til å oppdage oss, sier Andersskog.

Advokater generelt må bli bedre på å se muligheter

- Arnhild Dordi Gjønnes, NHO

Kombinerer finans og juss

Kurset får 50 studieplasser. En plass koster cirka 50.000 kroner i semesteret. Opptaket til det nye studiet foregår fortløpende, og de første søkere har allerede meldt interesse. Mange er blant dem som allerede tar bachelorgraden i forretningsjus. Bachelorstudenter i rettsvitenskap vil ikke kvalifisere til opptak automatisk – med mindre de har minst 30 studiepoeng (et halvt års fulltid) i økonomi i tillegg.

– Vi forsøkte å få til en overgangsordning for studenter med en ren bachelorgrad i juss, men i og med at de møter økonomi på mastergradsnivå vil de trenge flere økonomifag for å kunne henge med i kurs med stort innslag av finansfag. Vi vurderer derfor å utvikle tilpassede kurs i økonomi som kan gjøre det mulig for disse studentene å ta studiet, sier Viken.

– Nylig ble konkurs-og panterett nedlagt på Universitetet i Oslo, og så dukket det opp igjen påBI med sponsing fra Schjødt. Er deøkonomiske juss-fagene på vei til åhavne på BI?

– Det kan jeg ikke uttale meg om. Vi er heller mer i retning av samarbeid med universitetet enn konkurranse. Vi tilbyr noe helt annet.

– Men konkurranse om lærer-hodene blir det jo?

– Det kan du si, men UiO satser jo for eksempel ikke på skatterett eller regnskapsrett, så det blir ikke kamp om de samme lærerne.

Ingeniør-jurister

Drømmen er å jobbe fulltid med hvitvasking-området

- Mathilde Cudrio Andersskog

Juridisk fakultet på BI eller ei, sikkert er det at begrepet “jurist”, som ikke er en beskyttet tittel i Norge, vil bli utsatt for flere typer bransjeglidning fremover.

“Master i forretningsjus” er bare nok et eksempel. Fra før har man kandidater med den internasjonale graden LLM, jurist-lignende studier innen mekling og ikke minst den omdiskuterte bachelorgraden i rettsvitenskap med treårig jusstudium.

Gjønnes i NHO er overbevist om at det blir fler blandingsfag mellom juss og andre fag fremover

– Vi ser blant annet hvordan mange ingeniører tar jussfag for å jobbe med offentlige anskaffelser. I fremtiden viskes stadig nye grenser ut.