Innsikt

Omar Saleem Rathore (Regjeringsadvokaten) og Anette Ødelien (Lovavdelingen) fra Forvaltningslovutvalgets sekretariat forklarer de viktigste endringene i forslaget til ny forvaltningslov. Nye regler om robot-vedtak, inhabilitet, taushetsplikt og klagerett og omgjøring er blant forslagene som nå er på høring.

Denne uken er verdens fremste eksperter på «klarspråk» samlet i Oslo. Innsikt har bedt dem forklare hvordan klarspråk kan hjelpe jurister til å skrive bedre juss. 

Lovdata-kjennelsen HR-2019-1725-A gir Lovdatas databaser et sterkt vern etter åndsverkloven og avklarer grensen mellom rettsbeskyttelse og ytringsfrihet på dette rettsområdet. Kjennelsen reiser samtidig nye spørsmål, blant annet om hvordan EUs nye gjenbruksdirektiv skal gjennomføres i norsk rett, kommenterer opphavsrettsekspert, BAHR-partner og tidligere jussprofessor Are Stenvik.

Lagmann Mandrup Pedersen Schønnebøl spilte en viktig rolle i å avskaffe hekseprossessene på 1600-tallet. Dommeren ødela det rettslige grunnlaget for å brenne hekser på bålet ved å kreve bedre bevisføring og økt rettsikkerhet.

Folk som kan tolke lover, egner seg godt til å lage dem. Det mener flere jurister som har gått inn i politikken. Denne uken er det valgkamp-innspurt.

Kan en kommune i realiteten frita eiendommer i store deler av kommunen gjennom høyt bunnfradrag? Svaret er i stor grad ja. Men 4-millioner-grensen i Oslo gir en ide om hvor andre kommuner kan legge seg. Det skriver advokat Einar Harboe i en ekspertkommentar til Høyesteretts første dom om bunnfradraget i eiendomsskatt.

Den norske advokaten og dommeren Egil Reichborn-Kjennerud er en annerledes juridisk helt. Han var også historiens skurk. Han var frontkjemper i Hitlers hær og dommer i Quislings Høyesterett, men risikerte livet for rettsstaten da Terboven krevde justismord.

De store advokatkontorene og justispolitikken inntar Arendalsuka som aldri før. Her er en guide til årets juss på Arendalsuka – for deg som deltar og deg som vil strømme de beste debattene.

Høyesteretts dom om DNA-profiler av 26. juni betyr at domfelte nå må tåle å være DNA-registrert og dermed søkbar for spor på åsteder resten av livet. Men mindretallets kritikk av registerordningen er betimelig og Stortinget bør endre regelverket, mener jus-professor Ragna Aarli.