Innsikt

En ny dom i Høyesterett blir viktig for plan-og bygningsretten, skriver senioradvokat i Eiendomsavdelingen i Codex, Kitty Moss Sørensen. Mortensrud-dommen fra Høyesterett 4. mai klargjør spørsmål om krav i reguleringsplaner. Statsforvalteren brukte loven feil og vedtaket var ugyldig. Dommen klargjør til en viss grad hvilke krav som stilles til rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan, skriver Moss Sørensen, og kobler den med ny rettspraksis fra Oslo om utbygging av Tullinløkka.

I dag feirer Norge Grunnloven. Selv om landets viktigste lov er vanskelig å endre, er den ikke hugget i stein. Den 208 år gamle loven er ikke kun symbol, men også aktiv juss. Klimasøksmål, koronalover, menneskerettighetsparagrafer og dynamisk EU-rett trekker Grunnloven stadig frem i lyset både Stortinget og i Høyesterett og i 2023 kan den endres - igjen.

Høyesteretts dom om samvær med juridisk far i sak HR-2022-847-A er viktig ny rettspraksis i barneretten, skriver seniorrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter Kirsten Kolstad Kvalø, i en fersk ekspertkommentar. Hun trekker linjer fra den nye dommen til tidligere rettspraksis i Høyesterett og Strasbourg-domstolen.

Jussprofessor, grunnlovsekspert og medlem i Europarådets rettstatsorgan, Venezia-kommisjonen, Eirik Holmøyvik, skriver i en kommentar til Høyesteretts ferske kjennelse i saken om utlevering av narkotikasiktet til Polen, at Norge med åpne øyne utleverer personer til et polsk rettsvesen som Høyesterett sier ikke kan opptre upartisk. Det egentlig problemet er faktisk EU-domstolen, skriver Holmøyvik.

I 2021 avklarte Høyesterett med Norwegian Bank-saken forholdet mellom kjennetegnsrett og markedsføringsrett. Saken handlet om konkurrenters kjennetegn i søkemotorer. I 2021 kom også nye regler for kopivarer i Tolloven. I 2022 venter kanskje ny varemerkelov. Få også med deg rettspraksisen i Stortorvet Gjæstgiveri, Monster, Norgesgjerde, Svosj og Santa Cruz. Juridika Innsikt presenter de viktigste nyhetene i kjennetegnsretten 2021-2022 i samarbeid med fagbloggen IP-trollet.

Digital euro, smarte vaksinepass, syntetiske data fra kunstig intelligens, Just Walk Out-teknologi, ansiktsgjenkjenning og digital terapi. Det kan høres ut som science fiction, men mens nyhetsbildet preges av krise og krig, endrer teknologien verden på måter vi knapt aner. I en fersk rapport fra Det europeiske datatilsynet presenteres seks trender som vil dominere personvernet i tiden som kommer.

I en sak om avvikling av festeforhold mellom Oslo kommune og Foretakseiendommen, HR-2019-1784, gir Høyesterett «oppskriften» på hvordan man skal vurdere spørsmålet om avvikling av festeforhold, skriver Kitty Moss Sørensen. Det som til dels er nytt i denne avgjørelsen, er at man skal legge vekt på partenes subjektive interesser, mens man før har objektivisert partene.

6. april kom dommen i hyttesaken, hvor seks personer bosatt i Norge og som eier fritidseiendommer i Sverige hadde gått til søksmål mot staten som følge av innreisekaranteneordningen under pandemien. Høyesterett fant ikke at pålegget om innreisekarantene var ulovlig. Dommene fra Høyesterett og Borgarting lagmannsrett bør benyttes i opplæringssammenhenger som et eksempel på domstolskontroll under kriser, skriver Anne Kjersti Befring.

Onsdag 27. april er det høringsfrist for EUs direktivforslag om plikt til å utvise tilbørlig aktsomhet overfor mennesker og miljø. En viktig forskjell mellom direktivforslaget og andre internasjonale regler og retningslinjer på feltet, er at direktivforslaget har regler om alminnelig erstatningsansvar, mens de andre (FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper) har regler som bygger på at selskapenes ansvar strekker seg lenger enn det erstatningsrettslige ansvaret. Det er gode grunner til å foreslå endringer av erstatningsreglene i direktivforslaget, skriver Line Gjerstad Tjelflaat.

Jussprofessor og EØS-ekspert Finn Arnesen er gjest i sesongens første episode av podkasten Takk og lov med Anine Kierulf for å forklare «om EU har skylda for strømkrisen» – og hvordan strømpriskrisen henger sammen med EU-retten. Han bruker blant annet mengden sprit i en gin tonic som en metafor for blandingen av EU-rett og norsk rett.