Innsikt
- Serie
Jussens historie 2: Den norske rettshistorien har overraskende få brudd
Mye kontinuitet, lite brudd. I motsetning til politisk historie, der 1814 kaster rundt på «alt»; medisinsk historie, der det finnes et før og etter oppfinnelser som antibiotika; eller idéhistorien, der det finnes et før og etter opplysningstiden, så har ikke rettshistorien like avgjørende paradigmer. Stikkordet er i stedet stein på stein.
- Ekspertkommentar
Høyesterettsavgjørelse om varslingsbegrepet i arbeidsmiljøloven § 2 A-1
I HR-2023-2430-A, avsagt den 21. desember 2023, var spørsmålet om en arbeidstaker og tillitsvalgt (A) i Nortura SA (Nortura) hadde varslet om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Retten konkluderte med at en e-post med kritiske utsagn mot en HR-ansvarlig, sendt fra A til den HR-ansvarliges overordnede, utgjorde et varsel etter arbeidsmiljøloven § 2 A-1. Dommen ble avsagt under dissens 4–1.
Høyesteretts dom klargjør grensen for hvilke ytringer som utgjør et varsel etter arbeidsmiljølovens regler. Dommen er relevant for kritiske ytringer både fra tillitsvalgte og øvrige ansatte.
I det følgende gjennomgås først det rettslige bakteppet helt kort. Deretter beskrives saksforholdet i HR-2023-2430-A, saksgangen for domstolene og Høyesteretts vurdering av saken. Avslutningsvis gir vi våre kommentarer til dommen.
- Nyhet
Post #metoo: Fokus på rutiner og retningslinjer
Både i arbeidslivet og i organisasjonslivet har det i kjølvannet av #metoo kommet på plass retningslinjer og rutiner for å forebygge og håndtere seksuell trakassering. Samtidig dukker det stadig opp saker som viser at det er bransjer som #metoo-kampanjen ikke har nådd.
- Nyhet
Post #metoo: #metoo-domstolen
«Nå kommer ‘metoo-domstolen’», meldte Dagbladet i april 2019, da det ble klart at Diskrimineringsnemnda fra 1. januar 2020 skulle begynne å behandle saker om seksuell trakassering. Hva er egentlig nemndas rolle i saker om seksuell trakassering, og er det en direkte sammenheng mellom #metoo og at Diskrimineringsnemnda nå behandler disse sakene?
- Nyhet
Post #metoo: Flere rettsavgjørelser om seksuell trakassering etter #metoo
Høsten 2017 eksploderte #metoo-bevegelsen over store deler av verden, også i Norge. Sosiale medier ble fylt opp av historier, først og fremst fra kvinner, som fortalte om seksuell trakassering, særlig på arbeidsplassen. Kan man se effekter av denne bevegelsen i norske domstoler i dag?
- Nyhet
Post #metoo: Endringer i sentrale lover i kjølvannet av #metoo
Etter #metoo er både diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven blitt endret, og fra 1. januar 2024 endres arbeidsmiljøloven. Hvorfor er disse endringene viktige, og har de sammenheng med #metoo?
- Serie
Jussens helter – Hverdagsheltene
Når jeg har snakket om Jussens helter, har jeg ofte fått spørsmål om hvem som er jussens hverdagshelter. Det er lett å se heltene i ekstremsituasjoner, han som redder uskyldige svarte gutter fra henrettelse, hun som trosser samfunnselitene og væpnede kriminelle for å få stilt generaler og presidenter til ansvar for folkemord, og andre. Men hva med dem som føler seg tvunget til å være med på det de opplever som overgrep og lovbrudd i norske kommuner eller i statsforvaltningen? Er det rom for helter i dagens norske virkelighet, og er det heltemodig å pukke på juss og moral når det er en jobb som skal gjøres?
- Ekspertkommentar
Kjennetegnsrettsåret 2022
Selv om det ikke har skjedd like mye i kjennetegnsretten i 2022 som i 2021 og 2020, er det likevel nok å ta tak i. Det har vært en rekke saker i norske domstoler, hvor det store temaet det siste året har vært særpregskravet. Fra EU-domstolen har det blant annet kommet et knippe avgjørelser som på ulike måter dreier seg om håndheving av IP-rettigheter, og flere saker om konsumpsjon av varemerkerettigheter.
- Ekspertkommentar
EUs nye blyforbud for våtmarksjakt
Småviltjakta har tradisjonelt vært den store «folkejakta» i Norge. Hver høst trekker jegere fra by og bygd opp i fjellet og ut i skogen for å jakte småvilt. Jakta foregår i all hovedsak med haglgevær. Den dominerende ammunisjonen som brukes til småviltjakta, er blyhagl. Fra februar 2023 ble det innført et nytt EU-forbud mot bruk av blyhagl på jakt i og ved våtmark. Spørsmålet mange jegere stiller seg, er om dette er et nytt totalforbud som på 2000-tallet, eller om det fortsatt vil være lovlig å kjøpe og å bruke blyhagl i enkelte jaktformer.
- Ekspertkommentar
Strøkservitutter og påtalespørsmålet – en kommentar til HR-2023-847-A
I HR-2023-847-A avsagt i mai 2023 foretar Høyesterett en tydelig opprydding i spørsmålet om hvem som er påtaleberettiget etter en strøkservitutt. Høyesterett kom først enstemmig til at den omstridte servitutten ikke var en strøkservitutt. Retten uttalte i et obiter dictum deretter at tredjepersoner – det vil si eiere av eiendommer som ikke er pliktsubjekt etter servitutten – uansett ikke kunne gjort en eventuell strøkservitutt gjeldende med mindre det forelå særskilt rettsgrunnlag. Førsteamanuensis Helén E. Elvestad kommenterer her dommen.
Siste ekspertkommentarer
Dommerpost Luxemburg
med EFTA-dommer Per ChristiansenEFTA-dommer Per Christiansen har jobbet med EU/EØS-retten i en årrekke. I denne serien deler han sine vurderinger av utviklingen i EU, med vekt på juridiske spørsmål og EU-domstolens rolle.
Dommerpost Luxemburg 15: EU og demokratiet
EU har utviklet seg fra et markedssamarbeid til et bredere fellesskap som også omfatter politiske verdier. Blant disse er respekt for demokratiet, skriver Per Christiansen.
Dømmekraft og drømmekraft
av Carsten SmithEn juridisk biografi i ni deler, blant annet om de store omveltningene i Høyesterett på 1990-tallet, den moderne sameretten og innføringen av europeiske menneskerettigheter.
Carsten Smith 9: Er Høyesterett politisk?
– Spørsmålet om Høyesteretts virke er juss eller politikk går som en rød tråd gjennom mitt juridiske liv. Jeg var med i debatten om dette allerede på 1960-tallet under titler som «Høyesterett – et politisk organ?» og det var det siste jeg skrev et notat om da jeg forlot mitt pensjonistkontor i Høyesterett i 2016, skriver Carsten Smith i sitt niende og siste kapittel av serien Dømmekraft og drømmekraft.
Rett skal være rett
Ikke alt er en menneskerett. Men noen rettigheter er grunnleggende og universelle. Hvilken utfordring møter menneskerettighetene i vår tid? En serie i 12 deler om de viktigste og mest aktuelle menneskerettighetsspørsmålene i Norge og Europa.
Rett skal være rett 7: Kommunenes ansvar for å respektere og sikre menneskerettighetene
I norsk rett har kommunene et selvstendig menneskerettighetsansvar. Det betyr at kommunene må ivareta menneskerettighetene i alle aspekter av sitt virke, skriver Stine Langlete og Vilde Jalleni Tennfjord i NIM. I den sjuende delen av serien «Rett skal være rett» redegjør de nærmere for det kommunale menneskerettighetsansvaret, og gir en oversikt over noen av de relevante rettslige spørsmålene som kan bli aktuelle.
Takk og lov
- 13. mars 2024
ICJ har åpnet sak mot Israel, for å vurdere Sør-Afrikas anklager om folkemord på palestinerne på Gaza. Den skal også behandle Ukrainas folkemordanklage mot Russland. Hva innebærer det at ICJ gjør dette? Hva skal til for at noe regnes som folkemord, og ikke «bare» forbrytelser mot menneskeheten? Mennesker kan ha hensikt – men kan stater det? Hvordan beviser man i tilfelle en stats motiver? Rahman Akhtar Chaudhry er nettopp uteksaminert fra UiB, der han skrev stor master om Folkemordkommisjonen. Anine har lest Philippe Sands «Tilbake til Lemberg». Akhtar rydder kunnskapsrikt og vennlig i hennes litt vage erindringer om hva «krigsforbrytelser», «forbrytelser mot menneskeheten» og «folkemord» egentlig betyr. Takk&lov!
Juridikas jussnyheter på Twitter
Jussens helter
av Hans Petter GraverEn serie i tretten deler om jurister som valgte å følge sin samvittighet fremfor å leve opp til systemets krav.
Jussens helter