Innsikt

  • Kommentar til Høyesteretts dom i Mortensrud-saken HR-2021-953-A

    Ekspertkommentar

    Kommentar til Høyesteretts dom i Mortensrud-saken HR-2021-953-A icon_arrow_right

    En ny dom i Høyesterett blir viktig for plan-og bygningsretten, skriver senioradvokat i Eiendomsavdelingen i Codex, Kitty Moss Sørensen. Mortensrud-dommen fra Høyesterett 4. mai klargjør spørsmål om krav i reguleringsplaner. Statsforvalteren brukte loven feil og vedtaket var ugyldig. Dommen klargjør til en viss grad hvilke krav som stilles til rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan, skriver Moss Sørensen, og kobler den med ny rettspraksis fra Oslo om utbygging av Tullinløkka.

  • Grunnloven er et bevegelig mål

    Nyhet

    Grunnloven er et bevegelig mål icon_arrow_right

    I dag feirer Norge Grunnloven. Selv om landets viktigste lov er vanskelig å endre, er den ikke hugget i stein. Den 208 år gamle loven er ikke kun symbol, men også aktiv juss. Klimasøksmål, koronalover, menneskerettighetsparagrafer og dynamisk EU-rett trekker Grunnloven stadig frem i lyset både Stortinget og i Høyesterett og i 2023 kan den endres - igjen.

  • Når far likevel ikke er far - Kommentar til Høyesteretts dom HR-2022-847-A om samværsrett for juridisk far

    Ekspertkommentar

    Når far likevel ikke er far - Kommentar til Høyesteretts dom HR-2022-847-A om samværsrett icon_arrow_right

    Høyesteretts dom om samvær med juridisk far i sak HR-2022-847-A er viktig ny rettspraksis i barneretten, skriver seniorrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter Kirsten Kolstad Kvalø, i en fersk ekspertkommentar. Hun trekker linjer fra den nye dommen til tidligere rettspraksis i Høyesterett og Strasbourg-domstolen.

  • Norges utlevering til rettsvesen i Polen er i strid med EMK artikkel 6 – Kommentar til HR-2022-863-A

    Ekspertkommentar

    Norges utlevering til rettsvesen i Polen er i strid med EMK artikkel 6 – Kommentar til HR-2022-863-Aicon_arrow_right

    Jussprofessor, grunnlovsekspert og medlem i Europarådets rettstatsorgan, Venezia-kommisjonen, Eirik Holmøyvik, skriver i en kommentar til Høyesteretts ferske kjennelse i saken om utlevering av narkotikasiktet til Polen, at Norge med åpne øyne utleverer personer til et polsk rettsvesen som Høyesterett sier ikke kan opptre upartisk. Det egentlig problemet er faktisk EU-domstolen, skriver Holmøyvik.

  • Nytt i Kjennetegnsretten 2022

    Ekspertkommentar

    Nytt i Kjennetegnsretten 2022 icon_arrow_right

    I 2021 avklarte Høyesterett med Norwegian Bank-saken forholdet mellom kjennetegnsrett og markedsføringsrett. Saken handlet om konkurrenters kjennetegn i søkemotorer. I 2021 kom også nye regler for kopivarer i Tolloven. I 2022 venter kanskje ny varemerkelov. Få også med deg rettspraksisen i Stortorvet Gjæstgiveri, Monster, Norgesgjerde, Svosj og Santa Cruz. Juridika Innsikt presenter de viktigste nyhetene i kjennetegnsretten 2021-2022 i samarbeid med fagbloggen IP-trollet.

  • Personverntrender i 2022

    Ekspertkommentar

    Nye personverntrender i 2022 icon_arrow_right

    Digital euro, smarte vaksinepass, syntetiske data fra kunstig intelligens, Just Walk Out-teknologi, ansiktsgjenkjenning og digital terapi. Det kan høres ut som science fiction, men mens nyhetsbildet preges av krise og krig, endrer teknologien verden på måter vi knapt aner. I en fersk rapport fra Det europeiske datatilsynet presenteres seks trender som vil dominere personvernet i tiden som kommer.

  • Hvilke hensyn må tas når festeforhold avvikles? Kommentar til sak mellom Oslo kommune og Foretakseiendommen

    Ekspertkommentar

    Hvilke hensyn må tas når festeforhold avvikles? Kommentar til sak mellom Oslo kommune og Foretakseiendommenicon_arrow_right

    I en sak om avvikling av festeforhold mellom Oslo kommune og Foretakseiendommen, HR-2019-1784, gir Høyesterett «oppskriften» på hvordan man skal vurdere spørsmålet om avvikling av festeforhold, skriver Kitty Moss Sørensen. Det som til dels er nytt i denne avgjørelsen, er at man skal legge vekt på partenes subjektive interesser, mens man før har objektivisert partene.

  • Kommentar til Høyesteretts dom i hyttesøksmålet HR-2022-718-A

    Ekspertkommentar

    Kommentar til Høyesteretts dom i hyttesøksmålet HR-2022-718-Aicon_arrow_right

    6. april kom dommen i hyttesaken, hvor seks personer bosatt i Norge og som eier fritidseiendommer i Sverige hadde gått til søksmål mot staten som følge av innreisekaranteneordningen under pandemien. Høyesterett fant ikke at pålegget om innreisekarantene var ulovlig. Dommene fra Høyesterett og Borgarting lagmannsrett bør benyttes i opplæringssammenhenger som et eksempel på domstolskontroll under kriser, skriver Anne Kjersti Befring.

  • Når selskaper krenker menneskerettigheter og skader miljøet – Europakommisjonens nye direktivforslag om næringslivets bærekraftsansvar

    Kronikk

    Når selskaper krenker menneskerettigheter og skader miljøet – Europakommisjonens nye direktivforslag om næringslivets bærekraftsansvaricon_arrow_right

    Onsdag 27. april er det høringsfrist for EUs direktivforslag om plikt til å utvise tilbørlig aktsomhet overfor mennesker og miljø. En viktig forskjell mellom direktivforslaget og andre internasjonale regler og retningslinjer på feltet, er at direktivforslaget har regler om alminnelig erstatningsansvar, mens de andre (FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper) har regler som bygger på at selskapenes ansvar strekker seg lenger enn det erstatningsrettslige ansvaret. Det er gode grunner til å foreslå endringer av erstatningsreglene i direktivforslaget, skriver Line Gjerstad Tjelflaat.

  • Finn Arnesen i EØS-podkast: – EØS-retten er som en blanding gin tonic

    Nyhet

    Finn Arnesen i EØS-podkast: – EØS-retten er som en blanding gin tonicicon_arrow_right

    Jussprofessor og EØS-ekspert Finn Arnesen er gjest i sesongens første episode av podkasten Takk og lov med Anine Kierulf for å forklare «om EU har skylda for strømkrisen» – og hvordan strømpriskrisen henger sammen med EU-retten. Han bruker blant annet mengden sprit i en gin tonic som en metafor for blandingen av EU-rett og norsk rett.

Rett skal være rett

Ikke alt er en menneskerett. Men noen rettigheter er grunnleggende og universelle. Hvilken utfordring møter menneskerettighetene i vår tid? En serie i 12 deler om de viktigste og mest aktuelle menneskerettighetsspørsmålene i Norge og Europa.

I samarbeid med

  • Del 2: Samers menneskerettslige vern og Fosen-dommenicon_arrow_right

    Hvilket menneskerettslig vern har samer når de utøver sin kultur? Det er spørsmålet i en ny rapport fra NIM. I den såkalte Fosen-dommen fra oktober 2021 drøfter Høyesterett den samme problemstillingen. Johan Strömgren i NIM kommenterer viktige poenger fra rapporten og oppfølgingen av Fosen-dommen i denne andre artikkelen i serien «Rett skal være rett».

  • Del 1: Retten til å bli glemt - har mediene sletteplikt? icon_arrow_right

    Kan mediene pålegges å slette eller redigere eldre pressearkiver på nett? Eller avindeksere søkeresultater? Dette var spørsmålene i to nye dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Les hva Vidar Strømme og Mathilde Wilhelmsen skriver om dette i denne første saken i serien "Rett skal være rett" som Juridika Innsikt presenterer sammen med Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Takk og lov

  • 11. mai 2022

    Allereie dei gamle romarane grubla på kva som skulle til for å få rettsvern for dei lause øyrane dei hadde kjøpt og betalt for. Og så, vips, 2499 år seinare, løyste Høgsterett floka. Eller? Anine hadde mest gløymt denne jussen, men fekk opptil fleire påminningar av ein tur til Ørsta og Volda. Og av sin rocka favorittmedborgar Borgar som teikna og forklarte om alt frå sofaar til sykkelkøar i Suezkanalen. Takk & lov!

Juridikas jussnyheter på Twitter

Jussens helter

av Hans Petter Graver

En serie i tolv deler om jurister som valgte å følge sin samvittighet fremfor å leve opp til systemets krav.

Jussens heltericon_arrow_right

Juridika Innsikt er et redaktørstyrt fagmagasin som følger rettskildene og juristhverdagen.

Juridika Innsikt publiseres på Juridika, Universitetsforlagets digitale juridiske verktøy og bibliotek. Bak Juridika Innsikt står Universitetsforlagets jussredaksjon, utgiver av Norges sterkeste jusslitteraturportefølje.

Vi skriver selv ulike typer aktualitets- og magasinsaker rettet mot jurister, og vi får ledende jusseksperter til å kommentere viktige dommer og lovendringer. Vår ambisjon er å publisere artikler som går i dybden og holder deg à jour på ditt juridiske fagområde, og på den måten bidra til at du finner alt juridisk innhold du trenger på Juridika.

Med dine innspill kan vi gjøre Juridika Innsikt enda bedre. Vi blir glade for alle tilbakemeldinger og gode ideer som sendes til  henrik.pryser.libell​@universitetsforlaget.no.

  • Nyhetsredaktør: Henrik Pryser Libell
  • Redaksjonssjef: Sturla Blanck Torkildsen
  • Forlagssjef: Hege Gundersen