Innsikt

I snart to år har midlertidige forskrifter gjort det mulig å avholde rettssaker digitalt. Nå kan unntakene bli varige. Bør de det? En debatt løper i Lov og Rett og Justisdepartementet tenker på nye lovendringer.

Ved årsskiftet 2021/2022 trer en del viktige endringer i avhendingsloven i kraft. Endringene omtales ofte som at eiendommer ikke lenger kan selges «as is», men det er også flere endringer. Lovgivers intensjon er færre boligkjøpstvister i domstolene, men det kan bli flere før det blir færre, frykter eiendomsjuss-eksperter Per Christian Grant-Carlsen og Karoline Jakobsen i Brækhus. I en ekspertkommentar utdyper de det viktigste advokater, jurister og andre som jobber med avhendingsloven bør vite.

Fra 2022 tilbyr jussprofesjonens egen kursforening, Juristenes Utdanningssenter (JUS), en radikalt ny ordning: jurister kan nå «plukke og mikse» enkeltforedrag fra alle kurs og likevel høste kurstimer. JUS kaller det sitt svar på Netflix. I den nye, digitale kursverdenen tør selv jusstoppene å melde seg på nybegynnerkurs!

1.1.2022 trådte den nye språkloven i kraft. Fra nå av er det lov å skrive klart, skriver Anna Senje i Språkrådet. Offentlige organer får plikt til å bruke klart og korrekt språk. Men det finnes ikke sanksjoner for å bryte loven.

Humor og alvor, svart belte i karate og selvprosederende motparter triller om hverandre når sjefen for norsk politi og den tidligere sjefen for statens eget advokatkontor går i studio med Anine Kierulf. Juleepisoden av podkasten Takk og Lov byr på lune fortellinger og historier fra et langt liv i jussen.

Det «koker» juridisk i EU for tiden. EU-domstol som kan sende Polen ut av EU, danske tannleger, tilsyn med Facebook, Green Deal, Solvens II, afrikansk svinepest, felles varetekt og AI i justispolitikken er bare noen stikkord. 2021 har vært et av de mest aktive lovgivningsår i EU noensinne – og mye nytt er i bakerovnen i Brussel, av forordninger og direktiver, til og med planer omen full helseunion som svar på pandemien. Juridika Innsikt gir deg oversikten over 2021s viktigste utvikling i EU og EØS, hva som står på blokka for 2022 og hva det kan bety for Norge.

For første gang er det blitt færre inkassosaker i Norge, men samlet inkassogjeld er likevel økt til skyhøye 115 milliarder kroner. Et nytt gjeldsregister kom nylig og en ny inkassolov er snart ventet. Høyesterett og lagrett har skapt ny rettspraksis og Skatteetaten utforsker muligheten for å ta beslag i kryptovaluta. Innsikt forklarer deg i samarbeid med Juristenes Utdanningssenter (JUS) hva som er viktig nytt innen inkasso- og tvangsfullbyrdelse.

I Gulating i 2013 gikk det en hel rettssak som handlet om – en skråstrek. I 2006 tapte Gilde to millioner kroner på en feilplassert bindestrek. Slik unngår du fellene, og strek i regningen, forklarer Anna Senje i Språkrådet i del 8 av Klarspråk i juss.

I erstatningsretten er det ny rettspraksis som flytter rettsfeltet. I 2021 behandlet norske lagretter ekstra mange saker om erstatning etter mobbing og Høyesterett kom til at pasienter kan ha operasjonsplikt. Årets overraskelse var likevel dom LA-2021-30202 om paranoid psykose, en diagnose som ikke har vært prøvd i retten før. Det er blant konklusjonene etter den årlige Personskadeerstatningsdagen 2021, der advokatene Tom Sørum (bildet) og Ståle Haugsvær analyserer nye dommer. En streng av høyesterettsdommer senere år har dessuten satt en foreløpig stopper for det mange kaller amerikanisering.