Innsikt

De første «økonomjuristene» som utdannes i Norge er nå halvveis i sin mastergrad. I sommer skal mange av dem ut i praksis – også i juridiske avdelinger og store advokatfirmaer. Bør jurister fra de juridiske fakultetene være bekymret for å bli utkonkurrert av økonomjuristene?

Likestillings- og diskrimineringsloven inneholder konkrete regler om hvordan arbeidsgivere aktivt må arbeide for å motvirke diskriminering og sikre reell likestilling. 1. januar i år ble reglene om arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt betydelig styrket. Formålet med lovendringen var å tydeliggjøre, og til en viss grad utvide regelverket, samt å legge til rette for mer effektiv håndheving, skriver Christel Søreide og Julie Piil Lorentzen, henholdsvis partner og advokat i Advokatfirmaet Wiersholm.

Jussprofessor Eirik Holmøyvik ved Det juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen kommenterer Stortingets endring av grunnslovsparagrafen om domstolskontroll fra 14. mai 2020. Endringen skapte enorm debatt, selv om Stortingets mening ikke var å gjøre større endringer. Statsrettsekspert Holmøyvik kommenterer svakheter i prosedyrene for å endre grunnlovsparagrafer, og foreslår blant annet dobbelt grunnlovsvedtak eller skjerping av saksbehandlingskravene i Stortingets forretningsorden.

Snapchat-advokat, konkursrobot, skillsmisserobot – mange nyord peker frem mot en teknologisk revolusjon i jussen. Vil den øke rettssikkerheten og skaffe rettsråd til alle? Eller blir det mer rettsusikkerhet enn noen gang når lovtolkning automatiseres? I en ny serie ser Juridika Innsikt nærmere på sammenhengen mellom digitaliering og rettsikkerheten. Vår nyeste artikkel handler om advokatene.

Digitale avhør, som er tatt i bruk svært mye under koronakrisen, kan få konsekvenser for vitners troverdighet, skriver Ulf Stridbeck, professor ved juridisk fakultet i Oslo og spesialist på rettspsykologi.

Jurister dyrker ideen om at dem som gjennomfører reglene, ikke skal vurdere dem. Men da glemmer man at kultur spiser struktur til frokost. Eks-offiser og Røde Kors-president Robert Mood deler sine tanker om jurister i svar til Innsikt-kommentaren den gode jurist av Kristin Bergtora Sandvik.

I to dommer om hatytringer på Facebook, sementerer Høyesterett viktige prinsipper ved bruken av straffeloven § 185 i saker om ytringer på sosiale medier. Vidar Strømme, partner i Schjødt og medieretts-ekspert, kommenterer på Juridika Innsikt hva dommene betyr for grensen for hatefulle ytringer i sosiale medier.

Å begrense besøk på sykehjem er også et spørsmål om menneskerettigheter. I Juridika Innsikts serie om korona-juss skriver Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), en spesialkommentar om krisetiltak og menneskerettighetene.

Det har nylig rast en debatt om smittevern, politi og demonstrasjoner. Her kan du få mye av bakgrunnen. Norge har på kort tid fått et helt sett med spesialregler om korona og smittevern, men av mangel på et «smittetilsyn», er politiet satt til å håndheve alle regler i den store dugnaden. Hva er de rettslige rammene for denne håndhevingen? Kan politiet kjøre hjem en karantenebryter, sperre av et hytteområde og bøtelegge en grillfest? Politiadvokat og forsker Kai Spurkland har gått gjennom jussen rundt håndheving av koronareglene.