Innsikt

  • Kjennetegnsrettsåret 2022

    Ekspertkommentar

    Kjennetegnsrettsåret 2022icon_arrow_right

    Selv om det ikke har skjedd like mye i kjennetegnsretten i 2022 som i 2021 og 2020, er det likevel nok å ta tak i. Det har vært en rekke saker i norske domstoler, hvor det store temaet det siste året har vært særpregskravet. Fra EU-domstolen har det blant annet kommet et knippe avgjørelser som på ulike måter dreier seg om håndheving av IP-rettigheter, og flere saker om konsumpsjon av varemerkerettigheter.

  • EUs nye blyforbud for våtmarksjakt

    Ekspertkommentar

    EUs nye blyforbud for våtmarksjakticon_arrow_right

    Småviltjakta har tradisjonelt vært den store «folkejakta» i Norge. Hver høst trekker jegere fra by og bygd opp i fjellet og ut i skogen for å jakte småvilt. Jakta foregår i all hovedsak med haglgevær. Den dominerende ammunisjonen som brukes til småviltjakta, er blyhagl. Fra februar 2023 ble det innført et nytt EU-forbud mot bruk av blyhagl på jakt i og ved våtmark. Spørsmålet mange jegere stiller seg, er om dette er et nytt totalforbud som på 2000-tallet, eller om det fortsatt vil være lovlig å kjøpe og å bruke blyhagl i enkelte jaktformer.

  • Strøkservitutter og påtalespørsmålet – en kommentar til HR-2023-847-A

    Ekspertkommentar

    Strøkservitutter og påtalespørsmålet – en kommentar til HR-2023-847-Aicon_arrow_right

    I HR-2023-847-A avsagt i mai 2023 foretar Høyesterett en tydelig opprydding i spørsmålet om hvem som er påtaleberettiget etter en strøkservitutt. Høyesterett kom først enstemmig til at den omstridte servitutten ikke var en strøkservitutt. Retten uttalte i et obiter dictum deretter at tredjepersoner – det vil si eiere av eiendommer som ikke er pliktsubjekt etter servitutten – uansett ikke kunne gjort en eventuell strøkservitutt gjeldende med mindre det forelå særskilt rettsgrunnlag. Førsteamanuensis Helén E. Elvestad kommenterer her dommen.

  • Jussens historie 1: Da pensum var håndskrevet

    Serie

    Jussens historie 1: Da pensum var håndskreveticon_arrow_right

    Professorene dikterte, studentene noterte, referatene sirkulerte. I dag gir bevarte forelesningsmanuskripter fra tidlig 1800-tall viktig rettshistorisk innsikt – og nå kan noen av forelesningene, holdt av Norges første statsminister, leses i bokform.

  • Rett skal være rett 7: Kommunenes ansvar for å respektere og sikre menneskerettighetene

    Serie

    Rett skal være rett 7: Kommunenes ansvar for å respektere og sikre menneskerettigheteneicon_arrow_right

    I norsk rett har kommunene et selvstendig menneskerettighetsansvar. Det betyr at kommunene må ivareta menneskerettighetene i alle aspekter av sitt virke, skriver Stine Langlete og Vilde Jalleni Tennfjord i NIM. I den sjuende delen av serien «Rett skal være rett» redegjør de nærmere for det kommunale menneskerettighetsansvaret, og gir en oversikt over noen av de relevante rettslige spørsmålene som kan bli aktuelle.

  • Dommerpost Luxemburg 15: EU og demokratiet

    Serie

    Dommerpost Luxemburg 15: EU og demokratieticon_arrow_right

    EU har utviklet seg fra et markedssamarbeid til et bredere fellesskap som også omfatter politiske verdier. Blant disse er respekt for demokratiet, skriver Per Christiansen.

  • Lønnstrekk og tilbakebetalingskrav – kommentar til HR-2021-2532-A (Eltel)

    Ekspertkommentar

    Lønnstrekk og tilbakebetalingskrav – kommentar til HR-2021-2532-A (Eltel)icon_arrow_right

    I HR-2021-2532-A var spørsmålet om en generell klausul om adgang til justering ved feilutbetaling av lønn i en arbeidsavtale ga grunnlag for å motregne feilutbetalt diettgodtgjørelse i fremtidige lønnsutbetalinger. Dommen er avsagt under dissens, og flertallet kom til at avtalen som lønnstrekket bygger på, må «konkretisere det aktuelle lønnstrekket i en slik grad at arbeidstakeren beholder forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger». Dommen har stor avklarende betydning i det som må antas å være et høyt antall arbeidsforhold, skriver forfatterne Simen McAdam Lium og Karoline Moen Brunstad i denne ekspertkommentaren.

  • Patentrettsåret 2022

    Ekspertkommentar

    Patentrettsåret 2022icon_arrow_right

    Ankenektelse i Høyesterett, avskjæring av sakkyndigrapport og saker om fiskefôr, skibindinger og utvinning av bioolje. Dette er noe av det som har skjedd i patentretten i det siste. Les mer i Yngve Øyehaug Opsviks gjennomgang av patentsrettsåret 2022. Artikkelen er et samarbeid mellom jussbloggen IP-trollet og Juridika Innsikt.

  • Høyesterett om utmåling av økonomisk kompensasjon etter varemerkeinngrep

    Ekspertkommentar

    Høyesterett om utmåling av økonomisk kompensasjon etter varemerkeinngrepicon_arrow_right

    I dommen HR-2022-2222-A avsagt i november 2022, gir Høyesterett enstemmig nyttige retningslinjer for utmåling av kompensasjon etter varemerkeloven § 58 og utmåler kompensasjon for den ulovlige bruken i saken mellom Kystgjerde AS på den ene siden og Norgesgjerde AS og Vindex AS på den andre. Høyesteretts behandling var begrenset til spørsmålet om utmåling av vederlag og erstatning, da selve varemerkekrenkelsen var rettskraftig avgjort. Kystgjerde ble både i tingretten og lagmannsretten dømt for å ha krenket varemerkerettighetene til Norgesgjerde og Vindex ved bruk av deres varemerker i selve annonseteksten. Dommerfullmektig Kaja Skille Hestnes kommenterer her dommen.

  • Dommerpost Luxemburg 14: Marshall-planen og EU

    Serie

    Dommerpost Luxemburg 14: Marshall-planen og EUicon_arrow_right

    Marshall-planen var et amerikansk løft for å få europeisk økonomi på fote etter andre verdenskrig. Behovet for gjenoppbygging etter krigen i Ukraina og muligheten for et ukrainsk EU-medlemskap i fremtiden gjør at det igjen trekkes paralleller til planen. Hvordan virket Marshall-planen, og hva er sammenhengen med EU?

Dommerpost Luxemburg

med EFTA-dommer Per Christiansen

EFTA-dommer Per Christiansen har jobbet med EU/EØS-retten i en årrekke. I denne serien deler han sine vurderinger av utviklingen i EU, med vekt på juridiske spørsmål og EU-domstolens rolle.

Dømmekraft og drømmekraft

av Carsten Smith

En juridisk biografi i ni deler, blant annet om de store omveltningene i Høyesterett på 1990-tallet, den moderne sameretten og innføringen av europeiske menneskerettigheter.

  • Carsten Smith 9: Er Høyesterett politisk? icon_arrow_right

    – Spørsmålet om Høyesteretts virke er juss eller politikk går som en rød tråd gjennom mitt juridiske liv. Jeg var med i debatten om dette allerede på 1960-tallet under titler som «Høyesterett – et politisk organ?» og det var det siste jeg skrev et notat om da jeg forlot mitt pensjonistkontor i Høyesterett i 2016, skriver Carsten Smith i sitt niende og siste kapittel av serien Dømmekraft og drømmekraft.

Rett skal være rett

Ikke alt er en menneskerett. Men noen rettigheter er grunnleggende og universelle. Hvilken utfordring møter menneskerettighetene i vår tid? En serie i 12 deler om de viktigste og mest aktuelle menneskerettighetsspørsmålene i Norge og Europa.

I samarbeid med

NIM logo
  • Rett skal være rett 7: Kommunenes ansvar for å respektere og sikre menneskerettigheteneicon_arrow_right

    I norsk rett har kommunene et selvstendig menneskerettighetsansvar. Det betyr at kommunene må ivareta menneskerettighetene i alle aspekter av sitt virke, skriver Stine Langlete og Vilde Jalleni Tennfjord i NIM. I den sjuende delen av serien «Rett skal være rett» redegjør de nærmere for det kommunale menneskerettighetsansvaret, og gir en oversikt over noen av de relevante rettslige spørsmålene som kan bli aktuelle.

Takk og lov

  • 04. oktober 2023

    I Norge lever vi, tross våre inhabile politikere, enn så lenge i det Francis Sejersted kalte en norsk idyll. I alle fall hva gjelder ytringsfrihetsinngrep utelukkende for å blidgjøre repressive krefter i midtøsten. Danmark derimot.... Og det tross landets forsvar for demokratiske rettsstatsprinsipper under karikaturkrisen. Hva innebærer Danmarks foreslåtte forbud mot koranbrenning, hvordan er forbudet begrunnet - og hvilke utfordringer etterlater det? Anine tenker høyt, også om hvordan norsk rett forholder seg til tilsvarende forbud. Og hjertesukker litt om at det greieste alltid er å la være å uttale seg faglig noe som helst. Ikke minst om koranbrenningDet danske lovforslaget: https://www.justitsministeriet.dk/wp-content/uploads/2023/08/Lovforslag.pdf. Cecilie Hellestveits kronikk: Når danskene tisser i buksa kommer hele Norden til å fryse https://www.nhri.no/2023/koranbrenning-nar-danskene-tisser-i-buksa-kommer-hele-norden-til-a-fryse/  

Juridikas jussnyheter på Twitter

    Vi har problemer med å hente Tweets fra Twitter

Jussens helter

av Hans Petter Graver

En serie i tolv deler om jurister som valgte å følge sin samvittighet fremfor å leve opp til systemets krav.

Jussens heltericon_arrow_right

Juridika Innsikt er et redaktørstyrt fagmagasin som følger rettskildene og juristhverdagen.

Juridika Innsikt publiseres på Juridika, Universitetsforlagets digitale juridiske verktøy og bibliotek. Bak Juridika Innsikt står Universitetsforlagets jussredaksjon, utgiver av Norges sterkeste jusslitteraturportefølje.

Vi skriver selv ulike typer aktualitets- og magasinsaker rettet mot jurister, og vi får ledende jusseksperter til å kommentere viktige dommer og lovendringer. Vår ambisjon er å publisere artikler som går i dybden og holder deg à jour på ditt juridiske fagområde, og på den måten bidra til at du finner alt juridisk innhold du trenger på Juridika.

Med dine innspill kan vi gjøre Juridika Innsikt enda bedre. Vi blir glade for alle tilbakemeldinger og gode ideer som sendes til  post​@juridika.no.

  • Forlagssjef: Sturla Blanck Torkildsen