Innsikt
- Ekspertkommentar
Hvilke avklaringer gir Karasjokdommen (HR-2024-982-S)?
Høyesterett i storkammer avsa 31. mai 2024 dom i den såkalte Karasjoksaken (HR-2024-982-S). Tvisten gjaldt eiendomsrett til all umatrikulert grunn i Karasjok kommune. Arealet utgjorde 5300 km2 (98,3 prosent av kommunens areal). Uenigheten gjaldt om eiendomsretten kollektivt ligger til hele kommunens befolkning, om den ligger til den samiske delen av kommunens befolkning, eller om lokalbefolkningen ikke har slik kollektiv eiendomsrett. Høyesterett kom til at lokalbefolkningen ikke har kollektiv eiendomsrett til tvisteområdet.
- Serie
Jussens historie 14: Pelsjegerjuristen Helge Ingstad – jussens største eventyrer
Få norske jurister har hatt et så eventyrlig liv som advokaten Helge Ingstad. Han droppet sakførerkontoret i Levanger til fordel for fjelliv i Alaska. Et liv senere hadde han ledet okkupasjonen av Grønland og bevist at vikingene kom til Nord–Amerika.
- Serie
Jussens historie 13: Sjokkavsløring: Peder Aas er over 140 år gammel!
Det er ingen som sikkert vet hvor den legendariske eksamensfiguren «Peder Aas» vandret inn i norsk juss fra, men Juridika Innsikt kan i dag presentere den eldste kjente Peder Aas. Han er eldre enn parlamentarismen selv.
- Serie
Jussens historie 12: Jussen i Norges eldste bibliotek – Christiania Kathedralskoles Bibliothek
Det ligger mye norsk jusshistorie i veggene på Katedralskolens gamle bibliotek – Christiania Kathedralskoles Bibliothek. «Katta-biblioteket» har antikvarisk juss helt tilbake til middelalderen.
- Serie
Jussens historie 10: Dommene med kallenavn
Husmordommen, kudommen, jernskrapdommen, bambuspinne-/agurkpinnedommen, støvletthældommen, rottedommen, ludderdommen og skoheroindommen. For ikke å nevne parykkpyromandommen. Kjær dom har kallenavn. Noen er villere enn andre.
- Serie
Jussens historie 9: Jusstudentene fra 1908: – Ikke bli jurist!
Jusstudenter har vært jusstudenter til alle tider. Men mye er forandret. Her er et innblikk i det norske jusskullet som startet studiene for 116 år siden – i 1908.
- Serie
Jussens historie 8: Den ukjente kilden: Olav den helliges lov
Røttene til Norges første felles lov lå i forløperen til Magnus Lagabøtes landslov, nemlig Olav den helliges lov og islandske Grágás/Grågås.
Siste ekspertkommentarer
Dommerpost Luxemburg
med EFTA-dommer Per ChristiansenEFTA-dommer Per Christiansen har jobbet med EU/EØS-retten i en årrekke. I denne serien deler han sine vurderinger av utviklingen i EU, med vekt på juridiske spørsmål og EU-domstolens rolle.
Dommerpost Luxemburg 15: EU og demokratiet
EU har utviklet seg fra et markedssamarbeid til et bredere fellesskap som også omfatter politiske verdier. Blant disse er respekt for demokratiet, skriver Per Christiansen.
Dømmekraft og drømmekraft
av Carsten SmithEn juridisk biografi i ni deler, blant annet om de store omveltningene i Høyesterett på 1990-tallet, den moderne sameretten og innføringen av europeiske menneskerettigheter.
Carsten Smith 9: Er Høyesterett politisk?
– Spørsmålet om Høyesteretts virke er juss eller politikk går som en rød tråd gjennom mitt juridiske liv. Jeg var med i debatten om dette allerede på 1960-tallet under titler som «Høyesterett – et politisk organ?» og det var det siste jeg skrev et notat om da jeg forlot mitt pensjonistkontor i Høyesterett i 2016, skriver Carsten Smith i sitt niende og siste kapittel av serien Dømmekraft og drømmekraft.
Rett skal være rett
Ikke alt er en menneskerett. Men noen rettigheter er grunnleggende og universelle. Hvilken utfordring møter menneskerettighetene i vår tid? En serie i 12 deler om de viktigste og mest aktuelle menneskerettighetsspørsmålene i Norge og Europa.
Rett skal være rett 7: Kommunenes ansvar for å respektere og sikre menneskerettighetene
I norsk rett har kommunene et selvstendig menneskerettighetsansvar. Det betyr at kommunene må ivareta menneskerettighetene i alle aspekter av sitt virke, skriver Stine Langlete og Vilde Jalleni Tennfjord i NIM. I den sjuende delen av serien «Rett skal være rett» redegjør de nærmere for det kommunale menneskerettighetsansvaret, og gir en oversikt over noen av de relevante rettslige spørsmålene som kan bli aktuelle.
Takk og lov
- 13. november 2024
I fjor skrev høyesterettsdommer Ragnhild Noer en fin leder i Lov og rett som het "Hvorfor ikke bare bruke vanlig norsk rett?" Den tok for seg spørsmålet om hva domstolene bør gjøre, når de kan velge mellom å bruke norske rettsregler eller den internasjonale "rammeretten" - altså overordnede konvensjonsbestemmelser, for eksempel om menneskerettigheter. Lederen var utgangspunkt for en av debattene på årets Ryssdalseminar, der Anine innledet under tittelen "Hva er vanlig norsk rett?" I denne episoden forklarer Anine hvem Rolv Ryssdal var, hvordan seminaret funker som møteplass ikke bare mellom internasjonal og nasjonal rett, men også mellom akademia og domstolene - og tenker høyt om hva "Vanlig Norsk Rett" egentlig er, i 2024.
Lov og rett nr. 8 2023 Hvorfor ikke bare bruke vanlig norsk rett?
Skadeserstatningsloven § 3-6 a
Tore Schei om Rolv Ryssdal i 2014
Carsten Smith om Ryssdal i nbl
Program Ryssdalseminaret 2024
Jussens helter
av Hans Petter GraverEn serie i tretten deler om jurister som valgte å følge sin samvittighet fremfor å leve opp til systemets krav.
Jussens helter