Dommerpost Luxemburg

med EFTA-dommer Per Christiansen

EFTA-dommer Per Christiansen har jobbet med EU/EØS-retten i en årrekke. I denne serien deler han sine vurderinger av utviklingen i EU, med vekt på juridiske spørsmål og EU-domstolens rolle.

Dommerpost Luxemburg: Europeiske dommerforeningers søksmål mot Rådet

Dommerpost Luxemburg: Europeiske dommerforeningers søksmål mot Rådet
EUs ministerråd har godkjent at pengemidler til Polen kan utbetales, så sant det gjøres nødvendige endringer for å sikre polske domstolers uavhengighet. Gyldigheten av beslutningen er angrepet av fire europeiske dommerforeninger. Foto: rarrarorro/iStockphoto.
Lesetid ca. 8 minutter

EUs ministerråd har godkjent at pengemidler til Polen kan utbetales, så sant det gjøres nødvendige endringer for å sikre polske domstolers uavhengighet. Gyldigheten av Rådets beslutning er imidlertid angrepet av europeiske dommerforeninger i søksmål ved EU-domstolen. Dette kan forsinke eller hindre utbetalinger.

En uoppgjort konflikt fra 2015 mellom EU og polske myndigheter tilspisses. Konflikten gjelder polsk domstolsvesen og omfatter særlig endringer i den dømmende virksomhet, disiplinærordningen for dommere og forholdet mellom EU-rett og den polske forfatning. Det er nærliggende å tolke mange av endringene som et ønske fra regjeringens side om å få en politisk kontroll med deler av den dømmende virksomhet i Polen. EU-domstolen har i flere avgjørelser fastslått at polsk lovgivning på viktige punkter ikke er i samsvar med EU-retten. Dette gjelder blant annet reglene om et nytt disiplinærkammer i høyesterett, hvor lovgivningen ikke sikrer nok uavhengighet og upartiskhet, og videre ved at disiplinærtiltak mot dommere kan hindre adgangen, og i noen tilfelle plikten, en polsk domstol har til å forelegge EU-domstolen spørsmål om tolkning av EU-retten.

EU-domstolen har i flere avgjørelser fastslått at polsk lovgivning på viktige punkter ikke er i samsvar med EU-retten.

Det er et press fra EU mot Polen for å få EU-rettens krav om nasjonale domstolers uavhengighet respektert. Presset er koblet til subsidier og gunstige lån til EU-statene for å styrke deres økonomier etter pandemien. I Polens tilfelle har utbetaling av rundt 35 milliarder euro over noen år, det meste som subsidier, blitt utsatt. EU-statene har utarbeidet planer for bruken av midlene og planene er godkjent av Rådet etter forslag fra Kommisjonen. For å godkjenne Polens plan har Kommisjonen ment at det er nødvendig med endringer for å styrke domstolenes uavhengighet. De nasjonale domstoler spiller prinsipielt en viktig rolle i kontrollen med at midlene som EU overfører, blir brukt i samsvar med EU-reglene og statenes egne planer. Etter forhandlinger med den polske regjering foreslo Kommisjonen til slutt at Rådet skulle godkjenne Polens plan. Rådet fulgte Kommisjonens forslag, som innebar at det ble satt som vilkår for utbetalinger at visse «milepæler» ble oppfylt fra Polens side, herunder også krav som skal sikre nasjonale domstolers uavhengighet. 

Dommerpost Luxemburg: Europeiske dommerforeningers søksmål mot Rådet
SOLIDARITETSMARSJ: I januar 2020 deltok dommere, advokater og akademikere fra hele Europa i en protest mot rettsreformer i Polen, i solidaritet med polske dommere som opplevde at deres uavhengighet ble undergravet. Flere norske jurister deltok. Foto: Skjermdump fra Rett24.

Det er et press fra EU mot Polen for å få EU-rettens krav om nasjonale domstolers uavhengighet respektert. Presset er koblet til subsidier og gunstige lån til EU-statene for å styrke deres økonomier etter pandemien.

Etter artikkel 263 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) kan EU-domstolen prøve lovligheten av en EU-rettsakt på grunnlag av manglende kompetanse, vesentlige saksbehandlingsfeil, brudd på traktatene eller myndighetsmisbruk. Søksmål kan også anlegges av enhver fysisk eller juridisk person, når rettsakten er rettet til vedkommende eller angår vedkommende direkte og personlig.

Rådets gjennomføringsbeslutning, som er rettet til Polen, er nå angrepet av fire europeiske dommerforeninger i et ugyldighetssøksmål ved Underretten (sak T-532/22). Saksøkerne viser til at blant foreningenes oppgaver er å forsvare dommeres uavhengighet og upartiskhet i hele EU. Tre av foreningene har polske dommere som medlemmer. Saksøkerne peker på milepælene i Polens plan om at (i) det egne disiplinærkammer oppheves og erstattes av en uavhengig domstol, (ii) disiplinærordningen reformeres og (iii) dommere som er berørt av disiplinærordningen, må få sine saker prøvet av en ny instans med tilstrekkelig uavhengighet. De hevder at milepælene ikke er tilfredsstillende. Ifølge saksøkerne fører Rådets beslutning til at suspenderte dommere blir skadelidende. Disse dommere gjeninnsettes ikke straks, slik EU-domstolen hadde fastsatt. En ny prøving av sakene kan være uviss og vil ta tid. Dessuten skader beslutningen dommere i EU generelt, siden hver av dem som europeiske dommere skal bruke EU-retten og derfor må stå i gjensidige tillitsforhold. Hvis en eller flere EU-stater ikke garanterer domstolenes uavhengighet og ikke fullt respekterer EUs rettsstatsverdi, vil det europeiske domstolssystem påvirkes negativt. Søksmålet skal gjøre det tydelig at EU-domstolens avgjørelser om domstolenes uavhengighet må gjennomføres fullt ut og med det samme, og at EUs organer ikke en gang delvis kan handle i strid med prinsippet om rettsstaten. Søksmålet tar også sikte på å hindre at Kommisjonen utbetaler Polen EU-midler som er holdt tilbake, så lenge EU-domstolens relevante dommer ikke fullt og helt er gjennomført. 

Søksmålet skal gjøre det tydelig at EU-domstolens avgjørelser om domstolenes uavhengighet må gjennomføres fullt ut og med det samme, og at EUs organer ikke en gang delvis kan handle i strid med prinsippet om rettsstaten.

Dommerpost Luxemburg: Europeiske dommerforeningers søksmål mot Rådet
UGYLDIGHETSSØKSMÅL: Fire europeiske dommerforeninger har angrepet Rådets gjennomføringsbeslutning gjennom et ugyldighetssøksmål. Foto: Skjermdump fra Eur-lex.

Et søksmål har i utgangspunktet ikke oppsettende virkning (artikkel 278 TEUV). En saksøker kan imidlertid be EU-domstolen om å treffe midlertidig forføyning, for eksempel å pålegge EU-institusjonen å ikke gjennomføre et vedtak før søksmålet er endelig avgjort. I saken synes det naturlig for saksøkerne å be om dette. Det ville være uheldig om beløpene var utbetalt, for deretter å måtte kreves tilbake, dersom saksøkerne skulle få medhold i hovedsaken. Det er Kommisjonen som skal avgjøre om milepælene er oppfylt og at beløp i så fall kan utbetales. Underrettens endelige avgjørelser kan ankes til EU-domstolen når det gjelder rettsanvendelsen.

Det er imidlertid ikke opplagt etter EU-domstolens rettspraksis at søksmålet tillates. Rådets beslutning må angå saksøkerne «direkte og personlig». Andre personer enn dem beslutningen er rettet til, kan likevel være direkte og personlig berørt, hvis vedtaket «affects them by reason of certain attributes which are peculiar to them or by reason of circumstances in which they are differentiated from all other persons, and by virtue of these factors distinguishes them individually just as in the case of the person addressed» («Plaumann-testen», sak 25/62). 

Sentralt i saksøkernes argumentasjon står nødvendigheten av respekt for EU-domstolens avgjørelser.

Sentralt i saksøkernes argumentasjon står nødvendigheten av respekt for EU-domstolens avgjørelser. Kommisjonen foreslo rådsbeslutningen og har ikke foranledning til å angripe den. Dommerforeningenes søksmål kan ses som kritikk av Rådets (og Kommisjonens) «milepæler», som skal gjenspeile prinsippene om nasjonale domstolers uavhengighet og upartiskhet i EU-domstolens rettspraksis. Dersom EU-domstolen skulle finne at saksøkerne må gis medhold, skal den kjenne den påklagde rettsakt ugyldig (artikkel 264 TEUV). 

EU-statene skal etter artikkel 19(1) andre ledd i Traktaten om Den europeiske union (TEU) «sørge for den nødvendige adgang til domstolsprøvelse for å sikre et effektivt rettslig vern» på områder som omfattes av EU-retten. Om noen som er funnet å være direkte og personlig berørt, hevder at et EU-vedtak er ugyldig, kan de ha et rettsmiddel ved et søksmål mot et nasjonalt vedtak som gjennomfører den aktuelle EU-rett. En nasjonal domstol kan imidlertid ikke selv fastslå ugyldighet etter EU-retten, men må forelegge spørsmålet for EU-domstolen, som avgjør saken. Om Underretten skulle finne at dette ikke alltid er mulig etter polsk rett, fordi en dommer kan disiplineres for å forelegge spørsmål for EU-domstolen, kan berørte parter stå uten et rettsmiddel i slike tilfelle. 

Dommerpost Luxemburg: Europeiske dommerforeningers søksmål mot Rådet
RETTSSTAT UNDER PRESS: Ledelsen i forskningsprosjektet «Domstolenes bristepunkt - om dommere når rettsstaten er under press» og Domstoladministrasjonen inviterte i november 2022 norske og polske dommere til seminar for å diskutere angrepene på de polske domstolene. Foto: Skjermdump fra Advokatbladet.

Dommerforeningenes søksmål kan ses som kritikk av Rådets (og Kommisjonens) «milepæler», som skal gjenspeile prinsippene om nasjonale domstolers uavhengighet og upartiskhet i EU-domstolens rettspraksis.

Søksmålet er ekstraordinært, og det kan lett tenkes at EU-domstolen vil se ekstra nøye på saken. Det gjelder nasjonale domstolers uavhengighet, det er anlagt av foreninger for europeiske dommerkollegaer til forsvar av oppgaver de har etter EU-retten og i en situasjon hvor det ikke kan forventes at Kommisjonen eller en EU-stat anlegger noe søksmål. Foreningene har i så fall gitt EU-domstolen en mulighet til å behandle søksmålet. Skulle saksøkerne vinne frem, kan dette styrke nasjonale domstolers evne og vilje til å forsvare EU-retten i egne rettssystemer.

En del forhold synes altså å tale for at søksmålet blir behandlet av Underretten. Selv om saksøkerne i realiteten ikke skulle vinne frem – eller at søksmålet til og med blir avvist – synes søksmålet å kunne bety at regjeringspartiet Lov og Rettferdighet (sic) må gå til parlamentsvalg i 2023 uten vesentlige pengebeløp fra EU til å fremme polsk økonomi. Det er ikke sikkert at mange velgere ville se dette som en fordel for Polen. I så fall kan man kanskje si at det ikke alltid er en ulempe at «rettferdighetens kvern» maler langsomt? 

Søksmålet er ekstraordinært, og det kan lett tenkes at EU-domstolen vil se ekstra nøye på saken.

Serien Dommerpost Luxemburg:

Les mer om EU- og EØS-rett på Juridika:

Juridika EØS-rettssider

Dommerpost Luxemburg: Europeiske dommerforeningers søksmål mot Rådet

Bøker:

Juridika Innsikt:

Les flere saker på Juridika Innsikt:

Følg oss