Jussens historie 9: Jusstudentene fra 1908: – Ikke bli jurist!

Jusstudenter har vært jusstudenter til alle tider. Men mye er forandret. Her er et innblikk i det norske jusskullet som startet studiene for 116 år siden – i 1908.

Studieveilederen hadde bare ett råd– «at vi ikke skulde studere jus». Det skriver jusstudenten Øystein Thommesen i boken Studentene fra 1908 – Biografiske opplysninger samlet til 25 årsjubileet i 1933 – utgitt 25 år etter at studentkullet av 1908 begynte på Universitetet i Oslo, den gang landets eneste universitet.

Det var også «statistisk begrunnede advarsler og truselscirkulærer fra det juridiske fakultets studenterutvalg, Juristforeningen, Sakførerforeningen og Departementsforeningen», ifølge Thommesen. Han og et par andre trosset likevel advarselen, og i 1913, da de fleste var ferdige, viste det seg at overproduksjonen av jurister var helt borte. «Iallfall var det i 1913 nok av edsv. fullmektigposter å få. Et par måneder efter eksamen var størsteparten av de ferske lovkyndige allerede spredt utover landet, sluppet løs på folket som dommere, ‘for better or worse’».

«Studentene fra ...» er en pussig øvelse, som i alle fall utkommer fra 1870-tallet en gang og opp til andre verdenskrig. En komité, bestående av noen studenter det har gått bra med, påtar seg å lage en årbok, en «Facebook», for studentene 25 år etter de startet: Hvordan har det gått i livet? Dette var den gang universitetet var lite, og «alle» kjente alle. I 1908 var det til sammen 451 – og da er også høyskolen i Trondheim, landsbrukshøyskolen på Ås og tannlegehøyskolen regnet med. To tredjedeler var menn. 183 personer gikk ut med en høyere grad, og jurister var det få av. Bare tre prosent av studentene var jurister – og ingen av dem var kvinner.

Komiteen for boken ble nedsatt allerede fem år tidligere, og startet sitt arbeid.

Hver tredje student var kvinne. Men bare 5 prosent av kvinnene mot 55 prosent av mennene fullførte en «høiere utdanning». 1908-kullet fikk til slutt tre kvinnelige tannleger, to leger og en filolog. Det fremstår, på kvinnenes presentasjoner i boken, som om de stort sett nøyde seg med å bruke universitetsfagene til å bli lærere.

Men menn ble jurister. Jakob Thinn, fra Trøndelag er en av juristene fra 1908. Han er sønn av en tidligere høyesterettsjustitiarius, står det (Karenus Kristoffer Thinn), og han gikk gymnaset på Frogner i Oslo og ble æresmedlem av «De Unges Forbund». Thinn blir jurist i 1913, og tok «advokaturen» høsten 1918. Deretter følger «Styremedlem i Juristforeningens kandidatgruppe et par år. Edsv. fullmektig hos sorenskriveren i Hallingdal 1913–14, ved Akers kriminaldommerembede 1914–15, sekretær i Socialdepartementet 1915, advokatfullmektig i Oslo 1915–18, associé i advokatfirmaet Kr.Fr. Brøgger og Ole Røed i Oslo 1918–25, derefter advokat Ole Røeds kompanjong inntil 1. juni 1932, hvorefter fortsatt egen advokatforretning i Oslo», sier han. Og han blir litt privat: «Mine største bi-interesser er skisport og bilkjørsel. Erfaring og livsopfatning: Godt humør gjør livet lett og lyst og omgangen med andre til en glede. Keep smiling».

Øystein Thommesen tok juridisk embedseksamen høsten 1912: «Jeg var edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Aker 1913–16 og fullmektig hos advokatene Platou & Heyerdahl 1916–20, associé i samme firma 1921 og inntrådte som medlem av advokatfirmaet Lundh, Rygh, Heyerdahl, Corneliussen og Thommesen fra 1. jan. 1922. Jeg blev advokat 1919. Jeg er medlem av det Internasjonale Handelskammerets norske komité for Industrielt Rettsvern fra 1928 (...) og har leilighetvis skrevet om juridiske spørsmål i dags- og fagpressen».

Johan Fredrik Scheel tok juridikum i 1916. Hans presentasjon er en av bokens mest kortfattede. Etter å ha vært advokatfullmektig hos sorenskriveren i Hardanger og Voss, har han vært sekretær i Finansdepartementet. Ellers er han sparsom med opplysningene. «Har ikke deltatt i det akademiske liv. Mine hovedsakelige interesser utenfor mitt arbeide har vært sjakkopgaver og tennis», sier han kort, men føyer til: «I 1924 utgav Christiania Schakselskab i anledning av sitt 40-års jubileum en samling av 200 av mine beste sjakkopgaver».

Jurist Gunnar Ahnefelt Gulliksen, var sønn av en «slakterborger» og tok jusseksamen i 1913. Han skriver at han «var fullmektig ved Mandal sorenskriveri, hvorefter jeg i 1 års tid tjenestegjorde som 1. sekretær ved Det norske generalkonsulatet i London. Kom tilbake til Oslo i 1917 og var så i flere år advokatfullmektig, inntil jeg våren 1924 begynte egen sakførerforretning. Da jeg alltid i mine forskjellige stillinger har hatt arbeide som fullt ut har lagt beslag på min tid, har jeg aldri vært plaget av nogen spesielle interesser».

Edgar Monrad Larsen, grossserersønn fra Oslo, tok juridikum våren 1913. Han var fullmektig i Eidsvoll og i Eker, Modum og Sigdal sorenskriveri og studerte engelsk rett i Oxford i ett år, før han gikk løs på utenrikstjenesten. Deretter var han stasjonert i London, Frankrike og Argentina og toppet diplomatkarrieren som konsul i Buenos Aires i 1927. Fra da av var han dommer i Oslo byrett. «Jeg har ikke deltatt i det akademiske eller politiske liv (...) Min hovedinteresse utenfor mitt arbeide er turseiling og livet på og ved sjøen».

Bjarne Biermann Older, bryggerieiersønn fra Øvre Eker, tok juridikum i 1914, og var huslærer for maleren Fritz Thaulows sønn i studietiden. Han hadde fullmektigtiden sin på Stord og i Moss, men gikk senere over i privat næringsliv, A/S Høyangfallene, til 1918, «da jeg overtok min nuværende stilling som sekretær i De Mekaniske verksteders landsforening ... og en periode som kretsformann i Oslo Høire». «I hele min studietid var jeg medlem av Studentersamfundet. Minnene fra hyggelige lørdagsaftener i den gamle samfundsbygning og studenterrevyen ʻMaxisʼ bevarer jeg i takknemlig erindring om lykkelige studenterdager».

Arne Gunerius Aas fra Fauskevåg, juss 1914, advokaturen 1924, er i 1933 «sakfører i egen forretning i Tønsberg». Han er imidlertid mest opptatt av sin idrett, «spesielt turn og skiløpning, på hvilke områder jeg var en forholdvis habil utøver, inntil et dobbelt ankelbrudd på påsketur til Finnland i 1913 satte en stopper for videre utskeielser». I det hele tatt håper han ungdom skal slippe å lese like mye som han selv har. «Utenfor min egentlige livsgjerning har min største interesse vært idretten». Han ønsket seg mer idrett og statstøtte til denne. «Vi får håpe at den opvoksende slekt (...) vil vise større forståelse for det offentlige ansvar også for den kropskulturelle opdragelse. Man kan til gjengjeld beherske sig litt med hensyn til all den boklige lærdom som som nu skal tvinges på den opvoksende slekt».

Jussen hadde også sine drop-outs. Bernhard Kjelstrup fra Norderhov «skulde ha gått den juridiske vei og drømte langt ut i 30-årene om å bli skrankeadvokat med forsvaret som mitt spesiale, men i stedet skled jeg inn i journalistikken for å bli slukt av politikken». Han ble i stedet generalsekretær i Frisinnede Venstre (med juss, friluftsliv og spiritualisme som sine hobbyer).

Einar Kjørstad fra Nord-Aurdal begynte på juss, men endte som prest. Trygve Kvam ble kaptein i hæren.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

TEST DEG SELV: HADDE DU BESTÅTT ARTIUM i 1908?

Oppgaver gitt til Examen Artium i 1908 (utdrag)

1. Norsk stil nr 1: En fremstilling av de nye bevægelser i norsk aandsliv og politik omkring 1830. Norsk stil nr 2: Fred er ei det bedste, men at man noget vil (B.Bjørnson)

2. Engelsk skriftlig: Relate what Private and Public News were contained in Cromwell’s Letter to his Brother after the Battle of Marston Moor; give then a Brief Account of the Formation of Cromwellʼs Army and the Part it plaid in the Great Rebellion. (2 sider, à 30 linjer)

3. Gymnastikk. Ti øvelser, som starter med ordnings- og takt- samt lette kroppsbevøgelser, ving taa gangstaaende (a) knæbøining, (og ender med) ving staaende fodflytning tilside fremad med hævning paa taa – serie. Favn bue gangstaaende (b) armrulling.

4. Latinsk oversettelse Karthaginienseren Hasdrubal slutter forbund med Numidiens konge Syphax: Erat Hasdrubali non hospitium modo cum Syphace, sed mentio quoque facta erat affiniatis, ut rex in matrimonium (...).

5. Matematikk, realartium. Første oppgave: I en parabel (y2 = 2 px) er draget en korde gjennem brændpunktet; dens vinkelkoefficient er lig k. Om dens midtpunkt er slaaet en cirkel, som gaar gjennem dens endepunkter. Find ligningen for denne cirkel, og vis at den berører parabelens styrelinje. Find dernæst det geometriske sted for kordens midtpunkt, naar den dreier sig om brændpunktet. Gjør rede for resultatet og tegn figur.

6. Matematikk, sproglinjen. En mand vil sikre sig en kapital paa kr. 20 000 ved sit fyldte 60de aar. Dette vi han gjøre ved fra sit fyldte 30te aar at indsætte i en bank en vis sum aarlig (lige meget hvert aar) og vedblive hermed til han har fyldt 50 aar og saa lade alt blive staaende i banken, til han fylder 60 aar. Hvor stort maa hans aarlige indskud være, naar rentefoden sættes til 3 1/2 pct p.a.?

7. Fysikk. Hvor stor effekt kræves til underhold af et elektrisk lysanlæg på 60 parallelkoblede glødelamper, hver af 220 ohms modstand og indrettet for 110 volts spænding? Hvad koster det at lade samtlige 60 lamper brænde i 6 timer, naar prisen per hektowatt-time er 5 øre? Strømmen tilføres lamperne gjennem en kobbertraad af længde 94,2 m., tykkelse 4 mm. og spc. motstand 0,02. Hvor stort er potentialfaldet i kobbertraaden, naar denne fører kun den for lamperne nødvendige strømmengde, og hvor stort er energitabet i watt paa grund af strømmens varmevirkning i traaden?

Kilde: Studentene fra 1908, Grøndahl & Søns Boktrykkeri, 1933 (Cappelen Damm AS).

Tidligere artikler i serien:

Jussens historie 1: Da pensum var håndskrevet

Jussens historie 2: Den norske rettshistorien har overraskende få brudd

Jussens historie 3: Rettshistorie er et viktig verktøy også i dagens rettskilder

Jussens historie 4: Digitalisert juss forandrer også jussens historie

Jussens historie 5: Norges vakreste landslov – Codex Hardenbergianus

Jussens historie 6: Håndskrifter av Landsloven fra middelalderen og Lovhandskriftet Ms.4° 1 og Ms.4° 317

Jussens historie 7: Norges eldste lov – Gulatingloven

Jussens historie 8: Den ukjente kilden: Olav den helliges lov