Jussens historie 10: Dommene med kallenavn

Husmordommen, kudommen, jernskrapdommen, bambuspinne-/agurkpinnedommen, støvletthældommen, rottedommen, ludderdommen og skoheroindommen. For ikke å nevne parykkpyromandommen. Kjær dom har kallenavn. Noen er villere enn andre.

Ingen vet helt hvor tradisjonen stammer fra, men en tommelfingerregel i jussen er at når en dom fra Høyesterett er viktig, da får den også et navn.

Høyesterett produserer mellom hundre og to hundre avgjørelser i året. Alle har et saksnummer, men noen får også kallenavn. Noen nylig kjente saker er Baneheia-saken, Grefsenhjemmet-dommen, klimaaktivistdommen, hyttesøksmålet, klimasøksmålet, Fosen-dommen og snokedommen. Historisk kan de fleste jurister navnet på husmordommen, strandlovdommen og Kløfta-dommen.

Vannskiller og milepæler

Sistnevnte var en vannskilledom i sin tid. Den handlet om ekspropriasjon under byggingen av E6 ved Kløfta i 1974. Kommunen traff et vedtak om ekspropriasjon etter ny lov av 1973, men Høyesterett kom til at denne var i strid med Grunnloven. Dermed slo retten også fast at den har prøvingsrett på nye lover. Dette kom etter tiår med ettpartistyre i Norge, og plutselig svingte balansen mellom statsmaktene: Den dømmende makt kan likevel sette visse grenser for den utøvende og folkevalgte makt.

Innen skilsmisseretten ble husmordommen av 4. mars 1975 en gamechanger. Sakens faktum var et skilsmisseoppgjør fra 1971 der det oppsto uenighet mellom ektefellene om fordeling av felles bolig. Mannen hadde finansiert og bygget huset, og den hjemmeværende kona hadde tatt seg av barn og hjem. Retten kom til at mannen i saken ikke kunne tjent like mye uten at husmoren tok seg av hjemmefronten. Dette gjorde henne til medeier i eiendommen og har skapt presedens (forbilde) for alle lignende saker. Etter hvert ble det slått fast i lovs form.

Strandlovdommen fra 1970 er en milepæl i reguleringsretten. Den handlet om Sauholmen i Tønsbergfjorden, der en grunneier krevde full erstatning etter Grunnloven § 105. En enstemmig Høyesterett frifant staten etter en prinsipiell drøfting.

Én dom, flere navn

Noen dommer har for øvrig flere navn: mobiltelefondommen og Nokia-dommen, 2007; smuglingssaken og Kyrre Grepp-saken, 1921. Ifølge Jusleksikon er kallenavnet laget for å kunne huske viktige dommer. Ellers heter de jo bare serier og tall. Husmordommen er for eksempel formelt sett «Rt. 1975 s. 220».

Tradisjonen har altså lange røtter, men Juridika Innsikt har forgjeves forsøkt å finne ut av når kallenavntradisjonen startet, og hvorfor. Tidligere høyesterettsdommer Gunnar Aasland, som pensjonerte seg fra retten i 2006, noterer seg at det er flere nå enn før.

– Jeg ble forbauset over alle dommene som har fått et kallenavn, sier han.

Hans favoritt er forøvrig støvletthældommen.

– Kallenavnet er både presist og opplysende. Min preferanse henger nok også sammen med at selve avgjørelsen, som jeg selv deltok i, gjennom uenigheten mellom flertall og mindretall viser ulike holdninger i den vanskelige avveiningen mellom miljøhensyn og forbrukerhensyn.

Tilsynelatende en bagatellsak, men med perspektiver, sier han.

Tidligere høyesterettsdirektør Gunnar Bergbys favoritt er husmordommen.

– Den sier hva det dreier seg om, uten å gå inn på navn på partene, sier han.

Prejuridikatstradisjonen

En som forsiktig prøver seg på en forklaring, er jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde.

– Eg likar at dommar har namn, sier han i et svar via e-post.

– Namn som svingdørdommen eller hengebrudommen gjer det langt enklare å hugsa skadelidte si aktsemdplikt. Ei viktig årsak til namnetradisjonen kan være at ein har rekna høgsterettsdommar som prejudikat sidan 1815. Det gjorde at det fanst eit behov for å kunne visa til dommane i kommunikasjonen juristar mellom. Det finst knapt andre land i Europa med ein tilsvarande sterk prejudikatstradisjon, sier Sunde.

– Ei anna forklaring kan vera tradisjon, legger han til:

– Den fyrste samlinga av dommar som vart publisert var «Forsøg til Fortæling om mærkværdige Danske og Norske Sager udførte i Høyeste-Ret» av høgsterettsadvokat Friderich Wilhelm Wiwet på 1770-talet.

Allerede Wiwet gir dommene i sin lovkommentar navn som «Det usandfærdige Bye-Rygte» og «Den myndige jødiske Dreng».

Hauketo og Segway

Juridika Innsikt har for underholdningens skyld samlet noen av de mest kjente dommene med navn.

Noen har fått navn fra stedet faktum i saken stammer fra. Svært kjent er Ullevål-dommen(e), Hauketo-dommen og Øvre-Ullern-dommen, - og selvsagt Orderud-saken. Det finnes også dommer som heter Hessevåg, Sigdal, Hvalerdom I, Flesberg, eller mer konkret, Kongeparken, Kruses gate, Inkognitogaten og Asker politistasjon. Noen navn antyder en viss alder, som Holmenkolbanen fra 1931 og Kristiania Fornøielsespark fra 1917.

Noen har navn etter selskapet som var part i saken, som Lego, Segway, Veidekke, Løvenskiold, A-Møbler, Humphreys, Star Autoco, Block Watne, Norway Seafoods, Vestindialinjen (1933), Lunner Pukkverk, Britannia Hotell (1958), Gyldenløve Kro (1980), Halden Arbeiderblad, Marine Harvest, Opplysningsvesenets fond og Strömstad Marina.

Andre er oppkalt etter et tema, som tvangsinnleggelse, rentedommen, arealsviktdommen, tvungen observasjon I og II, advokatfullmektigdommen, rederiskatt, as is-dommen, barns fiskerett, tomtefeste I og III, utradisjonelle etterforskningsmetoder, lagdommere, nærstående, overskuddsmateriale, promillekjøring, samtykke, uskyldspresumsjon og forsøkets grense. Noen av dem har ord som sjelden brukes, som torpedodommen, mønepannedommen, gulvlukedommen og trampettdommen.

Anonymiseringen av personer

Noen dommer, særlig i erstatningsretten, er oppkalt etter enkeltpersoner. Det kan være Kjuus-dommen av 1997, Krekar-dommen av 2007 eller Wedel-Jarlsberg-dommen av 1866, eller navn fra foreninger, som Boot Boys-dommen, B-gjengen-dommen og Vigrid-dommen.

Navnebruken har vært problematisert. I 2018 kritiserte dommer Arnfinn Bårdsen tradisjonen med å gi dommene navn etter enkeltpersoner.

– Lovdata anonymiserer saker, men i erstatningsretten er det en innarbeidet tradisjon for å gi viktige dommer kallenavn. Og ofte brukes partens navn, innvendte Bårdsen – i dom HR-2018-557-A.

– Det er utvilsomt hensiktsmessig å innarbeide kallenavn på viktige prejudikater. Men ettersom dommer i erstatningsrettslige spørsmål på personskadeområdet gjerne vil inneholde blant annet en hel del opplysninger av personlig, familiær og medisinsk art, bør vi av hensyn til personvernet og familie- og privatlivet benytte andre kallenavn, sa han.

Lovdata fulgte opp, og sa at de gjerne føyer til kallenavn, men også «oppfordrer (…) pensumforfattere, dommere, advokater eller andre, til å være litt mer fantasifulle og velge seg et kallenavn som beskriver saken heller enn ett som navngir parten».

Her er flere av de kjente kallenavnene på dommer:

Tidligere artikler i serien:

Jussens historie 1: Da pensum var håndskrevet

Jussens historie 2: Den norske rettshistorien har overraskende få brudd

Jussens historie 3: Rettshistorie er et viktig verktøy også i dagens rettskilder

Jussens historie 4: Digitalisert juss forandrer også jussens historie

Jussens historie 5: Norges vakreste landslov – Codex Hardenbergianus

Jussens historie 6: Håndskrifter av Landsloven fra middelalderen og Lovhandskriftet Ms.4° 1 og Ms.4° 317

Jussens historie 7: Norges eldste lov – Gulatingloven

Jussens historie 8: Den ukjente kilden: Olav den helliges lov

Jussens historie 9: Jusstudentene fra 1908: – Ikke bli jurist!