Lynkurs i digitale rettskildesøk 2#3: Hvordan spare tid ved å søke i rett base

Digitale jusbibliotek er kommet for å bli. Med enorme datamengder kommer større krav til leting. Kunsten er ikke å vite hvordan søke, men hvor. Slik blir du mer effektiv i jakten på det du leter etter.

Om forfatteren

Utfordringen er at du kanskje må søke i flere baser for å finne materialet du skal ha, om du ikke har inngående kunnskap og oppdaterer deg så å si daglig i de juridiske basene. I lynkurs 1, «De glemte rettskildene er gratiskildene», gikk vi gjennom muligheten til å søke på åpne rettskilder og i databaser. Nå skal vi se på hvordan raskere få oversikt i det økende tilfanget av rettskilder på internett.

Advokater er ute etter å finne det lille ekstra, da er det lurt å søke i alternative kilder og baser.

Digitalisering forenkler ikke alltid søk

Det er ikke uten videre slik at digitaliseringen forenkler søkingen. Selv om vi får mye ved googling, er det verdifulle kilder du går glipp av om du ikke søker i åpne nettressurser og abonnementsbaser også. Kilder er lover, forskrifter, forarbeider, bøker, artikler, tidsskrift, serier som Norsk retstidende, Norsk lovtidend med flere. De største, sentrale abonnementsbasene med jusinnhold i Norge er: Juridika, Lovdata Pro og Rettsdata. Den ene basen utelukker ikke den andre. Siden innholdet er ulikt, må en ha alle for å være best mulig dekket. Hvilken base en bruker avhenger av innfallsvinkelen i det aktuelle spørsmålet.

Andre nettressurser er for eksempel Allvit, Nasjonalbiblioteket, Statsmaktene, DigiStorting, Regjeringen og øvrige utgivere av offentlig informasjon, forlag, undervisningsinstitusjoner med flere. I tillegg kommer gjenfinningsbaser (det vi kaller bibliotekbaser) som Oria, Biblioteksøk og «Norges digitale jusbibliotek» (også kalt Jusbiblioteket).

Alle kan søke. Kunsten er ikke å vite hvordan, men hvor

Min erfaring er at det ikke er selve søkingen som er utfordringen. Det er heller å vite hvilke(n) base(r) en skal søke i. Hvor skal en starte? Dagens baser er enklere å søke i så de fleste finner det de skal ha etter en del leting, særlig om man googler i tillegg. Utfordringen ligger i å vite hvilken base en bør starte søket i. En må søke i mange baser for å være sikker på å få fanget opp mest mulig. For å utnytte en base best mulig, bør du ha inngående kunnskap om basens metadata og søkefunksjon. Advokater er ute etter å finne det lille ekstra, da er det lurt å søke i alternative kilder og baser. Ved googling er det viktig å huske på at innholdet i betalingsbaser ofte ikke vises.

Min erfaring er at det ikke er selve søkingen som er utfordringen. Det er heller å vite hvilke(n) base(r) en skal søke i.

Den som skal arbeide mest mulig effektivt med å finne igjen eller gjøre søk etter juridiske rettskilder, bør ha inngående kjennskap til både åpne nettsressurser og abonnementsbaser. Eksempel: Det er viktig å vite hvilke tidsskrift og år som ligger i for eksempel Rettsdata, og hva som er begrensningene til Juridika og Lovdata Pro.

Hvordan holde oversikt over alt som kommer ut og ikke minst å finne det igjen når en trenger det?

Eksempelvis kan nevnes at det ofte skrives artikler om høyesterettsdommer, gjerne i ulike tidsskrifter som er knyttet opp til hver sin juridiske betalingsbase. I tillegg utgir forlag, foreninger og institutter litteratur som legges på deres nettsider i fulltekst. Når nettsteder oppdateres, hender det at eldre materiale fjernes. Er dette en økende trend? Det gjør ikke gjenfinningen enklere.

Når nettsteder oppdateres, hender det at eldre materiale fjernes. (...) Det gjør ikke gjenfinningen enklere.

Hvordan finne rettskildene du ikke vet finnes

Dagens utfordring er å ha inngående kunnskap om innholdet i både åpne nettressurser og betalingsbaser hvis du vil arbeide mest mulig digitalt og effektivt.

Like viktig som å ha kunnskap om innholdet i de ulike basene, er kunnskap om begrensingene i basene. Hvilke bøker og tidsskrifter er i, og hva er ikke i, den enkelte databasen? Hvilke år eller periode dekker basen? Hvor fort kommer nytt materiale inn? Hva med utgivere som ikke utgir elektronisk materiale? Hvor finner du dette?

Et eksempel er boka om «Mellom jus og politikk: Grunnloven § 112» utgitt av Fagbokforlaget i 2019. Den er ikke å finne i noen base siden den kun er i trykt versjon. Et annet eksempel er den trykte boka «Stortinget og den lange krigen, 1991-2021» av Micheline Egge Grung og Tormod Heier, nylig utgitt på Gyldendal (2021). Boka handler blant annet om Grunnlovens §§ 25 og 26. Hvordan skal du finne denne boken om du velger en søkebase som ikke legger på lovreferanser som emneord?

Et annet eksempel er den trykte boka «Stortinget og den lange krigen, 1991-2021» av Micheline Egge Grung og Tormod Heier, nylig utgitt på Gyldendal (2021). Boka handler blant annet om Grunnlovens §§ 25 og 26. Hvordan skal du finne denne boken om du velger en søkebase som ikke legger på lovreferanser som emneord?

Det er tidsbesparende å ha inngående kunnskap om databasens innhold og begrensninger. En viktig basiskunnskap er å kjenne godt til de juridiske seriene. En serie er publikasjoner som kommer med uregelmessig hyppighet, oftere enn en årbok, men sjeldnere enn tidsskrift. Det kan være ulike forfattere for hver utgivelse. Eksempler på serier er: Complex, Marius, Arkiv for sjørett og Norsk forsikringsforenings publikasjoner, for å nevne noen. Titler som «Norsk retstidende», «Norsk lovtidend» og «Overenskomster med fremmede stater» regnes også som serier. Det er ofte tre-fire steder å sjekke for å se om de juridiske seriene er online. «Norges digitale jusbibliotek» forenkler gjenfinning av disse fordi den har gjort registreringsjobben for deg og lenker til dokumentene online. En bruker skulle for eksempel ha litteratur om agenturloven. Ved et søk i Jusbiblioteket inneholder trefflisten kommentarutgaven av 1998 og lenke til fulltekst av denne hos Nasjonalbiblioteket. Alternativet til lenkene blir fort å stå i kø på et lokalt folkebibliotek.

Søk på tvers av databasene

Ofte skrives det artikler om nylig avsagte høyesterettsdommer. Artiklene finnes i ulike tidsskrift som ofte er i fulltekst i hver sine databaser: Juridika, Lovdata Pro og Rettsdata, for å nevne noen. Hvordan er det enklest å søke opp disse? (Jusbiblioteket lar deg søke via domsreferansen som metadata og emneord, eksempel: HR-2019-1801-A om Fosen-Linjen og få artikler i både Juridika, Lovdata Pro og Rettsdata i tillegg til selve dommen.)

I neste og siste del av lynkurset skal vi se på søk i juridisk fulltekst.