Innsikt

Nytt i miljøretten 2021 – Dette er European Green Deal

Nytt i miljøretten 2021 – European Green Deal
Europaparlamentet vedtar EUs grønne giv, 11. desember 2019. Bilde fra parlamentet, i ekstradordinær samling om given. Bildet viser EU-kommisjonensleder Ursula von der Leyden. Foto: EU-parlamentet.
Lesetid ca. 10 minutter

European Green Deal – «Europas grønne giv» – omtales ofte som en tsunami av nytt klima- og miljøregelverk fra EU. Regelverkspakken Fit for 55, ny taksonomi for finansmarkedet, vedtatt handlingsplan for sirkulær økonomi, nullutslipp til luft, jord og vann, og ny kjemikaliestrategi er blant de nyeste «flodbølgene» som kommer – og den nyeste utviklingen i miljørett på EU-nivå. Her er en kort recap av hva som har skjedd i 2020 og så langt i 2021 - og hva det vil bety for Norge.

European Green Deal – «Europas grønne giv» – omtales ofte som en tsunami av nytt klima- og miljøregelverk fra EU. Regelverkspakken Fit for 55, ny taksonomi for finansmarkedet, (...) nullutslipp til luft, jord og vann, og ny kjemikaliestrategi er blant de nyeste «flodbølgene» som kommer – og den nyeste utviklingen i miljørett på EU-nivå. Her er en kort recap av hva som har skjedd i 2020 og så langt i 2021.

EU har lenge vært en pådriver for et ambisiøst miljøregelverk. Det anslås at omtrent 80 prosent av norsk klima- og miljøregelverk kommer fra EU, ved at EU-regelverk er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. I desember 2019 la EU-kommisjonen frem en ny melding – The European Green Deal («Europas grønne giv»). Meldingen inneholder en rekke ytterligere ambisiøse mål og forslag på klima-og miljøområdet. Den grønne given er en vekststrategi, og samtidig en del av EUs strategi for å gjennomføre FNs 2030-agenda med bærekraftsmålene (se European Green Deal-meldingen s. 3 og Kommisjonens strategidokument).

Strategien setter klima og miljø i sentrum for EUs politikk- og samfunnsutvikling. EU ønsker å være en global leder innen klima og miljø; og å bruke sin innflytelse, ekspertise og økonomiske ressurser til å mobilisere naboregioner og partnerland til å slutte seg til en bærekraftig utvikling (European Green Deal-meldingen s. 2).

Nytt i miljøretten 2021 – European Green Deal

Europas grønne giv varsler ny politikk- og regelverksutvikling innenfor en rekke områder: klima, energi, industri og sirkulær økonomi, bygg, transport, mat, økosystemer og biodiversitet, og grønn finansiering. Strategien innebærer økt sektorintegrering (se for eksempel European Green Deal-meldingen s. 2-3), det vil si at miljøhensyn skal integreres på alle samfunnsområder og at de ulike områdene i større grad ses i sammenheng. Sektorintegreringen synliggjøres også ved at ansvaret for arbeidet med den grønne given er lagt til visepresidenten i EU-kommisjonen. Strategien følges opp av en rekke ambisiøse handlingsplaner og regelverksforslag fra Kommisjonen. Nedenfor er en oversikt over sentrale temaer som den grønne given omhandler.

Det anslås at omtrent 80 prosent av norsk klima- og miljøregelverk kommer fra EU.

Nytt i miljøretten 2021 – European Green Deal
VEDTATT: EU-parlamentet i sin ekstradordinær sesjon om EUs grønne giv dsember 2019. Foto: EU-parlamentet.

Klima og energi: Klimanøytralitet, EUs klimalov, grensejusteringsmekanisme for karbonutslipp og Fit for 55

EU skal bli klimanøytrale, dvs. ha netto null utslipp, innen 2050.

EU skal bli klimanøytrale, det vil si ha netto null utslipp, innen 2050 (European Green Deal-meldingen s. 4). Målet om klimanøytralitet er nedfelt i EUs klimalov. Som et delmål på veien mot klimanøytralitet i 2050, skal EU redusere sine klimagassutslipp med minst 55 prosent netto innen 2030. For å følge opp disse målene la Kommisjonen i juli 2021 frem regelverkspakken Fit for 55, hvor det foreslås en rekke endringer i EUs klima- og energiregelverk. Det foreslås å øke ambisjonene for utslippskutt i EUs kvotesystem, å innlemme skipsfart i kvotesystemet, og å fase ut gratistildeling av kvoter til luftfart. Kommisjonen foreslår styrking av medlemslandenes mål for reduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor, etablering av eget kvotesystem for veitransport- og byggsektoren, og å øke karbonopptaket fra landarealene i skog- og arealbrukssektoren.

Det foreslås en grensejusteringsmekanisme (carbon border adjustment mechanism) for å redusere risikoen for karbonlekkasje (European Green Deal-meldingen s. 5). Karbonlekkasje er i meldingen definert som at produksjon flyttes fra EU-land til andre land med lavere ambisjoner for reduksjon av klimagassutslipp, eller at produkter produsert i EU erstattes av importerte varer med høyere klimafotavtrykk. Ved å sette en karbonpris på utvalgte produkter, ønsker Kommisjonen å sikre at reduksjoner i EUs klimagassutslipp ikke fører til karbonlekkasje, men bidrar til at utslippene går ned også på verdensbasis, samt å oppmuntre andre land til å gå i samme retning. Det foreslås også å øke målet om andel fornybar energi med 40 prosent innen 2030, og å tilpasse energiskattedirektivet til EUs klima- og energipolitikk. På energiområdet foreligger det en rekke øvrige forslag og strategier for ren, rimelig og sikker energi (se også EØS-notat). For transportsektoren foreslås det blant annet også spesifikke mål for bruk av fornybar energi, og sterkere utslippsstandarder for kjøretøy, i tillegg til at Kommisjonen har vedtatt en egen strategi for bærekraftig og smart mobilitet. For å sikre at omstillingen til et mer bærekraftig samfunn foregår på en rettferdig måte, legges det opp til et Just Transition Fund (se også EØS-notat).

Gjennom EØS-avtalen vil Europas grønne giv derfor også ha betydning for norsk miljørett.

Handlingsplan for sirkulær økonomi og ny forordning om bærekraftige batterier

I mars 2020 vedtok Kommisjonen en handlingsplan for sirkulær økonomi.

I mars 2020 lanserte Kommisjonen en handlingsplan for sirkulær økonomi (se også EØS-notat). Kommisjonen ønsker et rammeverk for bærekraftige produkter.

En viktig del av dette blir å utvide økodesigndirektivet til å gjelde flere typer produkter enn i dag, og å gi forbrukerne økt makt gjennom blant annet mer produktinformasjon og lovfesting av retten til reparasjon. Offentlige anskaffelser trekkes også frem som en viktig driver for etterspørsel etter bærekraftige produkter, og det foreslås blant annet minimumskrav for grønne offentlige anskaffelser.

Nytt i miljøretten 2021 – European Green Deal
GRØNT: I 2020 og 2021 kunne Himalaya sees igjen for første gang på 30 år på grunn av redusert luftforurensing. Foto av Dr Banerjee, India, via Twitter. Bildet er blitt en illustrasjon på hva som er mulig, og EU har nå lagt en plan for å reduserere utslippene sine radikalt.

Kommisjonen ønsker mer gjenvinning og gjenbruk i produksjonsprosesser, blant annet gjennom å revidere industriutslippsdirektivet. Handlingsplanen varsler forslag til endringer i en rekke regelverk i utvalgte verdikjeder – elektronikk og elektronisk utstyr, batterier og kjøretøy, emballasje, plast, tekstiler, bygg og anlegg, og mat, vann og næringsstoffer.

Det foreslås blant annet minimumskrav for grønne offentlige anskaffelser.

I desember 2020 la Kommisjonen frem et omfattende forslag til ny forordning om bærekraftige batterier med blant annet produktkrav, regler om ombruk og gjenvinning, og krav til aktsomhetsvurderinger i hele verdikjeden (se også EØS-notat). Det er forventet at batteriforordningen blir en norm for andre kommende regelverk på produktområdet. Øvrige elementer i handlingsplanen for sirkulær økonomi er blant annet ytterligere avfallsreduksjon, å skape et velfungerende marked for sekundære råvarer og å håndtere utfordringer ved eksport av avfall. Nært beslektet med handlingsplanen for sirkulær økonomi er industristrategien, som ble lagt frem i mars 2020 og revidert i 2021. Det kan også nevnes at EU jobber med et regelverksforslag for bærekraftige selskaper.

EU jobber med et regelverksforslag for bærekraftige selskaper.

Handlingsplan for biodiversitet, urban greening plan og Farm to Fork-strategien

Alle byer med minst 20 000 innbyggere skal ha en ambisiøs Urban Greening Plan.

I mai 2020 lanserte Kommisjonen en handlingsplan for biodiversitet for 2030 (se også EØS-notat og Kommisjonens strategi). Her foreslås det at minst 30 prosent av landarealene og marine arealer skal vernes, juridisk bindende mål for restaurering av natur, og å reversere nedgangen av pollinatorer. Kommisjonen foreslår også reduksjon i bruken av kjemiske plantevernmidler i landbruket, at minst 10 prosent av landbruksarealet skal settes av til soner med stor grad av biologisk mangfold, at 25 prosent av landbruket skal være økologisk innen 2030, treplanting (se også EUs skogstrategi), og forbedring av forurenset jord. Videre foreslås restaurering av minst 25 000 km fritt rennende elver, 50 prosent reduksjon i antallet rødlistearter som er truet av fremmede organismer, samt 50 prosent reduksjon i bruken av kunstgjødsel.

Nytt i miljøretten 2021 – European Green Deal
Farm to Fork-strategien. Faksimile.
Nytt i miljøretten 2021 – European Green Deal
EUs biodiversitets-strategi. Faksimile, EU-kommisjonen.

I tillegg foreslår Kommisjonen at alle byer med minst 20 000 innbyggere skal ha en ambisiøs Urban Greening Plan, at kjemiske plantevernmidler ikke skal brukes i sårbare områder, betydelig reduksjon av negativ påvirkning på sårbare arter og habitater, og reduksjon av bifangst slik at arter kan gjenoppbygges og bevares. Handlingsplanen foreslår også et nytt rammeverk for gjennomføring av forpliktelser om biologisk mangfold, og omtaler EUs globale biodiversitetsagenda. Biodiversitetsstrategien overlapper delvis med Farm to Fork-strategien for et rettferdig, sunt og miljøvennlig matsystem som også ble lagt frem i mai 2020. Deler av handlingsplanen for biodiversitet gjelder områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen, og som derfor ikke er EØS-relevante (se EØS-notatet). EU jobber for øvrig med et regelverksforslag for å sikre avskogingsfrie verdikjeder.

Biodiversitetsstrategien overlapper delvis med Farm to Fork-strategien for et rettferdig, sunt og miljøvennlig matsystem.

Nytt i miljøretten 2021 – European Green Deal
AKTUELT TEMA: Juridika tilbyr gratis webinar om "Fit for 55" i november.

Forurensning: Ny kjemikaliestrategi og cocktail-effekten av miljøgifter

Kommisjonen lanserte en kjemikaliestrategi for bærekraft i oktober 2020, og en handlingsplan for nullutslipp til luft, jord og vann i mai 2021. Det overordnete målet i nullforurensningsplanen for 2050 er å redusere forurensning av luft, vann og jord til et nivå som ikke lenger anses skadelig for helse og naturlige økosystemer og som respekterer jordens tålegrenser. For å nå dette målet foreslås delmål for 2030 om reduksjon av blant annet luftforurensning og støy fra transport, tap av næringsstoffer fra landbruk, bruk av kjemiske plantevernmidler, salg av antibiotika til husdyrhold og akvakultur, plastforurensning, og avfall generelt (se også EØS-notat).

Nytt i miljøretten 2021 – European Green Deal
EUs kjemikaliestrategi. Faksimile

Kjemikaliestrategien er sentral for å oppnå et giftfritt miljø, og målet er bedre beskyttelse av Europas innbyggere og miljøet ved å redusere risikoen knyttet til produksjon og bruk av kjemiske stoffer. Viktige tiltak er blant annet å forenkle prosessene for å fase ut og forby de mest skadelige kjemikaliene i produkter, ta hensyn til cocktail-effekten av kjemikalier i risikovurderinger, styrke investeringer og innovasjon for produksjon og bruk av trygge og bærekraftige kjemikalier, og å fremme høye standarder for bærekraftig kjemikaliehåndtering globalt (se også EØS-notat).

Viktige tiltak er blant annet å forenkle prosessene for å fase ut og forby de mest skadelige kjemikaliene i produkter, ta hensyn til cocktail-effekten av kjemikalier i risikovurderinger, styrke investeringer.

Bærekraftig finans: EUs grønne taksonomi

EUs nye regelverk om bærekraftig finans spiller en viktig rolle for å nå målene i den grønne given, ved å kanalisere privat kapital mot bærekraftige prosjekter som et supplement til offentlig finansiering. En sentral del av regelverket om bærekraftig finans er «taksonomien» – et regelverk som setter en standard for hvilke økonomiske aktiviteter det skal regnes som bærekraftig å investere i. Det første regelverket om dette ble vedtatt i juni 2020 (forordning 2020/852, «klassifiseringsforordningen»). For at en aktivitet skal regnes som bærekraftig, må den i henhold til forordningen blant annet bidra vesentlig til minst ett av seks spesifikke miljømål, og ikke være til vesentlig skade for noen av de andre miljømålene (klassifiseringsforordningen art. 3(a) og (b)). De konkrete miljømålene er begrensning av klimaendringer, klimatilpasning, bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser, omstilling til sirkulær økonomi, forebygging og bekjempelse av forurensning, og beskyttelse og restaurering av biologisk mangfold og økosystemer (klassifiseringsforordningen art. 9). Mer detaljerte kriterier for bærekraftig aktivitet fastsettes i delegerte rettsakter til forordningen (jf. klassifiseringsforordningen art. 3 (d) og art. 10(3), 11(3), 12(2), 13(2), 14(2) og 15(2). Så langt er det vedtatt en delegert rettsakt om klima, og det foreligger et høringsforslag til kriterier for de øvrige miljømålene).

EØS-relevans

Myndighetene vil på vanlig måte måtte vurdere EØS-relevans for hvert enkelt regelverk. Mye av EU-regelverket i den grønne given vil være EØS-relevant. Det innebærer at mye av regelverket vil bli innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk regelverk. Gjennom EØS-avtalen vil Europas grønne giv derfor også ha betydning for norsk miljørett.

Nytt i miljøretten 2021 – European Green Deal
Juridika Innsikt har skrevet om EUs taksonomiforordning tidligere. Faksimile fra Juridika Innsikt.

Følg oss