Husleieloven

Lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven)

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1. Lovens virkeområde 1)

Denne lov gjelder for utligning av

  • a.

    skatt på formue og inntekt, og tonnasjeskatt, etter skatteloven 2) og

  • b.

    trygdeavgift etter folketrygdloven. 2)

§ 1-2. Forholdet til forvaltningsloven 1)2)

Forvaltningsloven skal, med unntak for kapittel VII om forskrifter, 3) ikke gjelde for behandlingen av saker som omfattes av § 1-1. 4)

§ 1-3. Standardvilkår 

Er leieavtalen inngått på grunnlag av eller med henvisning til standardvilkår som er utarbeidet etter forhandlinger mellom organisasjoner for leierne og utleierne, skal det senest ved inngåelsen av avtalen opplyses skriftlig om eventuelle avvik fra standardvilkårene. Er dette ikke gjort, gjelder standardvilkårene.

Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at leier av bolig påberoper seg avtale som stiller leieren gunstigere enn det som følger av standardvilkårene.

§ 1-4. Avtaleform 

Avtale om leie av husrom kan gjøres skriftlig eller muntlig. Er avtalen muntlig, skal den settes opp skriftlig dersom en av partene krever det.

§ 1-5. Risikoen for sending av meldinger

Dersom en part gir melding i samsvar med loven og sender den på en måte som etter forholdene er forsvarlig, og ikke annet framgår, kan avsenderen gjøre gjeldende at meldingen er gitt i tide selv om den blir forsinket eller ikke kommer riktig fram.

§ 1-6. Beregning av frister 

Ved beregning av frister etter denne loven gjelder reglene i domstolsloven §§ 146, 148 og 149 tilsvarende.

§ 1-7. Erstatningsansvar for skade på person m.v. 

Tap som følge av skade på person faller utenfor bestemmelsene om erstatningsansvar i loven her. For slikt tap og for tap som ikke er følge av mislighold, gjelder de alminnelige erstatningsregler.

§ 1-8. Forbud mot diskriminering

Ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte opptak i husstand, framleie, personskifte eller tillegges vekt ved opphør av leieforholdet. Ved diskriminering gjelder likestillings- og diskrimineringsloven.

Kapittel 2. Ligningsmyndighetene

§ 2-1. Ligningsmyndighet i første instans 1)

Skattekontoret 2) er ligningsmyndighet i første instans. 3) Landet er delt i regioner med ett skattekontor i hver region. 4) Departementet kan oppnevne særskilte skattekontor for behandling av særskilte skattytergrupper.

§ 2-2. Skatteklagenemnder 1)

Opphevet

§ 2-3. Sentrale ligningsmyndigheter

Skattedirektoratet 2) og Skatteklagenemnda 3) er sentrale ligningsmyndigheter.

§ 2-4. Særskilte ligningsmyndigheter 1)

For skattyter som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum i område som nevnt i petroleumsskatteloven § 1, er Oljeskattekontoret og Klagenemnda for petroleumsskatt særskilte ligningsmyndigheter, jf. petroleumsskatteloven § 6. Departementet kan gi nærmere forskrifter til denne paragrafen.

§ 2-5. Utelukkingsgrunner 1)2)

Utelukket 3) fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som nevnt i §§ 2-3 og 2-4 er

  • a)

    riksadvokaten, statsadvokater, politiembetsmenn, politiadjutanter og politifullmektiger,

  • b)

    skatteoppkrevere samt tjenestemenn ved deres kontor, jf. skattebetalingsloven § 2-1,

  • c)

    tjenestemenn 4) i Skattedirektoratet og ved skattekontorene,5)

  • d)

    enhver som er fradømt stemmerett i offentlige anliggender,

  • e)

    enhver som i løpet av de siste ti årene er straffet6) for overtredelse av denne lov, skatteloven, 7) skattebetalingsloven, straffeloven § 406, regnskapsloven eller lovene om merverdiavgift og om avgift på investeringer mv. og

  • f)

    enhver som i løpet av de siste ti år er ilagt skjerpet tilleggsskatt etter § 10-5.

§ 2-6.

Opphevet

§ 2-7. Samtidige verv 1)

Ingen kan samtidig være medlem av, eller varamedlem til, flere enn ett ligningsorgan etter §§ 2-3 2) og 2-4. 3)

§ 2-8. Valg og oppnevning 1)2)
  • 1.

    Medlemmer av nemnd som nevnt i §§ 2-3 og 2-4, og varamedlemmer velges eller oppnevnes for fire år. 3)

  • 2.

    Medlemmer og varamedlemmer skal gjøre tjeneste til ny oppnevning har funnet sted, selv om funksjonstiden etter nr. 1 er utløpt.4)

§ 2-9. Stedfortreder og engasjert hjelp 1)2)
  • 1.

    Har tjenestemann forfall til møte i en nemnd hvor han har rett eller plikt til å møte, er hans stedfortreder i tjenesten 3) varamedlem for ham.

  • 2.

    Ligningsmyndighetene kan engasjere sakkyndig bistand 4) til saksforberedelse på alle trinn. Engasjert sakkyndig kan gis adgang til å møte i nemnd. Han kan også gis fullmakt til å treffe avgjørelse etter kapittel 4 eller 6.

§ 2-10. Krav på retting av mangel 

Leieren kan kreve at utleieren for egen regning retter en mangel ved husrommet eller tilbehøret dersom dette kan skje uten en urimelig kostnad eller ulempe for utleieren.

Vil leieren gjøre en mangel gjeldende, har utleieren krav på å få rette mangelen dersom retting kan skje uten vesentlig ulempe for leieren, og leieren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg retting.

Retting skal skje innen rimelig tid etter at det er framsatt krav om det.

Oppfyller ikke utleieren sin plikt til å rette mangelen, kan leieren kreve erstattet sine forsvarlige utgifter ved å få mangelen rettet. Medfører rettingen arbeid, kan leieren kreve en rimelig godtgjørelse for det.

§ 2-11. Avslag i leie 

Stilles ikke husrommet til leierens disposisjon til riktig tid, er ikke leieren forpliktet til å betale leie for den tid forsinkelsen varer. Gjelder forsinkelsen bare en del av husrommet, kan leieren kreve et leieavslag for den tiden forsinkelsen varer som svarer til forholdet mellom leieverdien av husrommet og av den forsinkede delen.

I den tid husrommet lider av en mangel, kan leieren kreve avslag i leien slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt leie svarer til forholdet mellom husrommets leieverdi i mangelfull og kontraktsmessig stand. Dette gjelder likevel ikke i tiden etter at leieren har avslått et tilbud om retting som leieren pliktet å motta.

§ 2-12. Heving av leieavtalen 

Leieren kan heve leieavtalen dersom forsinkelsen eller mangelen medfører vesentlig mislighold.

Er det klart at det vil inntre mislighold som gir leieren hevingsrett, kan leieren heve allerede før tidspunktet for overlevering. Hevingen kan avverges dersom utleieren straks stiller betryggende sikkerhet for at avtalen vil bli oppfylt.

Leieren kan ikke heve leieavtalen på grunn av forsinkelse etter at husrommet er overtatt, eller på grunn av mangler når disse er rettet etter bestemmelsene i § 2-10.

§ 2-13. Erstatning 

Leieren kan kreve erstatning for tap som følge av forsinkelse eller mangel. Dette gjelder likevel ikke så langt utleieren godtgjør at forsinkelsen eller mangelen skyldes en hindring utenfor utleierens kontroll som utleieren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å ha unngått eller overvunnet følgene av.

Skyldes forsinkelsen eller mangelen en tredjeperson som utleieren har gitt i oppdrag helt eller delvis å oppfylle leieavtalen, er utleieren fri for ansvar bare om også tredjepersonen ville være fritatt etter regelen i første ledd.

Ansvarsfriheten gjelder så lenge hindringen virker. Faller hindringen bort, kan ansvar gjøres gjeldende dersom utleieren da plikter å oppfylle, men ikke gjør dette.

Reglene i første til tredje ledd omfatter ikke slikt indirekte tap som nevnt i § 2-14 annet ledd.

Leieren kan i alle tilfeller kreve erstatning dersom

  • a)

    forsinkelsen, mangelen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse på utleierens side, eller

  • b)

    husrommet alt på avtaletiden avvek fra det som er tilsikret fra utleieren.

§ 2-14. Erstatningsansvarets omfang 

Erstatningen skal svare til det økonomiske tap leieren har lidt som følge av forsinkelsen eller mangelen. Dette gjelder likevel bare tap som utleieren med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av misligholdet.

Som indirekte tap regnes:

  • a)

    tap som følge av minsket eller bortfalt produksjon eller omsetning (driftsavbrudd),

  • b)

    tapt fortjeneste som følge av at en kontrakt med tredjemann faller bort for så vidt leieren uten rimelig grunn lar være å leie annet husrom eller treffe andre tiltak for å unngå eller minske tapet, og

  • c)

    tap som følge av tingskade.

Reglene i annet ledd gjelder ikke kostnader ved vanlige tiltak som kompenserer at husrommet overtas forsinket eller har mangler, og tiltak som begrenser annet tap enn det som annet ledd omfatter.

Forsømmer leieren å begrense tapet gjennom rimelige tiltak, må leieren bære den tilsvarende del av tapet.

Ansvaret kan settes ned dersom det vil virke urimelig for utleieren ut fra størrelsen på tapet i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfelle, og ut fra forholdene ellers.

Det kan avtales at det ikke skal betales erstatning for indirekte tap som går inn under annet ledd.

§ 2-15. Rett til å holde leie tilbake 

Leieren kan holde tilbake så mye av leien at det sikrer de kravene leieren har mot utleieren som følge av mangel eller forsinkelse.

§ 2-16. Rettsmangler 

Bestemmelsene om mangler gjelder tilsvarende dersom tredjemanns rett i husrommet er til hinder for den avtalte bruk.

Leieren kan alltid kreve erstatning for tap som følge av rettsmangel som forelå ved avtaleinngåelsen, og som leieren ikke kjente eller burde ha kjent til.

Gjør tredjemann krav på å ha en rett i husrommet som er til hinder for den avtalte bruk, og dette bestrides, gjelder reglene i første og annet ledd tilsvarende når kravet ikke er klart ugrunnet. Heving kan avverges dersom utleieren straks stiller betryggende sikkerhet for at avtalen vil bli oppfylt.

§ 2-17. Offentligrettslige rådighetsinnskrenkinger 

Bestemmelsene om mangler gjelder tilsvarende dersom den avtalte bruk hindres av bestemmelser i lovgivningen eller offentlig vedtak i medhold av lov.

Kapittel 3. Alminnelige saksbehandlingsregler

§ 3-1. 1) Veiledningsplikt 2)3)

Skattekontoret 3) skal på forespørsel 4) gi veiledning om utfylling av skjemaer som gjelder ligningen. 5) Når arbeidssituasjonen tillater det, 6) skal skattekontoret dessuten gi veiledning om lover, forskrifter og vanlig praksis som har betydning for de rettigheter og plikter vedkommende har, og om mulig peke på forhold som særlig kan ha betydning. 7)

§ 3-2. Muntlig henvendelse 1)
  • 1.

    Den som ønsker det, 2) skal, når ikke særlige grunner taler mot det 3) gis anledning til å samtale om sin ligning eller opplysningsplikt 4) med en tjenestemann på skattekontoret. 5)

  • 2.

    Skattekontoret kan kreve skriftlig bekreftelse på muntlige opplysninger når vedkommende pliktet å gi opplysningene eller ønsker å påberope at han har gitt dem. 6)

§ 3-3. Fullmektig 1)
  • 1.

    Enhver som har rettigheter eller plikter 2) overfor ligningsmyndighetene 3) har rett til å la seg bistå eller representere 4) av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen, 5) jfr. likevel § 4-5 nr. 5 og nr. 6. 6)

  • 2.

    Fullmektig skal legge fram skriftlig fullmakt når ligningsmyndighetene ber om det. 7)

  • 3.

    Meldinger og henvendelser fra ligningsmyndighetene skal rettes til fullmektigen for så vidt forholdet klart dekkes av fullmakten. 8) De kan likevel rettes direkte til fullmaktsgiveren når hensynet til denne tilsier det. 9) Fullmektigen skal gjøres kjent med slike henvendelser når det kan ha betydning for ham. 10)

  • 4.

    Bestemmelsene i nr. 3 er ikke til hinder for at selvangivelser, skattetrekksmeldinger, meldinger om skatteoppgjør og lignende masseutsendelser sendes direkte til en skattyter som har fullmektig. 11)

§ 3-4. Skattyters adgang til saksdokument 1)2)12)
  • 1.

    Skattyteren har rett til å bli gjort kjent med saksdokument som angår hans ligning. 3)

  • 2.

    Ligningsmyndighetene kan likevel holde tilbake dokument

    • a.

      inntil det spørsmålet dokumentet gjelder er avgjort ved ligningen etter kapittel 8, 4)

    • b.

      inntil skattyteren har besvart spørsmål han har fått etter kapittel 6 om det dokumentet angår, 5)

    • c.

      som er utarbeidet for saksforberedelsen av ligningsforvaltningen eller valgt, oppnevnt eller engasjert rådgiver eller sakkyndig, jfr. likevel § 8-3 nr. 1 annet punktum, 6)

    • d.

      som ikke har hatt eller vil få selvstendig betydning for noen ligningsavgjørelse, 7) eller

    • e.

      når hensynet til ligningsmyndighetenes kontrollarbeid tilsier det. 8)

  • 3.

    Skattekontoret eller Skattedirektoratet, 9) bestemmer ut fra hensynet til en forsvarlig saksbehandling hvordan skattyteren skal gjøres kjent med dokument eller deler av dokument etter denne paragraf. 10) Den som ber om det, skal få kopi eller utskrift av dokumentet. 10)

  • 4.

    Skattekontorets avslag på krav etter nr. 1 kan påklages til Skattedirektoratet når avslaget er begrunnet i nr. 2 c eller e eller kravet ble satt fram under forberedelse av en sak for Skatteklagenemnda. Avslag som nevnt i første punktum gitt av Oljeskattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet etter de samme vilkår. Klage leveres innen tre uker til skattekontoret eller for saker som nevnt i annet punktum, til Oljeskattekontoret. 11)

§ 3-5. Varsel og rapport ved kontroll 1)
  • 1.

    Skattyteren eller andre opplysningspliktige skal gis rimelig varsel og ha rett til å være til stede og uttale seg ved kontroll i medhold av § 6-5. 2) Dette gjelder bare for så vidt det kan gjennomføres uten at formålet med undersøkelsen settes i fare. 3)

  • 2.

    Ved kontroll i medhold av § 6-5 skal det skrives rapport eller protokoll som inneholder de faktiske opplysninger som innhentes, for så vidt de gjelder den opplysningspliktige som kontrollen foretas hos. 4)

§ 3-6. Klage over pålegg 1)
  • 1.

    Den som får pålegg om å gi opplysninger eller medvirke til kontroll etter § 4-12 eller kapittel 6, kan klage over pålegget dersom han mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. 2) Tilsvarende gjelder den som får pålegg etter § 6-6 eller § 6-7a.

  • 2.

    Klage, som kan være muntlig, må fremsettes straks når den pålegget angår er til stede, og ellers innen tre dager. 3)

  • 3.

    Den som har gitt pålegget skal enten omgjøre det eller snarest mulig legge klagen fram for nærmeste overordnede organ til avgjørelse. For pålegg gitt av Oljeskattekontoret treffer Skattedirektoratet denne avgjørelse. 4)

  • 4.

    Pålegget skal etterkommes selv om klagen ikke er avgjort, med mindre den som ga pålegget gir utsetting. 5) Utsetting bør gis hvis den som ga pålegget finner at klagen reiser rimelig tvil om lovligheten av pålegget. 6) Utsetting skal gis hvis pålegget gjelder framlegging av dokumenter når disse blir forseglet og deponert etter forskrifter fastsatt av departementet. 7)

§ 3-7. Fristberegning 1)2)
  • 1.

    Frist for å klage, sette fram krav o.l. regnes fra det tidspunkt vedkommende melding er kommet fram, 3) når ikke annet er bestemt. 4)

  • 2.

    Ligningsmyndighet kan angi utløpsdatoen for klagefrist o.l. i meldingen. Fristen kan i så fall regnes fra den dag meldingen blir sendt. Fristen må ikke være kortere enn ellers bestemt. 5)

  • 3.

    Frist for meddelelse til ligningsmyndighetene anses overholdt ved rekommandert sending levert til postoperatør før fristens utløp. 6)

  • 4.

    Ved fristberegning medregnes ikke den dag fristen begynner å løpe. Fristen løper ut på slutten av dens siste dag eller fastsatt dato. Fristen løper likevel til slutten av neste virkedag hvis den ellers skulle løpe ut på en lørdag, søndag, helligdag eller lovfestet høytidsdag. Tredje punktum gjelder ikke for selvangivelsesfrister etter § 4-7. 7)

§ 3-8. Ugildhet 1)
  • 1.

    Ugild til å delta i ligningsmyndighetenes forberedelse og avgjørelse av en sak 2) er en tjenestemann eller valgt, oppnevnt eller engasjert person 3) når

    • a.

      saken gjelder ham selv eller noen som han er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, eller i sidelinjen så nære som søskenbarn, 4)

    • b.

      saken gjelder noen som han er eller har vært gift med, eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til, eller som han er eller har vært verge for, 4)

    • c.

      saken gjelder selskap, sammenslutning, innretning, forretningsforetak eller bo der han selv eller noen som nevnt under a eller b har en ikke uvesentlig økonomisk interesse, eller der han selv eller hans ektefelle er medlem av styre, representantskap eller bedriftsforsamling, 5)

    • d.

      saken gjelder hans klient, arbeidsgiver, noen som er hans direkte underordnede eller overordnede i arbeidsforhold utenfor ligningsforvaltningen, noen som er ansatt i hans egen tjeneste eller noen som han står i direkte konkurranseforhold til, 6)

    • e.

      en overordnet tjenestemann ved skattekontoret eller Skattedirektoratet er ugild i saken, 7)

    • f.

      han har deltatt i tidligere avgjørelse i saken som medlem av Skatteklagenemnda eller 8)

    • g.

      andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. 9)

  • 2.

    Bestemmelsene i nr. 1 e og f skal ikke være til hinder for at tjenestemenn i ligningsetaten forbereder saken. 10)

  • 3.

    Nr. 1 gjelder ikke dersom det er åpenbart at vedkommendes tilknytning til saken eller dem den angår ikke vil kunne påvirke hans standpunkt, og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. 11)

  • 4.

    Tjenestemann avgjør selv om han er ugild. Tjenestemannen skal forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse dersom den saken angår krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller hvis tjenestemannen selv finner grunn til det. 12)

  • 5.

    Uansett om en tjenestemann er ugild, kan han behandle eller treffe foreløpig avgjørelse i en sak dersom utsetting ikke kan skje uten vesentlig ulempe eller skadevirkning. 13)

  • 6.

    Nemnder og utvalg avgjør selv om et medlem er ugildt, men medlemmet deltar ikke i avgjørelsen. 14) Er det spørsmål om ugildhet for flere medlemmer i samme sak, deltar ingen av dem i avgjørelsen av habilitetsspørsmålene. 15) Fører det til at organet ikke blir vedtaksført, skal likevel alle møtende medlemmer delta i avgjørelsen av habilitetsspørsmål. 15)

Kapittel 4. Leieprisvern

§ 4-1. Alminnelig opplysningsplikt 1) 2)

Den 3) som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal også gjøre vedkommende myndighet 4) oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret.

§ 4-2. Selvangivelsesplikt 1)
  • 1.

    Selvangivelse 2) for vedkommende år skal leveres av

    • a.

      den som har hatt formue 3) eller inntekt 4) som han er skattepliktig for her i landet etter annen bestemmelse enn § 10-13 i skatteloven.

    • b.

      den som ligningsmyndighetene pålegger 5) å levere selvangivelse.

  • 2.

    Departementet kan gi forskrift om hvilke personlige skattytere som skal levere forhåndsutfylt selvangivelse og om fritak fra plikten til å levere slik selvangivelse. 6)

  • 3.

    Foreldre 7) skal ta barns formue og inntekt med i sin selvangivelse når ligningen skal skje under ett med foreldrenes formue og inntekt. Barn som ikke har annen inntekt eller formue, er fritatt for å levere selvangivelse etter nr. 1. 8)

  • 4.

    Departementet kan gi forskrifter som fritar grupper for selvangivelsesplikt etter nr. 1 a og om at særskilt oppgaveskjema skal tre i stedet for selvangivelse i nærmere angitte tilfelle. 9)

  • 5.

    Enhver skattyter har rett til å levere selvangivelse. 10)

  • 6.

    Næringsdrivende skal levere ligningsoppgaver til ligningsmyndighetene elektronisk. Som ligningsoppgaver etter denne bestemmelse menes opplysninger som skal gis etter §§ 4-3, 4-4 og 4-9 nr 1 første punktum. Skattedirektoratet kan fastsette nærmere regler om slik levering, herunder vilkår for å avvise mangelfulle oppgaver. 11)

§ 4-3. Selvangivelse 1)
  • 1.

    Selvangivelse, 2) herunder forhåndsutfylt selvangivelse 3) , skal inneholde spesifisert oppgave over skattyters brutto formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger som har betydning for gjennomføringen av ligningen. Skattyter plikter ikke å føre opp beløp for poster som må ansettes ved skjønn, 4) men skal gi de opplysninger som er nødvendige for at ligningsmyndighetene kan fastsette beløpet.

  • 2.

    Departementet 5) fastsetter skjema 5) for ulike typer selvangivelser og kan gi forskrift om plikt til å gi ytterligere opplysninger og legitimasjoner for bestemte poster i vedlegg til selvangivelsen. 6) Departementet kan fastsette regler om oppbevaringsplikt for legitimasjoner som ikke skal vedlegges selvangivelsen.

§ 4-4. Vedlegg til selvangivelse 1)
  • 1.

    Skattyter som driver virksomhet eller utleie av fast eiendom skal 2) som vedlegg til selvangivelsen levere næringsoppgave 3) og utskrift av konti som har betydning for vurderingen av årsoppgjøret.

  • 2.

    Et annet regnskapsår enn kalenderåret kan legges til grunn for ligningen dersom det er gitt unntak i medhold av regnskapsloven 4) § 1-7 første ledd annet, tredje eller fjerde punktum. Næringsoppgaven skal likevel ikke omfatte mer enn 12 måneder. 5) Skattyter som går over til å nytte et annet regnskapsår enn tidligere, 6) skal levere særskilt næringsoppgave for tiden mellom avslutningen av det forrige og begynnelsen av det nye regnskapsåret.

  • 3.

    7) Skattyter som nevnt i § 4-12 nr. 1 første punktum skal som vedlegg til selvangivelsen levere oppgave som nevnt der.

  • 4.

    Skattyter som har konto i utenlandsk bank, eller som har hatt slik konto i inntektsåret, skal vedlegge selvangivelsen en utenlandsoppgave med opplysninger om innestående på kontoen ved årets begynnelse og slutt, eventuelt ved kontoens opprettelse og avslutning, samt avkastning på kontoen i året. 8)

  • 5.

    Når konsernselskap krever fradrag i skatt etter skatteloven 9) § 10-2, må giver- og mottakerselskap samtidig med innlevering av selvangivelsen, legge ved oppgave som viser at vilkårene i skatteloven § 10-4 er oppfylt. Oppgaven skal inneholde opplysninger om hvem som eier aksjene i datterselskapene, aksjonærenes bopel, antallet aksjer som eies av den enkelte aksjonær samt når aksjene ble ervervet. Er det i noen av selskapene gitt bestemmelser som begrenser aksjonærenes stemmerett, 9) må det gis opplysninger om dette. Det skal også gis opplysninger om tilordning av konsernbidrag mellom Norge og utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven § 16-21 første ledd a–c, i giver- og mottakerselskapet.

  • 6.

    Departementet 10) kan frita for, avgrense og treffe nærmere bestemmelse om gjennomføringen av oppgaveplikten etter nr. 1 og 3.

  • 7.

    Departementet 11) fastsetter skjema for næringsoppgave og andre vedlegg og gir forskrifter for bruken av skjemaene. Departementet 12) kan herunder gi bestemmelser om verdsettelse av driftsmidler for særskilte grupper mv.

  • 8.

    Departementet kan bestemme at deltakere i utenlandske selskaper 13) alene eller i fellesskap skal levere næringsoppgave som omfatter hele selskapets virksomhet.

§ 4-5. Underskrift og ansvar for selvangivelse m.v. 1)
  • 1.

    Myndig person skal selv levere selvangivelse og andre pliktige oppgaver. Hvis særlige forhold som sykdom, lengre fravær m.v. er til hinder for at vedkommende selv leverer oppgavene, skal han sørge for at de leveres ved fullmektig når det er mulig. Oppgavene skal i alle fall leveres så snart hindringen er falt bort, selv om fristen etter § 4-7 er utløpt. 2)

  • 2.

    For skattyter som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne, skal selvangivelse m.v. leveres av vergen. Dette gjelder ikke barn som har nådd den alder da det etter skatteloven anses som selvstendig skattyter og leverer selvangivelse selv. 3)

  • 3.

    For skattepliktig selskap og innretning skal selvangivelse m.v. leveres av styret eller dets formann, og for bo av skifteforvalteren, bobestyreren, testamentsfullbyrderen eller de selvskiftende arvinger. 4)

  • 4.

    Den som leverer selvangivelse skal forsikre at den inneholder så fullstendige opplysninger som han kan gi, at de er gitt etter beste skjønn og overbevisning og at han ikke kjenner til at de på noe punkt er uriktige. Han skal også erklære at han er kjent med at det kan medføre straffeansvar å gi uriktige eller ufullstendige opplysninger. 5)

  • 5.

    Selvangivelse og andre pliktige oppgaver skal underskrives 6) av den som etter reglene foran skal levere oppgavene. Har skattyteren plikt til å ha revisor, skal årsoppgjøret og utskriftene etter § 4-4 være underskrevet også av revisor. 7)

  • 6.

    Departementet kan gi forskrift om elektronisk levering, herunder bruk av elektronisk signatur, av forhåndsutfylt selvangivelse. 8)

§ 4-6. Hvor selvangivelse skal leveres 1)

Selvangivelse som omfatter skattyterens samlede formue og inntekt, og alle påbudte vedlegg, 2) skal leveres til skattekontoret. 3) Skattytere som nevnt i § 2-4 skal levere selvangivelse til Oljeskattekontoret. 4)

Kapittel 5. Opplysningsplikt for tredjepart

§ 5-1. Alminnelige bestemmelser 1)

Den som har opplysningsplikt 2) etter dette kapittel skal innrette sin bokføring slik at opplysningene kan gis og kontrolleres. Departementet 3) kan gi forskrifter om hvordan bokføringen skal innrettes. 4)

§ 5-2.1) Om lønnsopplysninger mv. 2)
  • 1.

    Den som selv eller gjennom andre3) i løpet av en kalendermåned har utbetalt eller ytet fordel som nevnt i dette nummer, skal etter reglene i a-opplysningsloven gi opplysninger om alt som er ytet til den enkelte mottaker. Opplysningene skal omfatte

    • a.

      lønn og annen godtgjøring for arbeid 4) ,

    • b.

      pensjon, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, uføreytelser fra andre ordninger, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, kvalifiseringsstønad etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger og lignende ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren5) ,

    • c.

      drikkepenger med det beløp som skal tas med ved beregning av skattetrekk 6) ,

    • d.

      gratiale, tantieme og godtgjøring til medlem av styre eller representantskap eller til annen tillitsmann 7) ,

    • e.

      provisjon utbetalt til agent eller annen mellommann,

    • f.

      honorar eller annen godtgjøring som er utbetalt opphavsmann til åndsverk 8) ,

    • g.

      reise-, diett- og representasjonsgodtgjøring, samt annen godtgjøring til dekning av utgifter ved utførelse av arbeid, oppdrag eller verv som nevnt under a-g 9) ,

    • h.

      lott eller part ved fiske eller fangstvirksomhet,

    • i.

      godtgjøring til medlemmer av faste arbeidslag som utfører arbeid for egen regning,

    • j.

      godtgjøring for barnepass også når dette skjer i barnepasserens hjem som ledd i selvstendig næringsvirksomhet 10) ,

    • k.

      vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsfor hold i henhold til avskjed, oppsigelse eller avtale med arbeidsgiver.

    • l.

      engangsutbetalinger til rettighetshaver, begunstiget, bo eller arving etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning eller etter forsikringsbevis eller pensjonskapitalbevis utgått fra en individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA). Det samme gjelder for engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven.

  • 2.

    Opplysningsplikten omfatter også vederlag for varer eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid som nevnt i nr. 1.

  • 3.

    Lønnsopplysningene skal omfatte

    • a.

      fradrag som er gjort ved lønnsutbetalingene, så som medlemsinnskudd til tjenestepensjonsordning og fradragsberettiget fagforeningskontingent mv. Det samme gjelder fradragsberettiget fagforeningskontingent som lønnstakeren legitimerer å ha betalt direkte til sin fagforening og

    • b.

      inntektsfradrag som gis ved ligningen, så som sjømannsfradrag mv.

§ 5-3. Om finansielle forhold og forsikringer 1)
  • 1.

    Plikt til å gi opplysninger om finansielle forhold og forsikringer har:

    • a)

      finansinstitusjoner, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 1-3 ,

    • b)

      e-pengeforetak, jf. finansieringsvirksomhetsloven kapittel 4 c,

    • c)

      verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven § 2-3 første ledd ,

    • d)

      verdipapirregistre, jf. verdipapirregisterloven § 1-3,

    • e)

      pensjonskasser, jf. forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7,

    • f)

      forsikringsselskaper, jf. forsikringsvirksomhetsloven kapittel 1, og forsikringsselskaps eierselskap ,

    • g)

      verdipapirfond og forvaltningsselskaper, jf. verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1 og 2,

    • h)

      alternative investeringsfond og forvalter, jf. AIF-loven § 1-2 bokstav a og b,

    • i)

      innretning som primært, og som ledd i sin forretningsvirksomhet, investerer, administrerer eller forvalter finansielle aktiva eller penger for andres regning,

    • j)

      innretning hvis bruttoinntekt primært kan henføres til investering, reinvestering eller handel med finansielle aktiva, når innretningen styres, forvaltes eller på annen måte ledes av en annen innretning som omfattes av dette nr,

    • k)

      andre som har penger til forvaltning eller driver utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring, samt andre som tar del i forvaltningen eller omsetningen av finansielle instrumenter eller andre finansielle produkter for andres regning som ledd i forretningsvirksomhet.

    • Departementet kan gi forskrifter om opplysningspliktiges registreringsplikt hos utenlandske skattemyndigheter.

  • 2.

    Det skal blant annet gis opplysninger om

    • a)

      innskuddskonti og lånekonti,

    • b)

      innskudd i verdipapirfond og alternative investeringfond,

    • c)

      innskudd og andre interesser i innretninger som nevnt i nr. 1 bokstav i og j,

    • d)

      finansielle instrumenter og andre finansielle produkter,

    • e)

      forsikringer,

    • f)

      individuelle pensjonsavtaler,

    • g)

      innskuddspensjonsordninger.

    • Opplysningene skal blant annet vise saldo eller verdi, avkastning, utbetalinger, erverv og realisasjon. Utbetalinger knyttet til individuelle pensjonsavtaler og innskuddspensjonsordninger følger reglene i § 5-2. Departementet kan gi forskrifter om opplysningsplikt ved formidling av bestemte betalinger, og om at opplysningspliktige som nevnt i nr. 1 bokstav a skal gi opplysninger om kontonummer som er aktuelle for overføring av eventuelle tilgodebeløp etter skatteavregning .

  • 3.

    Det skal gis opplysninger som nevnt i nr. 2 for blant annet den enkelte kontohaver, disponent, investor, forsikringstaker, forsikrede, mottaker av utbetalinger og reelle rettighetshaver. Opplysningspliktige skal identifisere kontohavere mv. som nevnt i første punktum. Departementet kan gi forskrifter om fremgangsmåten ved slik identifisering, herunder om innhenting av egenerklæring om skattemessig bosted mv. Det kan gis forskrifter om konsekvensene av at pliktig egenerklæring ikke er innhentet ved opprettelse av ny kontoavtale, herunder at slik kontoavtale ikke kan inngås. Det kan også gis forskrifter om at opplysningspliktige skal oppbevare opplysninger og dokumentasjon benyttet i forbindelse med identifisering.

  • 4.

    Dersom opplysningspliktig etter denne bestemmelsen innretter seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skal pliktene etter denne bestemmelsen likevel gjelde. Opplysningspliktig som har grunn til å tro at kontohaver eller annen person har innrettet seg for å unngå at opplysninger blir utvekslet etter overenskomst med fremmet stat, skal foreta undersøkelser for å avkrefte eller bekrefte mistanken. Dersom mistanken ikke kan avkreftes, skal den opplysningspliktige gi de opplysningene som foreligger, herunder om de forholdene som har medført mistanke.

§ 5-4. 1) Om fordringer og gjeld i selskapsforhold 2)

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilte selskap og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 10-1, og deltakerlignet selskap, jf. skatteloven § 10-40, plikter å gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personlig skattyter. Opplysningene spesifiseres slik at lånesaldo ved inngangen til hver kalendermåned framgår. Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank.

§ 5-5. Om kjøp, salg leie, utbetalinger mv. 1)
  • 1.

    Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilte selskap og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 10-1, og deltakerlignet selskap, jf. skatteloven § 10-40, plikter å gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personlig skattyter. Opplysningene spesifiseres slik at lånesaldo ved inngangen til hver kalendermåned framgår. Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev og innskudd i bank.

  • 2.

    Allmenning skal gi opplysninger om hva den enkelte bruksberettigede i siste år har mottatt fra allmenningen av trevirke, i kontanter, rabatter eller andre fordeler og samtidig meddele hvor stor del av det utdelte som blir skattlagt på allmenningens hånd. 4)

  • 3.

    Norsk Pasientskadeerstatning skal gi opplysninger om utbetalinger i siste år til skadelidte. Utbetaler av erstatning for personskade og tap av forsørger skal gi opplysninger om slike utbetalinger siste år, unntatt når fysiske personer er utbetaler

  • 4.

    Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond skal levere årlig oversikt over medlemskontienes saldo og bevegelse. 5)

  • 5.

    Næringsdrivende som utøver næring ved å kjøpe eller omsette landbruksprodukter (herunder levende dyr) skal gi opplysninger om all omsetning med produsentene.

  • 6.

    Godkjent salgsorganisasjon for fisk, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 2, skal gi opplysninger om all omsetning av råfisk som i førstehånd er omsatt eller godkjent omsatt gjennom salgsorganisasjonen. 6)

  • 7.

    Drosjesentraler skal gi opplysninger fra skiftlappen for løyvehavere som er tilsluttet sentralen. 7)

  • 8.

    Opplysningsplikten etter nr. 4, 5, 6 og 7 gjelder uavhengig av om vedkommende foretar eller mottar betalinger selv. 8)

§ 5-6. Om rapportering av oppdragstakere og arbeidstakere 1) 2)
  • 1.

    Næringsdrivende og offentlige organer som gir noen et oppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen, skal gi opplysninger om oppdraget og eventuelle underoppdrag, dersom disse utføres av person bosatt i utlandet eller selskap hjemmehørende i utlandet. Rapporteringsplikten omfatter opplysninger om hovedoppdragsgiveren i kontraktskjeden, oppdragstakeren og arbeidstakerne som oppdragstakeren benytter til å utføre oppdraget. Oppdragstaker har plikt til å gi opplysninger om egne arbeidstakere som benyttes til å utføre oppdrag etter første punktum. 3)

  • 2.

    For oppdrag i riket som ikke utføres på sted for bygge- og monteringsvirksomhet, skal det bare gis opplysninger etter nr. 1 dersom oppdraget utføres på sted som står under oppdragsgiverens kontroll. 4)

  • 3.

    Opplysninger skal gis snarest etter at kontrakt er inngått, og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt. Opplysninger om arbeidets avslutning skal gis senest 14 dager etter avslutningen. 5)

  • 4.

    Departementet kan bestemme at rapporteringsplikten etter nr. 1 også skal gjelde for oppdrag til enkelte grupper av oppdragstakere som ikke er bosatt eller hjemmehørende i utlandet. 6)

§ 5-7. Om aksjonærer mv. 1)
  • 1.

    Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal gi opplysninger om forhold som har betydning for skattleggingen av aksjonærene, bl.a. over

    • a.

      aksjekapitalens størrelse og aksjenes antall og størrelse, herunder endringer i løpet av inntektsåret som følge av stiftelse, emisjoner, fusjon, fisjon mv.,

    • b.

      eiere av aksjer pr. 1. januar i ligningsåret, identifisert ved fødselsnummer, organisasjonsnummer eller D-nummer, endringer av aksjonærsammensetningen i løpet av inntektsåret, utdelt utbytte, og øvrige opplysninger som kan få betydning for skattleggingen av den enkelte aksjonær ved realisasjon av aksjer,

    • c.

      aksjenes formuesverdi, hvis aksjene ikke er børsnoterte.

  • 2.

    Skattekontoret kan pålegge selskapet å levere ny oppgave over aksjonærene og deres skattekommuner når verdsettingen av selskapets aksjer er endret.

  • 3.

    Bestemmelsene i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, samvirkeforetak av låntakere, og selveiende finansieringsforetak som har utstedt grunnfondsbevis, jf. sparebankloven § 2 annet ledd, forsikringsloven § 4-2 annet ledd og finansieringsvirksomhetsloven og for selskaper og sammenslutninger der medlemmene har begrenset ansvar og som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, unntatt boligselskaper hvor andelshaverne lignes etter skatteloven § 7-3.

  • 4.

    Departementet kan i forskrift bestemme at det skal gis opplysninger om forhold som nevnt for tidligere år, samt begrense plikten etter nr. 1–2 for selskaper som nevnt i nr. 3.

§ 5-8. Om arv mv. 1)

Offentlige myndigheter som beregner eller krever inn arveavgift og testamentsfullbyrdere plikter uten hensyn til mulig taushetsplikt å gi de opplysninger som departementet gir forskrifter om til kontroll med ligningen. 2)

Kapittel 6. Kontroll

§ 6-1. Kontrollopplysninger fra skattyter1) 2)  
  • 1.

    Den som omfattes av § 4-2 nr. 1 skal etter krav 3) fra ligningsmyndighetene 4) gi 5) opplysninger som kan ha betydning for vedkommendes bokføring eller ligning og kontrollen av denne. 6) Ligningsmyndighetene kan kreve at skattyter dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer. 7)

  • 2.

    Skattyter som direkte eller indirekte har eierinteresse i utenlandsk selskap eller innretning, skal etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger om det utenlandske selskapet eller innretningen. Ligningsmyndighetene kan kreve at skattyter dokumenterer opplysningene på en slik måte som nevnt i nr. 1, såfremt dokumentasjonen er i skattyters besittelse. Dersom eierandelen utgjør 50 prosent eller mer, eller skattyter har bestemmende innflytelse i det utenlandske selskap eller innretning, plikter skattyter å fremskaffe opplysningene. Skattyter plikter å oppbevare dokumentasjonen i fem år etter utløpet av vedkommende inntektsår. Departementet kan i forskrift frita for og avgrense oppbevaringsplikten, samt plikten til å fremskaffe opplysninger vedrørende utenlandsk selskap eller innretning.

  • 3.

    Den som kan pålegges å gi opplysninger etter denne bestemmelse har plikt til å legge fram opplysninger uten hensyn til den taushetsplikt vedkommende er pålagt ved lov eller på annen måte. Opplysninger som angår rikets sikkerhet kan likevel bare kreves framlagt etter samtykke fra Kongen. 8)

  • 4.

    I enkeltpersonforetak påhviler opplysningsplikten etter nr. 1–3 foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning påhviler plikten den daglige leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder. For person bosatt i utlandet eller selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet påhviler plikten personens, selskapets eller innretningens norske representant. 9)

§ 6-2. Kontrollopplysninger fra tredjepart 1) 2)
  • 1.

    Enhver tredjepart plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger som kan ha betydning for noens ligning 3) .

  • 2.

    Advokater og andre tredjeparter plikter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene, på deres konti tilhørende skattyter. 4)

  • 3.

    I den utstrekning opplysningene ikke knytter seg til deres næringsvirksomhet, plikter fysiske personer likevel bare å gi opplysninger i følgende tilfeller: 5)

    • a.

      Den som lar utføre arbeid på bygg eller anlegg, plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om hvem som har levert materialer mv. og hvem som for egen regning har medvirket til arbeidet. Det skal gis opplysninger om varelevering og -kjøp, tjenester, vederlag og andre forhold som knytter seg til det enkelte mellomværendet og oppgjøret for dette. 6)

    • b.

      Enhver skyldner eller fordringshaver plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om tilgodehavende og gjeld som navngitt person, bo, selskap eller innretning har, og om renter, provisjoner mv. som knytter seg til fordringen eller gjelden. 7)

    • c.

      Den som ved leie eller på annen måte stiller fast eiendom helt eller delvis til rådighet for noen, eller bestyrer forretninger for noen, plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi de opplysninger om forholdet som har betydning for spørsmålet om vedkommende er skattepliktig til kommunen og for omfanget av skatteplikten. 8)

    • d.

      Den som har utbetalt eller ytet lønn eller annen godtgjøring for arbeid, plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om alt som i siste inntektsår er ytet til den enkelte mottaker. 9)

    • e.

      Oppdragsgivere plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om de mellommenn vedkommende har gitt oppdrag, og om størrelsen av vederlag som omfattes av oppdraget gjennom et nærmere angitt tidsrom. 10)

  • 4.

    Innhenting av opplysninger for målretting av kontroller kan bare foretas når det foreligger særlig grunn. 11)

  • 5.

    Ligningsmyndighetene kan kreve at tredjepart dokumenterer opplysningene på en slik måte som nevnt i § 6-1 nr. 1 annet punktum. 12)

  • 6.

    I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller innretning påhviler plikten den daglige leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.

§ 6-3. Kontrollopplysninger fra offentlig organ 1) 2)
  • 1.

    Offentlige myndigheter, innretninger mv. og tjenestemenn plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi de opplysninger som de er blitt kjent med i sitt arbeid, og skal i nødvendig utstrekning gi utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv. 3)

  • 2.

    Uten hinder av taushetsplikt som de ellers har, skal

    • a.

      myndigheter som fastsetter eller innkrever skatt, toll eller avgifter eller som utbetaler erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv., etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp, om grunnlaget for dem og om gjeld, beløp til gode og renter, 4)

    • b.

      myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner etter lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel, etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet, såfremt opplysningene er gitt kontrollorganet i medhold av lovbestemt opplysningsplikt, 5)

    • c.

      myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner etter lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling, etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette arbeidet, 6)

    • d.

      konfliktrådene etter krav fra ligningsmyndighetene gi opplysninger om innholdet i avtale inngått under et møte i konfliktrådet, jf. konfliktrådsloven. 7)

  • 3.

    Departementet kan gi forskrifter om at opplysninger etter nr. 1 og nr. 2 a, b og c skal gis om ikke navngitt person, bo, selskap eller innretning. 8)

  • 4.

    Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral og Statens Innkrevingssentral skal gi opplysninger til ligningsmyndighetene om pliktig underholdsbidrag mottatt fra bidragspliktige. De plikter også å gi opplysning om de bidragspliktiges gjeld og andre mellomværender med innkrevingssentralen. 9)

Kapittel 7. Verdsetting og registrering

§ 7-1. Takseringsregler 1)
  • 1.

    Departementet fastsetter takseringsregler 2) for formues-, inntekts- og fradragsposter som må fastsettes ved skjønn. De legges til grunn ved ligningen medmindre forholdene i den enkelte sak tilsier et ikke ubetydelig avvik fra takseringsregelen. 3)

  • 2.

    Skattekontoret kan fastsette en lokal takseringsregel når lokale forhold tilsier at en takseringsregel fravikes for en gruppe skattytere eller når takseringsregel for hele landet ikke er fastsatt. 4)

  • 3.

    Departementet gir bindende forskrifter om verdsetting av skogeiendom. 5)

§ 7-2. Særskilte takst- og registreringsordninger 1)

Kongen kan gi forskrifter om særskilte ordninger for registrering og veiledende eller bindende verdsetting av nærmere angitte arter av formuesobjekter. 2)

§ 7-3. Særskilt takstutvalg 1)

Skattedirektoratet kan oppnevne særskilte takstutvalg for å gi forslag til verdsetting av bestemte formuesobjekter eller arter av formuesobjekter. 2)

§ 7-4. (Opphevet ved lov 12 des 2003 nr. 105 (ikr. 1 jan 2004).)

§ 7-5. Framleie ved tidsbestemte leieavtaler 

Er leieavtalen inngått for en bestemt tid, kan leieren framleie for resten av leietiden med godkjenning fra utleieren. Blir godkjenning nektet uten at framleierens forhold gir saklig grunn til det eller husrommet klart blir overbefolket, kan leieren si opp med varsel som nevnt i § 9-6.

§ 7-6. Godkjenning ved passivitet 

Svarer ikke utleieren på en skriftlig søknad om godkjenning etter bestemmelsene i §§ 7-1 til 7-5 innen én måned etter at søknaden er mottatt, skal dette regnes som godkjenning.

§ 7-7. Framleierens stilling ved opphør av hovedleieavtalen 

Sier utleieren opp hovedleieavtalen, har hovedleieren overfor framleieren plikt til å protestere etter § 9-8. Hovedleieren har likevel ikke plikt til å protestere dersom hovedleieren underretter framleieren om oppsigelsen senest 15 dager før fristen for å protestere etter reglene i § 9-8 løper ut.

Framleieren har en selvstendig rett til å protestere mot oppsigelsen etter § 9-8, innen den fristen som gjelder for hovedleieren. Har utleieren godkjent framleieren, skal utleieren samtidig sende gjenpart av oppsigelsen til framleieren. Oppsigelsen skal opplyse om at framleieren kan protestere mot oppsigelsen innen én måned etter at hovedleieren har mottatt den. Har framleieren protestert innen fristen, skal eventuelt søksmål rettes også mot hovedleieren. Er reglene i annet og tredje punktum ikke fulgt, er oppsigelsen ugyldig.

Framleieren kan kreve erstatning av hovedleieren for det økonomiske tapet som er en følge av bortfallet av hovedleieavtalen. Dette gjelder likevel ikke så langt hovedleieren godtgjør at bortfallet eller tapet skyldes forhold utenfor hovedleierens kontroll, som hovedleieren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning da framleieavtalen ble inngått, eller unngå eller overvinne følgene av. Bestemmelsene i §§ 2-13 annet til femte ledd og 2-14 gjelder tilsvarende.

Kapittel 8. Ligning

§ 8-1. Ligning på grunnlag av selvangivelse m.v. 1)
  • 1.

    Ligningsmyndighetene avgjør 2) hvilket faktisk forhold som skal legges til grunn for ligningen av den enkelte skattyter etter en prøving av de opplysninger han har gitt, 3) og de øvrige opplysninger som foreligger. 4) Hvis ligningsmyndighetene finner at skattyterens oppgaver er uriktige eller ufullstendige, kan de endre, utelate eller tilføye poster. 5) De kan også endre skjønnsmessige beløp som skattyteren har ført opp, når de finner grunn til det. 6)

  • 2.

    Ligning av sjømenn bosatt i utlandet, som ikke har sendt selvangivelse, skal i alminnelighet baseres på de samme forhold som ble lagt til grunn ved forskuddsutskrivningen.

§ 8-2. Skjønnsligning 1) 2)
  • 1.

    Ligningsmyndighetene kan sette skattyterens oppgaver til side og fastsette grunnlaget for ligningen ved skjønn 3) når de finner at oppgavene ikke gir et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingene på. Dette gjelder bl.a. når

    • a.

      oppgavene lider av feil eller regnskapet som oppgavene bygger på, ikke er ført i samsvar med lov og forskrifter, og disse forhold svekker tilliten til oppgavene eller regnskapet i sin alminnelighet, 4)

    • b.

      oppgavene viser en dårligere bruttofortjeneste 5) enn hva andre skattytere under sammenlignbare forhold har oppnådd, eller som det var grunn til å vente at skattyteren kunne oppnå, og skattyteren ikke kan forklare det unormale resultat 6) eller

    • c.

      det er ikke rimelig sammenheng mellom skattyterens oppgitte inntekt, sannsynlige privatforbruk og eventuell formuesbevegelse. 7)

  • 2.

    Skattyterens oppgaver kan settes til side også når han ikke innen den frist som ligningsmyndighetene har satt, har gitt opplysninger som de har krevd etter § 6-1, eller har unnlatt å medvirke til kontroll etter § 6-5. 8) Det same gjelder dersom dokumentasjonsplikten etter § 4-12 nr. 2 ikke er oppfylt innen den frist som er oppgitt der.

  • 3.

    Grunnlaget for ligningen skal fastsettes ved skjønn hvis skattyteren ikke har levert pliktig selvangivelse, næringsoppgave 9) eller utenlandsoppgave. Formue og inntekt kan da ikke settes lavere enn ved foregående ligning medmindre ligningsmyndighetene finner det sannsynlig at beløpene har vært lavere. 10)

§ 8-3. Varsel om fravik fra selvangivelse 1)2)
  • 1.

    Før skattyterens oppgaver fravikes eller settes til side, skal han eller den som på hans vegne har gitt oppgavene, varsles og gis en passende frist for uttalelse. 3) Han må samtidig gjøres kjent med rapport som foreligger om kontroll som nevnt i § 6-5. 4)

  • 2.

    Varsel kan i alminnelighet unnlates 5) når fraviket går ut på

    • a.

      å forhøye bruttoformue og bruttoinntekt og å sette ned eller stryke fradragsposter med i alt ikke over kr. 20.000 i formue eller kr. 1.000 i inntekt,6)

    • b.

      å stryke en post som ikke er fradragsberettiget når skattyteren har fått strøket en tilsvarende post ved en tidligere ligning, 7)

    • c.

      å endre en skjønnsmessig ansatt formues- eller inntektspost og tilsvarende endring er foretatt ved en tidligere ligning 8) eller

    • d.

      å endre, utelate eller tilføye poster når skattyterens oppgave er uriktig som følge av åpenbar regne- eller skrivefeil eller åpenbar misforståelse av skattelovgivningen og uttalelse fra skattyteren ikke kan antas å ha noen betydning for ligningen. 9)

  • 3.

    Gis varsel så sent at skattyterens uttalelse ikke kan foreligge ved ligningen, skal han i varselet underrettes om at spørsmålet vil bli tatt opp til behandling etter kapittel 9 hvis han gir uttalelse innenfor klagefristen etter § 9-2 nr. 4 første punktum eller innen tre uker etter at varselet ble sendt. 10)

  • 4.

    Blir varslingsplikten etter nr. 1, jfr. nr. 2 ikke overholdt, skal klagefristen beregnes etter § 9-2 nr. 4 annet punktum. 11)

  • 5.

    Når skattyterens oppgaver fravikes eller settes til side, skal det av påtegning på selvangivelsen eller dokument som følger denne, eller av protokoll som føres, gå fram hva fraviket består i eller avgjørelsen går ut på. Også grunnlaget for fraviket eller tilsidesettingen angis hvis det ikke går klart fram av sammenhengen. 12)

§ 8-4. Avgjørelsesmyndighet under ligning 1)
  • 1.

    Skattekontoret treffer alle avgjørelser vedrørende ligningen etter dette kapittel som ikke i lov eller forskrift er lagt til annen ligningsmyndighet. 2)

  • 2.

    Ved den særskilte sentrale ligningsmyndighet som angitt i § 2-4, følger avgjørelsesmyndigheten under ligningen petroleumsskattelovens regler. 3)

§ 8-5. Særskilt avgjørelsesmyndighet 1)

De verdier som er nevnt i skatteloven § 18-7 første ledd bokstavene b og c om fordeling av dem mellom kommunene fastsettes av Skatteklagenemnda etter oppgave fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Før Norges vassdrags- og energidirektorat gir sin oppgave, skal det ha gitt eieren av elektrisitetsverket og Skatteklagenemnda anledning til å uttale seg.2) Skatteklagenemndas avgjørelser etter denne paragraf kan ikke påklages. 3)

§ 8-6. Stedet for ligning 1)

Ligningen foretas ved det skattekontoret som departementet bestemmer. 2)

Kapittel 9. Endring av ligning

§ 9-1. Virkeområde 1)2)

Ligningen 3) kan endres etter dette kapitlet når en skattyter, uansett av hvilken grunn, er uriktig lignet eller forbigått ved ligningen 4) og når skattelovgivningen foreskriver eller forutsetter endring i andre tilfelle. 5)

§ 9-2. Klage over ligning 1)2)
  • 1.

    Skattyteren kan klage

    • a.

      til skattekontoret 2) over ligning etter kapittel 8, 3)

    • b.

      til Skatteklagenemnda over skattekontorets vedtak i endringssak etter kapittel 9 4) eller

    • c.

      til Skattedirektoratet 5) over avgjørelser som medfører at samme inntekt eller formue blir skattlagt til flere kommuner.

  • 2.

    Klage skal være skriftlig 6) . Den skal inneholde bestemte påstander og redegjøre for de forhold påstandene bygger på.

  • 3.

    Klage leveres til skattekontoret. 7) Klage over vedtak fattet av ligningsmyndighet som nevnt i § 2-4 leveres til Oljeskattekontoret.

  • 4.

    Klage over ligningen må leveres innen seks uker etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter, 8) likevel slik at klagefristen tidligst utløper 10. august. Klage over ligning som gjelder kildeskatt på utbytte må leveres innen utgangen av ligningsåret. Er skattyterens oppgaver fraveket som angitt i § 8-3 nr. 1 jf. nr. 2 uten at påbudt varsel er sendt, kan klage over fraviket likevel leveres innen tre uker etter at skattyteren ble oppmerksom på fraviket, men ikke mer enn tre år etter inntektsåret. Første gang en bolig verdsettes etter lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 8 C, er fristen for å klage over avgjørelse som får betydning for eiendomsskatten, seks uker fra skatteseddelen blir mottatt fra kommunen.

  • 5.

    Fristen for klage over andre ligningsavgjørelser enn nevnt i nr. 4 er tre uker, beregnet etter § 3-7.

  • 6.

    Har skattyteren innenfor klagefristen bedt om opplysninger som han må få fra skattekontoret for å klage, kan han levere endelig klage innen tre uker etter at skattekontoret har sendt de nødvendige opplysninger. 9)

  • 7.

    Den som skal treffe vedtak i saken avgjør hvilken betydning det skal ha for klageretten om klageren ikke har oppfylt vilkårene i nr. 2–7. Ved avgjørelsen legges vekt på de hensyn som er nevnt i § 9-5 nr. 7. 10)

  • 8.

    Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden ligningen ble lagt ut, 10) eller vedtak i endringssak er truffet.

§ 9-3. Klage fra andre enn skattyter 1)2)
  • 1.

    Aksjeselskap og allmennaksjeselskap har rett til å klage over verdsettingen av aksjene, over fastsettingen av beløp som regulerer aksjenes inngangsverdi etter skatteloven 2) § 10-34, og over beregnet personinntekt for aksjonærene etter skatteloven §§ 12-10 til 12-17. 3)

  • 2.

    Selskap hvor deltakerne skattlegges etter §§ 10-40 til 10-45 i skatteloven, kan klage over fastsetting av formue og inntekt fra selskapet.

  • 3.

    Boligselskap kan klage over fastsetting av formue og inntekt fra selskapet.

  • 4.

    § 9-2 gjelder tilsvarende. Klage som nevnt i nr. 2 leveres til skattekontoret. Ved klage over beregnings- eller registreringsfeil ved fastsettelse av gjennomgående reguleringsbeløp i henhold til skatteloven § 10-34 sjette ledd skal klagefristen være 2 uker.

§ 9-3 a. Midlertidig unntak ved utleie av fritidsbolig som bolig

For bygning hvor det er gitt unntak for tidsbestemt bruksendring fra fritidsbolig til bolig etter plan- og bygningsloven §§ 20-9 og 20-10, kan det inngås tidsbestemt leieavtale med minstetid på ned til ett år.

§ 9-4. 1) Klage fra eiendomsskattepliktig 2)

Den som skal svare skatt etter lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane har samme rett til å klage etter § 9-2 som skattyteren har, over avgjørelse som får betydning for eiendomsskatten.

§ 9-5. Endring uten klage 1)2)
  • 1.

    Skattekontoret 2) kan ta opp 3) ethvert endringsspørsmål som gjelder

    • a.

      avgjørelse under den ordinære 4) ligning eller forhåndsligning 5) eller

    • b.

      vedtak i endringssak når det faktiske grunnlag for vedtaket var uriktig eller ufullstendig 6) .

  • 2.

    Skattekontoret skal ta opp spørsmål om endring

    • a.

      som følger av, eller forutsettes i, en domstolsavgjørelse 7) ,

    • b.

      når skattelovgivningen foreskriver endring av ligningen som følge av senere inntrufne omstendigheter eller

    • c.

      som følger av avtale som nevnt i lov av 28. juli 1949 nr. 15 om adgang for Kongen til å inngå overenskomst med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v. 8)

  • 3.

    Skattedirektoratet 2) kan kreve at Skatteklagenemnda 9) overprøver skattekontorets vedtak i endringssak.

  • 4.

    – – –

  • 5.

    opphevet

  • 6.

    Innenfor fristene etter § 9-6 kan ligningsmyndighetene på ethvert trinn i saksbehandlingen utvide saken til å omfatte andre spørsmål 11) i skattyterens ligning. Skattyteren kan i slike tilfeller kreve at disse spørsmålene behandles på nytt av skattekontoret som endringssak. For disse spørsmålene gjelder varslingsreglene i § 9-7 tilsvarende.

  • 7.

    Før spørsmål om endring tas opp etter nr. 1 eller nr. 3–6 skal det vurderes om det er grunn til det under hensyn til blant annet spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som er gått. Etter tilsvarende vurdering kan slik sak henlegges av den som skal treffe vedtak. 12) Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke der skattekontoret behandler endringssak, og skattyter ikke har kommet med innsigelser til varsel om endring.

  • 8.

    Når arbeidsgiver har levert uriktige eller ufullstendige oppgaver over ytelser til ansatte, og det medfører uforholdsmessig byrde å gjennomføre ordinære endringssaker for den enkelte, kan skattekontoret gjøre vedtak om at det, i stedet for å foreta endring av ligning på den enkelte ansattes hånd, skal foretas et summarisk oppgjør av skatt og arbeidsgiveravgift på arbeidsgiverens hånd (summarisk fellesoppgjør) 13) . Vedtaket kan påklages av arbeidsgiver etter reglene i § 9-2. Summarisk fellesoppgjør kan vedtas innen de frister som er gitt i § 9-6 nr. 1. Departementet gir forskrift om beregning og gjennomføring av summarisk fellesoppgjør.

§ 9-6. Frister 1)2)
  • 1.

    Spørsmål om endring av ligningen 3) kan ikke tas opp mer enn ti år etter inntektsåret.

  • 2.

    Fristen skal være tre år når endringen gjelder ligningsmyndighetenes skjønnsmessige fastsetting eller deres anvendelse av skattelovgivningen 4) , og det faktiske grunnlaget for den tidligere avgjørelse ikke var uriktig eller ufullstendig.

  • 3.

    Er endringen til ugunst for skattyteren skal fristen være

    • a.

      to år 5) etter inntektsåret når han ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, 6) eller ikke har unnlatt å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret som han er eller burde vært klar over 7) ,

    • b.

      to år etter inntektsåret, eventuelt ett år etter tidligere vedtak i endringssak, når endringen gjelder retting av skrive- eller regnefeil 8) som han ikke var eller burde ha vært klar over.

  • 4.

    Etter skattyterens død 9) kan endringsspørsmål tas opp innenfor fristene etter nr. 1 til 3 innen to år fra dødsfallet. Toårsfristen gjelder ikke så lenge boet verken er overtatt av selvskiftende arvinger 3) eller er endelig oppgjort uten slik overtaking.

  • 5.

    Fristene etter nr. 1–4 er ikke til hinder 10) for at

    • a.

      at vedtak etter dette kapitlet påklages til overordnet myndighet etter § 9-2,

    • b.

      overprøving etter § 9-5 nr. 3–5 hvis melding om overprøvingskravet er sendt skattyteren innen fire måneder etter at vedtaket ble truffet eller

    • c.

      at spørsmål om endring som følge av en domstolsavgjørelse tas opp innen ett år etter at avgjørelsen ble rettskraftig eller

    • d.

      at spørsmål om endring tas opp som følge av uttalelse fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen, 4) i sak der skattyteren er part.

  • 6.

    Etter utløpet av fristen etter nr. 1 kan ligningsmyndighetene likevel vedta økning av pensjonsgivende inntekt 11) , når skattyteren forlanger det som følge av feil som i høy grad er sannsynliggjort og som han ikke kan lastes for. Ved slik økning skal pensjonspoeng 6) og trygdeavgift 7) økes tilsvarende. Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av slik endring og om beregning og innbetaling av trygdeavgift.

  • 7.

    Når skattelovgivningen 12) foreskriver eller forutsetter endring av ligningen som følge av senere inntrufne omstendigheter, regnes fristene etter nr. 1 og nr. 2 fra det år da vilkårene for å foreta endringen ble oppfylt.

§ 9-7. Varsel om endringssak 1)2)

Er saken tatt opp på annen måte enn ved klage fra skattyteren, skal skattyteren varsles 3) med en passende frist 4) for å uttale seg før saken avgjøres. Er vedtak truffet uten slikt varsel til skattyteren, kan han i klage bringe vedtaket inn for samme myndighet til ny behandling. 5)

§ 9-8. Vedtaksmyndighet 1)2)
  • 1.

    Endringsspørsmål som tas opp av skattyteren ved klage etter § 9-2 eller av ligningsmyndighetene etter § 9-5 avgjøres av de organer som er angitt i de nevnte bestemmelser, med mindre det gjelder en domstolsavgjørelse som forutsetter en annen behandling etter kapittel 8 eller 9. Skattekontoret kan avgjøre klage etter § 9-2 nr. 1 bokstav b når det finner klagen begrunnet.

  • 2.

    Saker etter dette kapittel behandles og avgjøres av det skattekontor 3) departementet bestemmer.

§ 9-9. Summarisk endring 1)2)
  • 1.

    Når skattekontoret tar opp endringsspørsmål etter § 9-5 nr. 1 kan tillegg eller fradrag i formue eller inntekt tas i betraktning ved ligningen etter kapittel 8 for et senere inntektsår i stedet for at ligningen for vedkommende inntektsår blir endret.

  • 2.

    Summarisk endring 3) etter nr. 1 kan gjøres bare for de siste to inntektsår forut for det inntektsår ligningen etter kapittel 8 gjelder. Slik endring i formue kan ikke omfatte tillegg eller fradrag som for noe år utgjør mer enn 50.000 kroner eller i inntekt tillegg eller fradrag som tilsammen utgjør mer enn 30.000 kroner.

  • 3.

    Hvis summarisk endring ellers ville medføre høyere skatt enn vanlig 4) endring for vedkommende inntektsår, skal tillegg reduseres eller fradrag forhøyes skjønnsmessig, slik at virkningen på den samlede skatt blir tilnærmet den samme som ved vanlig endring.

  • 4.

    Summarisk endring kan ikke gjøres uten at skattyteren er varslet 5) om endringsmåten. Varselet skal også gjøre oppmerksom på at skattyteren kan kreve at endringen blir utført på vanlig måte for det inntektsår spørsmålet gjelder. Frist for slikt krav er to uker.

§ 9-10. 1) (Opphevet ved lov 17. juni 2005 nr. 67 (ikr. 1. januar 2009 iflg. res. 21. desember 2007 nr. 1616).)

§ 9-11. Dekning av sakskostnader 1)2)
  • 1.

    Når Skatteklagenemnda endrer 3) en ligningsavgjørelse til fordel for skattyteren, skal skattekontoret tilkjenne skattyteren hel eller delvis dekning av statskassen for sakskostnader.

  • 2.

    - - -

  • 3.

    Når skattekontoret endrer en ligningsavgjørelse til gunst for skattyteren, som følger av eller forutsettes i en domstolsavgjørelse, skal skattekontoret samtidig tilkjenne hel eller delvis dekning av statskassen for sakskostnader. Skattyteren må fremme krav om dekning av sakskostnader innen tre uker etter at melding om at saken skal behandles av skattekontoret er kommet fram.

  • 4.

    Sakskostnader skal bare tilkjennes når kostnadene er vesentlige, pådratt med god grunn og det ville være urimelig om skattyteren måtte dekke dem selv.

  • 5.

    Skattyteren kan påklage 5) skattekontorets avgjørelse til Skatteklagenemnda innen tre uker etter at melding om avgjørelsen er kommet fram. Skatteklagenemndas avgjørelse kan ikke påklages. Bestemmelsene i nr. 1 og 4 får tilsvarende anvendelse ved endring av avgjørelse om dekning av sakskostnader.6)

Kapittel 10. Tilleggsskatt m.v.

§ 10-1. Forsinkelsesavgift 1)2)
  • 1.

    Skattyter som leverer selvangivelse, næringsoppgave eller pliktig selskapsoppgave 3) med vedlegg etter leveringsfristen, 4) men før skatteoppgjøret er sendt skattyter, skal svare en forsinkelsesavgift. Avgiften fastsettes på grunnlag av den samlede formue og inntekt ved ligningen. Avgiften skal være

    • a)

      1 promille av nettoformuen og

    • b)

      2 promille av nettoinntekten når forsinkelsen ikke er over én måned,

    • c)

      1 prosent av nettoinntekten når forsinkelsen er over én måned eller

    • d)

      2 prosent av nettoinntekten når forsinkelsen er over tre måneder regnet fra de leveringsfrister som følger av § 4-7 og svalbardskatteloven 5) § 4-4.

  • 2.

    Avgiften skal ikke settes lavere enn 200 kroner og skal når forsinkelsen ikke er over én måned, begrenses oppad til 10.000 kroner. Er forsinkelsen over én måned, begrenses avgiften oppad til 15.000 kroner.

  • 3.

    Reglene under nr. 1 og nr. 2 kommer ikke til anvendelse når skattyterens forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. 6)

  • 4.

    Avgiften tilfaller statskassen.

§ 10-2. Tilleggsskatt 1)2)
  • 1.

    Skattyter som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, 3) eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, 3) ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. 4) Som unnlatt levering av selvangivelse eller næringsoppgave regnes levering etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter. 5)

  • 2.

    Før tilleggsskatt fastsettes, skal skattyter gis et varsel med minst tre ukers frist for å uttale seg. 6)

  • 3.

    Tilleggsskatt kan fastsettes samtidig med utligningen av den skatt den skal beregnes av, eller ved en senere særskilt fastsetting. Tilleggsskatt kan ikke ilegges utenfor fristene i § 9-6. 7)

§ 10-3. Unntak fra tilleggsskatt 1)2)
  • 1.

    Tilleggsskatt fastsettes ikke når skattyters forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak.

  • 2.2)

    Tilleggsskatt fastsettes heller ikke

    • a)

      av riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i selvangivelsen, 2)

    • b)

      når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil 3) ,

    • c)

      når skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger 4) som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan beregnes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene har fått fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort.

    • d)

      når tilleggsskatten i alt vil bli under 600 kroner 5) , eller

    • e)

      når skattyter er død 6) .

§ 10-4. Sats og beregningsgrunnlag for tilleggsskatt 1)2)
  • 1.

    Tilleggsskatt beregnes med 30 prosent 2) av den skatt som er eller kunne vært unndratt. 3) Satsen skal være 10 prosent 4) når de uriktige eller ufullstendige opplysninger gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 5 eller 6.

  • 2.

    Formues- og inntektstillegg som gir grunn for å anvende tilleggsskatt, anses å utgjøre den øverste del av skattyters formue og inntekt 5) .

  • 3.

    Har skattyter et skattemessig underskudd 6) , beregnes tilleggsskatten av den skatt som ville blitt utlignet på grunnlag av den unndratte formue eller inntekt. Det samme gjelder når den utlignede skatt er lavere enn den skatt som ville blitt utlignet på grunnlag av den unndratte formue eller inntekt.

  • 4.

    Ved tidfestingsfeil 7) beregnes tilleggsskatten av nettofordelen ved den utsatte beskatningen. Tidfestingsfeil foreligger i denne sammenheng når

    • a)

      de uriktige eller ufullstendige opplysningene har ført til en skattebesparelse som uten at det er nødvendig med nye opplysninger fra skattyter, ville ha ført til en tilsvarende skattebyrde i senere inntektsår,

    • b)

      skattyter selv har inntektsført inntekten eller unnlatt å fradragsføre kostnaden i senere inntektsår, før ligningsmyndighetene har tatt opp forholdet, eller

    • c)

      ligningsmyndighetene har tatt opp forholdet, men skattyter sannsynliggjør at inntekten uansett ville blitt inntektsført eller kostnaden unnlatt fradragsført i senere inntektsår.

§ 10-5. Skjerpet tilleggsskatt 1)2)
  • 1.

    Skattyter som forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, og som forsto eller burde forstått at dette kunne ha ført til skattemessige fordeler, ilegges skjerpet tilleggsskatt. Skjerpet tilleggsskatt kan bare ilegges i tillegg til tilleggsskatt etter § 10-2. § 10-3 nr. 2gjelder tilsvarende.

  • 2.

    Skjerpet tilleggsskatt kan fastsettes i eget vedtak samtidig med eller etter fastsetting av tilleggsskatt. § 10-2 nr. 2 og nr. 3 annet punktum gjelder tilsvarende.

  • 3.

    Skjerpet tilleggsskatt beregnes med 30 eller 15 prosent av den skatt som er eller kunne vært unndratt. § 10-4 nr. 2 til 4 gjelder tilsvarende.

  • 4.

    Skal skattyter for samme år svare skjerpet tilleggsskatt etter forskjellige satser, fordeles den skatt som skjerpet tilleggsskatt skal beregnes av, forholdsmessig etter størrelsen på den formue eller inntekt som de ulike satser skal anvendes på.

§ 10-6. Tvangsmulkt 1)2)
  • 1.

    Skattedirektoratet og skattekontoret kan ilegge den som ikke har etterkommet plikten til å gi oppgave eller opplysning eller adgang til kontrollundersøkelse m.v. etter kapittel 5 eller 6 eller adgang til kontroll etter § 6-5, en daglig løpende tvangsmulkt frem til oppfyllelse skjer.

  • 2.

    Skattekontoret kan ilegge den som ikke har etterkommet pålegg om bokføring etter § 6-6 nr. 1 innen den fastsatte fristen, en daglig løpende tvangsmulkt frem til utbedring skjer. Tvangsmulkten skal normalt utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. I særlige tilfelle kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men oppad begrenset til 10 rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige en million kroner.

  • 3.

    Vedtak om tvangsmulkt rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon og sendes hvert medlem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan inndrives så vel hos medlemmene av styret som hos selskapet, samvirkeforetaket, foreningen, innretningen eller organisasjonen.

  • 4.

    Vedtak om tvangsmulkt etter nr. 1 og nr. 2 kan påklages til Skattedirektoratet innen 3 uker. 3)

  • 5.

    Mulkten tilfaller statskassen.

Kapittel 11. Rettergang

§ 11-1. Søksmål fra skattyter mv. 1)
  • 1.

    Rettslig prøving av ligningsavgjørelse 2) etter krav fra skattyteren rettes mot staten som saksøkt. Tilsvarende gjelder avgjørelse om fastsetting av inntekt og formue fra selskapet, etter krav fra selskap med deltakere som skattlegges etter skatteloven §§ 10-40 til 10-48, avgjørelser som nevnt i ligningsloven 1) §§ 10-6 og 10-8 etter krav fra den oppgavepliktige og avgjørelser som nevnt i § 10-7.

  • 2.

    Søksmålet anlegges etter vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partstilling utøves av skattekontoret der det angrepne forvaltningsvedtak er truffet.

  • 3.

    Endelig rettsavgjørelse og forlik er bindende for alle skattekreditorer. Departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens partsstilling generelt og i enkeltsaker. Departementet kan i enkeltsaker eller i grupper av saker overta utøvelsen eller overføre den til annen skattemyndighet.

  • 4.

    Søksmål fra en skattepliktig til prøving av en ligningsavgjørelse må reises 4) innen 6 måneder etter at skatteoppgjøret eller endringsvedtak ble sendt skattyteren. I saker om kildeskatt på utbytte må søksmål til prøving av ligningen reises innen 1. juli året etter ligningsåret, likevel slik at søksmål til prøving av et endringsvedtak kan reises innen 6 måneder etter at vedtaket ble sendt skattyteren. Når endringssak er gjennomført etter § 3-11 nr. 4, jf. § 8-3 nr. 5, regnes søksmålsfristen fra nytt skatteoppgjør ble sendt skattyteren. Det kan gis oppfriskning 5) for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Etter utløpet av denne fristen gjelder likevel fristen i skattebetalingsloven § 17-1 nr. 5 i sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring.

  • 5.

    Når domstolen 6) finner at den skattepliktige bare skal betale en del av den ilignede skatten, og det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger til å fastslå det riktige skattebeløpet, skal den i domsslutningen angi hvordan ny ligning blir å utføre. Finner domstolen at en ligningsavgjørelse ikke kan opprettholdes på grunn av formelle mangler, henvises avgjørelsen til ny behandling av vedkommende ligningsmyndighet.

§ 11-2. Søksmål fra det offentlige 1)2)
  • 1.

    Departementet eller kommunestyret kan ved søksmål få prøvet om en ligningsavgjørelse bygger på feilaktig faktisk grunnlag eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål. Dette gjelder likevel ikke ligningsavgjørelse truffet på grunnlag av bindende forhåndsuttalelse etter kapittel 3 A. 3)

  • 2.

    Søksmål etter nr. 1 må være reist innen fire måneder etter at ligningsavgjørelsen ble truffet. 4) Ligningsavgjørelse anses i denne sammenheng også som truffet når ligningsmyndighetene etter en realitetsvurdering tar stilling til en kommunes anmodning om endring av ligningsvedtak.

  • 3.

    Søksmål etter nr. 1 reises mot lederen i det ligningsorgan som har truffet avgjørelsen eller mot lederen av skattekontoret dersom kontoret har truffet avgjørelsen. Søksmål fra en kommune i fordelingstvist anlegges likevel mot den eller de andre kommuner som er part i tvisten.

  • 4.

    Forliksmegling 5) foretas ikke i sak etter denne paragraf. Skattyteren skal varsles om søksmålet.

§ 11-3. Avgjørelse i fordelingstvist 1)2)

Kommuner som er uenige om hvor en skattyters formue og inntekt skal beskattes etter skattelovens kapittel 2 og 3, kan i fellesskap kreve at Skattedirektoratet avgjør tvisten med bindende virkning. Avgjørelsen skal begrunnes for så vidt grunnene kan antas å ha betydning ut over den foreliggende sak.

§ 11-4. Utleie av egen bolig 

Bestemmelsene i paragrafen her gjelder utleie av bolig som utleieren selv har brukt som egen bolig, og som blir leid ut ved midlertidig fravær på inntil fem år. Bestemmelsene gjelder bare dersom leieren har fått opplyst skriftlig at avtalen gjelder bolig som her nevnt, og at dette gir leieren færre rettigheter enn ved leie av annen bolig.

Bestemmelsen i § 7-3 om framleie av del av bolig og § 7-4 om framleie ved midlertidig fravær gjelder ikke.

Av bestemmelsene i kapittel 9 skal bare § 9-10 om leierens død gjelde. Er leieavtalen ikke inngått for bestemt tid, har leieren før fraflytting alltid krav på varsel med frist som nevnt i § 9-6.

Har utleieren ikke sagt opp leieavtalen eller oppfordret leieren til å flytte før utleierens fravær har vart i fem år, gjelder lovens bestemmelser fullt ut for leieavtalen.

Kapittel 12. Prosessuelle bestemmelser

§ 12-1. Voldgift

Avtale om at tvister mellom utleier og leier som gjelder leie av bolig skal avgjøres ved voldgift, er bare bindende dersom avtalen om voldgiftsavgjørelse er inngått etter at tvisten oppstod.

§ 12-2. Takstnemnd 

Kommer ikke partene til enighet om hva som er markedsleie etter § 3-1 eller gjengs leie etter § 4-3, kan hver av partene kreve tvisten avgjort av en takstnemnd. Det samme gjelder dersom partene ikke kommer til enighet om vederlag for forbedringer etter § 10-5.

Takstnemnda skal bestå av tre medlemmer og oppnevnes av tingretten i den rettskrets hvor eiendommen ligger. For takstnemnda gjelder bestemmelsene i domstolsloven §§ 106 og 108 så langt de passer. Hver av partene kan sette fram krav om ny takstnemnd innen fjorten dager etter at takstnemndas skriftlige og begrunnede avgjørelse er mottatt. Tingretten skal ta kravet til følge hvis:

  • a)

    avgjørelsen bygger på uforsvarlig saksbehandling eller uriktig oppfatning av faktiske omstendigheter, og dette må antas å ha påvirket verdsettelsen i vesentlig grad, eller

  • b)

    verdsettelsen åpenbart er uriktig.

Hver av partene kan bringe saken inn for tingretten ved stevning. Stevningen må være inngått til retten innen én måned etter at takstnemndas skriftlige og begrunnede avgjørelse er mottatt. På samme måte kan saken bringes inn for tingretten dersom takstnemndas avgjørelse ikke foreligger to måneder etter oppnevningen. En avgjørelse som ikke er brakt inn for retten innen fristen nevnt i annet punktum, har virkning som en rettskraftig dom. Retten kan gi oppfriskning for oversittelse av frist som nevnt i annet punktum.

Retten skal fastsette godtgjørelsen for medlemmene av takstnemnda. Retten kan bestemme at den som har krevd takst skal betale inn et beløp til sikkerhet for godtgjørelsen. Utleieren skal bære kostnadene dersom takstnemnda fastsetter et lavere beløp enn det utleieren har krevd i leie, eller høyere vederlag enn det utleieren har vært villig til å betale for påkostningene. Ellers skal leieren betale kostnadene. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse og skal begrunnes. Partene kan anke kjennelsen innen én måned.

Blir saken brakt inn for retten etter tredje ledd, kan retten avgjøre spørsmålet om ansvar for kostnadene med takstnemnd etter tvisteloven kapittel 20.

§ 12-3. Midlertidig bruksrett 

Når søksmål om godkjenning etter reglene i kapitlene 7, 8 eller 11 er reist, kan retten ved kjennelse etter begjæring fra saksøkeren, mot eller uten sikkerhetsstillelse, beslutte at den som kreves godkjent som framleier, husstandsmedlem eller ny leier, skal ha bruksrett til husrommet inntil saken er rettskraftig avgjort. Saksbehandlingsreglene i tvisteloven kapittel 32 og 34 gjelder tilsvarende.

§ 12-4. Foregrepet tvangskraft 

Når det er avsagt dom i sak som nevnt i § 9-8 og oppsigelsen ikke er satt til side, kan retten etter begjæring fra utleieren, mot eller uten sikkerhetsstillelse, i særlige tilfelle ved kjennelse gi samtykke til at fraviking gjennomføres før dommen er rettskraftig. Er dommen påanket, kan samtykke gis av ankedomstolen.

§ 12-5. Husleietvistutvalget

Husleietvistutvalget er et partssammensatt tvisteløsningsorgan som behandler tvister etter loven her og etter lov 16. juni 1939 nr. 6 om husleie.

Husleietvistutvalget er et faglig uavhengig forvaltningsorgan som ikke kan instrueres om behandlingen av enkeltsaker eller om den faglige virksomheten for øvrig.

Husleietvistutvalget kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger fra folkeregisteret som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter loven her og forskrifter fastsatt med hjemmel i loven her.

Tvister om leie av bolig må behandles av Husleietvistutvalget før de kan bringes inn for tingretten hvis det følger av rettergangslovgivningen at behandling i forliksrådet ellers ville vært nødvendig. Forliksrådet kan ikke behandle tvister om leie av bolig.

Innbringelse av en sak for Husleietvistutvalget skal likestilles med søksmål etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-11 første ledd annet punktum.

Departementet kan gi forskrift om Husleietvistutvalget.

Kapittel 13. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

§ 13-1. Ikrafttredelse 

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 13-2. Overgangsbestemmelser 

Loven gjelder fullt ut for leieavtale som er inngått etter lovens ikrafttredelse.

For tidsubestemt leieavtale som er inngått før lovens ikrafttredelse gjelder loven fra utløpet av den lengste oppsigelsesfristen, regnet fra lovens ikrafttredelse, med følgende unntak eller endringer:

  • a)

    Bestemmelsene i § 3-1 første ledd om leien skal gjelde fra det tidspunkt leien etter lov eller avtale skal fastsettes på ny. Bestemmelsen i § 3-6 annet punktum om garantibeløp skal ikke gjelde garantiavtale inngått før lovens ikrafttredelse. Det samme skal gjelde ved fornyelse av slik avtale, dersom leieren etter leieavtalen som gjaldt ved lovens ikrafttredelse var forpliktet til dette.

  • b)

    Bestemmelsene i kapittel 9 om oppsigelse skal gjelde for oppsigelse som gis etter lovens ikrafttredelse.

  • c)

    Bestemmelsene i § 10-5 om vederlag for forbedringer skal gjelde dersom utleierens samtykke er gitt etter lovens ikrafttredelse.

  • d)

    Bestemmelsene i kapittel 11 skal ikke gjelde for avtale som er inngått før lovens ikrafttredelse.

  • e)

    Bestemmelsene i § 12-1 om voldgift skal gjelde for voldgiftsavtale som er inngått etter lovens ikrafttredelse. Bestemmelsene i § 12-3 om midlertidig bruksrett skal gjelde dersom søksmål er reist etter lovens ikrafttredelse. Bestemmelsene i § 12-4 om foregrepet tvangskraft skal gjelde dersom dommen er avsagt etter lovens ikrafttredelse. For dommer forkynt etter lovens ikrafttredelse gjelder ankefristene i tvisteloven § 29-5.

Som tidsubestemt etter bestemmelsen her regnes også leieavtale mellom borettslag eller boligaksjeselskap og selskapsmedlem med bruksrett.

Bestemmelsene i lovens kapittel 1 til 11 skal ikke gjelde for tidsbestemt leieavtale3 som er inngått før lovens ikrafttredelse. Bestemmelsene i annet ledd bokstav e skal likevel gjelde tilsvarende for tidsbestemt leieavtale som er inngått før lovens ikrafttredelse. Leieavtale som bare kan sies opp av en av partene, og leieavtale som bare kan sies opp dersom det foreligger vesentlig mislighold, regnes som tidsbestemt i forhold til reglene her, jf. likevel tredje ledd.

Reglene om bortleie av bolig mot lån i kapittel 9 i lov av 16. juni 1939 nr. 6 om husleie fortsetter å gjelde for avtaler som er inngått før loven her har trådt i kraft.

§ 13-3. Opphevelse og endringer av andre lover 

Fra den tid loven her trer i kraft, oppheves lov av 16. juni 1939 nr. 6 om husleie.

Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer i andre lover: - - -