Hvordan vil EMD håndtere det norske klimasøksmålet og andre klimasøksmål som nå verserer for Domstolen? Basert på tidligere erfaring vil EMD mest sannsynlig avvise klagene eller frifinne statene, skriver stipendiat ved Det juridiske fakultet i Bergen Henrik Jorem som forsker på menneskerettigheter. – Domstolen vil i stedet bruke klagesakene til å sende noen signaler om menneskerettighetenes rolle i arbeidet mot klimaendringene, skriver Jorem.

En fersk og prinsipiell dom fra dansk høyesterett om habilitetskrav i gransking ( i en av Danmarks største økokrim-saker) er relevant også i Norge, skriver Jacob Sverdrup Bjønness-Jacobsen, managing partner i Grette. – Når Advokatforeningen nå reviderer sine retningslinjer for private granskninger, bør de sa nærmere på den danske dommen, skriver han på Juridika Innsikt.

– Stortinget må revidere hatytringsparagrafen i straffeloven § 185, skriver førsteamanuensis Anine Kierulf. Høyesterett avsa nylig, under dissens, en dom om det var hatytring å be noen dra til Somalia, «der man ikke får NAV». Flertallet mente ytringene var straffbare. Kierulf mener ytringene ikke var straffbare. – Høyesterett skal bidra til rettsavklaring. Denne dommen avklarer først og fremst behovet for å revidere § 185, skriver hun, og se etter om glidningen fra samfunnsvern til individvern egentlig er ønsket.

«En skjelvende pålogging på Aktørportalen for å se hva Høyesterett har tenkt, for så å bryte ut i seiersdans på kontoret». Det er et av svarene rettssosiolog Kristin Bergtora Sandvik fikk da hun ville finne ut hva jobb-lykke for jurister er. Hennes essay om juristlykke viser at den er forskjellig fra dommere til advokater og akademikere – men de elsker å «løse kompliserte, juridiske floker» og drives av kjærlighet til fag, språk og jussens institusjoner.

Et nytt EU-direktiv, Web Accessibility Directive (EU 2016/2102), krever at alle nettsteder og apper i EU fra 1. februar 2023 må være universelt utformede, skriver førsteamanuensis Helene Bärlund og seniorrådgiver Sigbjørn Råsberg. Det betyr blant annet synstolking av all video, også på mobiltelefoner.

– Høyesteretts dom i Grefsenhjemmet-saken avviker grunnleggende fra gjeldende rett, skriver advokat og professor II, Jan Fougner, i en utdyping av sin kommentar til den viktige arbeidsrettsdommen fra 2021. Saken handler om tariffoverganger etter at et privat sykehjem i Oslo byttet hovedorganisasjon fra Virke til NHO.

Åpenhetsloven kan bety store endringer for mange bedrifter, skriver jussprofessor Ola Mestad i en ekspertkommentar om den nye loven som trådte i kraft 1. juli 2022 og skal sikre offentligheten større innsyn i bedrifters virksomhet. Stikkord er mer vekt på due diligence, plikt til å svare på spørsmål og bøter fra Forbrukertilsynet.

1. juli 2022 trer endringene i hjemmekontorforskriften i kraft – etter to år med pandemi. Hjemmekontorer er ikke lenger unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelse om arbeidstid og Arbeidstilsynet kan føre tilsyn, forklarer arbeidsretteksperter og advokater Lasse Gommerud Våg og Constance Jessen Holm i Lund & Co. I kommentaren skriver de hva endringene betyr i praksis.

Professor i politivitenskap, Morten Holmboe, ekspertkommenterer de tre dommene fra Høyesterett om rusmisbrukeres oppbevaring av narkotika, omtalt som "rusreform via domstol". – Høyesterett bidro til å avklare sentrale rettsspørsmål, og er lojale til Stortingets signaler, men det er uheldig at Høyesterett ikke avklarer straffenivået for brukere som ikke er rusavhengige, skriver han og sier Høyesterett bør tillate flere anker til alt er endelig avklart.

Den nye høyesterettsdommen om sivil ulydighet, Klimaaktivistdommen, er viktig fordi den gjelder en aksjonsform som forekommer stadig oftere, skriver politiadvokat og politirett-forsker Kai Spurkland. Dommen er den første av slike på flere år, og gir viktige avklaringer om ytringsfrihetens og forsamlingsfrihetens grenser etter ny praksis i EMD. Men dommen i politiets pilotsak etterlater dessverre ubesvarte spørsmål, skriver han.

En ny dom i Høyesterett blir viktig for plan-og bygningsretten, skriver senioradvokat i Eiendomsavdelingen i Codex, Kitty Moss Sørensen. Mortensrud-dommen fra Høyesterett 4. mai klargjør spørsmål om krav i reguleringsplaner. Statsforvalteren brukte loven feil og vedtaket var ugyldig. Dommen klargjør til en viss grad hvilke krav som stilles til rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan, skriver Moss Sørensen, og kobler den med ny rettspraksis fra Oslo om utbygging av Tullinløkka.

Høyesteretts dom om samvær med juridisk far i sak HR-2022-847-A er viktig ny rettspraksis i barneretten, skriver seniorrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter Kirsten Kolstad Kvalø, i en fersk ekspertkommentar. Hun trekker linjer fra den nye dommen til tidligere rettspraksis i Høyesterett og Strasbourg-domstolen.

Jussprofessor, grunnlovsekspert og medlem i Europarådets rettstatsorgan, Venezia-kommisjonen, Eirik Holmøyvik, skriver i en kommentar til Høyesteretts ferske kjennelse i saken om utlevering av narkotikasiktet til Polen, at Norge med åpne øyne utleverer personer til et polsk rettsvesen som Høyesterett sier ikke kan opptre upartisk. Det egentlig problemet er faktisk EU-domstolen, skriver Holmøyvik.

I 2021 avklarte Høyesterett med Norwegian Bank-saken forholdet mellom kjennetegnsrett og markedsføringsrett. Saken handlet om konkurrenters kjennetegn i søkemotorer. I 2021 kom også nye regler for kopivarer i Tolloven. I 2022 venter kanskje ny varemerkelov. Få også med deg rettspraksisen i Stortorvet Gjæstgiveri, Monster, Norgesgjerde, Svosj og Santa Cruz. Juridika Innsikt presenter de viktigste nyhetene i kjennetegnsretten 2021-2022 i samarbeid med fagbloggen IP-trollet.

Digital euro, smarte vaksinepass, syntetiske data fra kunstig intelligens, Just Walk Out-teknologi, ansiktsgjenkjenning og digital terapi. Det kan høres ut som science fiction, men mens nyhetsbildet preges av krise og krig, endrer teknologien verden på måter vi knapt aner. I en fersk rapport fra Det europeiske datatilsynet presenteres seks trender som vil dominere personvernet i tiden som kommer.

I en sak om avvikling av festeforhold mellom Oslo kommune og Foretakseiendommen, HR-2019-1784, gir Høyesterett «oppskriften» på hvordan man skal vurdere spørsmålet om avvikling av festeforhold, skriver Kitty Moss Sørensen. Det som til dels er nytt i denne avgjørelsen, er at man skal legge vekt på partenes subjektive interesser, mens man før har objektivisert partene.

6. april kom dommen i hyttesaken, hvor seks personer bosatt i Norge og som eier fritidseiendommer i Sverige hadde gått til søksmål mot staten som følge av innreisekaranteneordningen under pandemien. Høyesterett fant ikke at pålegget om innreisekarantene var ulovlig. Dommene fra Høyesterett og Borgarting lagmannsrett bør benyttes i opplæringssammenhenger som et eksempel på domstolskontroll under kriser, skriver Anne Kjersti Befring.

De siste månedene har både Østerrikes og Frankrikes datatilsyn kommet til at analyseverktøyet Google Analytics ikke er lovlig å bruke fordi det bryter med den europeiske personvernlovgivningen GDPR. Her kan du lese Datatilsynets Jørgen Skorstads analyse av den franske Google Analytics-avgjørelsen.

EMD-saken Community of Syndical Action mot Sveits av 15. mars 2022 er en av de første sakene hvor EMD tar stilling til om inngrep i rettigheter etter EMK som er gjort for å håndtere koronapandemien, er lovlige og forholdsmessige. Flertallet kom til at Sveits hadde gjort et ulovlig inngrep i klagerens rett til forsamlingsfrihet – men dommen er avsagt under sterk dissens. Det er likevel interessant å se nærmere på hvordan EMD argumenterer og hvilken betydning saken har for norsk rett, mener Anna Nylund.