Jussprofessor Eirik Holmøyvik ved Det juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen kommenterer Stortingets endring av grunnslovsparagrafen om domstolskontroll fra 14. mai 2020. Endringen skapte enorm debatt, selv om Stortingets mening ikke var å gjøre større endringer. Statsrettsekspert Holmøyvik kommenterer svakheter i prosedyrene for å endre grunnlovsparagrafer, og foreslår blant annet dobbelt grunnlovsvedtak eller skjerping av saksbehandlingskravene i Stortingets forretningsorden.

Digitale avhør, som er tatt i bruk svært mye under koronakrisen, kan få konsekvenser for vitners troverdighet, skriver Ulf Stridbeck, professor ved juridisk fakultet i Oslo og spesialist på rettspsykologi.

I to dommer om hatytringer på Facebook, sementerer Høyesterett viktige prinsipper ved bruken av straffeloven § 185 i saker om ytringer på sosiale medier. Vidar Strømme, partner i Schjødt og medieretts-ekspert, kommenterer på Juridika Innsikt hva dommene betyr for grensen for hatefulle ytringer i sosiale medier.

Å begrense besøk på sykehjem er også et spørsmål om menneskerettigheter. I Juridika Innsikts serie om korona-juss skriver Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), en spesialkommentar om krisetiltak og menneskerettighetene.

Det har nylig rast en debatt om smittevern, politi og demonstrasjoner. Her kan du få mye av bakgrunnen. Norge har på kort tid fått et helt sett med spesialregler om korona og smittevern, men av mangel på et «smittetilsyn», er politiet satt til å håndheve alle regler i den store dugnaden. Hva er de rettslige rammene for denne håndhevingen? Kan politiet kjøre hjem en karantenebryter, sperre av et hytteområde og bøtelegge en grillfest? Politiadvokat og forsker Kai Spurkland har gått gjennom jussen rundt håndheving av koronareglene. 

Påtroppende kommuneadvokat i Oslo og medforfatter av lovkommentaren til offentleglova kommenterer innsynsregler i forvaltningen under koronakrisen. Kommunaldepartementet har kommet med en veileder for forvaltningen, men den er for restriktiv, skriver Selman. Åpenhet gjelder også i krisetid, sier hun, men går gjennom de få unntak som gjelder innsyn uansett situasjon.

Mange avtaler og norsk rett har bestemmelser som fritar ved force majeure-begivenheter som pandemi. Hva har det å si i koronakrisen? Mye er fortsatt usikkert. Kontraktsekspert førsteamanuensis Anders Mikelsen Handelshøyskolen BI har doktorgrad på vilkårene for hindringsfritak i kjøpsforhold (kontrollansvaret). I denne spesialkommentaren går Mikelsen gjennom de viktigste vurderinger jurister må foreta i koronasituasjonen.

Sigrun Sagedahl og Karianne Rettedal, advokater og partnere i Projure, ekspertkommenterer permitteringsregler og -utfordringer etter koronakrisen. De to partnerne har rik erfaring fra henholdsvis arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, og erfaring med massepermitteringen under oljekrisen i Rogaland i 2014.

I dag snakker alle om den nye smitteappen Smittestopp. – Når krisen og dugnaden er over, er det myndighetene og bedriftens tur til dugnad. De må fjerne ordninger innført i smittevernets navn, som i personvernets navn ikke lenger trengs, mener personvern-ekspert og advokat Cecilie Rønnevik. Hun har skrevet spesialkommentar om EUs personvernforordning (GDPR) består koronatesten.

Kyrre Tangen Andersen i Kluge kommenterer den viktige dommen fra Høyesterett om leterefusjon, HR-2020-611-A (Skeie-dommen). Høyesterett har tatt stilling til spørsmålet om rekkevidden av morselskapsgarantien ved utvinningstillatelse etter petroleumsloven.

Barnerettsekspert og jussprofessor Kirsten Sandberg ekspertkommenterer Høyesteretts avgjørelser i de tre mye medieomtalte storkammersakene om barnevern. Sakene er med å avklare hvordan Strand Lobben-saken og flere dommer mot Norge i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) endrer rettstilstanden.

Krisefullmaktsloven må forståes i lys av at ordinære lover kan virke mot sin hensikt i ekstraordinære tider som pandemier kan gi. Lovene våre er ikke tilpasset denne situasjonen, skriver helserett-ekspert Anne Kjersti Befring i en ekspertkommentar til koronaloven som Stortinget vedtok i dag.

Juridika Innsikt har samlet de juridiske ekspertkommentarene i fredagens «minihøring» om Prop. 56 L (2019–2020) «koronaloven» som bidro til å forme Stortingets vedtak om krisefullmaktslov 21. mars.

I Frøybas-dommen HR-2019-2396-A om erstatningsrett slår Høyesterett enstemmig fast at staten ikke har objektivt ansvar for uhjemlet myndighetsutøvelse med mindre «særlige hensyn» gjør seg gjeldende. Eksperkommentator Are Stenvik i BAHR mener dommen er viktig – og setter punktum i en diskusjon som har pågått i tre århundrer.

Arbeidsrettsekspert Tarjei Thorkildsen i BAHR kommenterer hva Høyesteretts «Telenor-dom» HR-2019-1986-A betyr for nedbemanning. Avgrensning av utvalgskrets kan avgjøre hvem som mister jobben først.

Høyesterett har for første gang tatt prinsipiell stilling til om et barn har ubetinget rett til å bli informert og til å uttale seg i sak om samvær, eller om hensynet til barnets beste gir unntak. Jussprofessor og leder av forskergruppen for barnerett ved det juridiske fakultet i Tromsø, Trude Haugli, ekspertkommenterer hva denne viktige dommen vil bety.

Norge har tapt store og viktige saker om barnevern i Strasbourg. Jussprofessor, barnerettsekspert og dekan i Bergen Karl Harald Søvig ekspertkommenterer hva Strand Lobben og K.O og V.M. og de andre Strasbourg-dommene går ut på og vil bety for norsk jus.

Lagmann Hans Petter Jahre kommenterer Høyesteretts dom om rettens plikt til å sørge for fullstendig opplysning av straffesaker. Saken reiste flere prinsipielle spørsmål og Jahre mener spørsmålet fortjener ny vurdering i arbeidet med ny straffeprosesslov.

NAV-avsløringen er den største rettssikkerhetsskandalen siden Lund-kommisjonen. Svikten skyldes grunnleggende systemfeil og lovgivningsteknikk, skriver jussprofessor Benedikte Høgberg i en kommentar til NAV-debatten. Skandalen kan bli den første av flere, hvis ikke Stortinget kommer på banen og tenker stort, advarer Høgberg.