Innsikt

Ekspertkommentarer

  • Kommentar til Høyesteretts dom i våpensaken HR-2021-526-A. Ikke dramatisk brudd med innsynsretten

    Kommentar til Høyesteretts dom i våpensaken HR-2021-526-Aicon_arrow_right

    – Kjennelsen i Våpensaken HR-2021-526-A representerer ikke noe dramatisk brudd med tidligere praksis, men gir en viktig pekepinn om terskelen for innsynsrett etter EMK artikkel 10. Tingsrettsdommer Jon Efjestad tolker betydningen av Høyesteretts kjennelse om avslaget på VGs krav 9. mars i en fersk ekspertkommentar. VG mente EMK ga rett til innsyn i dokumentene i en avsluttet straffesak.

  • Kommentar til Koronakommisjonens rapport: Mye faktum, lite juss

    Koronakommisjonens rapport: Mye faktum, lite juss icon_arrow_right

    Jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg har analysert koronakommisjonens rapport. Grundig fremstilling av fakta, tidvis bygget opp som en kriminalroman, skriver hun, men den har ikke gått inn i de juridiske sidene av koronahåndteringen. Norge håndterer ikke neste krise uten å rydde i jussen rundt krisehåndtering, advarer Høgberg. Hun utredet forslaget til en krisefullmaktslov som våren 2020 dannet modell for koronaloven.

  • Kommentar til HR-2021-203-A («Farida II») en prinsipiell dom i utlendingsrett

    Når kan flyktningstatus tilbakekalles? Kommentar til HR-2021-203-A («Farida II»), en prinsipiell dom i utlendingsretticon_arrow_right

    Høyesteretts dom HR-2021-203-A («Farida II») er en kontroversiell og prinsipielt viktig dom for utlendingsretten, skriver jussprofessor Kjetil Mujezinović Larsen i en ekspertkommentar. Farida II handler om når en retur regnes som trygg, når muligheten til flukt internt i hjemlandet finnes. Staten vant saken, men Larsen mener Høyesterett går for langt i å akseptere statens argumenter.

  • Nytt i markedsføringsretten

    Nytt i markedsføringsrettenicon_arrow_right

    Ny lov om god handelsskikk og ny lov om forretningshemmeligheter er nye rettskilder i markedsføringsrett. Retrieversaken, Skylift Loen og Monster-saken er viktig og ny rettspraksis. Ekspert på markedsføringsrett og medlem av fagmiljøet og bloggen IP-trollet, Kristine J. Johnsen, utdyper i en ekspertkommentar.

  • Juristenes utfordringer med et vaksinepass

    Juristenes utfordringer med et vaksinepass icon_arrow_right

    Vaksinepass-debatten er i gang og byr på viktig juss. – Innenlandske vaksinepass kan bli et juridisk hodebry, både hvis stater eller bedrifter krever dem. EU har planer om å innføre et «digital green pass», og Danmark og Israel har allerede tatt i bruk et «innenlandsk vaksinepass». Men slike vaksinepass reiser spørsmål om diskriminering og personvern og helseopplysninger på avveie, skriver jussprofessor Anna Nylund i en kronikk om de rettslige utfordringene.

  • – Høyesteretts svar til Stortinget kan misbrukes av illiberale regimer i Europa

    – Høyesteretts svar til Stortinget vil misbrukes av illiberale regimer i Europa icon_arrow_right

    Høyesteretts svar til Stortinget om den norske EU-tilpasningen bør aldri oversettes til engelsk og gjøres kjent utenfor Norge. Det skriver jussprofessorene Eirik Holmøyvik og Christoffer Conrad Eriksen om svaret Høyesterett i plenum ga til Stortinget siste dag før påske i HR-2021-655-P. Høyesterett kom til at EUs jernbanepakke kan vedtas med rent flertall. – Én telefon til Utenriksdepartementet ville advart Høyesterett mot at regjeringer med tvilsomme holdninger til demokrati og rettstat vil bruke Norges feilgrep til å legitimere egne illiberale reformer, skriver professorene i en skarp kritikk av avgjørelsen: – Grunnlovens paragraf 115 er nå uten mening.

  • Hva er nytt i ny lov om arv og dødsboskifte

    Hva er nytt i ny arvelov? icon_arrow_right

    I 2021 trådte (endelig) ny lov om arv og dødsboskifte i kraft og erstattet arveloven av 1972 og skifteloven av 1930. Hva er nytt? Mindre enn folk flest tror og mer enn jurister flest tror. – Flere store endringsforslag ble vurdert og forkastet, men det er likevel gjort mange mindre inngripende endringer spesielt for særkullsbarn, formkrav til testament, avkortning og pliktdelsregler, skriver jussprofessor John Asland, som holder spesialistkurs i og er aktuell med to nye bøker om den nye loven.

  • – Solberg er uskyldig i forskriftsbrudd på covid-forskriften

    – Solberg blir ikke straffet for forskriftsbrudd. Men da bør alle andre som har fått samme bot, frikjennes.icon_arrow_right

    – Det skal være likhet for loven. Hvis saken mot statsminister Solberg henlegges, bør også saken til Arbeiderpartiets Skjæran i Bodø henlegges, og alle som har fått bøter for samme forskrift, få sine forelegg opphevet, skriver jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen i en kronikk på Juridika Innsikt. – Statsministerens sushi-samling var en straffbar overtredelse av Covid-forskriften § 13a etter Høyesteretts oppfatning av lovkravet i strafferetten. Men det er ikke alle borgere som har et helse- og omsorgsdepartement til å tolke forskrifter for seg, sier han. Marthinussen mener nasjonale som kommunale myndigheter må slutte å bruke politi på høyst uklare og svakt begrunnede forbud.

  • Kommentar til Høyesteretts dom om skatteamnesti HR-2021-494: Anger fører ikke alltid til tilgivelse

    Kommentar til Høyesteretts dom om skatteamnesti HR-2021-494: Anger fører ikke alltid til tilgivelseicon_arrow_right

    Reglene om skatteamnesti er i vinden etter DNs artikkel om Wilhelmsen-familiens skatteamnestier for en formue skjult i utlandet i flere tiår. Samtidig har Høyesterett nylig avsagt en dom om rekkevidden av reglene om skatteamnesti. Høyesterett har avgjort at amnestiet bare gjelder for selve skattesviket og ikke for lovovertredelser som står i nær sammenheng med det. Advokat Ann Johnsen har i en ekspertkommentar analysert hva dommen betyr for jussen og hvorfor hun er uenig med Høyesteretts flertall.

  • Klimadommen: Hva sier Høyesterett om klima og menneskerettigheter?

    Klimadommen: Hva sier Høyesterett om klima og menneskerettigheter?icon_arrow_right

    Blir «århundrets rettssak», klimasøksmålet, anket til Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg? Og hva kommer EMD til å avgjøre når de får sin første sak om klima? Neste uke arrangerer JUS en (digital) debatt om betydningen av Høyesteretts dom i klimasaken HR-2020-2472-P. I en ny ekspertkommentar på Innsikt har Jenny Sandvig, fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), analysert klimadommen i lys av EMK.

    – Høyesterett holder døren åpen for at klimaendringer kan aktualisere EMK artikkel 2 om retten til liv, selv om det ikke kom på spissen ved prøvingen av et vedtak uten sannsynlige utslipp, sier Sandvig.

  • Kommentar til Høyesteretts dom i Me too-saken HR-2020-2476-A

    Kommentar til Høyesteretts dom i Metoo-saken HR-2020-2476-Aicon_arrow_right

    På det årlige arbeidsrettskurset 16. mars forklarte arbeidsrettsekspert Lill Egeland, partner i Simonsen Vogt Wiig, hva som er nytt etter Høyesteretts dom i Metoo-saken (HR-2020-2476-A). I en ekspertkommentar på Juridika Innsikt ser hun nærmere på premissene for dommen: – Det er første gang Høyesterett behandler forbudet mot seksuell trakassering, skriver hun, og tror folk utenfor jussen vil bli overrasket over hvor lavt grensen ligger for hva loven definerer som seksuell trakassering.

  • Bryter vaksinering menneskerettighetene?

    Bryter vaksinering menneskerettighetene? icon_arrow_right

    Torsdag ble AstraZeneca-vaksinen midlertidig stoppet på grunn av mistanke om bivirkningen blodpropp. Hva sier jussen om vaksineutrullingen? Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har for tiden en viktig prinsipiell sak om vaksinering til behandling i plenum. Norske myndigheter vil være bundet av EMD i spørsmål om vaksinasjon mot covid-19. – Eksisterende rettspraksis fra EMD har ingen eksempler på at tvangsvaksinering eller obligatorisk vaksinering er brudd på EMKs bestemmelser, skriver kronikkforfatterne Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i en fersk analyse som kan bli viktig for vaksinedebatten.

  • IP-trollet oppsummerer Kjennetegnsretten 2020

    Nytt i Kjennetegnsretten 2020 icon_arrow_right

    I samarbeid med jussbloggen IP-trollet presenterer Juridika Innsikt de viktigste begivenhetene i immaterialretten i 2020. Stipendiat Morten Smedal Nadheim og advokat Julius Berg Kaasin oppsummerer det siste året i kjennetegnsretten (varemerkeretten).

  • Nytt i designretten 2020-2021

    Nytt i designretten 2021icon_arrow_right

    For første gang siden 2014 har Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) avgjort en sak om designrettigheter. I samarbeid med jussbloggen IP-trollet presenterer Juridika Innsikt de viktigste nyhetene i designretten det siste året. I tillegg til KFIRs sak om bokomslag, er det kommet annen ny praksis knyttet til vedkløyvere, bilfelger og mer, forklarer IP-ekspert og dommerfullmektig Kaja Skille Hestnes.

  • Kommentar til Høyesteretts dom i St1-saken om sluttavtalerevisjon

    Ekspertkommentar til St1-dommen: Arbeidsgivers styringsrett og sluttavtalerevisjonicon_arrow_right

    Advokat i Wiersholm Julie Piil Lorentzen kommenterer hva arbeidsrettsadvokater kan lære om sluttavtalerevisjon av Høyesteretts dom i St1-saken. St1 kjøpte Shells bensinstasjoner og syv ansatte mente St1 hadde plikt til å tilby tidligpensjon som alternativ til sluttavtale. Høyesterett ga dem ikke medhold. – Nok et eksempel på at domstolene gir arbeidsgivere nødvendig spillerom til løpende endringer, skriver Piil Lorentzen.

  • Hva er nytt i den midlertidige rekonstruksjonsloven?

    Hva er nytt i den midlertidige rekonstruksjonsloven?icon_arrow_right

    Advokat Ellen Schult Ulriksen i Haavind, en av Norges mest erfarne konkursadvokater og rekonstruktører, forklarer hva som er nytt i den midlertidige rekonstruksjonsloven. – Det måtte en pandemi til for at regjeringen omsider iverksatte en etterlengtet revisjon, skriver hun.

  • Kommentar til Finnair-dommen HR2020-2401-A

    Kommentar til Finnair-dommen HR2020-2401-Aicon_arrow_right

    Ekspert på reiselivsjuss, Rolf Forsdahl, kommenterer Høyesteretts dom, HR 2020-2401-A, «Finnair-dommen», på Juridika Innsikt. Flyselskap kan ikke påberope seg kortere foreldelsesfrist enn foreldelseslovens bestemmelser, på tross av EU-forordningen om passasjerer. – Dommen vil legge føringer på vurderinger av spesielle foreldelsesfrister etter andre forordninger og direktiver fra EU og som selv ikke har bestemmelser om reklamasjonsfrister, skriver Forsdahl i en analyse av dommen.

  • Erik Magnus Boe kommenterer klimasøksmålet

    Erik Magnus Boe kommenterer klimasøksmåleticon_arrow_right

    Professor emeritus og ekspert på forvaltningsrett Erik Magnus Boe går gjennom klimasøksmålsdommen og analyserer hvorfor Høyesterett anlegger en annen terskel for miljøets grunnlovsvern enn for menneskerettighetene.

  • Klimasøksmålet som rettshistorisk milepæl

    Klimasøksmålet som rettshistorisk milepælicon_arrow_right

    I en videoforelesning lest inn som en ekspertkommentar til klimadommen på Juridika Innsikt ser jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde med rettshistoriske briller på klimadommen. Dommen kan bli en rettshistorisk milepæl. – Maktfordelingen mellom lovgiver og dømmende makt er uklar i Grunnloven av 1814, argumenterer han, og har endret seg over tid, sier han. – Vi er i en brytningsperiode nå. For å unngå å bli politisk, blir Høyesterett ekstremt politisk, skriver Øyrehagen Sunde.

  • Hans Petter Graver om Klimasøksmåldommen - nærsynt juss fra Høyesterett icon_arrow_right

    – Den 22. desember 2020 hadde Høyesterett mulighet til å stille seg på parti med fremtiden, men i dom HR-2020-2472-P har Høyesterett i stedet valgt nærsynt juss. Det skriver jussprofessor Hans Petter Graver i en kommentar. – Når domstolene abdiserer, er spørsmålet overlatt til historiens dom. Den kjenner vi ikke, den kan bli streng.

Juridika Innsikt er et redaktørstyrt fagmagasin som følger rettskildene og juristhverdagen.

Juridika Innsikt publiseres på Juridika, Universitetsforlagets digitale juridiske verktøy og bibliotek. Bak Juridika Innsikt står Universitetsforlagets jussredaksjon, utgiver av Norges sterkeste jusslitteraturportefølje.

Vi skriver selv ulike typer aktualitets- og magasinsaker rettet mot jurister, og vi får ledende jusseksperter til å kommentere viktige dommer og lovendringer. Vår ambisjon er å publisere artikler som går i dybden og holder deg à jour på ditt juridiske fagområde, og på den måten bidra til at du finner alt juridisk innhold du trenger på Juridika.

Med dine innspill kan vi gjøre Juridika Innsikt enda bedre. Vi blir glade for alle tilbakemeldinger og gode ideer som sendes til  henrik.pryser.libell@universitetsforlaget.no.

  • Nyhetsredaktør: Henrik Pryser Libell
  • Redaksjonssjef: Sturla Blanck Torkildsen
  • Forlagssjef: Hege Gundersen