Innsikt

Ekspert­kommen­tarer

  • Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) holde statene ansvarlig for klimaendring?

    Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) holde statene ansvarlig for klimaendring?icon_arrow_right

    Hvordan vil EMD håndtere det norske klimasøksmålet og andre klimasøksmål som nå verserer for Domstolen? Basert på tidligere erfaring vil EMD mest sannsynlig avvise klagene eller frifinne statene, skriver stipendiat ved Det juridiske fakultet i Bergen Henrik Jorem som forsker på menneskerettigheter. – Domstolen vil i stedet bruke klagesakene til å sende noen signaler om menneskerettighetenes rolle i arbeidet mot klimaendringene, skriver Jorem.

  • Ny dansk høyesterettsdom viktig for advokatgranskinger

    Ny dansk høyesterettsdom strammer inn reglene for advokatgranskinger icon_arrow_right

    En fersk og prinsipiell dom fra dansk høyesterett om habilitetskrav i gransking ( i en av Danmarks største økokrim-saker) er relevant også i Norge, skriver Jacob Sverdrup Bjønness-Jacobsen, managing partner i Grette. – Når Advokatforeningen nå reviderer sine retningslinjer for private granskninger, bør de sa nærmere på den danske dommen, skriver han på Juridika Innsikt.

  • Anine Kierulf om hatytringsdommen i Høyesterett HR-2022-1707-A

    Kommentar til hatytringsdommen i Høyesterett HR-2022-1707-A icon_arrow_right

    – Stortinget må revidere hatytringsparagrafen i straffeloven § 185, skriver førsteamanuensis Anine Kierulf. Høyesterett avsa nylig, under dissens, en dom om det var hatytring å be noen dra til Somalia, «der man ikke får NAV». Flertallet mente ytringene var straffbare. Kierulf mener ytringene ikke var straffbare. – Høyesterett skal bidra til rettsavklaring. Denne dommen avklarer først og fremst behovet for å revidere § 185, skriver hun, og se etter om glidningen fra samfunnsvern til individvern egentlig er ønsket.

  • Den lykkelige jurist - Jakten på juristlykke

    Hva gjør jurister lykkelige? icon_arrow_right

    «En skjelvende pålogging på Aktørportalen for å se hva Høyesterett har tenkt, for så å bryte ut i seiersdans på kontoret». Det er et av svarene rettssosiolog Kristin Bergtora Sandvik fikk da hun ville finne ut hva jobb-lykke for jurister er. Hennes essay om juristlykke viser at den er forskjellig fra dommere til advokater og akademikere – men de elsker å «løse kompliserte, juridiske floker» og drives av kjærlighet til fag, språk og jussens institusjoner.

  • Nytt i nytt EU-direktiv: Dette betyr Web Accessibility Directive (EU 2016/2102)

    Nytt i nytt EU-direktiv: Dette betyr Web Accessibility Directive (EU 2016/2102)icon_arrow_right

    Et nytt EU-direktiv, Web Accessibility Directive (EU 2016/2102), krever at alle nettsteder og apper i EU fra 1. februar 2023 må være universelt utformede, skriver førsteamanuensis Helene Bärlund og seniorrådgiver Sigbjørn Råsberg. Det betyr blant annet synstolking av all video, også på mobiltelefoner.

  • Jan Fougner – Utdypende analyse av Grefsenhjemmet-dommenicon_arrow_right

    – Høyesteretts dom i Grefsenhjemmet-saken avviker grunnleggende fra gjeldende rett, skriver advokat og professor II, Jan Fougner, i en utdyping av sin kommentar til den viktige arbeidsrettsdommen fra 2021. Saken handler om tariffoverganger etter at et privat sykehjem i Oslo byttet hovedorganisasjon fra Virke til NHO.

  • Ola Mestad: Dette er nytt i åpenhetsloven

    Dette er nytt i åpenhetslovenicon_arrow_right

    Åpenhetsloven kan bety store endringer for mange bedrifter, skriver jussprofessor Ola Mestad i en ekspertkommentar om den nye loven som trådte i kraft 1. juli 2022 og skal sikre offentligheten større innsyn i bedrifters virksomhet. Stikkord er mer vekt på due diligence, plikt til å svare på spørsmål og bøter fra Forbrukertilsynet.

  • Dette er nytt i hjemmekontor-forskriften fra 1.juli 2022

    Dette er nytt i hjemmekontor-forskriften fra 1.juli 2022icon_arrow_right

    1. juli 2022 trer endringene i hjemmekontorforskriften i kraft – etter to år med pandemi. Hjemmekontorer er ikke lenger unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelse om arbeidstid og Arbeidstilsynet kan føre tilsyn, forklarer arbeidsretteksperter og advokater Lasse Gommerud Våg og Constance Jessen Holm i Lund & Co. I kommentaren skriver de hva endringene betyr i praksis.

  • Ekspertkommentar til Høyesteretts trippel-dom om lavere narkotika-straffer

    Ekspertkommentar til Høyesteretts trippel-dom om lavere narkotika-straffericon_arrow_right

    Professor i politivitenskap, Morten Holmboe, ekspertkommenterer de tre dommene fra Høyesterett om rusmisbrukeres oppbevaring av narkotika, omtalt som "rusreform via domstol". – Høyesterett bidro til å avklare sentrale rettsspørsmål, og er lojale til Stortingets signaler, men det er uheldig at Høyesterett ikke avklarer straffenivået for brukere som ikke er rusavhengige, skriver han og sier Høyesterett bør tillate flere anker til alt er endelig avklart.

  • Kommentar til Høyesteretts dom 13. mai 2022 "Klimaaktivistdommen" (HR-2022-981-A)

    Kommentar til Høyesteretts dom 13. mai 2022 "Klimaaktivistdommen" (HR-2022-981-A)icon_arrow_right

    Den nye høyesterettsdommen om sivil ulydighet, Klimaaktivistdommen, er viktig fordi den gjelder en aksjonsform som forekommer stadig oftere, skriver politiadvokat og politirett-forsker Kai Spurkland. Dommen er den første av slike på flere år, og gir viktige avklaringer om ytringsfrihetens og forsamlingsfrihetens grenser etter ny praksis i EMD. Men dommen i politiets pilotsak etterlater dessverre ubesvarte spørsmål, skriver han.

  • Kommentar til Høyesteretts dom i Mortensrud-saken HR-2021-953-A

    Kommentar til Høyesteretts dom i Mortensrud-saken HR-2021-953-A icon_arrow_right

    En ny dom i Høyesterett blir viktig for plan-og bygningsretten, skriver senioradvokat i Eiendomsavdelingen i Codex, Kitty Moss Sørensen. Mortensrud-dommen fra Høyesterett 4. mai klargjør spørsmål om krav i reguleringsplaner. Statsforvalteren brukte loven feil og vedtaket var ugyldig. Dommen klargjør til en viss grad hvilke krav som stilles til rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan, skriver Moss Sørensen, og kobler den med ny rettspraksis fra Oslo om utbygging av Tullinløkka.

  • Når far likevel ikke er far - Kommentar til Høyesteretts dom HR-2022-847-A om samværsrett for juridisk far

    Når far likevel ikke er far - Kommentar til Høyesteretts dom HR-2022-847-A om samværsrett icon_arrow_right

    Høyesteretts dom om samvær med juridisk far i sak HR-2022-847-A er viktig ny rettspraksis i barneretten, skriver seniorrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter Kirsten Kolstad Kvalø, i en fersk ekspertkommentar. Hun trekker linjer fra den nye dommen til tidligere rettspraksis i Høyesterett og Strasbourg-domstolen.

  • Norges utlevering til rettsvesen i Polen er i strid med EMK artikkel 6 – Kommentar til HR-2022-863-A

    Norges utlevering til rettsvesen i Polen er i strid med EMK artikkel 6 – Kommentar til HR-2022-863-Aicon_arrow_right

    Jussprofessor, grunnlovsekspert og medlem i Europarådets rettstatsorgan, Venezia-kommisjonen, Eirik Holmøyvik, skriver i en kommentar til Høyesteretts ferske kjennelse i saken om utlevering av narkotikasiktet til Polen, at Norge med åpne øyne utleverer personer til et polsk rettsvesen som Høyesterett sier ikke kan opptre upartisk. Det egentlig problemet er faktisk EU-domstolen, skriver Holmøyvik.

  • Nytt i Kjennetegnsretten 2022

    Nytt i Kjennetegnsretten 2022 icon_arrow_right

    I 2021 avklarte Høyesterett med Norwegian Bank-saken forholdet mellom kjennetegnsrett og markedsføringsrett. Saken handlet om konkurrenters kjennetegn i søkemotorer. I 2021 kom også nye regler for kopivarer i Tolloven. I 2022 venter kanskje ny varemerkelov. Få også med deg rettspraksisen i Stortorvet Gjæstgiveri, Monster, Norgesgjerde, Svosj og Santa Cruz. Juridika Innsikt presenter de viktigste nyhetene i kjennetegnsretten 2021-2022 i samarbeid med fagbloggen IP-trollet.

  • Personverntrender i 2022

    Nye personverntrender i 2022 icon_arrow_right

    Digital euro, smarte vaksinepass, syntetiske data fra kunstig intelligens, Just Walk Out-teknologi, ansiktsgjenkjenning og digital terapi. Det kan høres ut som science fiction, men mens nyhetsbildet preges av krise og krig, endrer teknologien verden på måter vi knapt aner. I en fersk rapport fra Det europeiske datatilsynet presenteres seks trender som vil dominere personvernet i tiden som kommer.

  • Hvilke hensyn må tas når festeforhold avvikles? Kommentar til sak mellom Oslo kommune og Foretakseiendommen

    Hvilke hensyn må tas når festeforhold avvikles? Kommentar til sak mellom Oslo kommune og Foretakseiendommenicon_arrow_right

    I en sak om avvikling av festeforhold mellom Oslo kommune og Foretakseiendommen, HR-2019-1784, gir Høyesterett «oppskriften» på hvordan man skal vurdere spørsmålet om avvikling av festeforhold, skriver Kitty Moss Sørensen. Det som til dels er nytt i denne avgjørelsen, er at man skal legge vekt på partenes subjektive interesser, mens man før har objektivisert partene.

  • Kommentar til Høyesteretts dom i hyttesøksmålet HR-2022-718-A

    Kommentar til Høyesteretts dom i hyttesøksmålet HR-2022-718-Aicon_arrow_right

    6. april kom dommen i hyttesaken, hvor seks personer bosatt i Norge og som eier fritidseiendommer i Sverige hadde gått til søksmål mot staten som følge av innreisekaranteneordningen under pandemien. Høyesterett fant ikke at pålegget om innreisekarantene var ulovlig. Dommene fra Høyesterett og Borgarting lagmannsrett bør benyttes i opplæringssammenhenger som et eksempel på domstolskontroll under kriser, skriver Anne Kjersti Befring.

  • 101 Damnations? En (meta)analyse av den franske Google Analytics-saken

    101 Damnations? En (meta)analyse av den franske Google Analytics-sakenicon_arrow_right

    De siste månedene har både Østerrikes og Frankrikes datatilsyn kommet til at analyseverktøyet Google Analytics ikke er lovlig å bruke fordi det bryter med den europeiske personvernlovgivningen GDPR. Her kan du lese Datatilsynets Jørgen Skorstads analyse av den franske Google Analytics-avgjørelsen.

  • Sveitsiske koronarestriksjoner underkjent av EMD

    Sveitsiske koronarestriksjoner underkjent av EMDicon_arrow_right

    EMD-saken Community of Syndical Action mot Sveits av 15. mars 2022 er en av de første sakene hvor EMD tar stilling til om inngrep i rettigheter etter EMK som er gjort for å håndtere koronapandemien, er lovlige og forholdsmessige. Flertallet kom til at Sveits hadde gjort et ulovlig inngrep i klagerens rett til forsamlingsfrihet – men dommen er avsagt under sterk dissens. Det er likevel interessant å se nærmere på hvordan EMD argumenterer og hvilken betydning saken har for norsk rett, mener Anna Nylund.

  • Norske våpenleveranser til Ukraina om hva det betyr under folkeretten

    Norske våpenleveranser til Ukraina om hva det betyr under folkerettenicon_arrow_right

    Hovedregelen for norsk våpeneksport er at Norge ikke skal eksportere våpen til land i krig. Den norske regjeringen besluttet å gjøre unntak fra denne regelen da de 27. februar 2022 sendte våpen til støtte for Ukrainas militære kamp for å stå imot den russiske folkerettsstridige invasjonen som startet 24. februar. Denne støtten gjør ikke Norge til part i krigen, men Norge er «med-kriger», skriver Cecilie Hellestveit. Dette gjør at Russland kan påberope at Norge bryter folkerettens vilkår for nøytralitet og kan foreta tiltak mot norsk suverenitet.

Juridika Innsikt er et redaktørstyrt fagmagasin som følger rettskildene og juristhverdagen.

Juridika Innsikt publiseres på Juridika, Universitetsforlagets digitale juridiske verktøy og bibliotek. Bak Juridika Innsikt står Universitetsforlagets jussredaksjon, utgiver av Norges sterkeste jusslitteraturportefølje.

Vi skriver selv ulike typer aktualitets- og magasinsaker rettet mot jurister, og vi får ledende jusseksperter til å kommentere viktige dommer og lovendringer. Vår ambisjon er å publisere artikler som går i dybden og holder deg à jour på ditt juridiske fagområde, og på den måten bidra til at du finner alt juridisk innhold du trenger på Juridika.

Med dine innspill kan vi gjøre Juridika Innsikt enda bedre. Vi blir glade for alle tilbakemeldinger og gode ideer som sendes til  henrik.pryser.libell​@universitetsforlaget.no.

  • Nyhetsredaktør: Henrik Pryser Libell
  • Redaksjonssjef: Sturla Blanck Torkildsen
  • Forlagssjef: Hege Gundersen