I HR-2023-2430-A, avsagt den 21. desember 2023, var spørsmålet om en arbeidstaker og tillitsvalgt (A) i Nortura SA (Nortura) hadde varslet om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Retten konkluderte med at en e-post med kritiske utsagn mot en HR-ansvarlig, sendt fra A til den HR-ansvarliges overordnede, utgjorde et varsel etter arbeidsmiljøloven § 2 A-1. Dommen ble avsagt under dissens 4–1.

Høyesteretts dom klargjør grensen for hvilke ytringer som utgjør et varsel etter arbeidsmiljølovens regler. Dommen er relevant for kritiske ytringer både fra tillitsvalgte og øvrige ansatte.

I det følgende gjennomgås først det rettslige bakteppet helt kort. Deretter beskrives saksforholdet i HR-2023-2430-A, saksgangen for domstolene og Høyesteretts vurdering av saken. Avslutningsvis gir vi våre kommentarer til dommen.

Selv om det ikke har skjedd like mye i kjennetegnsretten i 2022 som i 2021 og 2020, er det likevel nok å ta tak i. Det har vært en rekke saker i norske domstoler, hvor det store temaet det siste året har vært særpregskravet. Fra EU-domstolen har det blant annet kommet et knippe avgjørelser som på ulike måter dreier seg om håndheving av IP-rettigheter, og flere saker om konsumpsjon av varemerkerettigheter.

Småviltjakta har tradisjonelt vært den store «folkejakta» i Norge. Hver høst trekker jegere fra by og bygd opp i fjellet og ut i skogen for å jakte småvilt. Jakta foregår i all hovedsak med haglgevær. Den dominerende ammunisjonen som brukes til småviltjakta, er blyhagl. Fra februar 2023 ble det innført et nytt EU-forbud mot bruk av blyhagl på jakt i og ved våtmark. Spørsmålet mange jegere stiller seg, er om dette er et nytt totalforbud som på 2000-tallet, eller om det fortsatt vil være lovlig å kjøpe og å bruke blyhagl i enkelte jaktformer.

I HR-2023-847-A avsagt i mai 2023 foretar Høyesterett en tydelig opprydding i spørsmålet om hvem som er påtaleberettiget etter en strøkservitutt. Høyesterett kom først enstemmig til at den omstridte servitutten ikke var en strøkservitutt. Retten uttalte i et obiter dictum deretter at tredjepersoner – det vil si eiere av eiendommer som ikke er pliktsubjekt etter servitutten – uansett ikke kunne gjort en eventuell strøkservitutt gjeldende med mindre det forelå særskilt rettsgrunnlag. Førsteamanuensis Helén E. Elvestad kommenterer her dommen.

I HR-2021-2532-A var spørsmålet om en generell klausul om adgang til justering ved feilutbetaling av lønn i en arbeidsavtale ga grunnlag for å motregne feilutbetalt diettgodtgjørelse i fremtidige lønnsutbetalinger. Dommen er avsagt under dissens, og flertallet kom til at avtalen som lønnstrekket bygger på, må «konkretisere det aktuelle lønnstrekket i en slik grad at arbeidstakeren beholder forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger». Dommen har stor avklarende betydning i det som må antas å være et høyt antall arbeidsforhold, skriver forfatterne Simen McAdam Lium og Karoline Moen Brunstad i denne ekspertkommentaren.

Ankenektelse i Høyesterett, avskjæring av sakkyndigrapport og saker om fiskefôr, skibindinger og utvinning av bioolje. Dette er noe av det som har skjedd i patentretten i det siste. Les mer i Yngve Øyehaug Opsviks gjennomgang av patentsrettsåret 2022. Artikkelen er et samarbeid mellom jussbloggen IP-trollet og Juridika Innsikt.

I dommen HR-2022-2222-A avsagt i november 2022, gir Høyesterett enstemmig nyttige retningslinjer for utmåling av kompensasjon etter varemerkeloven § 58 og utmåler kompensasjon for den ulovlige bruken i saken mellom Kystgjerde AS på den ene siden og Norgesgjerde AS og Vindex AS på den andre. Høyesteretts behandling var begrenset til spørsmålet om utmåling av vederlag og erstatning, da selve varemerkekrenkelsen var rettskraftig avgjort. Kystgjerde ble både i tingretten og lagmannsretten dømt for å ha krenket varemerkerettighetene til Norgesgjerde og Vindex ved bruk av deres varemerker i selve annonseteksten. Dommerfullmektig Kaja Skille Hestnes kommenterer her dommen.

Nye innhentingssystemer for PST og E-tjenesten innebærer en massiv utvidelse av norske myndigheters mulighet til å overvåke enkeltpersoner. Det er på høy tid at vi setter foten i bakken og vurderer om det samlede overvåkingstrykket er i ferd med å bli for stort, skriver førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Ingvild Bruce.

Hvordan vil EMD håndtere det norske klimasøksmålet og andre klimasøksmål som nå verserer for Domstolen? Basert på tidligere erfaring vil EMD mest sannsynlig avvise klagene eller frifinne statene, skriver stipendiat ved Det juridiske fakultet i Bergen Henrik Jorem som forsker på menneskerettigheter. – Domstolen vil i stedet bruke klagesakene til å sende noen signaler om menneskerettighetenes rolle i arbeidet mot klimaendringene, skriver Jorem.

En fersk og prinsipiell dom fra dansk høyesterett om habilitetskrav i gransking ( i en av Danmarks største økokrim-saker) er relevant også i Norge, skriver Jacob Sverdrup Bjønness-Jacobsen, managing partner i Grette. – Når Advokatforeningen nå reviderer sine retningslinjer for private granskninger, bør de sa nærmere på den danske dommen, skriver han på Juridika Innsikt.

– Stortinget må revidere hatytringsparagrafen i straffeloven § 185, skriver førsteamanuensis Anine Kierulf. Høyesterett avsa nylig, under dissens, en dom om det var hatytring å be noen dra til Somalia, «der man ikke får NAV». Flertallet mente ytringene var straffbare. Kierulf mener ytringene ikke var straffbare. – Høyesterett skal bidra til rettsavklaring. Denne dommen avklarer først og fremst behovet for å revidere § 185, skriver hun, og se etter om glidningen fra samfunnsvern til individvern egentlig er ønsket.

«En skjelvende pålogging på Aktørportalen for å se hva Høyesterett har tenkt, for så å bryte ut i seiersdans på kontoret». Det er et av svarene rettssosiolog Kristin Bergtora Sandvik fikk da hun ville finne ut hva jobb-lykke for jurister er. Hennes essay om juristlykke viser at den er forskjellig fra dommere til advokater og akademikere – men de elsker å «løse kompliserte, juridiske floker» og drives av kjærlighet til fag, språk og jussens institusjoner.

Et nytt EU-direktiv, Web Accessibility Directive (EU 2016/2102), krever at alle nettsteder og apper i EU fra 1. februar 2023 må være universelt utformede, skriver førsteamanuensis Helene Bärlund og seniorrådgiver Sigbjørn Råsberg. Det betyr blant annet synstolking av all video, også på mobiltelefoner.

– Høyesteretts dom i Grefsenhjemmet-saken avviker grunnleggende fra gjeldende rett, skriver advokat og professor II, Jan Fougner, i en utdyping av sin kommentar til den viktige arbeidsrettsdommen fra 2021. Saken handler om tariffoverganger etter at et privat sykehjem i Oslo byttet hovedorganisasjon fra Virke til NHO.

Åpenhetsloven kan bety store endringer for mange bedrifter, skriver jussprofessor Ola Mestad i en ekspertkommentar om den nye loven som trådte i kraft 1. juli 2022 og skal sikre offentligheten større innsyn i bedrifters virksomhet. Stikkord er mer vekt på due diligence, plikt til å svare på spørsmål og bøter fra Forbrukertilsynet.

1. juli 2022 trer endringene i hjemmekontorforskriften i kraft – etter to år med pandemi. Hjemmekontorer er ikke lenger unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelse om arbeidstid og Arbeidstilsynet kan føre tilsyn, forklarer arbeidsretteksperter og advokater Lasse Gommerud Våg og Constance Jessen Holm i Lund & Co. I kommentaren skriver de hva endringene betyr i praksis.

Professor i politivitenskap, Morten Holmboe, ekspertkommenterer de tre dommene fra Høyesterett om rusmisbrukeres oppbevaring av narkotika, omtalt som "rusreform via domstol". – Høyesterett bidro til å avklare sentrale rettsspørsmål, og er lojale til Stortingets signaler, men det er uheldig at Høyesterett ikke avklarer straffenivået for brukere som ikke er rusavhengige, skriver han og sier Høyesterett bør tillate flere anker til alt er endelig avklart.

Den nye høyesterettsdommen om sivil ulydighet, Klimaaktivistdommen, er viktig fordi den gjelder en aksjonsform som forekommer stadig oftere, skriver politiadvokat og politirett-forsker Kai Spurkland. Dommen er den første av slike på flere år, og gir viktige avklaringer om ytringsfrihetens og forsamlingsfrihetens grenser etter ny praksis i EMD. Men dommen i politiets pilotsak etterlater dessverre ubesvarte spørsmål, skriver han.

En ny dom i Høyesterett blir viktig for plan-og bygningsretten, skriver senioradvokat i Eiendomsavdelingen i Codex, Kitty Moss Sørensen. Mortensrud-dommen fra Høyesterett 4. mai klargjør spørsmål om krav i reguleringsplaner. Statsforvalteren brukte loven feil og vedtaket var ugyldig. Dommen klargjør til en viss grad hvilke krav som stilles til rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan, skriver Moss Sørensen, og kobler den med ny rettspraksis fra Oslo om utbygging av Tullinløkka.