Juridika Innsikt har samlet de juridiske ekspertkommentarene i fredagens «minihøring» om Prop. 56 L (2019–2020) «koronaloven» som bidro til å forme Stortingets vedtak om krisefullmaktslov 21. mars.

I Frøybas-dommen HR-2019-2396-A om erstatningsrett slår Høyesterett enstemmig fast at staten ikke har objektivt ansvar for uhjemlet myndighetsutøvelse med mindre «særlige hensyn» gjør seg gjeldende. Eksperkommentator Are Stenvik i BAHR mener dommen er viktig – og setter punktum i en diskusjon som har pågått i tre århundrer.

Arbeidsrettsekspert Tarjei Thorkildsen i BAHR kommenterer hva Høyesteretts «Telenor-dom» HR-2019-1986-A betyr for nedbemanning. Avgrensning av utvalgskrets kan avgjøre hvem som mister jobben først.

Høyesterett har for første gang tatt prinsipiell stilling til om et barn har ubetinget rett til å bli informert og til å uttale seg i sak om samvær, eller om hensynet til barnets beste gir unntak. Jussprofessor og leder av forskergruppen for barnerett ved det juridiske fakultet i Tromsø, Trude Haugli, ekspertkommenterer hva denne viktige dommen vil bety.

Norge har tapt store og viktige saker om barnevern i Strasbourg. Jussprofessor, barnerettsekspert og dekan i Bergen Karl Harald Søvig ekspertkommenterer hva Strand Lobben og K.O og V.M. og de andre Strasbourg-dommene går ut på og vil bety for norsk jus.

Lagmann Hans Petter Jahre kommenterer Høyesteretts dom om rettens plikt til å sørge for fullstendig opplysning av straffesaker. Saken reiste flere prinsipielle spørsmål og Jahre mener spørsmålet fortjener ny vurdering i arbeidet med ny straffeprosesslov.

NAV-avsløringen er den største rettssikkerhetsskandalen siden Lund-kommisjonen. Svikten skyldes grunnleggende systemfeil og lovgivningsteknikk, skriver jussprofessor Benedikte Høgberg i en kommentar til NAV-debatten. Skandalen kan bli den første av flere, hvis ikke Stortinget kommer på banen og tenker stort, advarer Høgberg.

Lovrådgiver og stipendiat Katrine Fredwall kommenterer Høyesteretts første dom om fremtidsfullmakters rekkevidde, i en sak om krav om skifte av uskiftet bo. Dommen styrker fremtidsfullmakten som instrument, skriver Fredwall.

Omar Saleem Rathore (Regjeringsadvokaten) og Anette Ødelien (Lovavdelingen) fra Forvaltningslovutvalgets sekretariat forklarer de viktigste endringene i forslaget til ny forvaltningslov. Nye regler om robot-vedtak, inhabilitet, taushetsplikt og klagerett og omgjøring er blant forslagene som nå er på høring.

Lovdata-kjennelsen HR-2019-1725-A gir Lovdatas databaser et sterkt vern etter åndsverkloven og avklarer grensen mellom rettsbeskyttelse og ytringsfrihet på dette rettsområdet. Kjennelsen reiser samtidig nye spørsmål, blant annet om hvordan EUs nye gjenbruksdirektiv skal gjennomføres i norsk rett, kommenterer opphavsrettsekspert, BAHR-partner og tidligere jussprofessor Are Stenvik.

Kan en kommune i realiteten frita eiendommer i store deler av kommunen gjennom høyt bunnfradrag? Svaret er i stor grad ja. Men 4-millioner-grensen i Oslo gir en ide om hvor andre kommuner kan legge seg. Det skriver advokat Einar Harboe i en ekspertkommentar til Høyesteretts første dom om bunnfradraget i eiendomsskatt.

Høyesteretts dom om DNA-profiler av 26. juni betyr at domfelte nå må tåle å være DNA-registrert og dermed søkbar for spor på åsteder resten av livet. Men mindretallets kritikk av registerordningen er betimelig og Stortinget bør endre regelverket, mener jus-professor Ragna Aarli.

Til høsten trer en ny kommunelov i kraft, rett før kommunevalget. Sigrid Stokstad, jurist med doktorgrad i kommunalt selvstyre, går gjennom hva som er de viktigste endringene i ny lov – og hva de betyr for stat, kommune, fylke, politikk, drift og kommunal eiendom.

Høyesteretts dom HR-2019-997-A sa nei til «amerikanisering» av bevistilgangen og «fisketurer» etter bevis. Dommen får betydning for rettstilstanden på bevisføring, skriver Simonsen Vogt Wiig-partner Christian Reusch.

En fersk høyestrettsdom om endringsoppsigelse i Hurtigruten får betydning for arbeidsrett. – Dommen er begynnelsen på en avklaring av arbeidsgivers rett til å endre vilkårene for en stilling. Men de konkrete omstendighetene fremheves så klart at dommen ikke gir den brede avklaring vi ventet på, skriver Wiersholm-partner Jan Fougner.

Høyesteretts dom HR-2019-424-A, «Skanska-dommen», får betydning for oppsigelsesvernet etter tariffavtale og får følger for Arbeidsrettens tolkning av samme emne, kommenterer arbeidsrettekspert og BAHR-partner Tarjei Thorkildsen. – Det såkalte ansiennitetprinsipp anses av Høyesterett som et startpunkt, men ikke som hovedregel når en bedrift velger hvem som må sies opp.

Geir Ulfstein og Morten Ruud kommenterer Høyesteretts dom HR-2019-282-S, «snøkrabbedommen». – Dommen har langt på vei strafferettslig avklart at Norge kan regulere fangst i havet rundt Svalbard, men tolkningen av Svalbardtraktaten kan fortsatt prøves i sivile søksmål, skriver folkerettsekspertene. Bak konflikt om krabber og fisk rundt Svalbard hviler utsikten til et arktisk oljeeventyr.

En fersk høyestrettsdom er et varsko om at testament ikke alltid kan kalles tilbake. Men Høyesterett krever sterke holdepunkter for at arvelateren har ment å binde testasjonskompetansen.

Piloter og kabinansatte i ulike datterselskaper i Norwegian-konsernet kan ikke kreve fast ansettelse i morselskapet Norwegian Air Shuttle ASA basert på arbeidsmiljøloven. Det konkluderte nylig Høyesterett. Dommen gir nyttige presiseringer av gjeldende rett om innleie og felles arbeidsgiveransvar, men endrer ikke rettstilstanden radikalt, skriver arbeidsrett-professor og Wiersholm-partner Jan Fougner.