Den nye høyesterettsdommen om sivil ulydighet, Klimaaktivistdommen, er viktig fordi den gjelder en aksjonsform som forekommer stadig oftere, skriver politiadvokat og politirett-forsker Kai Spurkland. Dommen er den første av slike på flere år, og gir viktige avklaringer om ytringsfrihetens og forsamlingsfrihetens grenser etter ny praksis i EMD. Men dommen i politiets pilotsak etterlater dessverre ubesvarte spørsmål, skriver han.

En ny dom i Høyesterett blir viktig for plan-og bygningsretten, skriver senioradvokat i Eiendomsavdelingen i Codex, Kitty Moss Sørensen. Mortensrud-dommen fra Høyesterett 4. mai klargjør spørsmål om krav i reguleringsplaner. Statsforvalteren brukte loven feil og vedtaket var ugyldig. Dommen klargjør til en viss grad hvilke krav som stilles til rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan, skriver Moss Sørensen, og kobler den med ny rettspraksis fra Oslo om utbygging av Tullinløkka.

Høyesteretts dom om samvær med juridisk far i sak HR-2022-847-A er viktig ny rettspraksis i barneretten, skriver seniorrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter Kirsten Kolstad Kvalø, i en fersk ekspertkommentar. Hun trekker linjer fra den nye dommen til tidligere rettspraksis i Høyesterett og Strasbourg-domstolen.

Jussprofessor, grunnlovsekspert og medlem i Europarådets rettstatsorgan, Venezia-kommisjonen, Eirik Holmøyvik, skriver i en kommentar til Høyesteretts ferske kjennelse i saken om utlevering av narkotikasiktet til Polen, at Norge med åpne øyne utleverer personer til et polsk rettsvesen som Høyesterett sier ikke kan opptre upartisk. Det egentlig problemet er faktisk EU-domstolen, skriver Holmøyvik.

I 2021 avklarte Høyesterett med Norwegian Bank-saken forholdet mellom kjennetegnsrett og markedsføringsrett. Saken handlet om konkurrenters kjennetegn i søkemotorer. I 2021 kom også nye regler for kopivarer i Tolloven. I 2022 venter kanskje ny varemerkelov. Få også med deg rettspraksisen i Stortorvet Gjæstgiveri, Monster, Norgesgjerde, Svosj og Santa Cruz. Juridika Innsikt presenter de viktigste nyhetene i kjennetegnsretten 2021-2022 i samarbeid med fagbloggen IP-trollet.

Digital euro, smarte vaksinepass, syntetiske data fra kunstig intelligens, Just Walk Out-teknologi, ansiktsgjenkjenning og digital terapi. Det kan høres ut som science fiction, men mens nyhetsbildet preges av krise og krig, endrer teknologien verden på måter vi knapt aner. I en fersk rapport fra Det europeiske datatilsynet presenteres seks trender som vil dominere personvernet i tiden som kommer.

I en sak om avvikling av festeforhold mellom Oslo kommune og Foretakseiendommen, HR-2019-1784, gir Høyesterett «oppskriften» på hvordan man skal vurdere spørsmålet om avvikling av festeforhold, skriver Kitty Moss Sørensen. Det som til dels er nytt i denne avgjørelsen, er at man skal legge vekt på partenes subjektive interesser, mens man før har objektivisert partene.

6. april kom dommen i hyttesaken, hvor seks personer bosatt i Norge og som eier fritidseiendommer i Sverige hadde gått til søksmål mot staten som følge av innreisekaranteneordningen under pandemien. Høyesterett fant ikke at pålegget om innreisekarantene var ulovlig. Dommene fra Høyesterett og Borgarting lagmannsrett bør benyttes i opplæringssammenhenger som et eksempel på domstolskontroll under kriser, skriver Anne Kjersti Befring.

De siste månedene har både Østerrikes og Frankrikes datatilsyn kommet til at analyseverktøyet Google Analytics ikke er lovlig å bruke fordi det bryter med den europeiske personvernlovgivningen GDPR. Her kan du lese Datatilsynets Jørgen Skorstads analyse av den franske Google Analytics-avgjørelsen.

EMD-saken Community of Syndical Action mot Sveits av 15. mars 2022 er en av de første sakene hvor EMD tar stilling til om inngrep i rettigheter etter EMK som er gjort for å håndtere koronapandemien, er lovlige og forholdsmessige. Flertallet kom til at Sveits hadde gjort et ulovlig inngrep i klagerens rett til forsamlingsfrihet – men dommen er avsagt under sterk dissens. Det er likevel interessant å se nærmere på hvordan EMD argumenterer og hvilken betydning saken har for norsk rett, mener Anna Nylund.

Hovedregelen for norsk våpeneksport er at Norge ikke skal eksportere våpen til land i krig. Den norske regjeringen besluttet å gjøre unntak fra denne regelen da de 27. februar 2022 sendte våpen til støtte for Ukrainas militære kamp for å stå imot den russiske folkerettsstridige invasjonen som startet 24. februar. Denne støtten gjør ikke Norge til part i krigen, men Norge er «med-kriger», skriver Cecilie Hellestveit. Dette gjør at Russland kan påberope at Norge bryter folkerettens vilkår for nøytralitet og kan foreta tiltak mot norsk suverenitet.

I 2020 behandlet Høyesterett sin første sak om likestillings- og diskrimineringslovens forbud mot seksuell trakassering, HR-2020-2476-A, Mekaniker-saken. Dommen klargjør at lovens forbud mot seksuell trakassering er videre enn dens trakasseringsforbud og EUs likebehandlingsdirektiv. I januar 2020 fikk også Diskrimineringsnemnda myndighet til å behandle saker som gjelder seksuell trakassering. I denne kommentaren ser Anne Hellum på likestillings- og diskrimineringslovens vern og hvordan dette håndheves av Diskrimineringsnemnda, i lys av Høyesteretts dom i Mekaniker-saken.

Tre dager etter Russlands invasjon av Ukraina torsdag den 24. februar i år oppfordret Ukrainas president Volodymyr Zelenskyi utenlandske frivillige til å slutte seg til Ukrainas væpnede styrker i en fremmedlegion. I denne ekspertkommentaren forklarer generaladvokat Sigrid Redse Johansen hva som er lov og ikke, når personer frivillig reiser til et annet land for å delta i væpnet konflikt. Å kjempe en annen stats sak er ikke straffbart i Norge, men med folkerettslig status som stridende følger både krav og forventinger – og stor risiko.

Aker Solutions-saken gjaldt spørsmålet om når fristen for å reise søksmål basert på gyldigheten av en oppsigelse starter å løpe ved virksomhetsoverdragelse. Høyesteretts avgjørelse fra desember 2021 gir en viktig avklaring av hvilke søksmålsfrister som gjelder i forbindelse med virksomhetsoverdragelse, skriver Nina Gundersen Sandnes; fristen for å reise søksmål etter arbeidsmiljøloven § 16-4 mot det overtakende selskap basert på at en oppsigelse er ugyldig, løper fra overdragelsestidspunktet, ikke oppsigelsestidspunktet.

Widerøe-dommen gir viktige avklaringer av hvor langt arbeidsgivers tilretteleggingsplikt strekker seg, skriver Anne Marie Due og Håvard Nybakk Vang i denne ekspertkommentaren. Det kreves, ifølge Høyesterett, «vektige grunner» før tilretteleggingsplikten medfører en plikt for arbeidsgiver til å iverksette tiltak som medfører permanente endringer i bedriftens organisasjons- eller stillingsstruktur. Dommen avklarer videre at det ikke kan oppstilles en generell regel om krav til dokumentasjon av arbeidsgivers vurderinger og grunnlaget for dem foretatt før oppsigelsen.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har tatt det norske klimasøksmålet til behandling. Dette blir den tredje saken om klima som behandles i EMD. EMD har ennå ikke avsagt dom i noen klimasak, og disse tre sakene er derfor av stor interesse. I denne kommentaren forklarer Jenny Sandvig hva disse tre sakene dreier seg om, og hva vi kan vente oss av EMD.

Juridika Innsikt presenterer det viktigste nye i patentretten i 2021, i samarbeid med fagbloggen IP-trollet. En viktig endring i patentloven i året som har gått, er nye regler om bevisforbud for patentrådgivning. I norske domstoler har det blant annet vært saker oppe om renseanlegg for snø og generisk insomniamedisin. Hos EUs patentkontor har et av spørsmålene vært om AI kan oppgis som oppfinner i patentsøknader.

For første gang har Høyesterett behandlet gyldigheten av en utbyggingsavtale inngått mellom en kommune og en privat utbygger, i Sunnfjord-dommen HR-2021-2364-A. Dommen avklarer at plan- og bygningsloven § 17-3 kun regulerer hva en avtale kan inneholde på avtaleinngåelsestidspunktet, og at en eventuell avtalerevisjon som følge av etterfølgende omstendigheter, må hjemles i avtalerettslige regler, skriver Martin Lie Hauge i denne ekspertkommentaren.

I desember 2021 avsa Høyesterett dom i Bank Norwegian-saken (HR-2021-2479-A) om Bank Norwegians kjøp av konkurrerende bankers kjennetegn ved søkemotorannonsering. Høyesterett kom til at praksisen i seg selv ikke var i strid med markedsføringslovens generalklausul om god forretningsskikk. Høyesterett kommer også med prinsipielle uttalelser om forholdet mellom kjennetegnsrett og markedsføringsrett.