Hvordan bevise i retten hvilken religion man tror på? Advokat Håvard Berntzen og Steffen Asmundsson i Kluge ekspertkommenterer her Høyesteretts «konverteringsdom» HR-2021-1209-A. I saken søkte en familie fra Afghanistan opphold i Norge på grunn av konvertering. Lignende saker har vært i Borgarting minst 58 ganger, men for første gang tar Høyesterett stilling til spørsmålet. – Dommen gir nyttige avklaringer i utlendingsrett, spesielt om bevisvurdering, skriver advokatene.

Opptak av forelesninger og Regjeringskvartalets Y-blokk har vært hete poteter i opphavsretten det siste året. Olavs Thons navnekonflikt om Stortorvets gjestgiveri skal til Høyesterett, EU forsøker å regulere bigtech og Åndsverksloven får forskrift. Ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett, Rogstad-saken i VG og Retrievers konflikt med VG er også stikkord, når jussprofessor Torger Kielland i en ekspertkommentar går gjennom de viktigste nye begivenhetene i opphavsretten.

I denne ekspertkommentaren til Høyesteretts dom i «Fremmedkrigersaken» på ettårsdagen for domsavsigelsen retter førsteamanuensis Marie Vangen kraftig kritikk mot Høyesteretts behandling av det folkerettslige spørsmål. Vangen, som forsker på strafferettslig jurisdiksjon, er grunnleggende uenig i at Høyesterett kom til at stater kan utøve universaljurisdiksjon (dømmes i Norge) for denne typen terror begått i utlandet. – Dommen vil kunne legge til rette for nok en systematisk rettsskandale dersom den følges opp, skriver Vangen.

Hva er de rettslige følgene av at Høyesterett besluttet å løslate Viggo Kristiansen, etter at Gjenopptakelseskommisjonen vedtok å gjenåpne lagmannsrettens dom i Baneheia-saken? Hva er de juridiske spørsmålene som kan oppstå ved den videre behandlingen av saken? Professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen svarer i denne ekspertkommentaren. Blant annet klargjorde Høyesterett at det må foreligge tungtveiende grunner for ikke å løslate den domfelte, dersom en sak er gjenåpnet. Fremover kan tre ting skje, sier han - og uansett hva, er det riktig av politiet å nedlegge store ressurser i etterforskingen for å slå fast hva som skjedde i Baneheia den 19. mai 2000.

Kan en arbeidssøker unnlate å fortelle sannheten om tidligere arbeidsforhold og konflikter i et ansettelsesintervju? Ja, med mindre noen spør. Det er konklusjonen i Høyesteretts dom HR-2021-605-A. Konsekvensen av Servitørdommen, skriver Margrethe Meder i denne ekspertkommentaren, er at arbeidsgivere nå selv vil spørre arbeidssøkere om de har vært i tidligere konflikt.

– En ny dom fra den tyske forfatningsdomstolen om den tyske klimaloven er et glimrende eksempel på hvordan den dømmende makt kan bøte på den strukturelle svakheten i representative demokratier i møte med fremtidig klimatrussel, skriver jussprofessor Sören Koch, som håper Høyesterett vil lære av de nye tyske, nederlandske og australske klimadommene som er falt våren 2021. – Prøvingsretten bidrar til at politikerne kan fremme nødvendige, men upopulære tiltak for å verne miljøet, mener Koch.

2020 var et relativt stille år i patentrett, skriver advokat Yngve Øyehaug Opsvik i fagbloggen IP-trollet. Den europeiske patentdomstolen lar vente på seg, men Høyesterett kom endelig til bunns i Forskersaken HR-2020-2017-A. Det europeiske patentverket har endelig avgjort Paprika-saken G 3/19 og nye saker seiler opp i norske domstoler.

– Kjennelsen i Våpensaken HR-2021-526-A representerer ikke noe dramatisk brudd med tidligere praksis, men gir en viktig pekepinn om terskelen for innsynsrett etter EMK artikkel 10. Tingsrettsdommer Jon Efjestad tolker betydningen av Høyesteretts kjennelse om avslaget på VGs krav 9. mars i en fersk ekspertkommentar. VG mente EMK ga rett til innsyn i dokumentene i en avsluttet straffesak.

Jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg har analysert koronakommisjonens rapport. Grundig fremstilling av fakta, tidvis bygget opp som en kriminalroman, skriver hun, men den har ikke gått inn i de juridiske sidene av koronahåndteringen. Norge håndterer ikke neste krise uten å rydde i jussen rundt krisehåndtering, advarer Høgberg. Hun utredet forslaget til en krisefullmaktslov som våren 2020 dannet modell for koronaloven.

Høyesteretts dom HR-2021-203-A («Farida II») er en kontroversiell og prinsipielt viktig dom for utlendingsretten, skriver jussprofessor Kjetil Mujezinović Larsen i en ekspertkommentar. Farida II handler om når en retur regnes som trygg, når muligheten til flukt internt i hjemlandet finnes. Staten vant saken, men Larsen mener Høyesterett går for langt i å akseptere statens argumenter.

Ny lov om god handelsskikk og ny lov om forretningshemmeligheter er nye rettskilder i markedsføringsrett. Retrieversaken, Skylift Loen og Monster-saken er viktig og ny rettspraksis. Ekspert på markedsføringsrett og medlem av fagmiljøet og bloggen IP-trollet, Kristine J. Johnsen, utdyper i en ekspertkommentar.

Vaksinepass-debatten er i gang og byr på viktig juss. – Innenlandske vaksinepass kan bli et juridisk hodebry, både hvis stater eller bedrifter krever dem. EU har planer om å innføre et «digital green pass», og Danmark og Israel har allerede tatt i bruk et «innenlandsk vaksinepass». Men slike vaksinepass reiser spørsmål om diskriminering og personvern og helseopplysninger på avveie, skriver jussprofessor Anna Nylund i en kronikk om de rettslige utfordringene.

Høyesteretts svar til Stortinget om den norske EU-tilpasningen bør aldri oversettes til engelsk og gjøres kjent utenfor Norge. Det skriver jussprofessorene Eirik Holmøyvik og Christoffer Conrad Eriksen om svaret Høyesterett i plenum ga til Stortinget siste dag før påske i HR-2021-655-P. Høyesterett kom til at EUs jernbanepakke kan vedtas med rent flertall. – Én telefon til Utenriksdepartementet ville advart Høyesterett mot at regjeringer med tvilsomme holdninger til demokrati og rettstat vil bruke Norges feilgrep til å legitimere egne illiberale reformer, skriver professorene i en skarp kritikk av avgjørelsen: – Grunnlovens paragraf 115 er nå uten mening.

I 2021 trådte (endelig) ny lov om arv og dødsboskifte i kraft og erstattet arveloven av 1972 og skifteloven av 1930. Hva er nytt? Mindre enn folk flest tror og mer enn jurister flest tror. – Flere store endringsforslag ble vurdert og forkastet, men det er likevel gjort mange mindre inngripende endringer spesielt for særkullsbarn, formkrav til testament, avkortning og pliktdelsregler, skriver jussprofessor John Asland, som holder spesialistkurs i og er aktuell med to nye bøker om den nye loven.

– Det skal være likhet for loven. Hvis saken mot statsminister Solberg henlegges, bør også saken til Arbeiderpartiets Skjæran i Bodø henlegges, og alle som har fått bøter for samme forskrift, få sine forelegg opphevet, skriver jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen i en kronikk på Juridika Innsikt. – Statsministerens sushi-samling var en straffbar overtredelse av Covid-forskriften § 13a etter Høyesteretts oppfatning av lovkravet i strafferetten. Men det er ikke alle borgere som har et helse- og omsorgsdepartement til å tolke forskrifter for seg, sier han. Marthinussen mener nasjonale som kommunale myndigheter må slutte å bruke politi på høyst uklare og svakt begrunnede forbud.

Reglene om skatteamnesti er i vinden etter DNs artikkel om Wilhelmsen-familiens skatteamnestier for en formue skjult i utlandet i flere tiår. Samtidig har Høyesterett nylig avsagt en dom om rekkevidden av reglene om skatteamnesti. Høyesterett har avgjort at amnestiet bare gjelder for selve skattesviket og ikke for lovovertredelser som står i nær sammenheng med det. Advokat Ann Johnsen har i en ekspertkommentar analysert hva dommen betyr for jussen og hvorfor hun er uenig med Høyesteretts flertall.

Blir «århundrets rettssak», klimasøksmålet, anket til Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg? Og hva kommer EMD til å avgjøre når de får sin første sak om klima? Neste uke arrangerer JUS en (digital) debatt om betydningen av Høyesteretts dom i klimasaken HR-2020-2472-P. I en ny ekspertkommentar på Innsikt har Jenny Sandvig, fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), analysert klimadommen i lys av EMK.

– Høyesterett holder døren åpen for at klimaendringer kan aktualisere EMK artikkel 2 om retten til liv, selv om det ikke kom på spissen ved prøvingen av et vedtak uten sannsynlige utslipp, sier Sandvig.

På det årlige arbeidsrettskurset 16. mars forklarte arbeidsrettsekspert Lill Egeland, partner i Simonsen Vogt Wiig, hva som er nytt etter Høyesteretts dom i Metoo-saken (HR-2020-2476-A). I en ekspertkommentar på Juridika Innsikt ser hun nærmere på premissene for dommen: – Det er første gang Høyesterett behandler forbudet mot seksuell trakassering, skriver hun, og tror folk utenfor jussen vil bli overrasket over hvor lavt grensen ligger for hva loven definerer som seksuell trakassering.

Torsdag ble AstraZeneca-vaksinen midlertidig stoppet på grunn av mistanke om bivirkningen blodpropp. Hva sier jussen om vaksineutrullingen? Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har for tiden en viktig prinsipiell sak om vaksinering til behandling i plenum. Norske myndigheter vil være bundet av EMD i spørsmål om vaksinasjon mot covid-19. – Eksisterende rettspraksis fra EMD har ingen eksempler på at tvangsvaksinering eller obligatorisk vaksinering er brudd på EMKs bestemmelser, skriver kronikkforfatterne Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i en fersk analyse som kan bli viktig for vaksinedebatten.