Innsikt

Ekspertkommentarer

  • Erik Magnus Boe kommenterer klimasøksmålet

    Erik Magnus Boe kommenterer klimasøksmåleticon_arrow_right

    Professor emeritus og ekspert på forvaltningsrett Erik Magnus Boe går gjennom klimasøksmålsdommen og analyserer hvorfor Høyesterett anlegger en annen terskel for miljøets grunnlovsvern enn for menneskerettighetene.

  • Klimasøksmålet som rettshistorisk milepæl

    Klimasøksmålet som rettshistorisk milepælicon_arrow_right

    I en videoforelesning lest inn som en ekspertkommentar til klimadommen på Juridika Innsikt ser jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde med rettshistoriske briller på klimadommen. Dommen kan bli en rettshistorisk milepæl. – Maktfordelingen mellom lovgiver og dømmende makt er uklar i Grunnloven av 1814, argumenterer han, og har endret seg over tid, sier han. – Vi er i en brytningsperiode nå. For å unngå å bli politisk, blir Høyesterett ekstremt politisk, skriver Øyrehagen Sunde.

  • Hans Petter Graver om Klimasøksmåldommen - nærsynt juss fra Høyesterett icon_arrow_right

    – Den 22. desember 2020 hadde Høyesterett mulighet til å stille seg på parti med fremtiden, men i dom HR-2020-2472-P har Høyesterett i stedet valgt nærsynt juss. Det skriver jussprofessor Hans Petter Graver i en kommentar. – Når domstolene abdiserer, er spørsmålet overlatt til historiens dom. Den kjenner vi ikke, den kan bli streng.

  • Kommentar til Høyesteretts dom i «Forskersaken», HR-2020-2017-A

    Kommentar til Høyesteretts dom i «Forskersaken», HR-2020-2017-Aicon_arrow_right

    Spesialist på IP-rett, advokat Kaja Skille Hestnes i SANDS, ekspertkommenterer Høyesteretts dom i «Forskersaken», HR-2020-2017-A. Saken bygger på tvisten mellom Universitetet i Oslo (UiO) og den tidligere UiO-forskeren Roya Sabetrasekh om at deler av hennes forskning ble brukt av det svenske selskapet Ascendia AB i patentsøknader. Høyesterett ga universitetet medhold. – Dommen understreker betydningen av formkrav for at en arbeidsgiver skal få overdratt rett til oppfinnelsen etter arbeidstakeroppfinnelsesloven § 4, skriver Hestnes.

  • Kommentar til HR-2020-2109-A Semco-dommen om bonus for vikarer

    Kommentar til HR-2020-2109-A «Semco-dommen» om bonus for vikarericon_arrow_right

    Martin Jetlund og Vilde Viktoria Fagerbakke i advokatfirmaet Schjødt ekspertkommenterer Høyesteretts avgjørelse i Semco-saken. Dommen er en viktig avklaring av hva EUs vikarbyrådirektiv (2013) betyr i praksis for arbeidsmiljøloven § 14-12 - regelen om at vikarer og ansatte skal ha samme lønn. Inkluderer lønn også bonuser eller aksjer, og i så fall på hvilken måte?

    – Høyesteretts avgjørelse setter en stopper for diskusjonen mellom partene i arbeidslivet, skriver Jetlund og Fagerbakke. Høyesterett kom til at ytelsen ikke må være direkte koblet til arbeidsutførelsen, men dommen har viktige nyanseringer.

  • Kommentar til HR-2020-1945-A, Keshvary-dommen

    Kommentar til HR-2020-1945-A, Keshvari-dommenicon_arrow_right

    Hva er straffen når de som gir lovene, bryter dem? Kan folkevalgte fradømmes sitt verv? Høyesterett behandlet i høst straffenivået i saken mot en stortingsrepresentant dømt for bedrageri med reiseregninger. Sigrid Stokstad, forsker II ved Oslo Met, har analysert hva dommen betyr prinsipielt og hvilken betydning den kan få for andre folkevalgte – også i norske kommuner og for ny valglov.

  • Kommentar til Høyesteretts to dommer om bruk av mobiltelefon under kjøringicon_arrow_right

    Er det tillatt å bruke mobiltelefonen mens du venter på grønt lys i et lyskryss? Eller når du sitter i bilkø? Nei, sa Høyesterett som nylig tok stilling til om venting og bilkø er å regne som «under kjøring» i HR-2020-2019-A og HR-2020-2020-A. Rettspraksisen avklarer mye, skriver dommer og ekspert på trafikkrett Bjørn Edvard Engstrøm hos Innsikt. Men utrolig nok kom et mindretall til at venting og bilkø ikke er kjøring. Det ville vært enormt konsekvensrikt – da kan det i teorien bli lov å vente på grønt lys uten førerkort eller sitte i bilkø med promille i blodet.

  • Hva om Norge er uten EØS? Forskere utforsker «Norexit» i ny bok

    Hva om Norge er uten EØS? Forskere utforsker «Norexit» i ny bokicon_arrow_right

    Regjeringen vil ikke utrede alternativer til EØS, men 13 forskere tok sjansen. Hvilke konsekvenser ville det få for den norske sjømatnæringen dersom Norge forlot EØS? I ny bok som lanseres sammen med fiskerministeren i dag tirsdag analyseres de juridiske, historiske, økonomiske og samfunnsfaglige sidene ved et slikt scenario.

  • Den kritiske juristen

    Den kritiske juristenicon_arrow_right

    Hvordan kan jurister bli mer «kritiske»? Professor i rettssosiologi, Kristin Bergtora Sandvik, har tatt NAV-granskingen på ordet, og analysert på Juridika Innsikt hva som egentlig ligger i «mer kritisk tenking blant jurister».

    – God juss kan være etisk dårlig, reflekterer hun, fordi loven bare har noen gitte alternativer. Hun sier kritisk tenkning er et stebarn i juridisk metode, og spør hva forskjellen er mellom kritisk tanke og godt håndverk.

  • Lars Holo: Kommentar til HR-2020-1339-A, «ISS-dommen» i Høyesteretticon_arrow_right

    Arbeidsrettsekspert og advokat Lars Holo kommenterer den viktige ISS-dommen fra Høyesterett på Juridika Innsikt. Holo er en av Norges fremste på virksomhetsoverdragelser og mener Høyesterett har konkludert feil i denne avgjørelsen. 

  • Kommentar til Høyesteretts dom HR-2020-1723-A om sykling i kollektivfelt («Sykkeldommen») icon_arrow_right

    Vegtrafikkekspert og lagdommer Bjørn Edvard Engstrøm kommenterer Høyesteretts nye dom sykelisten som brukte kollektivfeltet. – Høyesterett har avsagt en interessant dom som klargjør begreper i Vegtrafikklovens grunnregel, § 3 der det ikke finnes høyesterettsavgjørelser fra før, skriver han. Engstrøm forklarer hvorfor "sykkeldommen" HR-2020-1723-A er viktig å kjenne til.

  • Jussen på hjemmekontor: Når hjemmet blir arbeidsplassen

    – Hjemmekontoret er for lovløst icon_arrow_right

    Denne uken tok arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen til orde for å fornye lovverket som regulerer hjemmekontor. Hvilke rettsregler gjelder i dag? Det er ingen rettspraksis og lite juridisk teori på feltet, skriver Selmer-advokat Fredrik Bjercke Punsvik. Han har analysert rettskildene om hjemmekontor og etterlyser reform av regelverket og er uenig med Arbeidstilsynet om at forskrift om fjernarbeid gjelder i koronasituasjonen.

  • Hva er galt med skatteparadisene?icon_arrow_right

    Bråket rundt påtroppende oljefondsjef Nicolai Tangens selskap AKO har skapt en av flere norske debatter om skatteparadis. Men hva er egentlig et skatteparadis og hvorfor skaper det så mye kontrovers? Norges fremste ekspert på skatterett og forfatter av bok om skatteparadiser, Fredrik Zimmer, gir en kort innføring på Juridika Innsikt.

  • Mener Stortinget bør kreve EØS-sjekk av alle nye lovforslag fra regjeringen

    Mener Stortinget bør kreve EØS-sjekk av alle nye lovforslag fra regjeringenicon_arrow_right

    Statens EØS-problemer er ikke er begrenset til trygderetten, og stortinget må på banen. NAV-granskningen har oversett rettssaker som regjeringsadvokaten har ført på vegne av staten, mener jussprofessor Christoffer Conrad Eriksen. 

  • Kommentar til endringer i likestillings- og diskrimineringsloven: arbeidsgivers lovpålagte plikt til mangfoldsarbeid

    Kommentar til endringer i likestillings- og diskrimineringsloven: arbeidsgivers lovpålagte plikt til mangfoldsarbeidicon_arrow_right

    Likestillings- og diskrimineringsloven inneholder konkrete regler om hvordan arbeidsgivere aktivt må arbeide for å motvirke diskriminering og sikre reell likestilling. 1. januar i år ble reglene om arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt betydelig styrket. Formålet med lovendringen var å tydeliggjøre, og til en viss grad utvide regelverket, samt å legge til rette for mer effektiv håndheving, skriver Christel Søreide og Julie Piil Lorentzen, henholdsvis partner og advokat i Advokatfirmaet Wiersholm.

  • Stortingets upresise presisering av Grunnlova § 89

    Stortingets upresise presisering av Grunnlova § 89icon_arrow_right

    Jussprofessor Eirik Holmøyvik ved Det juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen kommenterer Stortingets endring av grunnslovsparagrafen om domstolskontroll fra 14. mai 2020. Endringen skapte enorm debatt, selv om Stortingets mening ikke var å gjøre større endringer. Statsrettsekspert Holmøyvik kommenterer svakheter i prosedyrene for å endre grunnlovsparagrafer, og foreslår blant annet dobbelt grunnlovsvedtak eller skjerping av saksbehandlingskravene i Stortingets forretningsorden.

  • Digitale vitneforklaringer i koronaens tid

    Digitale vitneforklaringer i koronaens tidicon_arrow_right

    Digitale avhør, som er tatt i bruk svært mye under koronakrisen, kan få konsekvenser for vitners troverdighet, skriver Ulf Stridbeck, professor ved juridisk fakultet i Oslo og spesialist på rettspsykologi.

  • Hvor går grensen? Ekspertkommentar til HR-2020-184-A og HR-2020-185-A om hatytringer på Facebook

    Hvor går grensen? Ekspertkommentar til HR-2020-184-A og HR-2020-185-A om hatytringer på Facebookicon_arrow_right

    I to dommer om hatytringer på Facebook, sementerer Høyesterett viktige prinsipper ved bruken av straffeloven § 185 i saker om ytringer på sosiale medier. Vidar Strømme, partner i Schjødt og medieretts-ekspert, kommenterer på Juridika Innsikt hva dommene betyr for grensen for hatefulle ytringer i sosiale medier.

  • Menneskerettslig balansekunst – kommentar om krisetiltak og menneskerettigheter

    Menneskerettslig balansekunst – kommentar om krisetiltak og menneskerettighetericon_arrow_right

    Å begrense besøk på sykehjem er også et spørsmål om menneskerettigheter. I Juridika Innsikts serie om korona-juss skriver Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), en spesialkommentar om krisetiltak og menneskerettighetene.

  • Slik kan politiet håndheve smittevernreglene under koronakrisen

    Smittepolitiet – hvordan skal norsk politi håndheve koronaregler?icon_arrow_right

    Det har nylig rast en debatt om smittevern, politi og demonstrasjoner. Her kan du få mye av bakgrunnen. Norge har på kort tid fått et helt sett med spesialregler om korona og smittevern, men av mangel på et «smittetilsyn», er politiet satt til å håndheve alle regler i den store dugnaden. Hva er de rettslige rammene for denne håndhevingen? Kan politiet kjøre hjem en karantenebryter, sperre av et hytteområde og bøtelegge en grillfest? Politiadvokat og forsker Kai Spurkland har gått gjennom jussen rundt håndheving av koronareglene. 

Juridika Innsikt er et redaktørstyrt fagmagasin som følger rettskildene og juristhverdagen.

Juridika Innsikt publiseres på Juridika, Universitetsforlagets digitale juridiske verktøy og bibliotek. Bak Juridika Innsikt står Universitetsforlagets jussredaksjon, utgiver av Norges sterkeste jusslitteraturportefølje.

Vi skriver selv ulike typer aktualitets- og magasinsaker rettet mot jurister, og vi får ledende jusseksperter til å kommentere viktige dommer og lovendringer. Vår ambisjon er å publisere artikler som går i dybden og holder deg à jour på ditt juridiske fagområde, og på den måten bidra til at du finner alt juridisk innhold du trenger på Juridika.

Med dine innspill kan vi gjøre Juridika Innsikt enda bedre. Vi blir glade for alle tilbakemeldinger og gode ideer som sendes til  henrik.pryser.libell@universitetsforlaget.no.

  • Nyhetsredaktør: Henrik Pryser Libell
  • Redaksjonssjef: Sturla Blanck Torkildsen
  • Forlagssjef: Hege Gundersen