Innsikt

Ekspert­kommen­tarer

  • Ekspertkommentar til Grefsenhjem-dommen HR-2021-1193-A

    Ekspertkommentar til Grefsenhjem-dommen HR-2021-1193-A icon_arrow_right

    Advokat og jussprofessor Jan Fougner ekspertkommenterer den viktige Grefsenhjem-dommen fra Høyesterett. En sak om tariffene på et sykehjem i Oslo ble en prinsipiell sak om individuell ettervirkning ved tariffavtaleskifte. Arbeidstakerne vant saken, og dommen har skapt debatt. – HR-2021-1193-A bygger på en tenkning som avviker grunnleggende fra gjeldende rett, skriver Fougner.

  • Kommentar til Høyesteretts dom i Konverteringssaken, HR-2021-1209-A

    Kommentar til Høyesteretts dom HR-2021-1209-A, Konverteringsdommenicon_arrow_right

    Hvordan bevise i retten hvilken religion man tror på? Advokat Håvard Berntzen og Steffen Asmundsson i Kluge ekspertkommenterer her Høyesteretts «konverteringsdom» HR-2021-1209-A. I saken søkte en familie fra Afghanistan opphold i Norge på grunn av konvertering. Lignende saker har vært i Borgarting minst 58 ganger, men for første gang tar Høyesterett stilling til spørsmålet. – Dommen gir nyttige avklaringer i utlendingsrett, spesielt om bevisvurdering, skriver advokatene.

  • Nytt i opphavsretten 2020-21 av jussprofessor Torger Kielland

    Nytt i opphavsretten 2020 og 2021icon_arrow_right

    Opptak av forelesninger og Regjeringskvartalets Y-blokk har vært hete poteter i opphavsretten det siste året. Olavs Thons navnekonflikt om Stortorvets gjestgiveri skal til Høyesterett, EU forsøker å regulere bigtech og Åndsverksloven får forskrift. Ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett, Rogstad-saken i VG og Retrievers konflikt med VG er også stikkord, når jussprofessor Torger Kielland i en ekspertkommentar går gjennom de viktigste nye begivenhetene i opphavsretten.

  • Kommentar til dom HR-2020-1340-A «Fremmed­­­­­­krigersaken»

    Kommentar til dom HR-2020-1340-A «Fremmed­kriger­saken»icon_arrow_right

    I denne ekspertkommentaren til Høyesteretts dom i «Fremmedkrigersaken» på ettårsdagen for domsavsigelsen retter førsteamanuensis Marie Vangen kraftig kritikk mot Høyesteretts behandling av det folkerettslige spørsmål. Vangen, som forsker på strafferettslig jurisdiksjon, er grunnleggende uenig i at Høyesterett kom til at stater kan utøve universaljurisdiksjon (dømmes i Norge) for denne typen terror begått i utlandet. – Dommen vil kunne legge til rette for nok en systematisk rettsskandale dersom den følges opp, skriver Vangen.

  • Morten Holmboe: Kommentar til avgjørelsene i Baneheia-saken

    Morten Holmboe: Kommentar til avgjørelsene i Baneheia-sakenicon_arrow_right

    Hva er de rettslige følgene av at Høyesterett besluttet å løslate Viggo Kristiansen, etter at Gjenopptakelseskommisjonen vedtok å gjenåpne lagmannsrettens dom i Baneheia-saken? Hva er de juridiske spørsmålene som kan oppstå ved den videre behandlingen av saken? Professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen svarer i denne ekspertkommentaren. Blant annet klargjorde Høyesterett at det må foreligge tungtveiende grunner for ikke å løslate den domfelte, dersom en sak er gjenåpnet. Fremover kan tre ting skje, sier han - og uansett hva, er det riktig av politiet å nedlegge store ressurser i etterforskingen for å slå fast hva som skjedde i Baneheia den 19. mai 2000.

  • Kan man lyve på jobbintervju? Kommentar til Servitørdommen HR-2021-605-A

    Kan man lyve på jobbintervju? Kommentar til Servitørdommen HR-2021-605-Aicon_arrow_right

    Kan en arbeidssøker unnlate å fortelle sannheten om tidligere arbeidsforhold og konflikter i et ansettelsesintervju? Ja, med mindre noen spør. Det er konklusjonen i Høyesteretts dom HR-2021-605-A. Konsekvensen av Servitørdommen, skriver Margrethe Meder i denne ekspertkommentaren, er at arbeidsgivere nå selv vil spørre arbeidssøkere om de har vært i tidligere konflikt.

  • Den tyske klimadommen viser at domstolene kan hjelpe politikere tenke langsiktig

    Kommentar til den tyske klimadommen: – Domstolene kan hjelpe politikere å handle langsiktig icon_arrow_right

    – En ny dom fra den tyske forfatningsdomstolen om den tyske klimaloven er et glimrende eksempel på hvordan den dømmende makt kan bøte på den strukturelle svakheten i representative demokratier i møte med fremtidig klimatrussel, skriver jussprofessor Sören Koch, som håper Høyesterett vil lære av de nye tyske, nederlandske og australske klimadommene som er falt våren 2021. – Prøvingsretten bidrar til at politikerne kan fremme nødvendige, men upopulære tiltak for å verne miljøet, mener Koch.

  • Nytt i patentretten

    Nytt i patentretten icon_arrow_right

    2020 var et relativt stille år i patentrett, skriver advokat Yngve Øyehaug Opsvik i fagbloggen IP-trollet. Den europeiske patentdomstolen lar vente på seg, men Høyesterett kom endelig til bunns i Forskersaken HR-2020-2017-A. Det europeiske patentverket har endelig avgjort Paprika-saken G 3/19 og nye saker seiler opp i norske domstoler.

  • Kommentar til Høyesteretts dom i våpensaken HR-2021-526-A. Ikke dramatisk brudd med innsynsretten

    Kommentar til Høyesteretts dom i våpensaken HR-2021-526-Aicon_arrow_right

    – Kjennelsen i Våpensaken HR-2021-526-A representerer ikke noe dramatisk brudd med tidligere praksis, men gir en viktig pekepinn om terskelen for innsynsrett etter EMK artikkel 10. Tingsrettsdommer Jon Efjestad tolker betydningen av Høyesteretts kjennelse om avslaget på VGs krav 9. mars i en fersk ekspertkommentar. VG mente EMK ga rett til innsyn i dokumentene i en avsluttet straffesak.

  • Kommentar til Koronakommisjonens rapport: Mye faktum, lite juss

    Koronakommisjonens rapport: Mye faktum, lite juss icon_arrow_right

    Jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg har analysert koronakommisjonens rapport. Grundig fremstilling av fakta, tidvis bygget opp som en kriminalroman, skriver hun, men den har ikke gått inn i de juridiske sidene av koronahåndteringen. Norge håndterer ikke neste krise uten å rydde i jussen rundt krisehåndtering, advarer Høgberg. Hun utredet forslaget til en krisefullmaktslov som våren 2020 dannet modell for koronaloven.

  • Kommentar til HR-2021-203-A («Farida II») en prinsipiell dom i utlendingsrett

    Når kan flyktningstatus tilbakekalles? Kommentar til HR-2021-203-A («Farida II»), en prinsipiell dom i utlendingsretticon_arrow_right

    Høyesteretts dom HR-2021-203-A («Farida II») er en kontroversiell og prinsipielt viktig dom for utlendingsretten, skriver jussprofessor Kjetil Mujezinović Larsen i en ekspertkommentar. Farida II handler om når en retur regnes som trygg, når muligheten til flukt internt i hjemlandet finnes. Staten vant saken, men Larsen mener Høyesterett går for langt i å akseptere statens argumenter.

  • Nytt i markedsføringsretten

    Nytt i markedsføringsrettenicon_arrow_right

    Ny lov om god handelsskikk og ny lov om forretningshemmeligheter er nye rettskilder i markedsføringsrett. Retrieversaken, Skylift Loen og Monster-saken er viktig og ny rettspraksis. Ekspert på markedsføringsrett og medlem av fagmiljøet og bloggen IP-trollet, Kristine J. Johnsen, utdyper i en ekspertkommentar.

  • Juristenes utfordringer med et vaksinepass

    Juristenes utfordringer med et vaksinepass icon_arrow_right

    Vaksinepass-debatten er i gang og byr på viktig juss. – Innenlandske vaksinepass kan bli et juridisk hodebry, både hvis stater eller bedrifter krever dem. EU har planer om å innføre et «digital green pass», og Danmark og Israel har allerede tatt i bruk et «innenlandsk vaksinepass». Men slike vaksinepass reiser spørsmål om diskriminering og personvern og helseopplysninger på avveie, skriver jussprofessor Anna Nylund i en kronikk om de rettslige utfordringene.

  • – Høyesteretts svar til Stortinget kan misbrukes av illiberale regimer i Europa

    – Høyesteretts svar til Stortinget vil misbrukes av illiberale regimer i Europa icon_arrow_right

    Høyesteretts svar til Stortinget om den norske EU-tilpasningen bør aldri oversettes til engelsk og gjøres kjent utenfor Norge. Det skriver jussprofessorene Eirik Holmøyvik og Christoffer Conrad Eriksen om svaret Høyesterett i plenum ga til Stortinget siste dag før påske i HR-2021-655-P. Høyesterett kom til at EUs jernbanepakke kan vedtas med rent flertall. – Én telefon til Utenriksdepartementet ville advart Høyesterett mot at regjeringer med tvilsomme holdninger til demokrati og rettstat vil bruke Norges feilgrep til å legitimere egne illiberale reformer, skriver professorene i en skarp kritikk av avgjørelsen: – Grunnlovens paragraf 115 er nå uten mening.

  • Hva er nytt i ny lov om arv og dødsboskifte

    Hva er nytt i ny arvelov? icon_arrow_right

    I 2021 trådte (endelig) ny lov om arv og dødsboskifte i kraft og erstattet arveloven av 1972 og skifteloven av 1930. Hva er nytt? Mindre enn folk flest tror og mer enn jurister flest tror. – Flere store endringsforslag ble vurdert og forkastet, men det er likevel gjort mange mindre inngripende endringer spesielt for særkullsbarn, formkrav til testament, avkortning og pliktdelsregler, skriver jussprofessor John Asland, som holder spesialistkurs i og er aktuell med to nye bøker om den nye loven.

  • – Solberg er uskyldig i forskriftsbrudd på covid-forskriften

    – Solberg blir ikke straffet for forskriftsbrudd. Men da bør alle andre som har fått samme bot, frikjennes.icon_arrow_right

    – Det skal være likhet for loven. Hvis saken mot statsminister Solberg henlegges, bør også saken til Arbeiderpartiets Skjæran i Bodø henlegges, og alle som har fått bøter for samme forskrift, få sine forelegg opphevet, skriver jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen i en kronikk på Juridika Innsikt. – Statsministerens sushi-samling var en straffbar overtredelse av Covid-forskriften § 13a etter Høyesteretts oppfatning av lovkravet i strafferetten. Men det er ikke alle borgere som har et helse- og omsorgsdepartement til å tolke forskrifter for seg, sier han. Marthinussen mener nasjonale som kommunale myndigheter må slutte å bruke politi på høyst uklare og svakt begrunnede forbud.

  • Kommentar til Høyesteretts dom om skatteamnesti HR-2021-494: Anger fører ikke alltid til tilgivelse

    Kommentar til Høyesteretts dom om skatteamnesti HR-2021-494: Anger fører ikke alltid til tilgivelseicon_arrow_right

    Reglene om skatteamnesti er i vinden etter DNs artikkel om Wilhelmsen-familiens skatteamnestier for en formue skjult i utlandet i flere tiår. Samtidig har Høyesterett nylig avsagt en dom om rekkevidden av reglene om skatteamnesti. Høyesterett har avgjort at amnestiet bare gjelder for selve skattesviket og ikke for lovovertredelser som står i nær sammenheng med det. Advokat Ann Johnsen har i en ekspertkommentar analysert hva dommen betyr for jussen og hvorfor hun er uenig med Høyesteretts flertall.

  • Klimadommen: Hva sier Høyesterett om klima og menneskerettigheter?

    Klimadommen: Hva sier Høyesterett om klima og menneskerettigheter?icon_arrow_right

    Blir «århundrets rettssak», klimasøksmålet, anket til Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg? Og hva kommer EMD til å avgjøre når de får sin første sak om klima? Neste uke arrangerer JUS en (digital) debatt om betydningen av Høyesteretts dom i klimasaken HR-2020-2472-P. I en ny ekspertkommentar på Innsikt har Jenny Sandvig, fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), analysert klimadommen i lys av EMK.

    – Høyesterett holder døren åpen for at klimaendringer kan aktualisere EMK artikkel 2 om retten til liv, selv om det ikke kom på spissen ved prøvingen av et vedtak uten sannsynlige utslipp, sier Sandvig.

  • Kommentar til Høyesteretts dom i Me too-saken HR-2020-2476-A

    Kommentar til Høyesteretts dom i Metoo-saken HR-2020-2476-Aicon_arrow_right

    På det årlige arbeidsrettskurset 16. mars forklarte arbeidsrettsekspert Lill Egeland, partner i Simonsen Vogt Wiig, hva som er nytt etter Høyesteretts dom i Metoo-saken (HR-2020-2476-A). I en ekspertkommentar på Juridika Innsikt ser hun nærmere på premissene for dommen: – Det er første gang Høyesterett behandler forbudet mot seksuell trakassering, skriver hun, og tror folk utenfor jussen vil bli overrasket over hvor lavt grensen ligger for hva loven definerer som seksuell trakassering.

  • Bryter vaksinering menneskerettighetene?

    Bryter vaksinering menneskerettighetene? icon_arrow_right

    Torsdag ble AstraZeneca-vaksinen midlertidig stoppet på grunn av mistanke om bivirkningen blodpropp. Hva sier jussen om vaksineutrullingen? Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har for tiden en viktig prinsipiell sak om vaksinering til behandling i plenum. Norske myndigheter vil være bundet av EMD i spørsmål om vaksinasjon mot covid-19. – Eksisterende rettspraksis fra EMD har ingen eksempler på at tvangsvaksinering eller obligatorisk vaksinering er brudd på EMKs bestemmelser, skriver kronikkforfatterne Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i en fersk analyse som kan bli viktig for vaksinedebatten.

Juridika Innsikt er et redaktørstyrt fagmagasin som følger rettskildene og juristhverdagen.

Juridika Innsikt publiseres på Juridika, Universitetsforlagets digitale juridiske verktøy og bibliotek. Bak Juridika Innsikt står Universitetsforlagets jussredaksjon, utgiver av Norges sterkeste jusslitteraturportefølje.

Vi skriver selv ulike typer aktualitets- og magasinsaker rettet mot jurister, og vi får ledende jusseksperter til å kommentere viktige dommer og lovendringer. Vår ambisjon er å publisere artikler som går i dybden og holder deg à jour på ditt juridiske fagområde, og på den måten bidra til at du finner alt juridisk innhold du trenger på Juridika.

Med dine innspill kan vi gjøre Juridika Innsikt enda bedre. Vi blir glade for alle tilbakemeldinger og gode ideer som sendes til  henrik.pryser.libell​@universitetsforlaget.no.

  • Nyhetsredaktør: Henrik Pryser Libell
  • Redaksjonssjef: Sturla Blanck Torkildsen
  • Forlagssjef: Hege Gundersen